Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippeten Gullet


bardmand

Recommended Posts

Nå har jo lundehunden min Shiba hatt sin egen tråd her lenge (mye omhandlende slanking...), og med mye whippet- og myndetråder her på sonen i det siste, følte jeg vel at det var på tide at Gullet fikk sin egen, hun også...

Hun er nå tre år. Kanskje den særeste whippeten jeg har hatt til nå, og slett ikke like enkel alltid, men morsom og elskelig uansett. Her er noen bilder - både gamle og nye.

Ca. 10 uker:

guilleguille.jpg

Som unghund:

pointer.jpg

Brrr......

stranda.jpg

Noen uker siden:

gullet_heia3.jpg

gullet_hopp.jpg

Med beste-whippet-kompisen:

gullet_paulus-2.jpg

sweethearts.jpg

gullet_paulus_snow.jpg

Med lundehund-søstra Shiba:

gullet_shiba.jpg

dobbelportrett.jpg

Av og til må jeg innrømme jeg tenker "du skal være glad du er pen"...

gullet_portrett.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaa, om hun gjør så mye galt - mer enn de whippetene jeg har hatt før i hvert fall... Nå har hun blitt en moden dame etter hvert, så hun er egentlig veldig grei, men en gang imellom er det akkurat som det renner en j***l i henne, og da finner hun gjerne ut at hun skal leke "du får ikke tak i meg"-leken - og den vinner hun! Jeg er meget tilbøyelig til å forsøke aversiver ved innlæring av akkurat innkalling med min neste myndevalp (for Gullets del er det nok litt seint).

Fargen hennes er brindle. Nå finnes det mange avskygninger av brindle, og det finnes mange måter å beskrive dem på. Gullet har svart pigment (ikke blått), men har jo relativt lette brindletegninger. Brun- eller rødbrindle (med svart maske og hvite tegninger) er vel ikke så langt unna sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er kjempe nydelig! :lol: ( den svarte der var jo kjempe fin den også, ikke så ofte man ser svarte whippeter!)

hehe og jeg kjenner godt til den " du kan bare prøve og fange meg leken" :icon_redface:

bare av nyskjerrighet, jeg var jo på uts. nå og kikket på andre whippeter, og føler plutselig jeg eier en lav greyhound i forhold :rolleyes: altså alle er så små... hanner også. Men kommer vel veldig ann på linjer osv... men lurer om gutten min faktisk blir i det høyeste laget..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høyden på whippets kan variere ganske betraktelig ja - også mellom hunder fra samme linjer, selv om det selvsagt er noen oppdrettere som nok legger enda mer vekt på størrelse enn andre. Standarden sier jo 44-47 cm for tisper og 47-51 for hanhunder (mener jeg), men jeg vil si at godt over halvparten av de hundene du ser i ringen i dag er over maks-målene. Tror kanskje at gjennomsnittshøyden har gått noe ned de seinere år - det svinger litt - men tenker kanskje det går en grense rundt 53-54 cm for hva dommerne tolererer.

Gullet pusher nok 49-50 (har ingen ordentlig målestav), men har aldri fått kommentert størrelsen på kritikkene sine (ikke at jeg har stilt henne så mange ganger). Kunne nok tenkt meg en whippet nærmere standardmålene en gang, men den slags er ikke så lett å styre, gitt!

Samtidig er det jo mye annet enn høyden som påvirker hvor stor en hund ser ut - kroppsbygning, lengde, tyngde, farge, alt spiller inn på inntrykket av størrelse. Har sett whippeter som har sett små ut men vært for høye, og omvendt. Gullet har ganske mye beinstamme, f.eks., og det gjør henne ikke mindre sånn rent optisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er han nok ikke blant de minste gutta, nei. Nå er det mer enn høyden som skiller whippet og italiener, da, men faktisk så er det jo uansett 6 cm forskjell på italienerens makshøyde og whippetens minimumshøyde, så det burde ikke være problem å se forskjell på rasene. Tror forresten aldri jeg har sett en whippet på 44 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker gjerne om alle aspekter ved whippets, om det er i Gullets tråd eller ikke spiller ingen rolle! Vet ikke hvor mye verken jeg eller Gullet har å skryte av, så man kan like gjerne bruke den til noe mer fornuftig... ;-)

Akkurat det med størrelse blir visst whippetfolk aldri ferdig med å diskutere ... Jeg synes det er helt greit at den enkelte foretrekker større eller mindre hunder, men jeg synes likevel at oppdretterne bør bestrebe seg på å følge standarden, og forsøke å få fram whippets som er innen idealmålene, samtidig som de tydelig er whippets, ikke italienere (det er nemlig fullt mulig). Nå er det jo ganske mange italienere som er en hel del for store også, så man bør jo akte seg for ikke å sammenligne med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja viktig standarden blir holdt,er vel en grunn for at man har den også. Og siden jeg er en "eier" av en italiener så vet jeg jo det er veldig mye som skiller dem, både utseendemessig og ellers.. så min kommentar om små whippet ser ut som italienere er vel ikke så alvorlig begrunnet.. var vel nærmere en smaksans :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jasså, så du har ei sær tispe du også ja! Godt det er fler enn min :rolleyes:

Men som du sier: De skal være gla de er pene! Har holdt på å kvele min noen ganger (hvis jeg hadde fått tak i henne da) når hun "bare skal" før hun kommer, eller rett og slett legger seg i "lekestilling" gir deg finger'n og kauker "HAHAHAHAHA" over skulderen i det hun forsvinner i en støvsky!

Ang dette med størrelse: jeg har en sånn liten en, og jeg var helt sikker på at vi kom til å få trekk for det på utstilling for at hun var så liten (har fremdeles til gode å møte en whippet som er like liten som henne) Men vi får faktisk skryt for at hun er så etter standarden på høyde!

synes det var genialt at denne tråden blir litt whippettråd=) bra Bård :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gullet er min tredje whippet, og jeg har fremdeles til gode å ha en som ikke forvokser seg... Urettferdig! :-( Jaja, nå har vel ikke det hatt topprioritet når jeg har valgt valp heller, så kan vel ikke klage. Og det finnes da verre "skavanker" enn at det er litt for mye av en hund!

Jeg tror nok de fleste dommere og whippetfolk foretrekker whippets av standardstørrelse, men selvsagt må alle andre ting også være på plass før de vinner i ringen - og dommerne kan jo bare bedømme de hundene de får i ringen.

Redigert: Fryktelig skriveleif som har fått stå urørt altfor lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bae jeg skulle si at nå har jeg målt lille spire her i gården! (riktignok bare med målebåndet til mor da..)

Og hun raver hele 46cm over bakken, så da er hun ganske innafor standaren!

Og Bård, du sier du bare har hatt whippeter som forvokser seg, Jeg personlig synes de er finere når de er litt større jeg da.. Hun lille fisla mi blir liksom helt borte i mengden når vi er ute..! hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle de hyggelige kommentarene! Pussig hvor mange både her og ellers som kommenterer fargen hennes positivt - jeg skulle absolutt IKKE ha brindle, og i hvert fall ikke RØD brindle ... Men man kan da venne seg til det meste.

Tillegg til Zoey: Ja, gresset er alltid grønnere på den andre siden, ikke sant? ;-) 46 cm er perfekt for ei tispe, spør du meg. Hvor har du fått tak i henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig hvor mange både her og ellers som kommenterer fargen hennes positivt - jeg skulle absolutt IKKE ha brindle, og i hvert fall ikke RØD brindle ... Men man kan da venne seg til det meste.

hvis man kunne velge, så kunne jeg jtenkt meg en svart /hvit whippet... eller en blå..

Liker godt de brindle jeg, men har fått sansen for de ensfargene også nå jeg :) hehe husker jeg ville iallefall ikke ha en lys whippet når jeg skulle ha denne rasen, skulle ha en brindel av noe slag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine bilder av flott hund! Whippeten virker som en ålreit rase. Liker dem bedre jo bedre jeg blir kjent med rasen :D

Takk for alle de hyggelige kommentarene! Pussig hvor mange både her og ellers som kommenterer fargen hennes positivt - jeg skulle absolutt IKKE ha brindle, og i hvert fall ikke RØD brindle ... Men man kan da venne seg til det meste.

Må bare henge meg på alle som syns at hun har en fin farge :D Hehe, jeg skulle ikke ha hvit/lys hund, og først nå når jeg har kommet til hund nr. 3 blir det en som ikke er lys :) Som du sier, man venner seg til det, og etter en stund kan man t.o.m syns at noe blir fint, selv om det ikke var det man ville ha i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tillegg til Zoey: Ja, gresset er alltid grønnere på den andre siden, ikke sant? ;-) 46 cm er perfekt for ei tispe, spør du meg.

Hehe.. jada, det er sant det, men sånn er det jo med det meste :rolleyes:

Er litt artig, for vi har en "nabowhippet" og han er igjen EEEENOOORM! han nærmest en mini greyhound! Utrolig hvor mye forskjell det er på de asså..

Nesten litt rart i å med at man liksom skal "holde seg til standaren"?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Skrev tidligere i tråden at vi ikke har så mye å skryte av, men nå har i hvert fall Gullet et cert fra utstilling! Det skjedde i Lofoten i helga, på det jeg tror må være den triveligste utstillinga jeg har vært på på lenge. Nydelig vær i fantastiske omgivelser! Gullet oppførte seg som en valp i ringen, men heldigvis fikk vi en ekstra sjanse av dommeren, og endte opp som 2. beste tispe (og en av to med CK av i alt seks utstilte whippets). At hun fikk certet av rasespesialisten Espen Engh gjorde ikke gleden mindre!

(Det var forresten dobbelutstilling, men den andre dagen snakker vi ikke om...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...