Gå til innhold
Hundesonen.no

Artig leke for hunden


Recommended Posts

Har 2 barn, de har en slik hoppeball de kan sitte på også holder de seg fast i 2 ører på ballen.

Hunden min er helt vill etter denne ballen, han kan jage ballen og bite i de 2 ørene i minst 10min uten pause.

Jeg kaster ballen og han jager etter - enkel og morsom måte å trimme bikkja på i alle fall :)

Har hunden din en litt uvanlig favorittleke?

Evt. hva er favorittleken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :)), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidshansker! Tror både det er fordi de lukter folk, og fordi de er gode å "riste død".

(PS: Jeg ville kanskje begrenset ballkastinga, spesielt om det girer hunden voldsomt opp. Kanskje bruke det som belønning, men ikke ellers - knapphetsgoder er mer verd, så kanskje du kan bruke det ved f.eks. innkallingstrening?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har tennisballer eller gummiballer. Det er ikke verdens smarteste forsterker, sånn når man jobber der det befinner seg andre, eller når leveringa noen ganger plutselig uteblir og både bikkje og ball fyker avgårde og dett var dett. Scilos har ikke noe balldille og med han etablerer jeg en pasjon for draleker. :) Den morsomste var vel en gummiball gjemt inni en våt sokk. Virkelig flott å henge i! :) I dag har jeg kjøp en slags kong i tau, med vaniljelukt (æsj :) ). Vi får "krangle" litt om den i morgen, så blir den nok superkul den også. Orker bare ikke å gå med en våt sokk i lomma.... :)

Jeg skjønner han har en fascinasjon for sokker, når han til og med er med på drakamp med en som har ligget ute en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sita kan leke med det meste hun. Det går mye i ullsokker (hun har faktisk fått ett eget par som ligger i senga hennes :lol:), bruskorker, dorullhylser, og tomme halvlitersflasker som bråker så fint. Men yndlingsleken hennes er vel en kong wubba.

Hehe, dorullhylser er en stor favoritt her i huset også :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Doruller, putevar og pinner... Pinner er kanskje ikke så uvanlig for en hund, men for Loke er pinnetrangen så sterk at jeg faktisk bruker pinner som belønning når vi trener LP :lol: Det finnes ikke en innkjøpt leke i verden som kan måle seg med naturens dyrbare skatt... Praktisk nok er intressen størst rundt pinner jeg har tatt på så han er en kløpper i pinnespor (til å plukke pinnene alstå, sporet går det opp og ned med) og jeg risikerer ikke at han belønner seg selv med en tilfeldig valgt pinne når jeg bruker pinner som avstandsbelønning eller bruker lang tid før jeg sender han i belønning. Faktisk trener vi stort sett hver gang med mange pinner liggende rundt oss, men han kan jobbe som en idiot i mange minutter for å få tilatelse til å hente Den Viktige Pinnen.

Det som er negativt er at pinner er det eneste jeg kan slite med å bytte mot godbiter og at han har samme forholdet til apportbukken <_< Den er litt FOR viktig til tross for at han aldri har fått leke med den og jeg ventet i over et år med "hold apport" øvelser før han fikk løpe etter den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Alt det jeg rører og tar i syns Wapa er utrolig festelig å leke med...Før så var det ikke alltid like gøy å ha sokker på seg får å si det sånn :lol: Men pinner og baller er fortsatt favoritten.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla leker med ganske mye, men det som trigger henne mest, er nok støvsugeren. Ikke til vanlig når alle "delene" er på, men når jeg tar av den nederste delen og det er bare et rør som suger, da tilter hun. Det er tydelig skrekkblandet fryd, og hun syns det er rasende festlig å få angripe den. Det klarer hun ikke å motstå uansett hvor daff hun er, hvor i løpetidssyklusen hun er, eller noe annet. Men det er dessverre litt upraktisk å belønne så mye med.. :rolleyes::lol:

Aynï leker med det meste, så jeg har ikke funnet ut hva som får henne til å tilte. Alt er liksom like gøy akkurat nå for tiden.

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :lol:

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette syns Stitch er kjempefestlig også - i tillegg står han å glefser og bjeffer der hvor lufta blåser ut av støvsugeren. Da ser han helt syk ut etterpå, for han blir helt tørr i munnen og leppa henger seg opp liksom :P

I tillegg syns han alt som ikke er lov er kjempegøy <_<

Fikk en liten overraskelse her om dagen da jeg støvugde. I begynnelsen da vi fikk Aynï støvsugde jeg hver dag, siden Tulla røytet og fordi det er greit at valper venner seg på sånt, hun var også vant til det fra oppdretteren. Grunnet litt eksamenslesing og mindre røyting, ble det en liten uke uten støvsuging, og det var da jeg skulle støvsuge igjen at jeg fikk overraskelsen: Aynï, som tidligere hadde sovet, lekt med andre ting eller generelt ikke brydd seg om støvsugeren, var blitt tullete! Jeg trodde at nå var all tilvenning borte vekk; for hun bjeffet mot, rev og slet i støvsugeren. Hva hadde skjedd med lille gullet mitt? Må det virkelig SÅ mye tilvenning til, HELE tiden, tenkte jeg?? :P Kunne ikke huske det med de forrige bikkjene..

Men så skjønte jeg det; hun hadde lært av Tulla. Bortsett fra en liten viktig detalj; Tulla angriper støvsugeren KUN når jeg tar av det fremste stykket og skal støvsuge lister, mens det brydde ikke Aynï seg om. Gøy å angripe uansett hva støvsugeren gjorde eller hvordan den så ut. For hun hadde tydeligvis sett Tulla gjøre dette to-tre ganger, så ved neste anledning var hun liksom like tøff.. :rolleyes: Jeg måtte bare kommandere Tulla inn i situasjonen og ba henne se hva hun hadde gjort..! <_< Og flinkeste Tulla ordnet opp; avledet Aynï med litt lek og kos, sånn at jeg kunne få støvsuge ferdig i fred og ro. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...