Erfaringer med kastrering

[amazon]

Noen som kan fortelle om sine erfaringer med kastrering av en hann hund??

Litt sånn før og etter opplysninger hadde vært fint.

[Huldra]

Ta et søk på kastrering, så får du opp kjempemange treff.

[Kathja]

Før var det vel ingen særlige ting bortsett fra at jeg var skitt nervøs for bikkja..Etterpå var han slapp og hadde litt vondt.Men fikk medisiner og beskjed om å ta det heeeelt rolig i noen dager, til stingene er ute.

Merket ikke store forandringer i personligheten,han markerte mindre var vel hva vi så mest.Nå er det 2 år siden og han har roet seg slik han skal i forhold til alder.Liker fortsatt damer men jukker aldri..Ikke at han gjordet det før heller.

Send en PM om det er noe spesefikt du lurer på.

[lise og bajas]

Før var det vel ingen særlige ting bortsett fra at jeg var skitt nervøs for bikkja..Etterpå var han slapp og hadde litt vondt.Men fikk medisiner og beskjed om å ta det heeeelt rolig i noen dager, til stingene er ute.

Merket ikke store forandringer i personligheten,han markerte mindre var vel hva vi så mest.Nå er det 2 år siden og han har roet seg slik han skal i forhold til alder.Liker fortsatt damer men jukker aldri..Ikke at han gjordet det før heller.

Send en PM om det er noe spesefikt du lurer på.

Hvorfor kastrerte du?

Jeg har en leonbergerblanding og lurer på hvorfor du måtte kastrere.

[Kathja]

Tja godt spørsmål.

Lille gutt hadde stoor ehm produksjon av testoseron? Han jukka aldri på noen men han jukka i lufta spesielt etter han hadde hatt mange våte drømmer om noen flotte damer ..Dette førte til at han ble sår og fikk ikke penis inn igjen.Det å stå med våte kluter i underlivet på bikkja mens han hadde smerter var ikke gøy.Jeg snakket litt med vetrinæren ang.dette og etter en lang prat fant vi ut at han var faktisk mer plaget enn jeg først trodde.Han spiste ikke noe i løpetiden,urolig,kronisk tissemann ute med påfølgende smerter. Stressa som en gal og var helt tulling.Kompisa hans tålte han ikke i løpetiden (noe jeg ikke ser på som et problem) Men han skulle slåss med alle rundt seg ,til og med tisper uten løpetid.

Etter at han hadde vært til vet'n igjen pga sår på tissemann så mente vet'n at nå var det bra ..Da ble kastrering diskutert .Ettersom vi skulle da røntge han også sa vet'n at vi kan kastrerer han i samme slengen.

Jeg ser ikke på kastrering som et slemt tiltak.Han har aldri hatt ei dame og vet ikke hva en skal gjøre med ei som er klar(venninna hans var veldig klar men han fatta ikke poenget) Så at han skulle gå rundt slik ,droppe ned i vekt,bli totalt tulling med smerter så jeg ikke noe grunn til.Derfor ble han kastrert.

[Turnip]

Ikke meningen å skremme deg, men legger ut denne linken så du kan se at det faktisk kan være bivirkninger ved en kasterering.. Min hund opplevde dette: http://www.dagbladet.no/dinside/2007/07/12/506072.html

Men i ettertid.. så har jeg fått en hund som markerer mindre ute, han kan omgås tisper med løpetid uten å stresse i flere dager i ettertid, han fikk opp matlysten, ble mer kosete.

Men dog... Han ble mer veik og nervøs, mer usikker på andre hunder.. pelsen han ble av svært dårlig kvalitet..

Silje

[Kathja]

Uff...stakkars bikkje..

Må legge til at vi har ikke sett bivirkninger som er negative ,Nå spiser han endelig,stresset er borte og han er en rolig og go gutt.

Pelsen er silkemyk og fin,mulig du har hatt uflaks Silje?eller kanskje foret ikke funker helt optimalt på din vovve?

[Turnip]

gutt.

Pelsen er silkemyk og fin,mulig du har hatt uflaks Silje?eller kanskje foret ikke funker helt optimalt på din vovve?

Han fikk stoffskifte "problemer" etter kastereringen, og pelsen blir fett og tovete gradvis, begynner ved baken hans og beveger seg mot ryggen hans.

Fòret han får er ypperlig, og har ikke noe med pelsen hans å gjøre Han bli klippet ned gjevnelig, så vi merker ikke noen plager med dette.

[Kathja]

Æsj så kjedelig da- Har ikke merket slike negative ting vi da..

[amazon]

Synes at temaet er litt vanskelig da de fleste "hundefolk" jeg kjenner fnyser og griner på nesen bare du nevner kastrering.

Og jeg har problemer med en hann hund som blir bare fjernere og fjernere for hver dag. Blir MEGA stresset på alt og alle (går ganske bra når vi er bare jeg og hunden) går med snuten i bakken og bare grynter samtidig som han overser meg totalt, virker som han han glemt hvordan han skal gå i bånd, båndet er stramt som en fiolinstrikk ved første anledning, han glemmer å gjøre ifra seg på lufteturene,så fort vi er inne fra lufteturen så skal han ut igjen, han har begynt å ødelegge ting når han er hjemme på dagtid. Han er generelt stresset og jeg tenker at det kan ikke være godt for hunden min. Har det siste året prøvd og trent bort alle disse tingene men nå er jeg som luft for han og alt er glemt. Lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

[lise og bajas]

Synes at temaet er litt vanskelig da de fleste "hundefolk" jeg kjenner fnyser og griner på nesen bare du nevner kastrering.

Og jeg har problemer med en hann hund som blir bare fjernere og fjernere for hver dag. Blir MEGA stresset på alt og alle (går ganske bra når vi er bare jeg og hunden) går med snuten i bakken og bare grynter samtidig som han overser meg totalt, virker som han han glemt hvordan han skal gå i bånd, båndet er stramt som en fiolinstrikk ved første anledning, han glemmer å gjøre ifra seg på lufteturene,så fort vi er inne fra lufteturen så skal han ut igjen, han har begynt å ødelegge ting når han er hjemme på dagtid. Han er generelt stresset og jeg tenker at det kan ikke være godt for hunden min. Har det siste året prøvd og trent bort alle disse tingene men nå er jeg som luft for han og alt er glemt. Lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

jeg ville bestilt meg time hos vetrinæren og fått sjekket hunden og tatt testosteronprøve.Lett dine tanker med vetrinæren din og dere kommer kanskje fram til noe.

[amazon]

testosteronprøve???? hva kan man gjøre med det da????

[Aina&Kaizer]

testosteronprøve???? hva kan man gjøre med det da????

Finne ut om han er overhormonell???? I så fall er det god nok grunn til å kastrere.

[amazon]

Oki... er ikke kjent med de forskjellige metodene så derfor spør jeg.. Skal ringe dyrlegen imorgen den dag:) Takk for tipset

[akela]

Jeg hadde kanskje sjekket med en veterinær som også samarbeider med atferdskonsulent, for å få en god evaluering. Manimal.no og Jeløy Dyreklinikk er vel to slike.

Med en toller som du sier er "generelt stresset", og som ødelegger ting i huset, i tillegg til å bli veldig oppskjørtet av lukter i hverdagen og lite kontaktbart... det høres ikke nødvendigvis ubetinget ut som en overhormonell hund, det kan like gjerne være en usikker og stresset hund som "tar ut" mye av stresset og hjernekoket sitt på tispelukter.

Kjente en usikker hund som i og for seg ikke var overhormonell, men som var så stresset og usikker at han tidvis kanaliserte mesteparten av energien inn i "damer, damer, damer" - det var mindre med for mye testosteron, som det var med en ikke helt bra psyke.

Siden du uansett har visse problemer utover "damene", så trenger du et treningsopplegg å jobbe etter - også dersom det viser seg at han er overhormonell (som bare et mindretall av hannhundene er). Å bare kastrere gjør ikke nødvendigvis ting bedre "automatisk", det kreves at man bruker det rommet man får, til å nå inn med effektiv trening.

Er han usikker, kan kastrering forsåvidt også gjøre ham verre - igjen en god grunn til å evaluere grundig, siden veterinærer flest ikke kan særlig om atferd.

[molly]

Jeg kan ikke se at du sier noe om alder på hunden?

For meg så høres dette litt ut som om det er en unghund i sin "beste alder"....?

Jeg har kastrert min hannhund, etter x antall runder med både veterinærer og adferdskonsulenter.... Å kastrere satt veldig langt inne hos meg, noe jeg og synes det bør gjøre hos hannhundeiere.... Det ER ikke bare glory og gode dager ved å kastrere en hund som blir "for mye"....

Og det som kanskje er viktigst å huske på, er at testosteron gir selvtillit. En redd, utrygg eller engstelig hund, vil ofte bli verre ved å fjerne testosteronet. Det er derfor viktig å få en grundig kartlegging, som bl.a Akela skriver, av en som kan adferd.

Når det gjelder mine erfaringer etter kastreringen så har problemene ifbm løpetid blitt borte (dårlig mage etc). Han er litt mer "på nett" og ikke så opptatt av lukter og markering lenger. Han hadde ingen spesielle adferdsproblemer før kastrering, og jeg opplever han som den samme mentalt etter... MEN, det jeg ikke liker, er at enkelte hannhunder ikke tar han seriøst... Vi opplever stadig at særlig store, litt macho hannhunder prøver å ri på han og ikke responderer særlig bra på tilbakemeldingene hans. Og det finnes en hel haug med idioteiere som ikke gidder å rydde opp i sånt selv, så jeg må stadig trå til å "redde" hunden min, da jeg ikke vil at han skal ha disse erfaringene...

[Einstein&Charlie]

Begge mine hanhunde er kastreret, de er både før og nu 2 trygge og stabile hunde, der begge var fuldt udviklet, henholdsvis 27 måneder og 3 år, da de blev kasteret, har aldrig oplevet at andre hanhunde ikke respekterede dem, med hensyn til at prøve på at ride på dem, men nu er mine hunde ekstremt tydelige i deres sprog, så der ikke er noget at misforstå da de har gået i "flok" med andre hunde.

Jeg har ikke haft problemer med kastreringen af mine hunde, ingen ændring i pels etc, eller problemer med vægt, men dog skal man overveje det nøje, før man får det gjordt da det ikke er en mirakel løsning.

Det kræver træning af hunden, og det kan tage tid før kastreringen tager effekt, på den ene tog det kun 3 måneder hvorimod det tog 10 måneder før det havde fuld effekt på den anden.

Så man skal være sikker på at det er af den rigtige grund man kastrer, og at man passe på ikke at kastrere af de forkerte grunde, så man ikke risikerer at forværre eller forstærke uønsket adfærd på mentalt ustabile hunde.

[akela]

Jeg traff også en praktfull, diger - og da snakker vi diger - hannhund, som selv den høyst pubertale yngstemann her prøvde å ri på... Det var en selvsikker, stor hund, større enn alle andre tilstedeværende, men neimen om de "hørte" på ham. Snill var den også, men eier mente den skulle ordne opp selv - hvilket til slutt førte til at "nok var nok" muligens, for da ble det hakk i øret på den ørtende hunden som skulle "flørte" og ordne litt.

Det kommer kanskje an på øynene som ser, og om man faktisk "legger merke til det" - jeg har sett såpass mye tilsvarende Mollys erfaringer rundt om i parker, at jeg har en relativt sterk motvilje mot kastrering av hunder bare for å gjøre ting enklere enn det faktisk er å ha en ung hannhund (hvilket er litt sånn "som man har redet siden han var valp, skal man ligge").

Noen blir bedre av kastrering, andre blir ikke det - en av "fordelene" er kanskje nettopp at andre hunder ikke gidder å ta en utagerende kastrat særlig alvorlig, så det blir ikke reell slåssing av det. Kanskje det er DÉT noen sikter til, med at det blir så fredelig?

For yngstemann, han bare peste tåpelig når den store, snille kastrerte hannhunden deiset ham i bakken på sitt tålmodige vis, og fortsatte som en annen tulling, uten å ta kastraten alvorlig for fem øre - til jeg plukket ham vekk, til tross for at eieren nærmest "protesterte".

Klart det kan være kjekt - det blir ikke bråk, men jeg synes ikke det er helt behagelig å se hunder komme til kort på den måten; det krever MYE av eieren dersom det bærer i den retningen. Må man, så må man - men mange veterinærer gir dårlige råd. Traff en liten, usikker, utagerende hund som veterinær hadde anbefalt kastrering på, så ville alt bli så meget bedre, uten å komme med ETT eneste råd om trening og oppfølging eller at de burde ta kontakt med noen som kunne bistå. De to tingene bør gå sammen for å oppnå maks effekt, ellers har man bare foretatt et inngrep kanskje til fånyttes.

[Raksha]

Jeg kastrerte hanhunden jeg hadde pga. at han var overhormonell. Noe som gav utslag i at han konstant var ekstremt undervektig, klødde, var stressa, og generelt ikke hadde det bra.

Jeg angret aldri på avgjørelsen min, for da fikk jeg den hunden jeg egentlig hadde under alle hormonene, men det satt veldig langt inne å gjøre det så på han ble det ikke gjort før han var nesten 3 år. Det var mange runder med veterinærere og fagfolk før jeg tok avgjørelsen.

Men jeg opplevde det som både Molly og Akela beskriver her, at enkelte andre hanhunder skulle ri på han. Det var jeg forsåvidt forberedt på, det jeg ikke var forberedt på var at eierne til de andre hanhundene ikke tok bort hunden sin, og ikke hadde forståelse for at jeg ikke syns slik oppførsel var akseptabel slik at det var jeg som måtte gå inn og huke tak i andres hunder og dra dem unna min hund.

[Betty]

Vi kastrerte jo Buster i år, etter mange runder med oss selv og for og imot. Jeg var kanskje den som bremses mest, for kastrering det var noe jeg helst ikke vil ty til. Du har jo sett hvordan Buster har vært på treninger tidligere, hvor han har reist til julestjernen og stresset seg fillete (med tilhørende hyl og piping). Vi jobbet ganske lenge med å få ned forventninger om å hilse på andre, og få inn mer lydighet (det var der jeg trodde det satt mest), men etter flere nedturer gjennom alle månedene i året og en skikkelig kræsj mtp oppførsel i januar (tror jeg det var) så ble dyrlege kontaktet og vi forklarte hvordan det var, hva vi hadde prøvd, og ellers hvordan situasjonen vår var og vi ble enige om at kastrering var et alternativ. Snakket også med flere hundefolk, og vi bestemte oss for å prøve.

Så i en alder av 5 år ble han kastrert, og du har jo sett selv den forandringen som ble. Det var som om vi slo av en bryter rett og slett. Jeg forventet jo en lang periode med å trene vekk uvaner, forberedt meg på at det kanskje ikke ville hjelpe osv. Men første treningen etter kastreringen var han en helt annen hund, hylingen og pipingen forsvant som dugg for solen, og det fikk faktisk an å få kontakt med han. I tillegg kunne han ligge sammen med oss i pausen uten noe stress og styr, og han storkoser seg på trening uten å stresse. Altså, det var så stor forandring hos ham at jeg begynte å grine på trening liksom

Men jeg kommer ikke til å kastrere igjen, med mindre det er gode grunner for det. En kastrering vil for meg aldri bli en lettvint løsning, fordi det er en operasjon, atferden kan endres til det negative, de kan bli utsatt for "mobbing" av andre hunder (men der er jeg meget streng, og har klare avtaler med de jeg slipper hundene sammen med) m.m

Vi har ikke sett noe negativt etter kastreringen, annet enn at han har blitt et større matvrak Pelsen er fin, hunden er fin i "topplokket" osv. Men du har jo sett han i ettertid, så du vet litt om det ytre hos han hvertfall Buster er jo også en meget stødig hund mentalt, og har aldri vært hverken aggressiv eller usikker/redd, hadde han ikke vært det ville kastrering ikke vært et alternativ siden det kan gjøre det verre.

[amazon]

Ja forandringen til Buster har jeg vært vitne til og det er jo som du sier en kjempeforandring.

Kastrering er ikke et tema til meg ennå men jeg har en hund som begynner å få akkurat de samme symptomene som feks Buster hadde (det jeg kunne se) og det bekymrer meg. Og det som bekymrer meg mest er kanskje at jeg når igjennom til Hunden min igjennom trening lengre,det er som om jeg er luft for han og jeg blir litt rådvill egentlig. Er klar over at jeg har en Ung hund (16) men så var det en veterinær som fortalte meg at det var en eller annen forskning som viste at hunder som ble kastrert da de var mellom 18 og 24 mnd hadde bedre effekt enn de som var eldre. Jeg vet ikke NOE om dette temaet det er derfor jeg vil prøve å få til en diskusjon om det og høre hvilke erfaringer folk har/har hatt. Har et inntrykk av at det er et litt "ømfintlig" tema..

Det hele baserer seg på at jeg er bekymret for hunden min og vil den bare det beste og at den skal ha det bra, men det har han ikke når han stresser så mye som han gjør nå...