Gå til innhold
Hundesonen.no

Dralek


LeneG

Recommended Posts

Bonnie elsker drakamp.

Lurer på om det er dumt å leke det for mye med henne?

Å gire henne for mye opp hvis dere forstår.

Kan det gjøre at hun får fullstendig oppheng eller blir agressiv på noe som helst måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun blir ikke aggresiv, men kan bli skikkelig stresset av det. Vet ikke hva du legger i å leke for mye. Men en god regel er å slutte mens leken er på topp. Lær deg å roe henne ned. (la henne sitte mens du stryker henne sakte på brystet)... Lykke til med valpen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke!

Lek masse med valpen din du, men innfør regler for leken etterhvert! F.eks at valpen skal slippe når du holder leken i ro (og etterhvert sier takk), og at den ikke får glefse etter leken får du gir den signal. Lær den å legge vekta bakover under leken, det er mindre belastende for kroppen og det kommer godt med i det meste. Du kan f.eks slippe når valpen legger vekta bakover og rose den mens den løper rundt med leken som den "vant" :lol: Du kan også lære valpen å legge leker som den plukker opp i hånda di.

Men en ting er viktig når det gjelder valper: Lek i korte økter og ikke avslutt når valpen har begynt å bli lei. Man skal avslutte mens den enda syns det er kjempe stas! Ha pauser under lek hvor dere trener på enkel lydighet og belønn med leken igjen.

Ja, og en annen ting: ALLTID STOPP LEKEN HVIS VALPEN TREFFER FINGRE ELLER MENNESKEHUD! Valpen vet ikke når den biter i oss og ikke i leken og det er vår oppgave å lære den når den gjør det og at den er nødt til å passe på tennene sine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvis jeg har korte drakamper og klarer å kontrollere det litt så går det bra?

Ser at jeg må lære inn en slippkommando for hun vil gjerne dra i andre ting hun stjeler også.

Er det for tidlig å lære inn det nå?

Jeg har en ball med tau på (husker ikke hva det heter) og den tenkte jeg å bruke i kombinasjon med trening etterhvert for den er stooor stas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på en ting angående dette med sånn dra kamp.. Hvis man slipper leken vær gang slik at hunden alltid "vinner", kan det påvirke den og gjøre at den tror den er sterkere en sjefen sin og sånn..?

Kommer sikkert an på hva du tror, det :lol: Jeg har ikke hatt noen problemer med "lederskapet" mitt hvertfall.....hehe....

Det som skjer når du slipper hver gang hunden drar bakover, er at den får "belønning" for å delta skikkelig i drakampen, og som oftest vil det føre til at den kommer mot deg igjen med det dere har drakamp om. Jeg fikk hvertfall tips om det, og siden det funka på den noe drakampuinteresserte ulvehunden jeg har, så antar jeg det også fungerer for noe mer motiverte raser :D

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kommer til å bli livsfarlig, Bessie, du må ALDRI leke med henne, aldri aldri ALDRI! :lol:

Tulla!

Klart du skal leke med henne, leke masse, mens om de andre sier kontroller det. Den eneste faren du kan få er at du får en knall forsterker om du skal begynne med en eller annen hundesport. Lær henne av og på knapp sånn at du slipper manihysteriet. Jeg kan garantere deg at dere kommer til å ha det moro og at hun ikke kommer til å bli farlig eller klatre noe som helst.

Bessie: Ha f. eks en ball med snor, som er bare DIN. Gjerne vift den forran henne flere ganger om dagen uten at hun får ta den, kanskje bare bite i den en eller to ganger. Så gjemmer du den igjen. Da får du bygget opp en sterk forsterker!

Æsj vi dobbeltposter.

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke enig med deg IW. Hun som valp skal få lov å vinne en hel del. Etter hvert kan Bessie vinne litt, men ikke mye. Z'n vinner så godt som hver gang han. Men når vi er ferdige er ballen min og jeg gjør stort nummer ut av at den er min min min og nå forsvinner den ned i sekken min som ulovlig å røre helt til jeg sier at han kan få finne seg en ball. Jeg sliter ikke med lederskapet eller klatring eller noe ang forsterkning.

Nå er det jo individuelt innen både rase og individ. At noen liker selve jakten, mens andre liker kampen. Noen liker begge deler...

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :D Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke meningen at hunden aldri skal få den i evigheter, men i begynnelsen så "hyper" man den opp. Sånn at med en gang den kommer frem er den gull i hundens øyne og overgår resten av verden :( Å aldri la den få den er vel på kanten til grusomt :D

Hihi, jeg er litt uenig jeg også.. :( Jeg tror det kommer veldig an på hunden man har. De to jeg har nå, fungerer ikke dette på overhodet. Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen". Aynï gidder ikke hvis jeg gjør sånn; greit, tenker hun, der henger den teite leken og dingler over hodet mitt.. Hun kan prøve å hoppe noen ganger etter den, men så gidder hun ikke mer, og setter seg tålmodig ned og venter på at jeg skal la henne få leke med den (nei, dette har vi ikke trent på). Egentlig ganske rart, siden man skulle tro en terrier ville giret seg godt opp over noe sånt, men det er slett ikke så gøy, og driver jeg på for lenge, går hun sin vei. Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Det som også har fungert, bortsett fra dette å faktisk leke, er at jeg har snappet bort leken raskt. Det ligner kanskje på ditt tips, men jeg syns det er annerledes. Jeg har et par leker jeg belønner Tulla med, og de er det ikke noe slipp-kommando på. De bør hun henge i hele tiden, hvis ikke forsvinner de (og da klikker hun). Jeg kjenner hunden min såpass godt at jeg vet at jeg kan dra henne opp til det stressnivået uten at hun bikker for mye, men det er slett ikke alle man kunne gjort det på. Jeg "belønner henne ferdig" med denne leken når vi trener (doh, for en treig måte å si det på), og vi kan leke rimelig lenge, men det sekundet hun er uoppmerksom og ikke passer godt nok på, så er den borte vekk. Dette er mer kamplek enn dralek, men så spørs det hva man "trenger" i den situasjonen, da..

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla tror det er en form for "lek" hvor hun skal være flink og drite i "forstyrrelsen".

Nå vet ikke jeg med deg, men min eldste har jeg trent ganske mye omvendt lokking med, og kan derfor ikke erte henne med leker eller godbiter. Kanskje det samme gjelder for Tulla?

Da er det bedre, både for henne og springeren, om jeg lar de få leken, at vi faktisk leker, for DET er gøy! Og så vinner de ofte, og traver stolt bort, og noen kommer tilbake med den og vil leke mer, andre vil bare ligge og tygge (gjett hvem..?) :rolleyes:

Mulig jeg var uklar, men jeg mente ikke at vi aldri skal leke med dem, og erte dem for alltid. Men at de får være litt borti den(og man kan jo øke "berøringstiden" raskt), før den forsvinner litt igjen. Så får man velge kriterier selv da, om man vil tillate f. eks at hunden går avgårde med den uten å komme tilbake (ja, alle er forskjellige!). Med tanke på resten av innlegget ditt, med å ta bort leken raskt, tror jeg ikke vi er så innmari uenige allikevel!

Men jeg fikk også dette tipset du kommer med av en schæferfyr, kanskje det fungerer best på gjeterhundtyper? :lol: (Eller snakket du om Mona?)

Det har faktisk fungert på Mona for å gjøre henne gira på en gjenstand, så kommer til å gjøre noe ala det samme med Siri. Helt nytt område for meg, men. Det er litt raskere svinger nå om dagen kan du si :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått samme tips, som sagt, av en schæferfyr, og da var forklaringen akkurat den samme som din, men i tillegg ble det demonstrert, så jeg tenkte automatisk at det sikkert var samme greia. :D Kanskje du mener mer det jeg gjør, men akkurat det han viste meg fungerer ikke på mine hunder. Jeg må la de leke endel med leken, helt fra begynnelsen, for at den skal få en verdi for de, for så å "erte" de med den. At de helt fra begynnelsen har erfaring med at denne leken er gøy, før den forsvinner. Slik jeg forstod deg (og schæfermannen), så skulle man ikke la hunden få leke med leken før etter at man hadde ertet de med den. Det ble også forklart og vist at man kunne gå på tur med kong (selvsagt, vi snakker schæfer her.. :lol: ) og plutselig ta den frem og "vifte" den foran hunden, for så å raskt fjerne den. Og så gjorde man dette så mange ganger at hunden ble skikkelig nysgjerrig og giret på hva man hadde, og man kunne gjerne lekeprate med kongen og gjøre den interessant. Prøvde dette, men etter noen får repetisjoner gadd ikke Tulla bry seg med hva jeg hadde, for hun fikk den jo ikke uansett. Det tok ikke mange repetisjonene med "vifting foran trynet" før hun ikke brydde seg. Det som er litt dumt, er jo at man ikke alltid vet hvor langt man kan tøye grensene for dette; gidder ikke hunden mer, eller girer den seg mer opp hvis jeg gjør det en gang til? Det er en kunst å ikke dra det for langt, men tillate hunden å leke i rett tid. Da er det, syns jeg, mye enklere, og gir samme resultat (tror jeg da), hvis hunden FÅR leke med den fra første gang. Deretter kan man heller vifte litt med den, passe godt på leken, få opp litt kamplyst i hunden ved å la den bli "sjalu" (på meg, eller ved at man kanskje leker med en annen hund).

Summa summarium for "min" måte: lek - ert

Summa summarium for "schæfer-måte": ert - lek

Det er i grunnen litt morsomt, for denne "viftinga i trynet på hunden" er noe jeg har sett utrolig mye av! Og da stort sett foran en eller annen ung (eller gammel) schæfer, som ikke gidder bry seg lenger. Ja, da har de selvsagt holdt på for lenge, men de er tydeligvis så innstilt og "tro" til denne instruktøren som sikkert har fortalt de dette, at de fremdeles tror at det funker, haha! JEG synes det er veldig komisk å se på; schæfer-eiere på fellestrening, som bruker pausene til å vifte en kong i trynet på hunden, og skjønner ikke hvorfor hunden ikke vil leke med kongen når de først skal belønne med den (noe de forsåvidt gjør veldig sjelden). Hundene har habituert til "kong i trynet", og skjønner ikke bæra når de først får lov å ta den. For innimellom gidder de jo bry seg, men er det da såkalt "pause" i treningen, får de jo ikke lov, og får korreksjon for å prøve å ta den.. Kanskje er dette et lokalt fenomen, men morsomt er det uansett (for meg altså, kanskje ikke så morsomt for hundene..)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, klart det er forskjell på hunder. Det ville jo vært dumt om vi skulle lese en bok, og holde oss til tipsene i den for resten av livet.

Nå har jeg to stk som er veeeldig forskjellige her, og det krever også at jeg gjør ting på forskjellige måter.

For Mona sin del måtte jeg gjøre litt "schæfer", snakke med leken, leke med den selv og med EN gang hun gadd å kaste blikket på den, så fikk hun leke med den. Og derfra fulgte jeg tipset om å slippe hver gang hun dro bakover. Og etter det har hun fortsatt å synes at akkurat den leken er himmel, og den ene vi kan ha best kamp med.

Siri er totalt annerledes, hun drar jo i alt bare det kanskje har en tendens til å kaaaanskje kunne røre på seg.

Hvordan man skaper verdi i leken for hunden er jo et interessant emne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...