Gå til innhold
Hundesonen.no

Bading


12345

Recommended Posts

I dag var vi ute på en badestrand siden det nok en dag var fint vær her i Bergen. Vi var nede med

vannet og Kaisa gikk ut i vannet helt opp til magen, men ikke mere. Kaisa er jo en cairn og cairn terrieren

er jo ingen bade hund som golden retriver og de rasene. Men da er spårsmålet om det går

ann og få kaisa til og svømme og bade med glede ( iallefall bade ).

Er det mulighet for ? Elsker din hund

og bade selv om den er ingen bade hund rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er ikke akkurat kjent for å være noen badenymfe, men Kaizer bader gjerne, han. Han er ikke akkurat kjempeivrig, men han svømte senest i går og syntes ikke det var så verst. :wub: Jeg har ikke gjort noe spesielt for at han skal like vann, bare vært positiv og oppmuntrende hele tiden og ikke tvunget ham til noe han ikke vil. Også får han masse skryt når han tør å gå lengre uti. Mer enn det krever jeg ikke av ham, i så fall ville jeg nok heller kjøpt en retriever e.l.

Har hørt mange som foreslår å kaste ting lenger og lenger uti vannet for at hunden skal svømme etter. Jeg har ikke prøvd det, men du kan jo gi det en sjanse. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en cairn terrier som elsket å bade. Han jumpet uti med noen utrolige mageplask, svømte litt, gikk opp på land, tok fart og stupte uti igjen :wub: Hvordan han begynte med dette, vet jeg desverre ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om papilloner liker å bade, men det gjør iallfall Arwen. Jeg har alltid med leke/pinner ol til stranden og kaster dem uti. Noen ganger ligger det pinner uti og han "tester" seg selv ved å se hvor langt ut han klarer å komme uten å ta svømmetak :lol: men han svømmer mer og mer nå da :wub: Jeg tok det iallfall rolig i begynnelsen så han ikke skulle få skrekk. Nå er det alltid kjekt å gå til stranden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bading og cairn kommer helt an på linjene. Noen elsker å bade, andre vil knapt vasse. Siden hun allerede "tåler" vann såpass bra, kan det jo hende du får henne til å svømme, men hun blir nok aldri noen flatcoat..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke brukt rasen som noen standard for å tenke ut om jeg ville prøvd å fått hunden min til å svømme. Min hadde vannskrekk ett år, og neste løp hun i raptus ut i vannet av seg selv! Bare gå rolig frem, bli gjerne med hunden ut i vannet slik at den har litt psykisk støtte :wub: Du har jo hele sommeren på deg. Ikke alle hunder er noen storsvømmere, men liker å få kroppen i vannet og går på bunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min, Kaiza liker ikke å bade. Hu duppe magen og går litt uti og har bare svømt 2 eller 3 ganger frivillig i løpe av livet sitt. Men i fjor sommar når de va veldig varmt bar eg na uti elvå med meg og lot na svømma inn igjen. Så denna våren har hu bada mer enn alle dei andre vårnane te sammen. Trur det hjalp litt å la na bli litt bedre komfortabel med vatnet. Søstera hennas Cora elske å bada å hoppe uti alle bekkar, og våte plassar, så trur border colliar generelt like å bada. For den andre søstera hennas Ziwra og elske å bada. =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil lære hunden å bade så må du iallefall ikke finne på å løfte hunden ut i vannet til dypet, for så å slippe den slik at den svømmer inn mot land. Ta på den et bånd og gå uti vannet sammen med den sakte skritt for skritt. Ikke dra den utover, men når den har tatt et skritt utover, følg etter og hold båndet såpass stramt at den ikke har mulighet til å rygge. Du kan også prøve med å kjøpe en vest til den slik at den kjenner at den flyter i vannet. Ros den alltid mens den er i vannet, ikke når den er på vei opp mot land. Har du venner med hunder den liker, som også liker å bade, kan du prøve å lokke den uti ved hjelp av disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil lære hunden å bade så må du iallefall ikke finne på å løfte hunden ut i vannet til dypet, for så å slippe den slik at den svømmer inn mot land. Ta på den et bånd og gå uti vannet sammen med den sakte skritt for skritt. Ikke dra den utover, men når den har tatt et skritt utover, følg etter og hold båndet såpass stramt at den ikke har mulighet til å rygge. Du kan også prøve med å kjøpe en vest til den slik at den kjenner at den flyter i vannet. Ros den alltid mens den er i vannet, ikke når den er på vei opp mot land. Har du venner med hunder den liker, som også liker å bade, kan du prøve å lokke den uti ved hjelp av disse.

Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette med bading også har noe med alder og modenhet å gjøre.. Da jeg hadde hovawarten min var hun livredd vann som valp og unghund, men da hun ble voksen og mere selvsikker så elsket hun å bade og hoppet gjerne rett ned fra brygger og stener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Isak sluttet å svømme på den måten. Dvs. jeg bar han ikke uti, men han hoppet uti på et sted hvor det var mye dypere enn han trodde og han fikk panikk. Før det svømte han som bare det, men etter det går han ikke ut lenger enn der han kan stå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt, men det var faktisk akkurat sånn jeg lærte Tulla å svømme! :icon_clapping: Så joda, det kan gå helt fint, det! Altså å løfte hunden ut på dypt vann, for så å la den svømme inn igjen.

Hehe, ja jeg kjenner også noen som har fått det til på den måten, men jeg kjenner mange flere som fikk helt motsatt effekt. Grunnen til at det går på noen hunder er at dem ikke har skjønt at dem faktisk kan svømme. I dette tilfelle ville jeg heller safet med en vest og ta den sakte utover i vannet dersom det betyr mye for deg at hunden bader og ikke vil ta risikoen i at den kan bli redd vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isak sluttet å svømme på den måten. Dvs. jeg bar han ikke uti, men han hoppet uti på et sted hvor det var mye dypere enn han trodde og han fikk panikk. Før det svømte han som bare det, men etter det går han ikke ut lenger enn der han kan stå.

Det er vel en liten smules forskjell på å plaske nedi vannet fra en viss høyde, til å bli løftet forsiktig ned i vannet i kontrollerte former. I første tilfelle får vel hunden en rimelig god overraskelse (og noen liker/tåler den, andre ikke), og i andre tilfelle har hunden hele tiden oversikt over hva som skjer; ting skjer ikke plutselig. Det var ikke akkurat sånn at jeg kasta henne ut fra en brygge, heller.. :rolleyes: Jeg løftet henne opp, bar henne uti vannet selv, og løftet henne forsiktig ned i vannet. Holdt under brystet hennes til jeg kjente hun begynte å ta gode svømmetak, og så slapp jeg sakte og forsiktig. Roste selvsagt masse og belønnet henne for å svømme inn til land (baklengskjeding om du vil!). Det er KLART det er forskjell på det, og på å få et aldri så lite sjokk av å falle i vannet.. En hund med tilstrekkelig baggasje i topplokket bør tåle såpass, mener jeg.. Og det hadde helt sikkert hunden din også tålt.

Hehe, ja jeg kjenner også noen som har fått det til på den måten, men jeg kjenner mange flere som fikk helt motsatt effekt. Grunnen til at det går på noen hunder er at dem ikke har skjønt at dem faktisk kan svømme. I dette tilfelle ville jeg heller safet med en vest og ta den sakte utover i vannet dersom det betyr mye for deg at hunden bader og ikke vil ta risikoen i at den kan bli redd vann.

Man slipper da ikke taket i hunden med en gang! Man må jo kjenne at hunden tar skikkelige svømmetak, og man slipper ikke hvis hunden kaver og stresser og plasker. Det handler kanskje litt om at hunden må stole på eieren sin også; min hund stoler på at det jeg gjør med henne - går greit. Som jeg skrev til Havana, så slapp jeg først da jeg kjente at hunden tok gode svømmetak, og jeg ville aldri funnet på å bare bære hunden ut i vannet, slippe den og la den kave seg i vei. Skal man først gjøre det på den måten, så må man vite hva man skal gjøre når, og tenke litt logisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har blitt svømmere - med mer eller mindre ulik forutsetning. Med gamlerasen, som ikke var så opptatt av gjenstander og konkurranse og sånn, så brukte jeg mat - jeg kastet uti noe veldig godt som fløt, på et sted hvor det ikke var bølger eller avdrift, og så fikk dyret selv velge. Siden jeg ofte har hatt flere hunder, så har det blitt en viss konkurransen - jeg har kanskje holdt igjen dem som allerede hadde kastet seg utpå, og latt den nye få en sjanse.

Med de rasene jeg har nå, så er konkurransen så stor og interessen for gjenstander enda større, så der debuterte yngstemann nå for et par uker siden - med et plask. Jeg kastet uti superleken, og så satt jeg og eldstemann og bivånet hvordan yngstemann først prøvde å plaske seg uti til dit det fremdeles var mulig å stå, deretter ta noen skikkelige "Titanic-bevegelser" (eller kanskje E.T.?) med labben - "kom til meg, kom til meg" liksom. Deretter prøvde yngsten å bjeffe i land ballen, og til slutt var det litt "greit, jeg kommer til deg". Etter det har dyret svømt som en and.

Eldstemann og yngsten kappes om å få svømme ut og hente ballen, så jeg tar med to - og så går det så det plasker. Slik fikk vi deres gode venninne til å begynne og svømme også, hun heltedyrker hundene mine og gjør som dem - det har funket med både bading og agilitybanen! De først, hun gjøre det samme.

Smarte eldstemann vet også at det er lurt å bli litt våt og avkjølt når det er varmt, da går han målbevisst bort til en dam eller noe i parken, og tar seg en kvart runde på dypet med hensikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med de rasene jeg har nå, så er konkurransen så stor og interessen for gjenstander enda større, så der debuterte yngstemann nå for et par uker siden - med et plask. Jeg kastet uti superleken, og så satt jeg og eldstemann og bivånet hvordan yngstemann først prøvde å plaske seg uti til dit det fremdeles var mulig å stå, deretter ta noen skikkelige "Titanic-bevegelser" (eller kanskje E.T.?) med labben - "kom til meg, kom til meg" liksom. Deretter prøvde yngsten å bjeffe i land ballen, og til slutt var det litt "greit, jeg kommer til deg". Etter det har dyret svømt som en and.

Akkurat det samme gjorde jeg med Bea i helgen.. bare med en pinne. Jeg tok det gradvis.. først kastet jeg bare der hun kunne stå i bunn. Hun storkoste seg med å hente dem og avlevere for nytt kast. Kastet lengre og lengre ut og vips så hadde hun svømmet et par tak. Hun svømte ikke akkurat masse men litt, satser på å få henne til å svømme mer og mer i løpet av sommeren :wub:

Syns ikke det er værst med tanke på at hun virket til å ha ganske mye vannskrekk som valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yngstehunden min (snart 9 måneder) har nylig "debutert" i vannet. For hennes del var det ingen problemer, hun plasket uti for å hente ballen sin uten å gjøre noe som helst nummer ut av det. Hun hoppet også fra en brygge på første forsøk, så det er helt tydelig at dette er en badeglad og tøff frøken :wub:

Eldstehunden på snart 6 år, er stikk motsatt... Han har kanskje svømt 5 ganger i sitt liv, og da høyst ufrivillig (han har ramlet ut av båten én gang, og sklidd ned fra noen steiner). Med han har jeg prøvd det meste uten at det hjelper, så jeg har rett og slett innfunnet meg med at han ikke vil. Jeg synes ikke det er noen vits å tvinge han heller, SÅ viktig er det faktisk ikke at han bader. Han elsker å vasse, men svømming ser han rett og slett ikke poenget med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten signere Anette sitt innlegg, her er det nesten helt likedan.

Emma, som er en liten fjert på 3kg liker ikke vann. Hun kan i værste fall vasse litt etter pinner o.l som jeg kaster uti, men hun svømmer ikke frvillig med mindre hun tror det gjelder liv og død :wub: I fjor sommer var vi ved et badevann og hadde Emma med oss. Vi gikk begge ganske langt uti og ble der ei god stund. Emma sprang fram og tilbake i vannkanten og fikk mange nye grå hår mens hun lurte på hvordan hun skulle komme seg ut til oss... Til slutt begynte hun å labbe ut i vannet, -veldig målrettet men man så tydelig at hun IKKE likte seg noe særlig også begynte hun å svømme. Hun lagde snorkelyder og brukte halen som ror og svømte i noen minutter ute sammen med oss før hun snudde og svømte til land igjen hvor hun fikk en super-raptus. "ÆÆÆÆSJ, jeg er vååååt i ørene: jeg må ha raptus."

My er helt utrolig, hun ble jo født i januar og har ikke fått sett vann på andre måter hos oppdretter enn vannet som sto i vannskåla - men første gang hun så havet så labbet hun uti for å hente en pinne og syntes det var råkult. Nå, 4mnd gammel, så løper hun villmann rundt i elver og sølepytter og gjør en god jobb i å bli sort, hvit OG brun. :P Iallefall... Hun har det nok bare i seg, hun. Men det har ikke Emma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener jeg har skrevet om Josie før, men hun hatet vann til hun var rundt seks måneder. Virkelig avskydde det, og for å menneskeliggjøre henne litt så så hun på meg med et uttrykk litt som "Jah, du er morsom! Hallo mutter, jeg blir jo VÅT på lankene :rolleyes:" *ler*

Så var hun på badetur med den ene kullsøsteren sin, og da løsnet det plutselig.

Til å begynne med så det sånn ut (vassing var greit nok, noe mer var uaktuelt):

PhoebeJosiebaderapr07001-1.jpg

....og nå ser det slik ut:

IMG_0355_kopisonen.jpg

IMG_0356_kopi-1.jpg

Hun er så elegant, atte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg har en toller, som er en vannhund, men Dina var redd vann til hun var ca 1 1/2 år.

Jeg fikk henne til å bade med å kaste pinner i vannet.

Vi kan ikke kaste pinner uti når Kaisa er der. Hun blir så ivrig og begynner og bjeffe. Det er jo litt dumt, for

når vi skal ut på stranden og noen kaster noe uti vannet begynner hun bare og bjeffe. Litt plagsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...