Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Jeg var på en meget aktiv "allemanns-stall" med mine 2 tisper- midt på Stovner i Oslo, og det var aldri noe problem. De gikk løse i stallen, hilste på folk og fe,og kunne være løse på turer. Men det er langt fra alle Basenjier dette kunne ha fungert med, og det krever mye arbeid.

Basenjien har FLUST av jaktinstinkt- Det er tross alt en urhund med instinktene i behold- så det er mulig den utelukker seg selv på det punktet. Jeg har t.o.m opplevd å få en elg jagende MOT meg (når jeg red) av en overlykkelig og ivrig Basenji frøken som ble skrekkelig snurt når mor ikke tok i mot middagen. (De er drivende jakthunder).

Båndtrening er sjelden noe problem, og de er noen flotte hunder å gå i ringen med, dersom du er interessert i utstilling. "Det er beskrevet at de står som en statue og går som en gaselle". For å sitere min egen rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også straks på dalmatiner. Jeg ville også vurdert korthåret collie. Eller hva med en toller?

På Nannestad hestesportsenter har de en whippet som rusler omkring rundt stallene. Ser ut til å fungere kjempebra.

Hva med en grand danois? Eller dansk-svensk gårdshund? Eller skotsk hjortehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro, masse svar! Ja, dalmatiner har jeg egentlig aldri tenkt sånn veldig på, men har jo egentlig en del erfaring med denne rasen, i og med at jeg har vært passer for flere dalmatinere. Egentlig en veldig hyggelig rase! Men hvordan er det med lydigheten på dem? Iallefall de to jeg kjenner, er ikke veldig interesserte med det!:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Norsk lundehund. Du sier du vil ha litt størrelse på hunden.. Lundehunden er jo ikke så stor, men min er hvertfall 38cm :wub:

Han elsker alt av mennesker, unge som gamle.. Spiller ingen rolle. Og såvidt jeg har forstått så er rasen sånn. Han går overens med det meste av dyr. Han er litt redd hester da, ettersom han ble skremt av en når han var liten. Jeg har rotter og ilder og det går veldig bra. Katt går også bra. Det er en enkel rase. Lite pelsstell, lett tilpasselig, blir gjerne med på lange turer. Dette er en utrolig livlig rase som jeg ville anbefalt til hvem som helst.

Som alle spisshunder så kan jo Lundehunden også være gneldrete, men det kommer jo helt an på oppdragelsen også vil nå jeg si :ahappy:

Labradoren er også en fantastisk rase. Sambo har en skikkelig herlig labbis. Så dem er seff også å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du vil ha rasehund da? Hvis du er fryktelig usikker på hva du vil ha, men virkelig ønsker deg en hund som du kan ta vare på - hva med en blandingshund? Det fins mange nydelige vesener som er lettrente og überintelligente, og det er litt spenning i oppveksten, du aner jo ikke hvordan han/hun vil se ut som voksen... Eller vil du ha en utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Moghrebi at Grand Danois kanskje også er passende..du er jo vandt til å håndtere hester,hehe,så da klarer du vel en GD sånn i forhold til fysisk styrke da..

Ellers er det jo stort sett en rase som er dyrevennlig,glad i folk og ikke særlig hundeaggressiv..

Ellers kanskje en Retriever av noe slag som allerede er nevnt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois er jo herlige da, hehe! Noen som har litt mere kjennskap til den enn jeg, som har lyst til ä fortelle? Har hört at de desverre kan ha noe kort levetid, er dette sant, eller? Og hvordan er det med sykdommer? Lette for ä fä det? Ellers er det egentlig veldig greit med en temmelig stor hund med hensyn til hestene, som er lite begeistret for sänne smätasser, hehe..

Blandingshund kunne jeg absolutt tenke meg, eneste er at jeg gjerne vil stille litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser Lundehunden blir anbefalt over her, og det er en skikkelig morsom rase. Selv har jeg Norsk Buhund, konkurrerer i LP2 og i AG. Morsom hund som byr på mange utfordringer trenings messig. Buhunden er jo litt større en Lundehunden, så den vil kanskje treffe de ønskene dine bedre. Men de fleste individene innen begge raser av lav terskel når det gjelder bjeffing.

Min andre hund ble en Aussie, nå har kanskje jeg vært heldig med min valp, bare 20 uker. Men han er utrolig oppmerksom når vi trener, og har en avknapp som virker. Aussien er er rase som trenger en det hodebry, og litt mosjon. Kan lett finne på ugangsstreker hvis den ikke får brukt hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt og tenkt, men kommer enda ikke frem til helt den hunden jeg vil ha..

Er liksom alt fra Basenji til Grand Danois :icon_confused: Har det med ä like hunder med litt störrelse da..

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo noen spaniel- typer da som ikke trenger så vanvittig med pelsstell. Noen setter- typer (irsk setter/ engelsk setter/ gordon setter) er jo en idè det også, dersom du ikke synes de blir for store. Men om huset ditt er stort, betyr vel ikke størrelsen så mye eller?

Ellers så er jo dalmantineren et gøyalt forslag :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Border Collie?

Dekker det meste av det du ønsker i en hund.

Edit: Bortsett fra når det kommer til utstilling.

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Jeg fikk med meg den biten.

Men det er jo helt hvordan man legger opp aktiviteten til en Border Collie fra starten av. For det er virkelig ikke alle Border Colliene som trenger å brukes så mye når det kommer til hode trening. Dersom hun har hest, og hunden kan være med på turer osv. Mulighet til å gå fritt i stallen, og i tillegg får lange turer så vil en border fungere fint.

Hunden min trivdes godt den tiden jeg hadde hest. Hun ble med på turer, og gikk løs i stallen. Hun var ute store deler av dagen og fikk aktivisert seg selv. Jeg hadde noen økter der vi lærte ulike lydighetsøvelser, og det har fungert fint det. Når vi gikk inn til oss selv la hun seg fint ned og sov. Etter at jeg ikke hadde hest mere måtte jeg utvide treningen og tilby henne andre ting.

Og jeg bare kom med et forslag til henne ang rase; og ser ikke at det kan være et problem med en border. Har inntrykk av at hun er aktiv, og at en border kan være fornøyd med det. Det er jeg sikker på.

Men man trenger jo ikke akkurat å velge hund fra linjer med et vannvittig aktivitetsbehov heller når man velger seg valp.

Men om hun har ønske om å delta på utstilling sier det seg selv at hun må finne andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois har dessverre temmelig lav gjennomsnittlig levealder, ja. Det gjelder egentlig alle gigantraser. De er dessuten forferdelig upraktiske, men ut over dette veldig trivelige hunder!

Jeg ville kanskje også sett nærmere på en whippet eller spansk galgo - de burde greit kunne holde følge med en hest, både sommer og vinter (uten pels som verken snø eller stall-duft fester seg noe særlig i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sä mange raser ä velge i! Ikke rart det er vanskelig ä velge den riktige :rolleyes:

Jeg har egentlig ikke kommet sä veldig mye lenger, for ä si det sänn.. Er facinert over mange av de herlige egenskapene mange av disse hundene har, men allikevel.. seriöst! ;) Tror jeg mä sette enda flere kriterier, ellers kommer det jo til ä ta en evighet ä finne riktig hund..

Ikke for liten (ikke mindre enn 40 cm) og ikke for stor (ikke större enn.. tja.. rundt 70 cm)

Skal ikke ha jaktinstinkter

Ikke röyte eller lukte altfor mye

Ha et.. "glad" humör:P

Ikke tilbaketrukken o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...