Gå til innhold
Hundesonen.no

Dralek


LeneG

Recommended Posts

Bonnie elsker drakamp.

Lurer på om det er dumt å leke det for mye med henne?

Å gire henne for mye opp hvis dere forstår.

Kan det gjøre at hun får fullstendig oppheng eller blir agressiv på noe som helst måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun blir ikke aggresiv, men kan bli skikkelig stresset av det. Vet ikke hva du legger i å leke for mye. Men en god regel er å slutte mens leken er på topp. Lær deg å roe henne ned. (la henne sitte mens du stryker henne sakte på brystet)... Lykke til med valpen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke!

Lek masse med valpen din du, men innfør regler for leken etterhvert! F.eks at valpen skal slippe når du holder leken i ro (og etterhvert sier takk), og at den ikke får glefse etter leken får du gir den signal. Lær den å legge vekta bakover under leken, det er mindre belastende for kroppen og det kommer godt med i det meste. Du kan f.eks slippe når valpen legger vekta bakover og rose den mens den løper rundt med leken som den "vant" :lol: Du kan også lære valpen å legge leker som den plukker opp i hånda di.

Men en ting er viktig når det gjelder valper: Lek i korte økter og ikke avslutt når valpen har begynt å bli lei. Man skal avslutte mens den enda syns det er kjempe stas! Ha pauser under lek hvor dere trener på enkel lydighet og belønn med leken igjen.

Ja, og en annen ting: ALLTID STOPP LEKEN HVIS VALPEN TREFFER FINGRE ELLER MENNESKEHUD! Valpen vet ikke når den biter i oss og ikke i leken og det er vår oppgave å lære den når den gjør det og at den er nødt til å passe på tennene sine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg har korte drakamper og klarer å kontrollere det litt så går det bra?

Ser at jeg må lære inn en slippkommando for hun vil gjerne dra i andre ting hun stjeler også.

Er det for tidlig å lære inn det nå?

Jeg har en ball med tau på (husker ikke hva det heter) og den tenkte jeg å bruke i kombinasjon med trening etterhvert for den er stooor stas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Kommer sikkert an på hva du tror, det :lol: Jeg har ikke hatt noen problemer med "lederskapet" mitt hvertfall.....hehe....

Det som skjer når du slipper hver gang hunden drar bakover, er at den får "belønning" for å delta skikkelig i drakampen, og som oftest vil det føre til at den kommer mot deg igjen med det dere har drakamp om. Jeg fikk hvertfall tips om det, og siden det funka på den noe drakampuinteresserte ulvehunden jeg har, så antar jeg det også fungerer for noe mer motiverte raser :D

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer til å bli livsfarlig, Bessie, du må ALDRI leke med henne, aldri aldri ALDRI! :lol:

Tulla!

Klart du skal leke med henne, leke masse, mens om de andre sier kontroller det. Den eneste faren du kan få er at du får en knall forsterker om du skal begynne med en eller annen hundesport. Lær henne av og på knapp sånn at du slipper manihysteriet. Jeg kan garantere deg at dere kommer til å ha det moro og at hun ikke kommer til å bli farlig eller klatre noe som helst.

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Æsj vi dobbeltposter.

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :D Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :( Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :D

Hihi, jeg er litt uenig jeg også.. :( Jeg tror det kommer veldig an på hunden man har. De to jeg har nå, fungerer ikke dette på overhodet. Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen". Aynï gidder ikke hvis jeg gjør sånn; greit, tenker hun, der henger den teite leken og dingler over hodet mitt.. Hun kan prøve å hoppe noen ganger etter den, men så gidder hun ikke mer, og setter seg tålmodig ned og venter på at jeg skal la henne få leke med den (nei, dette har vi ikke trent på). Egentlig ganske rart, siden man skulle tro en terrier ville giret seg godt opp over noe sånt, men det er slett ikke så gøy, og driver jeg på for lenge, går hun sin vei. Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Det som også har fungert, bortsett fra dette å faktisk leke, er at jeg har snappet bort leken raskt. Det ligner kanskje på ditt tips, men jeg syns det er annerledes. Jeg har et par leker jeg belønner Tulla med, og de er det ikke noe slipp-kommando på. De bør hun henge i hele tiden, hvis ikke forsvinner de (og da klikker hun). Jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet at jeg kan dra henne opp til det stressnivået uten at hun bikker for mye, men det er slett ikke alle man kunne gjort det på. Jeg "belønner henne ferdig" med denne leken når vi trener (doh, for en treig måte å si det på), og vi kan leke rimelig lenge, men det sekundet hun er uoppmerksom og ikke passer godt nok på, så er den borte vekk. Dette er mer kamplek enn dralek, men så spørs det hva man "trenger" i den situasjonen, da..

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen".

Nå vet ikke jeg med deg, men min eldste har jeg trent ganske mye omvendt lokking med, og kan derfor ikke erte henne med leker eller godbiter. Kanskje det samme gjelder for Tulla?

Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Mulig jeg var uklar, men jeg mente ikke at vi aldri skal leke med dem, og erte dem for alltid. Men at de får være litt borti den(og man kan jo øke "berøringstiden" raskt), før den forsvinner litt igjen. Så får man velge kriterier selv da, om man vil tillate f. eks at hunden går avgårde med den uten å komme tilbake (ja, alle er forskjellige!). Med tanke på resten av innlegget ditt, med å ta bort leken raskt, tror jeg ikke vi er så innmari uenige allikevel!

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Det har faktisk fungert på Mona for å gjøre henne gira på en gjenstand, så kommer til å gjøre noe ala det samme med Siri. Helt nytt område for meg, men. Det er litt raskere svinger nå om dagen kan du si :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått samme tips, som sagt, av en schæferfyr, og da var forklaringen akkurat den samme som din, men i tillegg ble det demonstrert, så jeg tenkte automatisk at det sikkert var samme greia. :D Kanskje du mener mer det jeg gjør, men akkurat det han viste meg fungerer ikke på mine hunder. Jeg må la de leke endel med leken, helt fra begynnelsen, for at den skal få en verdi for de, for så å "erte" de med den. At de helt fra begynnelsen har erfaring med at denne leken er gøy, før den forsvinner. Slik jeg forstod deg (og schæfermannen), så skulle man ikke la hunden få leke med leken før etter at man hadde ertet de med den. Det ble også forklart og vist at man kunne gå på tur med kong (selvsagt, vi snakker schæfer her.. :lol: ) og plutselig ta den frem og "vifte" den foran hunden, for så å raskt fjerne den. Og så gjorde man dette så mange ganger at hunden ble skikkelig nysgjerrig og giret på hva man hadde, og man kunne gjerne lekeprate med kongen og gjøre den interessant. Prøvde dette, men etter noen får repetisjoner gadd ikke Tulla bry seg med hva jeg hadde, for hun fikk den jo ikke uansett. Det tok ikke mange repetisjonene med "vifting foran trynet" før hun ikke brydde seg. Det som er litt dumt, er jo at man ikke alltid vet hvor langt man kan tøye grensene for dette; gidder ikke hunden mer, eller girer den seg mer opp hvis jeg gjør det en gang til? Det er en kunst å ikke dra det for langt, men tillate hunden å leke i rett tid. Da er det, syns jeg, mye enklere, og gir samme resultat (tror jeg da), hvis hunden FÅR leke med den fra første gang. Deretter kan man heller vifte litt med den, passe godt på leken, få opp litt kamplyst i hunden ved å la den bli "sjalu" (på meg, eller ved at man kanskje leker med en annen hund).

Summa summarium for "min" måte: lek - ert

Summa summarium for "schæfer-måte": ert - lek

Det er i grunnen litt morsomt, for denne "viftinga i trynet på hunden" er noe jeg har sett utrolig mye av! Og da stort sett foran en eller annen ung (eller gammel) schæfer, som ikke gidder bry seg lenger. Ja, da har de selvsagt holdt på for lenge, men de er tydeligvis så innstilt og "tro" til denne instruktøren som sikkert har fortalt de dette, at de fremdeles tror at det funker, haha! JEG synes det er veldig komisk å se på; schæfer-eiere på fellestrening, som bruker pausene til å vifte en kong i trynet på hunden, og skjønner ikke hvorfor hunden ikke vil leke med kongen når de først skal belønne med den (noe de forsåvidt gjør veldig sjelden). Hundene har habituert til "kong i trynet", og skjønner ikke bæra når de først får lov å ta den. For innimellom gidder de jo bry seg, men er det da såkalt "pause" i treningen, får de jo ikke lov, og får korreksjon for å prøve å ta den.. Kanskje er dette et lokalt fenomen, men morsomt er det uansett (for meg altså, kanskje ikke så morsomt for hundene..)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, klart det er forskjell på hunder. Det ville jo vært dumt om vi skulle lese en bok, og holde oss til tipsene i den for resten av livet.

Nå har jeg to stk som er veeeldig forskjellige her, og det krever også at jeg gjør ting på forskjellige måter.

For Mona sin del måtte jeg gjøre litt "schæfer", snakke med leken, leke med den selv og med EN gang hun gadd å kaste blikket på den, så fikk hun leke med den. Og derfra fulgte jeg tipset om å slippe hver gang hun dro bakover. Og etter det har hun fortsatt å synes at akkurat den leken er himmel, og den ene vi kan ha best kamp med.

Siri er totalt annerledes, hun drar jo i alt bare det kanskje har en tendens til å kaaaanskje kunne røre på seg.

Hvordan man skaper verdi i leken for hunden er jo et interessant emne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...