Gå til innhold
Hundesonen.no

Artig leke for hunden


Recommended Posts

Har 2 barn, de har en slik hoppeball de kan sitte på også holder de seg fast i 2 ører på ballen.

Hunden min er helt vill etter denne ballen, han kan jage ballen og bite i de 2 ørene i minst 10min uten pause.

Jeg kaster ballen og han jager etter - enkel og morsom måte å trimme bikkja på i alle fall :)

Har hunden din en litt uvanlig favorittleke?

Evt. hva er favorittleken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :)), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidshansker! Tror både det er fordi de lukter folk, og fordi de er gode å "riste død".

(PS: Jeg ville kanskje begrenset ballkastinga, spesielt om det girer hunden voldsomt opp. Kanskje bruke det som belønning, men ikke ellers - knapphetsgoder er mer verd, så kanskje du kan bruke det ved f.eks. innkallingstrening?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Jeg skjønner han har en fascinasjon for sokker, når han til og med er med på drakamp med en som har ligget ute en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :lol:), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Hehe, dorullhylser er en stor favoritt her i huset også :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doruller, putevar og pinner... Pinner er kanskje ikke så uvanlig for en hund, men for Loke er pinnetrangen så sterk at jeg faktisk bruker pinner som belønning når vi trener LP :lol: Det finnes ikke en innkjøpt leke i verden som kan måle seg med naturens dyrbare skatt... Praktisk nok er intressen størst rundt pinner jeg har tatt på så han er en kløpper i pinnespor (til å plukke pinnene alstå, sporet går det opp og ned med) og jeg risikerer ikke at han belønner seg selv med en tilfeldig valgt pinne når jeg bruker pinner som avstandsbelønning eller bruker lang tid før jeg sender han i belønning. Faktisk trener vi stort sett hver gang med mange pinner liggende rundt oss, men han kan jobbe som en idiot i mange minutter for å få tilatelse til å hente Den Viktige Pinnen.

Det som er negativt er at pinner er det eneste jeg kan slite med å bytte mot godbiter og at han har samme forholdet til apportbukken <_< Den er litt FOR viktig til tross for at han aldri har fått leke med den og jeg ventet i over et år med "hold apport" øvelser før han fikk løpe etter den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alt det jeg rører og tar i syns Wapa er utrolig festelig å leke med...Før så var det ikke alltid like gøy å ha sokker på seg får å si det sånn :lol: Men pinner og baller er fortsatt favoritten.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :lol:

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :P

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Fikk en liten overraskelse her om dagen da jeg støvugde. I begynnelsen da vi fikk Aynï støvsugde jeg hver dag, siden Tulla røytet og fordi det er greit at valper venner seg på sånt, hun var også vant til det fra oppdretteren. Grunnet litt eksamenslesing og mindre røyting, ble det en liten uke uten støvsuging, og det var da jeg skulle støvsuge igjen at jeg fikk overraskelsen: Aynï, som tidligere hadde sovet, lekt med andre ting eller generelt ikke brydd seg om støvsugeren, var blitt tullete! Jeg trodde at nå var all tilvenning borte vekk; for hun bjeffet mot, rev og slet i støvsugeren. Hva hadde skjedd med lille gullet mitt? Må det virkelig SÅ mye tilvenning til, HELE tiden, tenkte jeg?? :P Kunne ikke huske det med de forrige bikkjene..

Men så skjønte jeg det; hun hadde lært av Tulla. Bortsett fra en liten viktig detalj; Tulla angriper støvsugeren KUN når jeg tar av det fremste stykket og skal støvsuge lister, mens det brydde ikke Aynï seg om. Gøy å angripe uansett hva støvsugeren gjorde eller hvordan den så ut. For hun hadde tydeligvis sett Tulla gjøre dette to-tre ganger, så ved neste anledning var hun liksom like tøff.. :rolleyes: Jeg måtte bare kommandere Tulla inn i situasjonen og ba henne se hva hun hadde gjort..! <_< Og flinkeste Tulla ordnet opp; avledet Aynï med litt lek og kos, sånn at jeg kunne få støvsuge ferdig i fred og ro. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...