Jump to content
Hundesonen.no

Erfaringer med kastrering


amazon

Recommended Posts

Før var det vel ingen særlige ting bortsett fra at jeg var skitt nervøs for bikkja..Etterpå var han slapp og hadde litt vondt.Men fikk medisiner og beskjed om å ta det heeeelt rolig i noen dager, til stingene er ute.

Merket ikke store forandringer i personligheten,han markerte mindre var vel hva vi så mest.Nå er det 2 år siden og han har roet seg slik han skal i forhold til alder.Liker fortsatt damer men jukker aldri..Ikke at han gjordet det før heller.

Send en PM om det er noe spesefikt du lurer på.

Link to comment
Share on other sites

Før var det vel ingen særlige ting bortsett fra at jeg var skitt nervøs for bikkja..Etterpå var han slapp og hadde litt vondt.Men fikk medisiner og beskjed om å ta det heeeelt rolig i noen dager, til stingene er ute.

Merket ikke store forandringer i personligheten,han markerte mindre var vel hva vi så mest.Nå er det 2 år siden og han har roet seg slik han skal i forhold til alder.Liker fortsatt damer men jukker aldri..Ikke at han gjordet det før heller.

Send en PM om det er noe spesefikt du lurer på.

Hvorfor kastrerte du?

Jeg har en leonbergerblanding og lurer på hvorfor du måtte kastrere.

Link to comment
Share on other sites

Tja godt spørsmål.

Lille gutt hadde stoor ehm produksjon av testoseron? Han jukka aldri på noen men han jukka i lufta spesielt etter han hadde hatt mange våte drømmer om noen flotte damer ..Dette førte til at han ble sår og fikk ikke penis inn igjen.Det å stå med våte kluter i underlivet på bikkja mens han hadde smerter var ikke gøy.Jeg snakket litt med vetrinæren ang.dette og etter en lang prat fant vi ut at han var faktisk mer plaget enn jeg først trodde.Han spiste ikke noe i løpetiden,urolig,kronisk tissemann ute med påfølgende smerter. Stressa som en gal og var helt tulling.Kompisa hans tålte han ikke i løpetiden (noe jeg ikke ser på som et problem) Men han skulle slåss med alle rundt seg ,til og med tisper uten løpetid.

Etter at han hadde vært til vet'n igjen pga sår på tissemann så mente vet'n at nå var det bra ..Da ble kastrering diskutert .Ettersom vi skulle da røntge han også sa vet'n at vi kan kastrerer han i samme slengen.

Jeg ser ikke på kastrering som et slemt tiltak.Han har aldri hatt ei dame og vet ikke hva en skal gjøre med ei som er klar(venninna hans var veldig klar men han fatta ikke poenget) Så at han skulle gå rundt slik ,droppe ned i vekt,bli totalt tulling med smerter så jeg ikke noe grunn til.Derfor ble han kastrert.

Link to comment
Share on other sites

Ikke meningen å skremme deg, men legger ut denne linken så du kan se at det faktisk kan være bivirkninger ved en kasterering.. Min hund opplevde dette: http://www.dagbladet.no/dinside/2007/07/12/506072.html

Men i ettertid.. så har jeg fått en hund som markerer mindre ute, han kan omgås tisper med løpetid uten å stresse i flere dager i ettertid, han fikk opp matlysten, ble mer kosete.

Men dog... Han ble mer veik og nervøs, mer usikker på andre hunder.. pelsen han ble av svært dårlig kvalitet..

Silje

Link to comment
Share on other sites

Uff...stakkars bikkje..

Må legge til at vi har ikke sett bivirkninger som er negative ,Nå spiser han endelig,stresset er borte og han er en rolig og go gutt.

Pelsen er silkemyk og fin,mulig du har hatt uflaks Silje?eller kanskje foret ikke funker helt optimalt på din vovve?

Link to comment
Share on other sites

gutt.

Pelsen er silkemyk og fin,mulig du har hatt uflaks Silje?eller kanskje foret ikke funker helt optimalt på din vovve?

Han fikk stoffskifte "problemer" etter kastereringen, og pelsen blir fett og tovete gradvis, begynner ved baken hans og beveger seg mot ryggen hans.

Fòret han får er ypperlig, og har ikke noe med pelsen hans å gjøre :wub: Han bli klippet ned gjevnelig, så vi merker ikke noen plager med dette.

Link to comment
Share on other sites

Synes at temaet er litt vanskelig da de fleste "hundefolk" jeg kjenner fnyser og griner på nesen bare du nevner kastrering.

Og jeg har problemer med en hann hund som blir bare fjernere og fjernere for hver dag. Blir MEGA stresset på alt og alle (går ganske bra når vi er bare jeg og hunden) går med snuten i bakken og bare grynter samtidig som han overser meg totalt, virker som han han glemt hvordan han skal gå i bånd, båndet er stramt som en fiolinstrikk ved første anledning, han glemmer å gjøre ifra seg på lufteturene,så fort vi er inne fra lufteturen så skal han ut igjen, han har begynt å ødelegge ting når han er hjemme på dagtid. Han er generelt stresset og jeg tenker at det kan ikke være godt for hunden min. Har det siste året prøvd og trent bort alle disse tingene men nå er jeg som luft for han og alt er glemt. Lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

Link to comment
Share on other sites

Synes at temaet er litt vanskelig da de fleste "hundefolk" jeg kjenner fnyser og griner på nesen bare du nevner kastrering.

Og jeg har problemer med en hann hund som blir bare fjernere og fjernere for hver dag. Blir MEGA stresset på alt og alle (går ganske bra når vi er bare jeg og hunden) går med snuten i bakken og bare grynter samtidig som han overser meg totalt, virker som han han glemt hvordan han skal gå i bånd, båndet er stramt som en fiolinstrikk ved første anledning, han glemmer å gjøre ifra seg på lufteturene,så fort vi er inne fra lufteturen så skal han ut igjen, han har begynt å ødelegge ting når han er hjemme på dagtid. Han er generelt stresset og jeg tenker at det kan ikke være godt for hunden min. Har det siste året prøvd og trent bort alle disse tingene men nå er jeg som luft for han og alt er glemt. Lurer veldig på hva jeg skal gjøre.

jeg ville bestilt meg time hos vetrinæren og fått sjekket hunden og tatt testosteronprøve.Lett dine tanker med vetrinæren din og dere kommer kanskje fram til noe.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde kanskje sjekket med en veterinær som også samarbeider med atferdskonsulent, for å få en god evaluering. Manimal.no og Jeløy Dyreklinikk er vel to slike.

Med en toller som du sier er "generelt stresset", og som ødelegger ting i huset, i tillegg til å bli veldig oppskjørtet av lukter i hverdagen og lite kontaktbart... det høres ikke nødvendigvis ubetinget ut som en overhormonell hund, det kan like gjerne være en usikker og stresset hund som "tar ut" mye av stresset og hjernekoket sitt på tispelukter.

Kjente en usikker hund som i og for seg ikke var overhormonell, men som var så stresset og usikker at han tidvis kanaliserte mesteparten av energien inn i "damer, damer, damer" - det var mindre med for mye testosteron, som det var med en ikke helt bra psyke.

Siden du uansett har visse problemer utover "damene", så trenger du et treningsopplegg å jobbe etter - også dersom det viser seg at han er overhormonell (som bare et mindretall av hannhundene er). Å bare kastrere gjør ikke nødvendigvis ting bedre "automatisk", det kreves at man bruker det rommet man får, til å nå inn med effektiv trening.

Er han usikker, kan kastrering forsåvidt også gjøre ham verre - igjen en god grunn til å evaluere grundig, siden veterinærer flest ikke kan særlig om atferd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan ikke se at du sier noe om alder på hunden?

For meg så høres dette litt ut som om det er en unghund i sin "beste alder"....?

Jeg har kastrert min hannhund, etter x antall runder med både veterinærer og adferdskonsulenter.... Å kastrere satt veldig langt inne hos meg, noe jeg og synes det bør gjøre hos hannhundeiere.... Det ER ikke bare glory og gode dager ved å kastrere en hund som blir "for mye"....

Og det som kanskje er viktigst å huske på, er at testosteron gir selvtillit. En redd, utrygg eller engstelig hund, vil ofte bli verre ved å fjerne testosteronet. Det er derfor viktig å få en grundig kartlegging, som bl.a Akela skriver, av en som kan adferd.

Når det gjelder mine erfaringer etter kastreringen så har problemene ifbm løpetid blitt borte (dårlig mage etc). Han er litt mer "på nett" og ikke så opptatt av lukter og markering lenger. Han hadde ingen spesielle adferdsproblemer før kastrering, og jeg opplever han som den samme mentalt etter... MEN, det jeg ikke liker, er at enkelte hannhunder ikke tar han seriøst... Vi opplever stadig at særlig store, litt macho hannhunder prøver å ri på han og ikke responderer særlig bra på tilbakemeldingene hans. Og det finnes en hel haug med idioteiere som ikke gidder å rydde opp i sånt selv, så jeg må stadig trå til å "redde" hunden min, da jeg ikke vil at han skal ha disse erfaringene...

Link to comment
Share on other sites

Begge mine hanhunde er kastreret, de er både før og nu 2 trygge og stabile hunde, der begge var fuldt udviklet, henholdsvis 27 måneder og 3 år, da de blev kasteret, har aldrig oplevet at andre hanhunde ikke respekterede dem, med hensyn til at prøve på at ride på dem, men nu er mine hunde ekstremt tydelige i deres sprog, så der ikke er noget at misforstå da de har gået i "flok" med andre hunde.

Jeg har ikke haft problemer med kastreringen af mine hunde, ingen ændring i pels etc, eller problemer med vægt, men dog skal man overveje det nøje, før man får det gjordt da det ikke er en mirakel løsning.

Det kræver træning af hunden, og det kan tage tid før kastreringen tager effekt, på den ene tog det kun 3 måneder hvorimod det tog 10 måneder før det havde fuld effekt på den anden.

Så man skal være sikker på at det er af den rigtige grund man kastrer, og at man passe på ikke at kastrere af de forkerte grunde, så man ikke risikerer at forværre eller forstærke uønsket adfærd på mentalt ustabile hunde.

Link to comment
Share on other sites

Jeg traff også en praktfull, diger - og da snakker vi diger - hannhund, som selv den høyst pubertale yngstemann her prøvde å ri på... Det var en selvsikker, stor hund, større enn alle andre tilstedeværende, men neimen om de "hørte" på ham. Snill var den også, men eier mente den skulle ordne opp selv - hvilket til slutt førte til at "nok var nok" muligens, for da ble det hakk i øret på den ørtende hunden som skulle "flørte" og ordne litt.

Det kommer kanskje an på øynene som ser, og om man faktisk "legger merke til det" - jeg har sett såpass mye tilsvarende Mollys erfaringer rundt om i parker, at jeg har en relativt sterk motvilje mot kastrering av hunder bare for å gjøre ting enklere enn det faktisk er å ha en ung hannhund (hvilket er litt sånn "som man har redet siden han var valp, skal man ligge").

Noen blir bedre av kastrering, andre blir ikke det - en av "fordelene" er kanskje nettopp at andre hunder ikke gidder å ta en utagerende kastrat særlig alvorlig, så det blir ikke reell slåssing av det. Kanskje det er DÉT noen sikter til, med at det blir så fredelig?

For yngstemann, han bare peste tåpelig når den store, snille kastrerte hannhunden deiset ham i bakken på sitt tålmodige vis, og fortsatte som en annen tulling, uten å ta kastraten alvorlig for fem øre - til jeg plukket ham vekk, til tross for at eieren nærmest "protesterte".

Klart det kan være kjekt - det blir ikke bråk, men jeg synes ikke det er helt behagelig å se hunder komme til kort på den måten; det krever MYE av eieren dersom det bærer i den retningen. Må man, så må man - men mange veterinærer gir dårlige råd. Traff en liten, usikker, utagerende hund som veterinær hadde anbefalt kastrering på, så ville alt bli så meget bedre, uten å komme med ETT eneste råd om trening og oppfølging eller at de burde ta kontakt med noen som kunne bistå. De to tingene bør gå sammen for å oppnå maks effekt, ellers har man bare foretatt et inngrep kanskje til fånyttes.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kastrerte hanhunden jeg hadde pga. at han var overhormonell. Noe som gav utslag i at han konstant var ekstremt undervektig, klødde, var stressa, og generelt ikke hadde det bra.

Jeg angret aldri på avgjørelsen min, for da fikk jeg den hunden jeg egentlig hadde under alle hormonene, men det satt veldig langt inne å gjøre det så på han ble det ikke gjort før han var nesten 3 år. Det var mange runder med veterinærere og fagfolk før jeg tok avgjørelsen.

Men jeg opplevde det som både Molly og Akela beskriver her, at enkelte andre hanhunder skulle ri på han. Det var jeg forsåvidt forberedt på, det jeg ikke var forberedt på var at eierne til de andre hanhundene ikke tok bort hunden sin, og ikke hadde forståelse for at jeg ikke syns slik oppførsel var akseptabel slik at det var jeg som måtte gå inn og huke tak i andres hunder og dra dem unna min hund.

Link to comment
Share on other sites

Vi kastrerte jo Buster i år, etter mange runder med oss selv og for og imot. Jeg var kanskje den som bremses mest, for kastrering det var noe jeg helst ikke vil ty til. Du har jo sett hvordan Buster har vært på treninger tidligere, hvor han har reist til julestjernen og stresset seg fillete (med tilhørende hyl og piping). Vi jobbet ganske lenge med å få ned forventninger om å hilse på andre, og få inn mer lydighet (det var der jeg trodde det satt mest), men etter flere nedturer gjennom alle månedene i året og en skikkelig kræsj mtp oppførsel i januar (tror jeg det var) så ble dyrlege kontaktet og vi forklarte hvordan det var, hva vi hadde prøvd, og ellers hvordan situasjonen vår var og vi ble enige om at kastrering var et alternativ. Snakket også med flere hundefolk, og vi bestemte oss for å prøve.

Så i en alder av 5 år ble han kastrert, og du har jo sett selv den forandringen som ble. Det var som om vi slo av en bryter rett og slett. Jeg forventet jo en lang periode med å trene vekk uvaner, forberedt meg på at det kanskje ikke ville hjelpe osv. Men første treningen etter kastreringen var han en helt annen hund, hylingen og pipingen forsvant som dugg for solen, og det fikk faktisk an å få kontakt med han. I tillegg kunne han ligge sammen med oss i pausen uten noe stress og styr, og han storkoser seg på trening uten å stresse. Altså, det var så stor forandring hos ham at jeg begynte å grine på trening liksom :wub:

Men jeg kommer ikke til å kastrere igjen, med mindre det er gode grunner for det. En kastrering vil for meg aldri bli en lettvint løsning, fordi det er en operasjon, atferden kan endres til det negative, de kan bli utsatt for "mobbing" av andre hunder (men der er jeg meget streng, og har klare avtaler med de jeg slipper hundene sammen med) m.m

Vi har ikke sett noe negativt etter kastreringen, annet enn at han har blitt et større matvrak :rolleyes: Pelsen er fin, hunden er fin i "topplokket" osv. Men du har jo sett han i ettertid, så du vet litt om det ytre hos han hvertfall :P Buster er jo også en meget stødig hund mentalt, og har aldri vært hverken aggressiv eller usikker/redd, hadde han ikke vært det ville kastrering ikke vært et alternativ siden det kan gjøre det verre.

Link to comment
Share on other sites

Ja forandringen til Buster har jeg vært vitne til og det er jo som du sier en kjempeforandring.

Kastrering er ikke et tema til meg ennå men jeg har en hund som begynner å få akkurat de samme symptomene som feks Buster hadde (det jeg kunne se) og det bekymrer meg. Og det som bekymrer meg mest er kanskje at jeg når igjennom til Hunden min igjennom trening lengre,det er som om jeg er luft for han og jeg blir litt rådvill egentlig. Er klar over at jeg har en Ung hund (16) men så var det en veterinær som fortalte meg at det var en eller annen forskning som viste at hunder som ble kastrert da de var mellom 18 og 24 mnd hadde bedre effekt enn de som var eldre. Jeg vet ikke NOE om dette temaet det er derfor jeg vil prøve å få til en diskusjon om det og høre hvilke erfaringer folk har/har hatt. Har et inntrykk av at det er et litt "ømfintlig" tema..

Det hele baserer seg på at jeg er bekymret for hunden min og vil den bare det beste og at den skal ha det bra, men det har han ikke når han stresser så mye som han gjør nå...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • ClasOhlson, Biltema, Jula osv https://www.google.no/search?hl=no&q=kjøpe+kjetting&meta= Så tar du med litt slepetau, og så er du der😊 Det viktigste er en sele sydd for dette formålet. Lykke til!
    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...