Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja, nå tenker jeg på rase! Hvilken?


Isabel

Recommended Posts

Jeg var på en meget aktiv "allemanns-stall" med mine 2 tisper- midt på Stovner i Oslo, og det var aldri noe problem. De gikk løse i stallen, hilste på folk og fe,og kunne være løse på turer. Men det er langt fra alle Basenjier dette kunne ha fungert med, og det krever mye arbeid.

Basenjien har FLUST av jaktinstinkt- Det er tross alt en urhund med instinktene i behold- så det er mulig den utelukker seg selv på det punktet. Jeg har t.o.m opplevd å få en elg jagende MOT meg (når jeg red) av en overlykkelig og ivrig Basenji frøken som ble skrekkelig snurt når mor ikke tok i mot middagen. (De er drivende jakthunder).

Båndtrening er sjelden noe problem, og de er noen flotte hunder å gå i ringen med, dersom du er interessert i utstilling. "Det er beskrevet at de står som en statue og går som en gaselle". For å sitere min egen rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også straks på dalmatiner. Jeg ville også vurdert korthåret collie. Eller hva med en toller?

På Nannestad hestesportsenter har de en whippet som rusler omkring rundt stallene. Ser ut til å fungere kjempebra.

Hva med en grand danois? Eller dansk-svensk gårdshund? Eller skotsk hjortehund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro, masse svar! Ja, dalmatiner har jeg egentlig aldri tenkt sånn veldig på, men har jo egentlig en del erfaring med denne rasen, i og med at jeg har vært passer for flere dalmatinere. Egentlig en veldig hyggelig rase! Men hvordan er det med lydigheten på dem? Iallefall de to jeg kjenner, er ikke veldig interesserte med det!:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Norsk lundehund. Du sier du vil ha litt størrelse på hunden.. Lundehunden er jo ikke så stor, men min er hvertfall 38cm :wub:

Han elsker alt av mennesker, unge som gamle.. Spiller ingen rolle. Og såvidt jeg har forstått så er rasen sånn. Han går overens med det meste av dyr. Han er litt redd hester da, ettersom han ble skremt av en når han var liten. Jeg har rotter og ilder og det går veldig bra. Katt går også bra. Det er en enkel rase. Lite pelsstell, lett tilpasselig, blir gjerne med på lange turer. Dette er en utrolig livlig rase som jeg ville anbefalt til hvem som helst.

Som alle spisshunder så kan jo Lundehunden også være gneldrete, men det kommer jo helt an på oppdragelsen også vil nå jeg si :ahappy:

Labradoren er også en fantastisk rase. Sambo har en skikkelig herlig labbis. Så dem er seff også å anbefale!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du vil ha rasehund da? Hvis du er fryktelig usikker på hva du vil ha, men virkelig ønsker deg en hund som du kan ta vare på - hva med en blandingshund? Det fins mange nydelige vesener som er lettrente og überintelligente, og det er litt spenning i oppveksten, du aner jo ikke hvordan han/hun vil se ut som voksen... Eller vil du ha en utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Moghrebi at Grand Danois kanskje også er passende..du er jo vandt til å håndtere hester,hehe,så da klarer du vel en GD sånn i forhold til fysisk styrke da..

Ellers er det jo stort sett en rase som er dyrevennlig,glad i folk og ikke særlig hundeaggressiv..

Ellers kanskje en Retriever av noe slag som allerede er nevnt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand Danois er jo herlige da, hehe! Noen som har litt mere kjennskap til den enn jeg, som har lyst til ä fortelle? Har hört at de desverre kan ha noe kort levetid, er dette sant, eller? Og hvordan er det med sykdommer? Lette for ä fä det? Ellers er det egentlig veldig greit med en temmelig stor hund med hensyn til hestene, som er lite begeistret for sänne smätasser, hehe..

Blandingshund kunne jeg absolutt tenke meg, eneste er at jeg gjerne vil stille litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser Lundehunden blir anbefalt over her, og det er en skikkelig morsom rase. Selv har jeg Norsk Buhund, konkurrerer i LP2 og i AG. Morsom hund som byr på mange utfordringer trenings messig. Buhunden er jo litt større en Lundehunden, så den vil kanskje treffe de ønskene dine bedre. Men de fleste individene innen begge raser av lav terskel når det gjelder bjeffing.

Min andre hund ble en Aussie, nå har kanskje jeg vært heldig med min valp, bare 20 uker. Men han er utrolig oppmerksom når vi trener, og har en avknapp som virker. Aussien er er rase som trenger en det hodebry, og litt mosjon. Kan lett finne på ugangsstreker hvis den ikke får brukt hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt og tenkt, men kommer enda ikke frem til helt den hunden jeg vil ha..

Er liksom alt fra Basenji til Grand Danois :icon_confused: Har det med ä like hunder med litt störrelse da..

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo noen spaniel- typer da som ikke trenger så vanvittig med pelsstell. Noen setter- typer (irsk setter/ engelsk setter/ gordon setter) er jo en idè det også, dersom du ikke synes de blir for store. Men om huset ditt er stort, betyr vel ikke størrelsen så mye eller?

Ellers så er jo dalmantineren et gøyalt forslag :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Border Collie?

Dekker det meste av det du ønsker i en hund.

Edit: Bortsett fra når det kommer til utstilling.

Og hunden trenger virkelig ikke väre den som trenger mest hodebry, hehe..

...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya: Jeg fikk med meg den biten.

Men det er jo helt hvordan man legger opp aktiviteten til en Border Collie fra starten av. For det er virkelig ikke alle Border Colliene som trenger å brukes så mye når det kommer til hode trening. Dersom hun har hest, og hunden kan være med på turer osv. Mulighet til å gå fritt i stallen, og i tillegg får lange turer så vil en border fungere fint.

Hunden min trivdes godt den tiden jeg hadde hest. Hun ble med på turer, og gikk løs i stallen. Hun var ute store deler av dagen og fikk aktivisert seg selv. Jeg hadde noen økter der vi lærte ulike lydighetsøvelser, og det har fungert fint det. Når vi gikk inn til oss selv la hun seg fint ned og sov. Etter at jeg ikke hadde hest mere måtte jeg utvide treningen og tilby henne andre ting.

Og jeg bare kom med et forslag til henne ang rase; og ser ikke at det kan være et problem med en border. Har inntrykk av at hun er aktiv, og at en border kan være fornøyd med det. Det er jeg sikker på.

Men man trenger jo ikke akkurat å velge hund fra linjer med et vannvittig aktivitetsbehov heller når man velger seg valp.

Men om hun har ønske om å delta på utstilling sier det seg selv at hun må finne andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grand danois har dessverre temmelig lav gjennomsnittlig levealder, ja. Det gjelder egentlig alle gigantraser. De er dessuten forferdelig upraktiske, men ut over dette veldig trivelige hunder!

Jeg ville kanskje også sett nærmere på en whippet eller spansk galgo - de burde greit kunne holde følge med en hest, både sommer og vinter (uten pels som verken snø eller stall-duft fester seg noe særlig i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sä mange raser ä velge i! Ikke rart det er vanskelig ä velge den riktige :rolleyes:

Jeg har egentlig ikke kommet sä veldig mye lenger, for ä si det sänn.. Er facinert over mange av de herlige egenskapene mange av disse hundene har, men allikevel.. seriöst! ;) Tror jeg mä sette enda flere kriterier, ellers kommer det jo til ä ta en evighet ä finne riktig hund..

Ikke for liten (ikke mindre enn 40 cm) og ikke for stor (ikke större enn.. tja.. rundt 70 cm)

Skal ikke ha jaktinstinkter

Ikke röyte eller lukte altfor mye

Ha et.. "glad" humör:P

Ikke tilbaketrukken o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...