Gå til innhold
Hundesonen.no

Artig leke for hunden


Recommended Posts

Har 2 barn, de har en slik hoppeball de kan sitte på også holder de seg fast i 2 ører på ballen.

Hunden min er helt vill etter denne ballen, han kan jage ballen og bite i de 2 ørene i minst 10min uten pause.

Jeg kaster ballen og han jager etter - enkel og morsom måte å trimme bikkja på i alle fall :)

Har hunden din en litt uvanlig favorittleke?

Evt. hva er favorittleken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :)), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidshansker! Tror både det er fordi de lukter folk, og fordi de er gode å "riste død".

(PS: Jeg ville kanskje begrenset ballkastinga, spesielt om det girer hunden voldsomt opp. Kanskje bruke det som belønning, men ikke ellers - knapphetsgoder er mer verd, så kanskje du kan bruke det ved f.eks. innkallingstrening?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Jeg skjønner han har en fascinasjon for sokker, når han til og med er med på drakamp med en som har ligget ute en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :lol:), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Hehe, dorullhylser er en stor favoritt her i huset også :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doruller, putevar og pinner... Pinner er kanskje ikke så uvanlig for en hund, men for Loke er pinnetrangen så sterk at jeg faktisk bruker pinner som belønning når vi trener LP :lol: Det finnes ikke en innkjøpt leke i verden som kan måle seg med naturens dyrbare skatt... Praktisk nok er intressen størst rundt pinner jeg har tatt på så han er en kløpper i pinnespor (til å plukke pinnene alstå, sporet går det opp og ned med) og jeg risikerer ikke at han belønner seg selv med en tilfeldig valgt pinne når jeg bruker pinner som avstandsbelønning eller bruker lang tid før jeg sender han i belønning. Faktisk trener vi stort sett hver gang med mange pinner liggende rundt oss, men han kan jobbe som en idiot i mange minutter for å få tilatelse til å hente Den Viktige Pinnen.

Det som er negativt er at pinner er det eneste jeg kan slite med å bytte mot godbiter og at han har samme forholdet til apportbukken <_< Den er litt FOR viktig til tross for at han aldri har fått leke med den og jeg ventet i over et år med "hold apport" øvelser før han fikk løpe etter den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alt det jeg rører og tar i syns Wapa er utrolig festelig å leke med...Før så var det ikke alltid like gøy å ha sokker på seg får å si det sånn :lol: Men pinner og baller er fortsatt favoritten.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :lol:

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :P

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Fikk en liten overraskelse her om dagen da jeg støvugde. I begynnelsen da vi fikk Aynï støvsugde jeg hver dag, siden Tulla røytet og fordi det er greit at valper venner seg på sånt, hun var også vant til det fra oppdretteren. Grunnet litt eksamenslesing og mindre røyting, ble det en liten uke uten støvsuging, og det var da jeg skulle støvsuge igjen at jeg fikk overraskelsen: Aynï, som tidligere hadde sovet, lekt med andre ting eller generelt ikke brydd seg om støvsugeren, var blitt tullete! Jeg trodde at nå var all tilvenning borte vekk; for hun bjeffet mot, rev og slet i støvsugeren. Hva hadde skjedd med lille gullet mitt? Må det virkelig SÅ mye tilvenning til, HELE tiden, tenkte jeg?? :P Kunne ikke huske det med de forrige bikkjene..

Men så skjønte jeg det; hun hadde lært av Tulla. Bortsett fra en liten viktig detalj; Tulla angriper støvsugeren KUN når jeg tar av det fremste stykket og skal støvsuge lister, mens det brydde ikke Aynï seg om. Gøy å angripe uansett hva støvsugeren gjorde eller hvordan den så ut. For hun hadde tydeligvis sett Tulla gjøre dette to-tre ganger, så ved neste anledning var hun liksom like tøff.. :rolleyes: Jeg måtte bare kommandere Tulla inn i situasjonen og ba henne se hva hun hadde gjort..! <_< Og flinkeste Tulla ordnet opp; avledet Aynï med litt lek og kos, sånn at jeg kunne få støvsuge ferdig i fred og ro. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...