Jump to content
Hundesonen.no

Så gikk det galt likevel...


Linda Marie

Recommended Posts

Jeg har hatt en tråd her om unghund med aggresive tendenser.

Jeg trodde ting gikk rette veien. Han har vært med rundt omkring og vært jeg har sett bedring. I helgen var vi på biltrialstevne. Vi hadde med campingvogn og hundebur. Lagde "innhegning" i hesteskoform med campingvogn og to biler, sånn at ikke folk skulle gå bort og hilse på hundene. Og sånn at de fikk nok skygge.

Alt gikk greit. Vi hadde hundeburene utenfor campingvogna, og hundene bundet utenfor. Vi gav beskjed til folk at IKKE gå bort til hundene utenfor campingvogna vår. Og det funket.

Vi skulle slappe av og spise, mens ungene lekte. Unghunden hadde oppført seg bra. Selv om han hadde knurret mot enkelte når vi gikk småturer. Ungene mine fikk besøk av andre unger, og de fikk streng beskjed om å ikke gå bort til hundene. Jeg var hele tiden ved campingvogna. Jeg så at unghunden hadde roet seg ned og han fulgte med på ungene som lekte. Det så ut som om han trivdes med situasjonen. Ingen tegn til annet. Ungene løp fram og tilbake uten at han reagerte. Men plutselig så løp en av ungene ca èn meter fra han. Jeg sto med ryggen til (forid jeg skulle legge fram maten) akkurat idet det skjedde. Men datteren min så hendelsen. Unghunden hoppet fram mot ungen. Glefset så han fikk litt tak i albuen på gutten, hoppet opp og bet litt hardere rett over øyet på gutten. Det ble blåmerket på albuen, men han bet hull rett over øyet. Det skjedde kjemperaskt! Jeg fikk løsnet hunden fra båndet og dratt hunden inn i campingvogna. Der lå han med et "rart" utrykk i øynene. Ikke sint, ikke forvirret. Han så bare unormal ut. Samboeren min kom og så han, og han kommenterte at hunden så ut som om en full person... Desorientert på en måte.

Ungen som ble bitt gråt litt, men han ble ikke skremt av hendelsen. Vi forsøkte å få han til å si fra til foreldrene, da vi ikke visste hvor de bodde. Vi hørte ikke noe fra de.

Grunnen til at unghunden er blitt slik? Det kan ikke bare skyldes oppveksten. Han skulle avlives av "oppdretteren" fordi den var redd og nervøs, og ingen ville ha den. Søsteren min ble med ei venninne for å se på valpene i samme kullet fordi en venninne skulle kjøpe søsteren hans. Og min søster ville redde den stakkars valpen som ingen ville ha. Jada, det var ikke gjennomtenkt, men tanken var god den. Jeg vet om flere som tenker slik.

Hunden har gått på kurs. Eier har forsøkt så godt hun kan, men valgte å spørre meg om å ha han da hun fikk ble syk og ikke kunne gå nok turer med han. Og hun måtte finne seg ny leilighet og fikk ellers mye å gjøre. Jeg har jobbet med hunden, og fått mye god hjelp av hundekyndige mennesker. Det er ikke nødvendig å komme med; du skulle gjort sånn eller sånn... For alle tanker omkring situasjonen er gjort, og gjør det fremdeles. Dessuten er det ikke alt en kan huske å skrive ned her. Folk som har truffet hunden, vet hva jeg snakker om.

Så litt senere idag skal hunden bli med på siste tur sammen med en person han stoler på. Og som jeg stoler på at gjør en human og kjapp avliving. Vi skal finne et fint sted å begrave han, sånn at vi kan minnes Mister Kaizer hver dag. Han rakk ikke å bli ett år engang...

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 53
  • Created
  • Last Reply

Dette var trist å lese,men på en måte så er det nok rett valg dere tar når hunden kan gå til angrep sånn uten forvarsel. Det er jo ikke trygt å ha en hund som man ikke vet når kan slå til. Håper dere fikk delt gode minner saken likevel. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Nå kan man jo ikke si at denne hunden ikke fikk nok sjangser da, ha god samvittighet på hva du har gjort mht denne hunden.

Men noen ganger kan man ikke redde hele verden og en hund som biter uten forvarsel er farlig, du gjør det rette med å avlive en slik hund.

Link to comment
Share on other sites

Føler med deg og støtter din avgjørelse.

Jeg var på seminar med Lars Fält i helgen, og i forbindelse med "problemhunder" snakket han såvidt om noe de kaller RAGE. Dette er observert på flere raser deriblant dobermann, golden og schæfer... Hunder som har rage-anfall får tomme blikk og virker desorientert.

http://www.cockerspanielrage.org.uk/whatisrage.htm

Link to comment
Share on other sites

Føler med deg og støtter din avgjørelse.

Jeg var på seminar med Lars Fält i helgen, og i forbindelse med "problemhunder" snakket han såvidt om noe de kaller RAGE. Dette er observert på flere raser deriblant dobermann, golden og schæfer... Hunder som har rage-anfall får tomme blikk og virker desorientert.

http://www.cockerspanielrage.org.uk/whatisrage.htm

Tenkte akkurat på det samme..

Kondolerer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde fulgt den ungen dit foreldrene bodde, og lagt meg langflat! Feigt av deg å ikke møte dem, synes jeg.

Hva er vitsen med denne? Get over it, hunden beit en unge og den skal avlives. Det er allerede bestemt. Hva hadde det du skriver over gjort for noe godt? Greit nok man kanskje skulle gjort det, men det ble ikke gjort. Det er jo ikke som om hun løper fra noe ansvar på noe vis. Hun gjør jo det rette. Hun trenger neppe noe ekstra skyldfølelse.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde fulgt den ungen dit foreldrene bodde, og lagt meg langflat! Feigt av deg å ikke møte dem, synes jeg.

Jaha? På hvilket grunnlag kan du si at vi ikke forsøkte godt nok å finne foreldrene? Det ble tross alt endel kaos rundt oss. Skulle jeg stoppet hver og en bil som kjørte ut av området kanskje? Har jeg på noen måte forsøkt å skjule hva som har skjedd? Nei! Så de beskyldningene der gidder jeg rett og slett ikke bry meg mer om.

Takker andre for god støtte. Dette er veldig vanskelig for både eier av hunden og meg. Jeg er tross alt blitt glad i gogutten. Ungene har det heller ikke lett oppi dette. Vanskelig å forklare hvorfor Mister må avlives...

Link to comment
Share on other sites

Jaha? På hvilket grunnlag kan du si at vi ikke forsøkte godt nok å finne foreldrene? Det ble tross alt endel kaos rundt oss. Skulle jeg stoppet hver og en bil som kjørte ut av området kanskje? Har jeg på noen måte forsøkt å skjule hva som har skjedd? Nei! Så de beskyldningene der gidder jeg rett og slett ikke bry meg mer om.

Takker andre for god støtte. Dette er veldig vanskelig for både eier av hunden og meg. Jeg er tross alt blitt glad i gogutten. Ungene har det heller ikke lett oppi dette. Vanskelig å forklare hvorfor Mister må avlives...

Det er ingenting å tenke på, ikke bry deg om slikt.. :icon_confused: Jeg tenkte også på ungene når jeg leste dette, det må være fælt for dere og dem nå. Jeg husker når familiehunden vi hadde måtte avlives pga nesten helt det samme som i din situasjon. Jeg var bare barnet og jeg husker jeg la skylden på pappa en stund. Jeg skjønte ikke hvorfor hunden vår måtte avlives.

Prøv å vær åpen med barna, det er mitt forslag. Fortell at noen hunder er "sinte" og redde, og når de blir så redde som den hunden dere hadde var så har hunden det ofte bedre i hundehimmelen hvor den slipper å være redd og usikker. Fortell dem at "sinte" hunder ofte "bare" er livredde, og at det er synd i dem. Jeg fikk ingen forklaring eller noe før mange år etter hunden vår ble avlivet... Jeg tror barn har gått av å få vite sannheten, bare man ordlegger seg riktig for akkurat det barnet man prater med. ;)

Link to comment
Share on other sites

Det er ingenting å tenke på, ikke bry deg om slikt.. :icon_confused: Jeg tenkte også på ungene når jeg leste dette, det må være fælt for dere og dem nå. Jeg husker når familiehunden vi hadde måtte avlives pga nesten helt det samme som i din situasjon. Jeg var bare barnet og jeg husker jeg la skylden på pappa en stund. Jeg skjønte ikke hvorfor hunden vår måtte avlives.

Prøv å vær åpen med barna, det er mitt forslag. Fortell at noen hunder er "sinte" og redde, og når de blir så redde som den hunden dere hadde var så har hunden det ofte bedre i hundehimmelen hvor den slipper å være redd og usikker. Fortell dem at "sinte" hunder ofte "bare" er livredde, og at det er synd i dem. Jeg fikk ingen forklaring eller noe før mange år etter hunden vår ble avlivet... Jeg tror barn har gått av å få vite sannheten, bare man ordlegger seg riktig for akkurat det barnet man prater med. ;)

Jeg forsøker å være så åpen som mulig. Minstemann på 3 år skjønner ikke mye enda. Men han på 7 og spesielt ho på 12 år tar dette svært hardt. Ho på 12 år så jo selve hendelsen, og ho har store skyldfølelser for at ho ikke klarte å gjøre noe. Men det begynner å gå litt bedre. Og selvfølgelig skal ingen av ungene være hjemme når siste turen tas. Vondt dette her. Takker igjen for støtte.

Link to comment
Share on other sites

For å si det slik - det er neppe så mye annet du kunne gjort. Men en slik hund... helt ærlig, så må den ikke engang bindes i nærheten av noen eller noe (uten munnkurv eller lignende), de må voktes så godt at det ofte er hinsides "vanlige" mennesker. Kjente en hund som gjorde noe lignende, den klarte å bite et barn som kom løpende rundt et hjørne selv om eieren satt med den i kort bånd og visste utmerket godt hva den var kapabel til - det går så raskt, det er så intenst, frykt er gjerne det.

Noen "problemhunder" er så vanskelig håndterbare, at det ikke nytter å tenke på dem som skakkjørte, men snille hunder. Deres løsning er å bite i usikkerhet - sånn er det bare. Du skriver at hunden lå og fulgte med på barna, ja, jeg vil tippe at der har du det - den lå i beredskap, dette var skummelt, og når barnet var nære nok til at var truende, ja, da gikk den på.

Tror neppe det er snakk om noe "rage", som er mer "uforståelige" greier slik jeg har lest om det på cocker. Denne hunden har tross alt en solid "forhistorie" som nærmest peker frem mot dette. Men jeg har sett lignende blikk i øynene på usikre hunder som har følt seg "tvunget" til å gjøre noe, som de egentlig er redd for, og de merker også våre reaksjoner. Det er utrolig triste greier - de bare "må" liksom, og selv om vi synes det er unødvendig, sinnssykt etc, så "har" disse hundene en grunn inni hodene sine. Og det er derfor de ikke kan leve videre hos vanlige hundeeiere... som har familier og barn rundt seg, og som ikke kan passe på kontinuerlig.

Husker jeg leste om Eva Bodfäldt, en dyktig instruktør og hennes første hund, som tross alle anstrengelser aldri var bra rundt barn - men som hun skriver "det gick inte att få den här hunden helt bra. Så småningom insåg jag att jag fick nöja mig med att skydda både honom och omgivningen, så att han inte behövde ta dessa intitiativ och så att ingen blev skadad" (men da snakker vi om en daværende barnløs instruktør under utdannelse på en hundeskole på heltid).

Det går nok bra for barna, det er trist - men det er viktig at de skjønner at det ikke er deres "feil" på noen måte. Kanskje det kan hjelpe om de tenker på at han ikke var "sint og slem", men at han var for redd og syntes verden var altfor skummel, og at han aldri ville bli bedre. Dere får lage en liten begravelsesseremoni, det kan kanskje være til hjelp, da blir det litt endelig. Og så kan de jo se på graven hans, og legge en blomst eller så der.

Du prøvde iallfall, men noen hunder er bare ikke egnet til å leve videre. "Trøsten", selv om den er mager, er at det ikke er behagelige liv for dem heller å leve i konstant forsvarsberedskap, der selv en liten unge som de kjenner er skummel og truende. At de også har en genetisk pakke som gjør at de velger å bite, gjør ikke saken noe bedre.

Link to comment
Share on other sites

Noen "problemhunder" er så vanskelig håndterbare, at det ikke nytter å tenke på dem som skakkjørte, men snille hunder. Deres løsning er å bite i usikkerhet - sånn er det bare. Du skriver at hunden lå og fulgte med på barna, ja, jeg vil tippe at der har du det - den lå i beredskap, dette var skummelt, og når barnet var nære nok til at var truende, ja, da gikk den på.

Den lå og så på ungene, på lik linje med den andre hunden. Ikke legg mer i setningen enn det er, er du snill. Jeg kjenner igjen kroppspråket til en usikker, voktende osv hund.

Link to comment
Share on other sites

Hva er vitsen med denne? Get over it, hunden beit en unge og den skal avlives. Det er allerede bestemt. Hva hadde det du skriver over gjort for noe godt? Greit nok man kanskje skulle gjort det, men det ble ikke gjort. Det er jo ikke som om hun løper fra noe ansvar på noe vis. Hun gjør jo det rette. Hun trenger neppe noe ekstra skyldfølelse.

1. I mine øyne er det nettopp det hun gjør. Hadde MIN hund bitt en unge, så hadde jeg forlangt at ungen skulle vise meg hvor foreldrene var, slik at jeg kunne få forklare hendelsen. Jeg hadde fotfulgt den ungen helt til jeg sto face to face med foreldrene, og kunne vise ansvar ved å SELV fortelle dem hva hunden min hadde gjort.

2. Dette er internett, og vi befinner oss på et slags diskusjonsfora. Ikke noe av det jeg skrev er i konflikt med reglene her, så hvorfor skulle jeg ikke skrive det jeg mener?

Link to comment
Share on other sites

1. I mine øyne er det nettopp det hun gjør. Hadde MIN hund bitt en unge, så hadde jeg forlangt at ungen skulle vise meg hvor foreldrene var, slik at jeg kunne få forklare hendelsen. Jeg hadde fotfulgt den ungen helt til jeg sto face to face med foreldrene, og kunne vise ansvar ved å SELV fortelle dem hva hunden min hadde gjort.

2. Dette er internett, og vi befinner oss på et slags diskusjonsfora. Ikke noe av det jeg skrev er i konflikt med reglene her, så hvorfor skulle jeg ikke skrive det jeg mener?

1. Fordi hun ber pent om å få slippe slike komentarer om hva/hvis/hvordan og hvorfor

Det er ikke nødvendig å komme med; du skulle gjort sånn eller sånn... For alle tanker omkring situasjonen er gjort, og gjør det fremdeles. Dessuten er det ikke alt en kan huske å skrive ned her. Folk som har truffet hunden, vet hva jeg snakker om

2. Fordi hun er midt oppe i ett ******* med seg selv. Empati kalles det å la ting ligge, selv om man kjenner det koker inne i seg selv.

Edit: Jeg tar IKKE side i saken, for jeg har vel ikke helt forståelsen for at hun ikke fant foreldrene selv. Velger å la det ligge, for hun denger sikkert hodet i veggen lell.

Link to comment
Share on other sites

Det virker kanskje litt krasst, men jeg mener man får tåle såpass. Selvsagt er det helt ****** å stå oppe i den situasjonen hun nå gjør, jeg sier ikke noe annet. Jeg hadde vært sønderknust om det var min hund som hadde gjort noe sånt, og skulle til avliving, men jeg hadde også tatt selvkritikk, SPESIELT hvis jeg la historien ut på nettet ville jeg vært forberedt på det.

Link to comment
Share on other sites

Stakkars jente.. her legger hun ut sin triste historie, og vet hun har gjort en feil, og så får hun så øra flagrer. .Tror vel hun la ut historien sin for å få litt trøst og sympati, ikke for å få så ørene flagrer :)

Link to comment
Share on other sites

Stakkars jente.. her legger hun ut sin triste historie, og vet hun har gjort en feil, og så får hun så øra flagrer. .Tror vel hun la ut historien sin for å få litt trøst og sympati, ikke for å få så ørene flagrer :)

Så ørene flagrer??? Det andre jeg har lest av trådstarter virker da stort sett fornuftig, og det virker som hun har bein i nesa tross alt. Tror ikke hun føler at "ørene flagrer" selv om jeg skrev at JEG ville fulgt ungen hjem.

Link to comment
Share on other sites

Stakkars jente.. her legger hun ut sin triste historie, og vet hun har gjort en feil, og så får hun så øra flagrer. .Tror vel hun la ut historien sin for å få litt trøst og sympati, ikke for å få så ørene flagrer :)

Har lest kvart innlegg her, og sliter virkelig med å se at ho noen plass har "fått så ørene flagrer".... Må og være enig med wulfi at hun burde snakket med foreldrene om dette. Kan berre seie for egen del at eg hadde blitt meget sint om det var mitt barn som hadde blitt bitt og eier ikke engang tok kontakt for å forklare. Det er ofte sånne ting som gjer at vi som hundeeiere får et dårlig rykte..

En helt annen sak er jo nettopp det hun selv skriver i sitt første innlegg at dette er en hund som oppdretter i utgangspunket ville avlive pga. bla nervøsitet. Så da kan vi kanskje spørre oss hvorfor den ikke ble det da...

Klart det er både synd og trist, man snakker jo her om å misse ett familiemedlem.

Forstår og at hun vil ha trøst og støtte, og det får hun og men samtidig må vi som "sitter på utsiden" og ser inn få lov til å si vår mening, det er tross alt ett diskusjonsforum dette og alle kan ikke være enig i alt.. Og man må tole å få både pluss og minus på sine innlegg.

Link to comment
Share on other sites

Ja jeg også synes vel at hun burde ha pratet med eieren og jeg hadde også blitt sint om det var mitt barn, men hun skriver at hun ikke visste hvor barnet bodde og at det ble endel kaos rundt alt dette... Men jeg synes faktumet er at hun skal avlive hunden sin, og synes hun godt kan få litt sympati for det! Tror ikke hun la ut denne historien på nett for å få høre hva hun burde gjort riktig i den settingen.. Gjort er gjort, og selv om det ble gjort en feil, så betaler hun dyrt med å måtte avlive hunden sin, og det synes jeg vi skal ha respekt for!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
    • Apport var dessverre ikke noe stas i dag. Åpnet lunsj med å introdusere den, hvorpå han umiddelbart grep den beint og rett og godt til min begeistring og BRAAA!! Derfra mistet den all verdi av nyhetens interesse fordi han ble helt i taket gira av den reaksjonen og maten og det eneste fornuftige å trene der og da var leave it, så hele måltidet gikk til den øvelsen alene. Må begynne jobbe med å trekke tiden fra forsterkning til belønning for å ha en sjanse til å klare noe uten mat i hendene eller på benken. Tror han er klar for det. Tok mange sekunder fra forsterkning til belønning ved en anledning i dag, og han holdt fokus på at han var forespeilet en utbetaling mye lenger enn jeg trodde han ville.  Føler jeg har klebbet ting til ved å begynne lokke. Ikke komfortabel med metoden, fordi jeg ikke har brukt den før. Har kun mangelfull teori om hvordan progresjonen bør gå. Jeg vet ikke hvordan resultatet blir til, for jeg har jo ikke gjort det før. Ikke sett prosessen. Jeg kan det ikke. Er ikke god på det. Bare knoter og prøver meg frem - og feiler. Lærer, selvsagt. Beste måten å lære på er ved å feile, men trenger jeg lære ny metode når jeg kan noe som fungerer og tar oss fortere og lettere til et penere resultat?  Synes shaping/"klikkertrening" (med klikker eller smatt) er mye lettere fordi det er hva jeg var vant med. Mener å huske jeg hadde raskere og bedre resultater. Bedre flyt, bedre kroppspråk, mindre knoting med tulleprat. Mer mestringsfølelse, mer selvsikker, mer klar og tydelig så hunden ikke ble forvirret. Er virkelig klønete med verbal forsterker. Bruker mange ulike ord uten å tenke meg om. Utbryter bl.a. "Så FLINK!" i ett sett og ødelegger dermed fri ved foten vår som er link! Veldig frustrerende hvordan ord bare ramler ut på autopilot fra en apemor som til et apebarn. Tror veien til mestring med lokking og verbal forsterker, fra min side, den er for lang, trekker motet mitt ned, forvirrer hunden og lager problemer, så jeg bør antakelig bare gå tilbake til klikkertrening (med et sånt hesteberte klikk i kinnet for fellestreningers del) istedenfor å la apemor få åpne munnen og derfra bable til Ede som om han er en menneskebaby. Trenger - for eget fokus - et klarere skille mellom den pludringen og det småpratet han ser ut til å like og lytter til når vi bare henger sammen mellom måltider/økter, og faktisk trening på helt konkrete øvelser med et klart mål.  ... Leave it løsnet forøvrig veldig da valget stod mellom tørrfor og råfor. Fra å noenlunde mestre halvhjertet og ufokusert med glipper og setbacks på bare tørrfor til FULL kontroll når det stod om råfor i den andre hånden.  "Så flink gutt!" ( 🤦🏼‍♀️) Det ansiktsuttrykket og den kroppsholdningen hans da han behersket seg med den siste halve kjøttbollen helt opp i ansiktet var viralt materiale. En blanding av stolt, zen og smertefull, beinhard selvdisiplin. Han så nesten voksen ut et øyeblikk. Like a sir. Ikke like vanskelig å beherske seg over tørrforet, som er hva jeg fikk fanget for å ha noe å legge ved, etter å ha glemt ta opp kamera på tur, som jeg tenkte vi skulle ha bilde fra. Han har ihvertfall forstått greia i sitt og dekk foran meg med maten i hendene og ingen andre distraksjoner nå. Baby steps 🐾
    • Guest
      Spesielt svar, med en rekke ubegrunnende antagelser som ikke er relevante i vår sammenheng. Spørsmålene ble stilt på et tidspunkt hvor vi bl.a. hadde fokus på ro-trening og innkalling. Labradorer brukes til mange type arbeidsoppgaver. I noen settinger er det å kunne finne roen og kunne slappe av i ulike miljøer viktig. Foreslår at når du kommer over hundeeiere som holder hund i bur hele dagen, eller Facebook-innlegg som plager deg - så tar du det opp direkte med dem det gjelder.
    • Føles som jeg har vunnet noe stort nå. Den mengden feel good biokjemikalier utløst av å rekke moppe gulvet uten å vekke valp, og i tillegg rekke få rusk og hybelkaniner fjernet før det ble spredd utover igjen. Han åpnet øynene og løftet hodet med spisse ører akkurat i det hybelkaninene ble feid opp med den enda gøyere biteleken kosståstøvbrett. Den følelsen. Først snike rundt som en tyv i natten for å unngå bli tatt på fersken med en mopp i bevegelse, og nå regelrett rusa på mestring og glede. Hva skal noen med kokain når en kan oppnå det samme med husarbeid rundt en sovende valp?  Han ser forøvrig fort ut som en litt tjukk labradoodle med den valpeklippen, ja. Kosemose søtnos når han ikke leker ulvevalp og trener til selvstendig matauk.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...