Gå til innhold
Hundesonen.no

Dralek


LeneG

Recommended Posts

Bonnie elsker drakamp.

Lurer på om det er dumt å leke det for mye med henne?

Å gire henne for mye opp hvis dere forstår.

Kan det gjøre at hun får fullstendig oppheng eller blir agressiv på noe som helst måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun blir ikke aggresiv, men kan bli skikkelig stresset av det. Vet ikke hva du legger i å leke for mye. Men en god regel er å slutte mens leken er på topp. Lær deg å roe henne ned. (la henne sitte mens du stryker henne sakte på brystet)... Lykke til med valpen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke!

Lek masse med valpen din du, men innfør regler for leken etterhvert! F.eks at valpen skal slippe når du holder leken i ro (og etterhvert sier takk), og at den ikke får glefse etter leken får du gir den signal. Lær den å legge vekta bakover under leken, det er mindre belastende for kroppen og det kommer godt med i det meste. Du kan f.eks slippe når valpen legger vekta bakover og rose den mens den løper rundt med leken som den "vant" :lol: Du kan også lære valpen å legge leker som den plukker opp i hånda di.

Men en ting er viktig når det gjelder valper: Lek i korte økter og ikke avslutt når valpen har begynt å bli lei. Man skal avslutte mens den enda syns det er kjempe stas! Ha pauser under lek hvor dere trener på enkel lydighet og belønn med leken igjen.

Ja, og en annen ting: ALLTID STOPP LEKEN HVIS VALPEN TREFFER FINGRE ELLER MENNESKEHUD! Valpen vet ikke når den biter i oss og ikke i leken og det er vår oppgave å lære den når den gjør det og at den er nødt til å passe på tennene sine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg har korte drakamper og klarer å kontrollere det litt så går det bra?

Ser at jeg må lære inn en slippkommando for hun vil gjerne dra i andre ting hun stjeler også.

Er det for tidlig å lære inn det nå?

Jeg har en ball med tau på (husker ikke hva det heter) og den tenkte jeg å bruke i kombinasjon med trening etterhvert for den er stooor stas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Kommer sikkert an på hva du tror, det :lol: Jeg har ikke hatt noen problemer med "lederskapet" mitt hvertfall.....hehe....

Det som skjer når du slipper hver gang hunden drar bakover, er at den får "belønning" for å delta skikkelig i drakampen, og som oftest vil det føre til at den kommer mot deg igjen med det dere har drakamp om. Jeg fikk hvertfall tips om det, og siden det funka på den noe drakampuinteresserte ulvehunden jeg har, så antar jeg det også fungerer for noe mer motiverte raser :D

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer til å bli livsfarlig, Bessie, du må ALDRI leke med henne, aldri aldri ALDRI! :lol:

Tulla!

Klart du skal leke med henne, leke masse, mens om de andre sier kontroller det. Den eneste faren du kan få er at du får en knall forsterker om du skal begynne med en eller annen hundesport. Lær henne av og på knapp sånn at du slipper manihysteriet. Jeg kan garantere deg at dere kommer til å ha det moro og at hun ikke kommer til å bli farlig eller klatre noe som helst.

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Æsj vi dobbeltposter.

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :D Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :( Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :D

Hihi, jeg er litt uenig jeg også.. :( Jeg tror det kommer veldig an på hunden man har. De to jeg har nå, fungerer ikke dette på overhodet. Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen". Aynï gidder ikke hvis jeg gjør sånn; greit, tenker hun, der henger den teite leken og dingler over hodet mitt.. Hun kan prøve å hoppe noen ganger etter den, men så gidder hun ikke mer, og setter seg tålmodig ned og venter på at jeg skal la henne få leke med den (nei, dette har vi ikke trent på). Egentlig ganske rart, siden man skulle tro en terrier ville giret seg godt opp over noe sånt, men det er slett ikke så gøy, og driver jeg på for lenge, går hun sin vei. Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Det som også har fungert, bortsett fra dette å faktisk leke, er at jeg har snappet bort leken raskt. Det ligner kanskje på ditt tips, men jeg syns det er annerledes. Jeg har et par leker jeg belønner Tulla med, og de er det ikke noe slipp-kommando på. De bør hun henge i hele tiden, hvis ikke forsvinner de (og da klikker hun). Jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet at jeg kan dra henne opp til det stressnivået uten at hun bikker for mye, men det er slett ikke alle man kunne gjort det på. Jeg "belønner henne ferdig" med denne leken når vi trener (doh, for en treig måte å si det på), og vi kan leke rimelig lenge, men det sekundet hun er uoppmerksom og ikke passer godt nok på, så er den borte vekk. Dette er mer kamplek enn dralek, men så spørs det hva man "trenger" i den situasjonen, da..

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen".

Nå vet ikke jeg med deg, men min eldste har jeg trent ganske mye omvendt lokking med, og kan derfor ikke erte henne med leker eller godbiter. Kanskje det samme gjelder for Tulla?

Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Mulig jeg var uklar, men jeg mente ikke at vi aldri skal leke med dem, og erte dem for alltid. Men at de får være litt borti den(og man kan jo øke "berøringstiden" raskt), før den forsvinner litt igjen. Så får man velge kriterier selv da, om man vil tillate f. eks at hunden går avgårde med den uten å komme tilbake (ja, alle er forskjellige!). Med tanke på resten av innlegget ditt, med å ta bort leken raskt, tror jeg ikke vi er så innmari uenige allikevel!

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Det har faktisk fungert på Mona for å gjøre henne gira på en gjenstand, så kommer til å gjøre noe ala det samme med Siri. Helt nytt område for meg, men. Det er litt raskere svinger nå om dagen kan du si :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått samme tips, som sagt, av en schæferfyr, og da var forklaringen akkurat den samme som din, men i tillegg ble det demonstrert, så jeg tenkte automatisk at det sikkert var samme greia. :D Kanskje du mener mer det jeg gjør, men akkurat det han viste meg fungerer ikke på mine hunder. Jeg må la de leke endel med leken, helt fra begynnelsen, for at den skal få en verdi for de, for så å "erte" de med den. At de helt fra begynnelsen har erfaring med at denne leken er gøy, før den forsvinner. Slik jeg forstod deg (og schæfermannen), så skulle man ikke la hunden få leke med leken før etter at man hadde ertet de med den. Det ble også forklart og vist at man kunne gå på tur med kong (selvsagt, vi snakker schæfer her.. :lol: ) og plutselig ta den frem og "vifte" den foran hunden, for så å raskt fjerne den. Og så gjorde man dette så mange ganger at hunden ble skikkelig nysgjerrig og giret på hva man hadde, og man kunne gjerne lekeprate med kongen og gjøre den interessant. Prøvde dette, men etter noen får repetisjoner gadd ikke Tulla bry seg med hva jeg hadde, for hun fikk den jo ikke uansett. Det tok ikke mange repetisjonene med "vifting foran trynet" før hun ikke brydde seg. Det som er litt dumt, er jo at man ikke alltid vet hvor langt man kan tøye grensene for dette; gidder ikke hunden mer, eller girer den seg mer opp hvis jeg gjør det en gang til? Det er en kunst å ikke dra det for langt, men tillate hunden å leke i rett tid. Da er det, syns jeg, mye enklere, og gir samme resultat (tror jeg da), hvis hunden FÅR leke med den fra første gang. Deretter kan man heller vifte litt med den, passe godt på leken, få opp litt kamplyst i hunden ved å la den bli "sjalu" (på meg, eller ved at man kanskje leker med en annen hund).

Summa summarium for "min" måte: lek - ert

Summa summarium for "schæfer-måte": ert - lek

Det er i grunnen litt morsomt, for denne "viftinga i trynet på hunden" er noe jeg har sett utrolig mye av! Og da stort sett foran en eller annen ung (eller gammel) schæfer, som ikke gidder bry seg lenger. Ja, da har de selvsagt holdt på for lenge, men de er tydeligvis så innstilt og "tro" til denne instruktøren som sikkert har fortalt de dette, at de fremdeles tror at det funker, haha! JEG synes det er veldig komisk å se på; schæfer-eiere på fellestrening, som bruker pausene til å vifte en kong i trynet på hunden, og skjønner ikke hvorfor hunden ikke vil leke med kongen når de først skal belønne med den (noe de forsåvidt gjør veldig sjelden). Hundene har habituert til "kong i trynet", og skjønner ikke bæra når de først får lov å ta den. For innimellom gidder de jo bry seg, men er det da såkalt "pause" i treningen, får de jo ikke lov, og får korreksjon for å prøve å ta den.. Kanskje er dette et lokalt fenomen, men morsomt er det uansett (for meg altså, kanskje ikke så morsomt for hundene..)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, klart det er forskjell på hunder. Det ville jo vært dumt om vi skulle lese en bok, og holde oss til tipsene i den for resten av livet.

Nå har jeg to stk som er veeeldig forskjellige her, og det krever også at jeg gjør ting på forskjellige måter.

For Mona sin del måtte jeg gjøre litt "schæfer", snakke med leken, leke med den selv og med EN gang hun gadd å kaste blikket på den, så fikk hun leke med den. Og derfra fulgte jeg tipset om å slippe hver gang hun dro bakover. Og etter det har hun fortsatt å synes at akkurat den leken er himmel, og den ene vi kan ha best kamp med.

Siri er totalt annerledes, hun drar jo i alt bare det kanskje har en tendens til å kaaaanskje kunne røre på seg.

Hvordan man skaper verdi i leken for hunden er jo et interessant emne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
    • Vi er en familie på 4 som har vurdert å skaffe hund lenge, og nå føler vi oss klare for ansvaret. Vi har falt for de små spisshundrasene japansk spisshund og kleinspitz, og vil gjerne høre deres erfaringer om disse. Vi er på jakt etter en liten, omgjengelig familiehund som både kan være med på tur i allslags vær og kose seg inne. Vi tenker at et medium aktivitetsnivå og ikke altfor krevende pelsstell hadde vært fint.   Vi ferierer en del på båt om sommeren og hunden må derfor vennes til båtlivet. Jeg har lurt litt på om det kan være krevende med spisshund på båt, siden de kan bjeffe en del? Når man ligger i havn er det jo mange andre båter og folk rundt overalt, og jeg bekymrer meg for om det kan bli slitsomt hvis hunden skal varsle hver gang den ser en fremmed. Vil gjerne ha synspunkter på dette. 
    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...