Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Mulig. Altså, de er sikkert supre hunder. Men jeg har ikke møtt en eneste en med sjarm. En som snakker til meg om du skjønner? Samme med Jacker. Jeg vet ikke helt hva det er, men de appellerer bare ikke.

Jeg tror jeg må møte noen flere.

Egentlig litt enig med deg der. Dvs. jeg syns at jacker kan ha mye sjarm, men DSG'ene har kanskje ikke vært de mest "karismatiske". Ellers syns jeg at jeg møtte flere ålreite jacker før. De har liksom mistet litt av trøkket. Det blir litt feil når en Jack gjemmer seg bak eieren når man møter dem.

Alaska Husky som flere nevner her, er vel slettes ingen "potethund"? Jeg vet om folk som har AH løs i Oslo, men det er ikke noe som kommer av seg selv, liksom. Det er vel heller ikke rasen som egner seg best hvis man vil drive litt med lydighet & agility & RIK & sånn. Skal man drive halvorganisert hundesport fordi det er gøy, så bør det vel helst være en rase av den mer lærevillige typen? Ellers må man jo bruke veldig mye krefter bare på å motivere hunden.

Jeg har selv veldig sansen for "hurra-meg-rundt-potethunder", men de fleste rasene jeg kjenner av den sorten krever en eller annen form for pelsstell. Lagotto eller portugisisk vannhund hadde vel ellers vært midt i blinken :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så er jeg fristet til å foreslå en standard schnauzer, så jeg gjør det jeg på tross av pelsstell. For den kan klippes med maskin om man ikke skal ha den i utstillingskondisjon. Beinhår kan også klippes litt ned sånn at det er enkelt å kamme igjennom en gang i uka.

For ellers så tror jeg dette er en hund som oppfyller alt du er ute etter i en hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barmand: Har skummet igjennom RAS nå, og de henviser parallelt til Amerikanske undersøkelser. Er det fordi det er det eneste som finns av sammenligningsdata, eller er det fordi mange/majoriteten av svenske Whippets har amerikansk blod i seg?

Basenji var liksom det jeg elsket og hatet å lese på en gang. For de må være de vakreste vesenene som er satt på denne jord! (etter en god apbt selvsagt!) Jeg forguder dem, virkelig. Men jeg er redd de ikke passer for meg... Hvor ukontrollerbar er jaktlysten? Hvordan utarter hundeaggresjonen seg? Kan de få venner, pleier båndturer sammen andre funke, er det forskjell på tispe/hannhund, er det normalt å utagere ved syn/passering? Den Basenji jeg kjenner best er TonjeMs Amy, og det er kun via nettet. hun virker en smule... eh.. spesiell. :wub: Men jeg har sett flere i Oslo som har vært trivelige, både med folk og dyr.

Aussie blir det ikke. :)

Mops? Noooo! Har en i "familien", og det er nesten så jeg synes synd på bikkja hele tiden. Hun blir bortskjemt da, det skal hun ha. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :wub:

Nå har jeg bare erfaring med alaskan husky som trekkhund i spann og snørekjøring da, men jeg vil si at de kan passe alle kravene dine bortsettfra de med hundesport. Dvs. AH er så mangt. Den har jo ingen standard, og forskjellige hundekjørere foretrekker forskjellig type hunder. Noen hundekjørere har mer reserverte hunder, og foretrekker det, mens andre har hypersosiale. Gjevnt over vil jeg si mentaliteten til AH er veldig bra. Både ovenfor mennesker og andre hunder. Trygge og lite konfliktsøkende (som jo er viktig i et storspann). Og de er stort sett veldig friske hunder som holder seg i god form langt opp i åra (jeg kjørte pasvik trail, 300 km, med tre 9-åringer i spannet, og alle gikk friske og uskadd i mål med logrende haler). Noen garanti får du jo ikke, og de testes ikke så mye, men siden de brukes såpass hardt fysisk klarer man allikevel å selektere ut ganske bra på helse. Helse, gemytt, trekkvilje og -evne er jo det som legges størst vekt på i avlen. Når det gjelder jaktlyst kan det variere veldig. Han jeg kjørte for kunne ha AHene sine løse uten problemer, og vi slapp dem stort sett løs når vi hadde selet av dem så de fikk surre litt rundt og gå seg ned. Men en del jaktlyst må du nok regne med. Så lagt tror jeg en AH kan passe deg bra. Men hvis du tenker å satse på RIK tror jeg du kan glemme den (også fordi den ikke er registrert rase). Lydighet og agility på aktiviseringsnivå kan de passe fint til, men satser du høyt ville jeg valgt en annen rase. Jeg har inntrykk av at de ofte er lettere å nå inn til enn de renrasede polarhundene. Du kan jo høre med Mailin der. Hun har trent redning med en AH. Skal jeg kjøpe AH vil jeg passe på å kjøpe fra noen som bruker dem aktivt som trekkhunder, og helst konkurrerer på et eller annet nivå. Ikke kjøp en blandingshund som tilfeldigvis har husky i seg og annonseres som AH. Det har ingen ting med hva en AH egentlig er og gir ingen form for garantier noen vei. Det virker som om det har blitt mote å kalle alt med husky i seg for AH. Bare hunder som er avla for trekk er AH. Når det gjelder å lære å gå pent i bånd er det ingen umulighet, men man må nok trene bevist og konsekvent på det fra de er små. De er veldig fremoverretta hvis du skjønner hva jeg mener. Og som turhunder er de jo perfekte! Snørekjøring, sykling, lange skogsturer, kløving osv syns de er supert. Og de krever en god del fysisk trening. Men får de det så klarer de også helt rolige dager (sledehundene trenes jo ikke hver dag, men de trenes mye fysisk i løpet av uka). I det hele tatt har jeg inntrykk av at de er allsidige, tilpasningsdyktige hunder så lenge de får det de trenger fysisk. Men husk at AH kan være så mangt, vær bevisst på hva du kjøper. Jeg personlig ville hatt en ikke alt for tung, litt langbeint, godt, men ikke mye pelsa AH fra langdistanselinjer uten for mye fuglehund innblanda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslo det ikke, sa bare at jeg ikke skjønner at ingen flere har det :blink: hehe..

Men synd på? Hvordan da.. Min er ikke vuggende feit ( han kan btw gå flere timer løs, i skogen :wub:, eller har spesielt mye pusteproblemer eller noen andre problemer for den saks skyld. Han er bortskjemt da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utifra "kravene" dine er det jo liten tvil om at du egentlig ønsker deg en bullehund... :wub:

Er det så dårlig stelt med "engelskmennene" altså, at du ikke sjanser på det...? Jeg trodde, i hvert fall om man gikk litt ut av lille Noreg, at det finnes mye bra...? Men jeg har absolutt ikke satt meg inn i det... Men min første tanke (da jeg så bort i fra starten på innlegget) da jeg leste beskrivelsen din, var helt klart engelsk staff.

Når det gjelder DSG så har jeg blitt litt nysgjerrig på de i det siste, de har en hendig str som en nr. 2 hund. Men jeg er i grunn litt enig med deg, de mangler "noe"... Men jeg har truffet ei som var ett skikkelig sjarmtroll, så jeg skal fortsette å titte litt til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border terrier er kanskje litt liten? En annen langbent terrier er Manchester Terrieren, har bare møtt en, men den gjorde inntrykk. :)

Borderen er litt liten ja. Men jeg synes de er fryktelig søte. Vært moro å sett en sånn i bitearbeid! :lol: Napping som med Irsk Terrieren vel?

Sambo synes veldig lite om Manchester Terrieren, samme med Pinscheren.

Men en curly coated er desidert penest av disse fire (for tenk.. :)) og de egenskapen du beskrives høres unektelig retriveraktig ut..?

Ja, de er vakre! Men stooore... Lurer på om Chessien og Curlyen snikes forsiktig inn på lista jeg. Bare kjipt at sambo lurker tråden... :blink:

Lapsk vallhund da?

Fortell! :lol:

Hva med Miniatyr bull terrier ? De er driiiit kule :(

Yk syk. Og nei, de har ikke sjarm for meg. Hverken den store eller den lille.

Egentlig så er jeg fristet til å foreslå en standard schnauzer, så jeg gjør det jeg på tross av pelsstell. For den kan klippes med maskin om man ikke skal ha den i utstillingskondisjon. Beinhår kan også klippes litt ned sånn at det er enkelt å kamme igjennom en gang i uka.

For meg er pelsstell en gang i uka ganske mye... :wub: Husk, jeg er vant med ingen pelsstell! Det jeg har møtt av standard har muligens kommet til feil hjem, de har vært hissige og bestemte. (har kun møtt hanner) Null kontroll fra eierne, og de har virkelig slitt med disse guttene. Nå tror jeg at jeg skulle klart å håndtert en bra, selvhevdende som jeg er, men det har vært en observasjon... Skulle det blitt Schnauzer, måtte det blitt en stor en. De er så flotte, kule og supre! Alle jeg har møtt har vært fine og. Jommen bra Raksha skal gi oss et gudbarn. :lol:

Men ja, Schnauzer og Irsk Terrier virker som de kunnet passet veldig godt begge to. Om det ikke var for pelsen...

Takker for info om AH! Håper Mailin kommer litt på banen angående trening av en. For jeg ønsker unektelig å hobbytrene altså. 2ne malte ikke Gubbelille så godt i den forstand. :lol:

Jeg får også litt nerver av at rasen er så vid, og dermed også uforutsigbar i det man får. Jeg vurderer valp sånn om et halvår-år eller noe. Det virker som jeg må sette meg ekstra nøye inn i en AH for å vite hva det er jeg får?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barmand: Har skummet igjennom RAS nå, og de henviser parallelt til Amerikanske undersøkelser. Er det fordi det er det eneste som finns av sammenligningsdata, eller er det fordi mange/majoriteten av svenske Whippets har amerikansk blod i seg?

Det er nok helst det første. Hadde det eksistert engelsk/britiske (eller norske...) undersøkelser hadde nok det vært vel så interessant.

Det finnes en del whippets med litt eller mye amerikansk blod i både Sverige og Norge. Hvor stor andel er det vanskelig å si, men det er vel så mange britisk-orienterte oppdrettere (og en og annen import fra Frankrike, Holland, både fra utstillings- og kappløpslinjer).

Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten er også godt betraktelig ned i senere år, det har helt klart skjedd en bevissthetsendring der, noe jeg tror kan motvirke forekomst av autoimmune lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt utav det blå, hva med en pinscher? Festlige livlige hunder som er med på det meste.

Sambo sier urk... Jeg liker de røde selv, men de jeg har hatt på kurs har vært bråkmakere! Altså sånn lydmessig. Det plager meg ikke på andres hunder, men jeg kan ikke ha en selv.

Utifra "kravene" dine er det jo liten tvil om at du egentlig ønsker deg en bullehund... :)

Jeg vet. :blink: Jeg er håpløs...

På de er det kun hundeaggresjonen som teller nedover. (Men jeg har jo vært veldig heldig med mine tre!)

Er det så dårlig stelt med "engelskmennene" altså, at du ikke sjanser på det...? Jeg trodde, i hvert fall om man gikk litt ut av lille Noreg, at det finnes mye bra...? Men jeg har absolutt ikke satt meg inn i det... Men min første tanke (da jeg så bort i fra starten på innlegget) da jeg leste beskrivelsen din, var helt klart engelsk staff.

Jeg liker ikke hverken helse eller mentalitet på de dessverre. Hverken i Norge, Sverige eller England. Av det jeg har sett altså. Det er noen ytterst få linjer som jeg kunne tenkt meg, men de er vanskelig å få tak i. En sånn står fortsatt som nummer en, og jeg skal nok få klørne i en om det blir så. Men hundeaggresjon er dessverre vanligere på akkurat de linjene. Det tas med i beregningen.

Hva med korthåret collie?

Nei. Selvsagt velger jeg ikke hund på utseende, men jeg vil ikke ha en hund jeg synes er stygg heller. No offence til de korthårete forøvrig.

Jeg begynner å se hvor vanvittig sær jeg er... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari.. Du vil da ha en bullehund, så skaff deg det!

Jeg vil faktisk tro at noe som kan passe deg bra er en staff etter brukslinjer/irske linjer.

Den ser mer ut som amstaff/apbt, og har mer av den samme arbeidslysten.. En ganske annerledes hund enn den staffen vi kjenner her i landet.

Helt lovlig er den også, og visstnok mindre plaget av sykdom enn showstaffene vi har her i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Aktivitets nivå ditt fysisk med litt innlagt mentaltrening så hadde det nok ikke vært en umulighet. Men jeg hadde vært litt forsiktig med å trene for mye mentalt med dem som ung. Ikke at det er feil, men dem blir fort "avhengige" om du forstår hva jeg mener :blink: Om du ikke har planer om å bruke dem mye aktivt, så bør dem ikke "dras-opp" i ung alder.

Men dem kan fint holdes som aktive familliehunder av folk med hundeerfaring. (Krevende første året!)

Muskuløse og korthåret er dem (jeg er vel en av dem få som har fått ropt "kamphund" etter meg med gjerterhund når jeg har gått i Oslo (valp som overfalt folk av glede) :wub:

Lapsk vallhund da?

Bjeff-Bjeffbjeff-bjeff-bjeff. Ellers så passer den fint i kriteriene :) (trener bruks med en Lapphund mann med Lapsk og svensk)

Men å lese om deg uten Bullehund blir jo helt feil?! Hvorfor ikke vente og følge med om det dukker opp noe "riktig"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du har skrivd at du vil ha en liten hund, men alike vell;

Jeg liker Boerbolen (syd- afrikansk mastiff) veldig godt!

det er ikke en NKK reg. rase, men i andre land er den reg. :)

Veldig trivelig rase! Det finnes ikke så mange av dem i norge, men det er en veldig bra oppdretter som bor i sokna (ringerike kommune)

Tanten min hadde en boerboel selv :lol:

Det er årlige treff hjemme hos han, med vurdering av hundene.( med dommere fra USA(tror jeg) ) og et annet treff på tyriheim hvor man bare møtes for å ha det koseligt med andre boerboel folk (også noen andre hunder) det kommer hunder i alle aldre :lol:

Hvis det høres LITT interresant ut, så er det treff på tyrihem 6-8 Juni :blink:

(nå vet jo ikke jeg hvor langt unna du bor da :wub: )

For mer info. HER er Hjemmesiden til en oppdretter ( han jeg snakket om )

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari.. Du vil da ha en bullehund, så skaff deg det!

Mulig mulig.... :wub:

Jeg vil faktisk tro at noe som kan passe deg bra er en staff etter brukslinjer/irske linjer.

Altså, de slutte å kalle det brukslinjer! Det er jo ingen oppdrettere som konkurrerer med de, eller bruker de til noe annet enn til "A-frame" og springpole. Det er ingen som produserer brukshunder konsekvent, ei heller noen som virkelig tester hundene sine. Oppdrettere tror at det bare skal litt jaktlyst og kamplyst til for å kalle noe en brukshund, og spesielt staffeoppdrettere misforstår stress med arbeidslyst og "aktiv".

Sorry, nå gikk det litt utover deg. Men det der er en skikkelig irritasjonsgreie for meg.

Den ser mer ut som amstaff/apbt, og har mer av den samme arbeidslysten.. En ganske annerledes hund enn den staffen vi kjenner her i landet.

Helt lovlig er den også, og visstnok mindre plaget av sykdom enn showstaffene vi har her i landet.

Det er mye sykdom på de "irske". Både hud og ledd. Altså de som markedsføres og selges (i ganske stor grad også) til Skandinavia. Jeg er ikke interessert i noen av de. Ser mye dårlige nerver der også, det samme som på utstillingsstaffen. I min meninge er de bare en skygge av det de skal være.

En staff jeg evt vurderer, er av irsk herkomst ja. Men linjene har blitt holdt rene, noe som er veldig vanskelig å finne, og det er sjelden de i det hele tatt blir solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...