Gå til innhold
Hundesonen.no

Europas peneste hund


RSKFarsbo

Recommended Posts

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar
Hva hadde du tenkt om jeg hadde sagt til deg; "Oj, den hunden din var kanskje litt tykk???"

Vet du hva, hvis jeg viste at hunden min hadde et overvektig problem, så hadde jeg gjort noe med det. Poenget mitt er, som du sikkert har skjønt, hvis man/dere er veldig opptatt av at hundene deres skal være tynne, noe de allerede er, og andre kommer bort til dere og sier; oii den der var vell altfor tynn, så kan dere vel si takk siden det tydlig vis er slik hunden skal være når den er frisk og sunn. Så hvis personen som komenterer spør mer så kan dere vel bare si at rasen er sånn..? Er det er problem..? S:

Jeg lurer bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, hvis jeg viste at hunden min hadde et overvektig problem, så hadde jeg gjort noe med det. Poenget mitt er, som du sikkert har skjønt, hvis man/dere er veldig opptatt av at hundene deres skal være tynne, noe de allerede er, og andre kommer bort til dere og sier; oii den der var vell altfor tynn, så kan dere vel si takk siden det tydlig vis er slik hunden skal være når den er frisk og sunn. Så hvis personen som komenterer spør mer så kan dere vel bare si at rasen er sånn..? Er det er problem..? S:

Jeg lurer bare..

Mine hunder klarer rett å slett IKKE å spise mer mat enn hva de får.

De får V&h sprint for + høy energi tørr for fra Royal Canin. Hadde jeg foret Colliene mine med like mye mengder mat og fett innhold som myndene så hadde colliene trillet som en ball..

Enda så er det noen av dere som ville sagt at mine mynder er for tynne. De er ikke TYNNE de er SLANKE:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder klarer rett å slett IKKE å spise mer mat enn hva de får.

De får V&h sprint for + høy energi tørr for fra Royal Canin. Hadde jeg foret Colliene mine med like mye mengder mat og fett innhold som myndene så hadde colliene trillet som en ball..

Enda så er det noen av dere som ville sagt at mine mynder er for tynne. De er ikke TYNNE de er SLANKE:-))

Da er det vel ikke no problem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen liker f.eks vokterhunder, andre rene selskapshunder, atter andre mynder.

Fellestrekket er at alle er hunder.

Forskjellen er livene de er skapt for.

En vokterhund er muskuløs, grov og sterk.

En selskapshund for en gammel skrøpelig dame f.eks i en liten leilighet er selvfølgelig liten, lett og ikke så mosjonskrevende. En rottis eller saluki ville ikke passet for henne.

Mynder derimot er skapt for å løpe. Hele skjelettet deres og kroppsfasongen er skapt for at de skal kunne løpe vanvittig fort når de jakter.

Hadde myndene hatt kroppsfasongen til f.eks en rottveiler, er jeg rimelig sikker på at farten hadde gått ned.

Jeg forventer ikke at alle hundemennesker skal være like glad i alle raser, men det hadde vært fint om man iallefall kunne respektere at det finnes forskjellige raser til forskjellig bruk med forskjellig utseende ute å beskylde mynde-eiere for å ikke gi hundene nok mat fordi de skal få et sertifikat eller vinne et løp.

Den beskyldningen er utrolig stygg!

Siden jeg er et av de menneskene som omtrent forbrenner maten mens jeg tygger, ville dere synest det var høflig å be mannen min gi meg litt mer mat siden dere synst jeg var stygg siden jeg er tynn? Ribbebeina mine viser.......

Jeg spiser forøvrig som en hest, men er veldig aktiv og har høy forbrenning (myndeblod i årene ?) :lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det her at ribbena skal være GODT synlige??

Det står mellom linjene her:

RASEBESKRIVELSE FOR SLOUGHI

Helhetsinntrykk:

Meget edelt og elegant inntrykk pga sin holdning, tynne hud

og tørre muskulatur.

Hals: Lang med god reisning fra skuldrene, lett nakkebue. Halsen

tydelig samme lengde som hodet. Huden tynn og stram helt

uten løs halshud. Pelsen meget kort.

Underarm: Benet og muskuløs.

Poter: Tørre og langstrakt ovale, kan ta form som en harefot hos

lettbygde hunder. De to midterste tærne tydelig lengre enn de

øvrige. Sorte eller pigmenterte klør.

Overlinje: Myk og harmonisk hvelvet med fremtredende hoftebensknuter

på høyde med eller høyere enn manken.

Manke: Godt fremtredende.

Rygg: Kort, nesten vannrett.

Lend: Kort, tørr, bred og lett hvelvet.

Kryss: Benet, bredt og skrånende, men ikke sterkt avfallende.

Bryst: Ikke for bredt. Når knapt til albueleddet. Velutviklet i lengden.

Flate ribben. Brystbenet langt og oppoverbuet.

Underlinje/buk: Jevnt buet, verken for kantete eller for opptrukket.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og parallelle sett bakfra. Flate muskler, fremtredende

sener.

Lår: Flatt og muskuløst.

Underlår: Langt og meget muskuløst.

Hud: Meget tynn og stram uten folder eller overflødig halshud.

Hårlag: Meget kort, tett og fin.

Feil:

− Ikke tilstrekklig opptrukket buk

− For hvelvede ribben

Jeg anklager INGEN her for å ikke fore hundene. . Jeg vil bare vite om dere synes de tynneste av myndene er i aksebtabel form jeg ,eller om dere gjerne skulle hatt de opp i vekt selv. .Jeg har full forståelse for de som ikke klarer å få hundene opp i vekt selv om de gir hundene alt de kan spise :lol:

Vi som har mynder ser uten problemer forskjellen mellom normale mynder og mynder som er for tynne. Vi VET hvordan form våre raser skal ha for å være velfungerende. At dere som ikke har mynder ikke er enige, får så være. Vi kan ikke drive og overfôre hundene våre fordi dere har fordommer basert på manglende innsikt og kunnskap.

For å si det på en litt annen måte: Hvis du forventer at alle store kattedyr skal ha samme kroppsform som en løve, så vil du synes at en gepard ser underernært ut. Men geparden er designet for en helt annen fart enn andre store katter. Sånn er det med mynder også: de er hundeverdenens Formel 1-racere. Det finnes ingen andre hunder som er så til de grader utformet med fart og smidighet som mål. Hvis DIN hunderase skulle kunne løpe like fort, hvordan måtte den da ha sett ut? Tror du at runde brystkasser og kjøttfulle, polstrede kropper er optimalt for fart og smidighet? Tror du at en gepard kunne løpe like fort om den hadde en kroppsform tilsvarende en løve?

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor det er så skremmende og avsmakende for dere å se hunders ribbein. Jeg kan se mine hunders ribbein, ryggvirvler, hoftebein, osv osv, og jeg kan også se mine hunder løpe i vanvittig fart og snu på en femøre. Jeg ser dem spise akkurat så mye mat som de måtte ha lyst på, og likevel stikker altså bein ut i alle retninger på dem. Dette er ekstremraser, og de vil aldri se ut som gjennomsnittsrasene. De er spesialutformet for ekstrem fartsutfoldelse, og resultatet er en ekstrem kropp.

Jeg ber deg ikke om å like dem. Jeg ber deg bare om å akseptere at de er sånn, at de har vært sånn i tusenvis av år, og at de vil fortsette å være sånn så lenge de får gjøre det de alltid har gjort: løpe i hastigheter som andre hunder ikke engang kan drømme om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også en av dem som synes enkelte mynder ser for tynne ut. Men da snakker jeg om min egen estetiske sans, og tar ikke stilling til om bikkja er kjernesunn eller ikke. Jeg synes ganske enkelt mynder er penere når de er en anelse avrundet i kantene. Av hundene Peersen viste bilde av, synes jeg bare den øverste var i nærheten av å være "mindre pen fordi den er tynn" - i mine øyne.

Men jeg lurer på en ting. Hvorfor har mynder en sånn vanvittig forbrenning? Det bugner vel ikke akkurat av mat der de kommer fra, hvordan har de klart å overleve med sånn forbrenning? Man skulle tro at nyttedyr som disse ble selektert på å være billige i kosten? Det har kanskje noe å gjøre med deres ekstreme aktivitetsnivå, at fysiologien bare blir sånn?

Opplys meg! :lol:

Mynder har aldri vært hunder for "menigmann". Allerede på 1000-tallet ble det vedtatt en lov i England som sa at mynder kun var lov å eie for kongelige og adelige. Jakt med mynder har så å si alltid vært forbeholdt de øvre lag i samfunnene hvor mynder har eksistert. Det samme gjalt i ørkenmyndenes opprinnelsesland, hvor det var adel og høvdinger som hadde mynder, jaktfalker og rasehester.

Myndene har aldri vært spesielt billige i kosten, for de består så å si utelukkende av muskler. Muskler forbrenner masse energi, og en jaktende mynde trenger mye mat pr kilo kroppsvekt for å kunne yte tilfredsstillende. De lagrer nesten ikke kroppsfett, for fett veier mye og er upraktisk å drasse på når man skal løpe i 60 km/t i ørkenens intense hete. Alle mynderasene oppsto som jakthunder, også de rasene som i dag hovedsaklig brukes i veddeløp. I ørkenland er myndene fremdeles ekstremt tilpasset å skulle løpe i varmen uten å dø av heteslag, mens det i f.eks. Storbritannia har utviklet seg mer "avrundede" varianter.

Når det er varmt i været, ser jeg veldig stor forskjell på mine egne sloughis (ørken-jaktmynder) sammenlignet med whippets og greyhounds. Sloughiene peser ikke i varmen, men det gjør "engelskmennene". På sloughiene ser man så å si hver blodåre, og musklene ligger også nærmest utenpå kroppen. Det er en fordel i varme temperaturer, for blodet må holdes under kritisk temperatur, og musklene utvikler masse varme. Hvis man "polstrer" en ørkenmynde med opplagret fett, vil den lett bli overopphetet når den løper. Og hvorfor skulle vel ørkenmynden lagre energi i form av fett? Ingen grunn til det, for myndene i ørkenlandene har alltid fått godt med mat, og de har aldri trengt noe fettlag for å holde på varmen. I de kalde ørkennettene har myndene bodd innendørs sammen med sine eiere.

Det er også til en viss grad tilfellet med de europeiske myndene, som også har vært spesielt godt stelt. Greyhounds og whippets har vært utstyrt med varme dekkener siden lenge før fotografiets tid - det kan man se på tegnede illustrasjoner fra britiske aviser fra før fotografiapparatet ble oppfunnet. En mynde som løper har ikke behov for å isolere seg mot lufttemperaturen - de genererer selv enorm varme. Og når de ikke løper, så sørger eierne for at de har det varmt nok.

Hvis du legger hånda på en mynde, så blir du slått av hvor utrolig mye varme de utstråler. De er ikke utformet for å holde på varmen - de er tvert imot designet for å kvitte seg med varme raskest mulig. Det er derfor de er så smale og tynne - ikke fordi de skal skape minst mulig luftmotstand når de løper. Myndene er tynne over hele kroppen - det er kort avstand fra alle vitale organer til hudens overflate, nettopp for å unngå at de blir overopphetet. De har også betydelig større hjerter og større lunger enn andre hunder, fordi de trenger det for å kunne løpe så raskt som de gjør.

Jeg har en bil som kan kjøre i 120 km/t uten problemer. På flatmark, vel å merke. Det er en varebil med 75 hestekrefter. Den kan tikke og gå i 90-100 km/t i timesvis, selv om den har så få hestekrefter. Men den akselererer elendig, og den klarer ikke å holde oppe hastigheten i bakker. Det plager ikke meg, for jeg trenger ikke noen stor motor. Jeg trenger derimot en bil med stor plass.

I en Formel 1-racerbil får man kun plass til én person, uten bagasje, uten komfort, for det er en bil som kun er skapt for akselerasjon og fart. Det er heller ingen "vakker" bil for folk flest - den er kantete og ulekker, fordi den kun er utformet for å kunne gjøre det best mulig på racerbanen. Man må være racinginteressert for å skjønne hvorfor disse bilene ser ut som de gjør.

Og sånn er det med mynder også. De var akkurat like tynne, tørre og kantete i tidsalderen til faraoenes Egypt, og før den tid også. De var allerede da utformet med tanke på fart, og "oppdretterne" på den tiden så skjønnheten i myndene på basis av hundenes oppgave: jakt i høy hastighet. Det var ingen som mente at de *skulle* være tynne, langbeinte, tørre, tynnhudede, osv. De ble slik fordi det var i den formen at de fungerte best.

At myndeeiere i dag skal bli kritisert fordi myndene ennå ser slik ut, sier mer om kritikerne enn om myndeeierne... Den dagen myndene er polstret nok til at eierne skal slippe kritikk fra ikke-myndefolk, det er den dagen myndene ikke lenger vil kunne løpe så rask som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for den utfyllende forklaringen, Moghrebi! :lol:

Da falt noen brikker på plass for meg. Jeg var ikke klar over at myndene var rikmannshunder - da blir jo grunnlaget for resonnementet mitt helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Mine hunder klarer rett å slett IKKE å spise mer mat enn hva de får.

De får V&h sprint for + høy energi tørr for fra Royal Canin. Hadde jeg foret Colliene mine med like mye mengder mat og fett innhold som myndene så hadde colliene trillet som en ball..

Enda så er det noen av dere som ville sagt at mine mynder er for tynne. De er ikke TYNNE de er SLANKE:-))

Bare sånn fra start av, jeg har vel bare møtt en mynde jeg syns var direkte ekkel tynn, resten har vært normale mynder i mine lyner.

Men har mynden ett direkte næringsopptak problem når den må föres som arbeidshunder når det kommer til poteiner og fett? Det er vel utvokste hunder det er snakk om her som brukes som normale familliehunder?

Det er jo flere her med mynder som faktisk yttrer ønske om at hundene skulle hatt "litt til på kroppen" ettersom dere ikke får hundene fysisk til å spise mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Dere forteller om afrikanske mynder som må være så slanke fordi de bor i et land med ektremt varme.. hm.. ja.. Hvis de bor i Afrika så kan jeg forstå det... de som bor i et land som Norge hvor det er flere minus om vinteren, regn og sludd store deler av året?? nei det kan jeg ikke forstå.. og til dere som sier at det må bli opp til myndeekspertene å vurdere om en hund er for tynn eller ei, så blir det vel å som å si at det kun er moteekspertene som kan bedømme om en modell er for tynn eller ei det vel.. De fleste av oss er vel enige om at mange av modellene er sykelig tynne, men spør du moteekspertene så er de akkurat passe og "skal være sånn"

Og så blir jeg ganske irritert over at enkelte her omtaler "de som ikke har greie på mynde" Hvordan VET dere om hvordan mine myndekunnskaper er da?? Jeg har faktisk mange års erfaring med mynder. Både engelske og orientalske, og jeg har drevet med utstilling på disse rasene. men jeg må vel fremdeles få lov til å mene at hunder som samtlige ben stikker ut av er for tynne?

Det er jo flere her med mynder som faktisk yttrer ønske om at hundene skulle hatt "litt til på kroppen" ettersom dere ikke får hundene fysisk til å spise mer.

Ja der sa du det... :lol:

*Dobbelpost, bruk redigerings- og siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva, hvis jeg viste at hunden min hadde et overvektig problem, så hadde jeg gjort noe med det. Poenget mitt er, som du sikkert har skjønt, hvis man/dere er veldig opptatt av at hundene deres skal være tynne, noe de allerede er, og andre kommer bort til dere og sier; oii den der var vell altfor tynn, så kan dere vel si takk siden det tydlig vis er slik hunden skal være når den er frisk og sunn. Så hvis personen som komenterer spør mer så kan dere vel bare si at rasen er sånn..? Er det er problem..? S:

Feil svar!! Poenget er at du vet selv at hunden din IKKE er overvektig, men er i fint hold i forhold til hvordan akkurat den type hund skal være. Likevel blir du indirekte anklaget for å overfòre hunden, og kanskje også mosjonere den for lite.

Og ja, jeg sier alltid når folk kommenterer; ja, hunden min er "tynn", men den skal være sånn for å kunne løpe slik den er skapt for å gjøre, og nei, den er ikke FOR tynn. Dessverre er det nok ikke alle som slår seg til ro med et slikt svar, noe denne diskusjoen vel er et eksempel på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Peersen: Så hvorfor lar du da den lyse hunden din være "feitere" en dem mørke da? den ser da mye sunnere ut og i mere riktig vekt (etter mine øyne) hvis den sorte din er perfekt etter standaren. .heg sier ikke at hunde din ikke er rett bygget etter standaren sin, og det er vel også dette en dommer ser etter. .Jeg ser det er flere hunder som har stilt som er like tynne som din, så jeg forstår jo "at de skal se sånn ut" men det ser jo helt sjukt ut da men... :rolleyes:

Bein og knokler synes bedre på mørk pels enn på lys - det er nok noe vektforskjell på den mørke og de lyse, men det behøver ikke å være mye. Ingen av dem var sånn at jeg reagerte.

Har vært på mang en utstilling og stlt både afghaner, greyhound, whippet, italiener og borzoi, og har passet en skotsk hjortehund engang.. Ingen av de så SÅ tynne ut som slougiene du har lagt ut bilder av.. men som du sier, jeg får vel bare lese standaren og finne meg i at de bare skal være sånn :rolleyes:

Hehehe - tipper vår felles bekjent hadde blitt imponert liksom. Hundene derfra har aldri sett ut som fleskeberg, de har vært svært svært slanke og ribbeina har da vært synlig og det samme har hofteknølene. Både på greyhounds og afgahnere faktisk..

Hadde jeg hatt scanner skulle jeg jaggu skannet ett bilde jeg har av Chase - som jeg faktisk bare måtte se på i går - han var ikke direkte overvektig for å si det sånn.........

Så kanskje har du glemt hvor tynne de egnetlig er og skal være fordi du har hatt andre raser såpass lenge?

....og for å si det sånn, jeg har sett flere avmagra belgere enn jeg har sett avmagra mynder - problemet er bare at det ikke synes på belgere fordi de har pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bein og knokler synes bedre på mørk pels enn på lys - det er nok noe vektforskjell på den mørke og de lyse, men det behøver ikke å være mye. Ingen av dem var sånn at jeg reagerte.

Hehehe - tipper vår felles bekjent hadde blitt imponert liksom. Hundene derfra har aldri sett ut som fleskeberg, de har vært svært svært slanke og ribbeina har da vært synlig og det samme har hofteknølene. Både på greyhounds og afgahnere faktisk..

Hadde jeg hatt scanner skulle jeg jaggu skannet ett bilde jeg har av Chase - som jeg faktisk bare måtte se på i går - han var ikke direkte overvektig for å si det sånn.........

Så kanskje har du glemt hvor tynne de egnetlig er og skal være fordi du har hatt andre raser såpass lenge?

....og for å si det sånn, jeg har sett flere avmagra belgere enn jeg har sett avmagra mynder - problemet er bare at det ikke synes på belgere fordi de har pels.

Måtte faktisk grave i albuene mine jeg nå og lete frem bilder.. hehe...Har masse bilder av Tie og Chase og afghanerene også.. hehe.. Synd jeg heller ikke har scanner. .For ja de var tynne, man så ribbena på de, men de var ikke så tynne at alle kroppensben stakk ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flere her med mynder som faktisk yttrer ønske om at hundene skulle hatt "litt til på kroppen" ettersom dere ikke får hundene fysisk til å spise mer.

Mulig jeg har "glippet" over et innlegg eller to her, men det jeg har oppfattet er ikke at de ønsker "litt til på kroppen". Det blir sagt at hundene får så mye de vil, men allikevel ikke legger på seg. Jeg oppfatter ikke dette som et ønske om å få en "tykkere" hund, men en forklaring på at de ikke sultefòrer dem. Og det er faktisk begrenset hvor mye selv en veldig tynn mynde klarer å få i seg.

----------------------

Som skrevet tidligere, har hatt dem alle.

En var så tykkesen da jeg fikk han at han faktisk så ut som en labrador. Han ble slanket 9 kg....(og bare så det er sagt, ikke noe galt med tidligere eier, det var en fæl omstendighet som gjorde hunden slik og eier valgte derfor å gi den til meg).

En var supertynn, på grensen til Biafra. Han så ut som et levende skjelett noen hadde trukket en stram, tørr hud over. Jeg var sikker på at den skulle sprekke bare jeg pirket borti han. Dette var en meget livsglad gutt, han var aktiv 24/7 og løp og løp og løp. Og han var lite glad i mat, det kunne innimellom gå dager mellom hver gang han spiste. Og jeg kan love dere jeg fristet med det meste, jeg var faktisk oppriktig bekymret en stund. Jeg fant etterhvert bare ut at jeg måtte slappe av på det og satse på at han regulerte det selv så lenge det ikke var fare for liv og helse. Resten av hans virke ga jo alle indikasjoner på at det ikke var noe i veien med han. Dette var i hans pure ungdom og sammenlignet med en oppløpen fjortis i verste vokse-alder som heller drar på løkka og spiller forball med kompisene enn å gafle fiske-pinnemiddag med familien var det vel egentlig ikke så gærnt? Da han kom over den perioden ble mat mer intr og han utviklet seg til en flott fyr. I sine litt mer eldre dager ble han sogar litt tykkesen han også :lol:

Så mitt point er vel egentlig, jeg tror de fleste mynde-eiere ikke har direkte problemer med undervekt på sine hunder, men at de i perioder ønsker dem litt mer. Eller litt mindre. Mynder i voksefasen KAN se helt forjævlig ut, men VI vet av erfaring at dette vil gå seg til. Selv innad i miljøet har vi forskjellige preferanser på hva som er passe, for lite og for mye. Så at det er uenigheter her forundrer meg ikke. Men det jeg reagerer på er de innlegg hvor jeg har oppfattet at vi omtrent bevisst sulte-fòrer våre hunder fordi "de skal være sånn". Det går på min integritet som en ansvarlig hunde/myndeeier og det vil jeg rett og slett ikke være med på. Noen av oss bruker våre mynder veldig aktivt, andre ikke så mye. Og det sier seg vel selv at disse kanskje ser litt forskjellige ut i kropp og vekt? En topp idrettsutøver vil nødvendigvis ha mere muskler, smidigere kropp og noen bein stikkende ut her og der enn en som har sin ukentlige søndagstur i skogen? Begge disse er i god form, men på litt forskjellige nivåer.

At man SYNES, ja det er helt ok. Har fått mange tilbakemeldinger jeg, på at folk synes mine hunder er for tynne. Men det, som en så klokt sa, går på deres estetiske sans, ikke at de VET hva som er tynt/tykt på denne rasen.

Jeg kan synes feks en golden (bare plukket en i vilden sky) er for tykk og så er den egentlig bare passe. Men er det så rart, jeg som har disse skrangleverkene i hus? Det er mine preferanser liksom. Det er jo de jeg har valgt fordi jeg syntes de er vakre med sin "tynne" form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har mynden ett direkte næringsopptak problem når den må föres som arbeidshunder når det kommer til poteiner og fett? Det er vel utvokste hunder det er snakk om her som brukes som normale familliehunder?

Det er jo flere her med mynder som faktisk yttrer ønske om at hundene skulle hatt "litt til på kroppen" ettersom dere ikke får hundene fysisk til å spise mer.

Nei, mynder har normalt ikke problemer med næringsopptaket. Innen alle raser vil jeg tro noen individer har lettere for å legge på seg enn andre. Grunnen til at mange framhever de av sine mynder som naturlig ikke har lett for å legge på seg, tror jeg skyldes beskyldningene fra folk om at man sulter hundene sine slanke. Jeg har hatt whippets av alle slag, det har med individ og aktivitetsnivå å gjøre mer enn noe annet. Ingen av dem har noen gang vært verken bælfeite eller magre, men jeg har justert foringen litt i hver retning nå og da - men gjør ikke de fleste det? Det er vel ikke uvanlig innen andre raser heller at aktive, unge hunder er slankere enn de med noen flere år på baken, eller at godt voksne hunder er mer bedagelige og har bedre tid til å spise?

Ang. Peersens sloughis, så tror jeg ikke det er mange grammene kroppsfett som skiller mellom den "tynneste" og den "tjukkeste". Farge, lysforhold, og hvorvidt hunden trakk pusten eller ikke i det øyeblikket bildet ble tatt kan også påvirke det endelige fotografiske resultatet. Selvsagt er det også et aldri så lite slingringsmonn når det gjelder "perfekt" fysisk form, det må da gjelde andre raser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Dere forteller om afrikanske mynder som må være så slanke fordi de bor i et land med ektremt varme.. hm.. ja.. Hvis de bor i Afrika så kan jeg forstå det... de som bor i et land som Norge hvor det er flere minus om vinteren, regn og sludd store deler av året?? nei det kan jeg ikke forstå..

Nei, afrikanske mynder må ikke være så slanke fordi de bor i et land med ekstrem varme. Det jeg sier, er at mynder fra ørkenområder (som er langt mer enn Afrika) har utviklet seg til å være så tynne fordi det er da de fungerer best i varme temperaturer.

Når de så kommer til Norge, så blir det ikke plutselig sånn at de utvikler tykkere hud, tykkere pels, underhudsfett, rundere brystskasse, osv osv. En mynde sitter ikke og funderer og konkluderer med at "åh, siden jeg bor i Norge så må jeg legge på meg og bli rundere, for da vil jeg fungere bedre i dette klimaet". Myndene i Norge lever i 20 plussgrader mesteparten av vinteren, for de bor faktisk inne. Og når de er ute, så er de i aktivitet. Den ene av mine sloughis stakk av i 14 minusgrader og var borte i tre timer; da han kom hjem var han like varm som om han nettopp hadde gått ut. Det er faktisk i regnvær at de mistrives mest, men da får de dekken på seg.

Begge mine sloughis er oppvokst i Norge, og er avkom av europeisk- og amerikanskfødte foreldre. De har hatt mange generasjoner på seg til å "tilpasse seg", men de er likevel typiske sloughis av utseende og funksjon.

og til dere som sier at det må bli opp til myndeekspertene å vurdere om en hund er for tynn eller ei, så blir det vel å som å si at det kun er moteekspertene som kan bedømme om en modell er for tynn eller ei det vel.. De fleste av oss er vel enige om at mange av modellene er sykelig tynne, men spør du moteekspertene så er de akkurat passe og "skal være sånn"

Vi sier slettes ikke at det må bli opp til "myndeekspertene" å vurdere om en hund er for tynn eller ei. Vi sier at det må bli opp til myndene selv. Hvis en mynde får så mye mat den vil ha, og beina likevel stikker ut mer enn DU skulle ønske, så er det faktisk mynden selv som har bestemt hvordan den vil være. Du må gjerne mene at våre "modeller" er sykelig tynne, men de fleste mynder avgjør helt på egenhånd at de er akkurat passe og "skal være sånn".

Og så blir jeg ganske irritert over at enkelte her omtaler "de som ikke har greie på mynde" Hvordan VET dere om hvordan mine myndekunnskaper er da?? Jeg har faktisk mange års erfaring med mynder. Både engelske og orientalske, og jeg har drevet med utstilling på disse rasene. men jeg må vel fremdeles få lov til å mene at hunder som samtlige ben stikker ut av er for tynne?

Du står fritt til å mene hva du enn måtte ønske, og vi myndefolk står like fritt til å være uenige med dine beskyldninger. At du har "mange års erfaring med mynder" hjelper ikke, så lenge alt du har igjen for de årene er en oppfatning om at et stort antall friske, velfungerende, sunne mynder er for tynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessang debatt. Klart mynder virker mye tynnere for folk hvis de er vandt til en annen type hund. Feks en rottweiler eller labrador. Da er man vandt til hunden sin og så når det kommer en myne blir det litt sånn: oj, den var tynn. Vet om mange som har et bilde av hunden sin som flott bygd, selv om den har noen kilo ekstra.

Jeg får høre iblandt at hunden min er tynn, og jeg foretrekker hundene slanke. Feks. dobermann kan jo variere ganske mye fra de smale tynne, til de runde grisene. Jeg pleier å "mobbe"Hera med at hun er litt mynde. :lol:

steigen4.gif

Mynder er ikke hverdagskost for folk, og i det daglige ser man mest litt rundere typer hunder eller hunder med mye pels, og når en mynde dukker opp og man ser alt på kroppen, så reagerer mange med å tenke :så tynn. Fordi man er ikke vandt til det.

Når normalen ofte blir litt tykkere i folks øyne, så blir alt annet unormalt virker det som..

Jeg får meg mynde etterhvert, og blir nok forberedt på å fortelle alle hvor normal hunden er. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... Dere forteller om afrikanske mynder som må være så slanke fordi de bor i et land med ektremt varme.. hm.. ja.. Hvis de bor i Afrika så kan jeg forstå det... de som bor i et land som Norge hvor det er flere minus om vinteren, regn og sludd store deler av året??

Skal man følge denne logikken, burde man jo begynne å avle korthårete pudler, ettersom puddelpels er svært dårlig tilpasset norsk kladdeføre.

Nå står ikke myndene våre ute hele vinteren, akkurat heller, da. Jeg opplever dem som svært godt tilpasset moderne, norsk inneklima med turer ut tilpasset vær og føre i type og varighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg bare MÅ fortelle at jeg møtte denne hunden IRL i Finland sist uke. Og den ER en meget vakker representant for sin rase, derom hersker ingen tvil. Og ikke bare er den vakker, den er også en meget habil lurecourser, som jo pr idag er den eneste sporten vi har for å måle myndenes bruksegenskaper.

(og for å skryte litt, min hund løp sammen med den og min ble best :banana: )

Ellers fortalte jeg eier at hennes hund, som Europas peneste hund, var omtalt på et norsk forum. Hun ble faktisk glad, og litt rørt, for at vi bruker tid og energi på å "diskutere" hennes hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...