Gå til innhold
Hundesonen.no

Så gikk det galt likevel...


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet
... det handler altså om å forebygge, ikke handle for seint.

Og der er det MANGE som feiler. "Bedre føre var, enn etter snar" er fryktelig viktig, men dessverre et "prinsipp" som mange overser eller ikke "vil" ta til etterretning. Og hva ender det med? Jo, en trist situasjon for både hund og eier.

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det jeg ikke skjønner, er, etter at man har sagt meningen sin, og kalt en person "ansvarsløs", og diverse annet, at man da ikke kan være fornøyd over at man har fått kritisert, å så gå videre. Poenget her var ikke at hun bare skulle ha sympatimeldinger, men at dersom noen er ærlige om en situasjon de kanskje ikke håndterte 100%, og faktisk tar selvkritikk for det som skjedde, at det da virker veldig dårlig gjort at folk fortsetter å kritisere! Hun har jo allerede gitt beskjed om at hun føler det ganske ille for det som skjedde, tror dere da at dere kan si henne noe hun ikke allerede har sagt til seg selv? Om en person skriver at saken er sensitiv, og at hun føler det ganske hardt rundt det, og ber om litt empati, så synes jeg egentlig det er litt frekt å ignorere fullt ut det som hun sier. Tror dere det blir noe greit for henne å skrive inn om slike hendelser i fremtiden da, om folk ikke tar hensyn til andres følelser her? Selv debattforum (dette er vel ikke en gang et rent debattforum, men et hundeforum hvor folk kan diskutere og dele historier) har faktisk visse regler angående oppførsel og høflighet. Å si ifra en gang at dere synes det var uansvarlig er greit, så lenge det sies på en konstruktiv måte (om det er mulig) men å fortsette å si det, å bli såpass krass, det synes jeg egentlig ikke er greit, så lenge hundeeieren her faktisk føler det som veldig negativt og sårende.

Edit: Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Skrevet
Denne var ikke rettet til Anette eller Akela, de siste, da jeg synes de sa det på en bedre og mer konstruktiv måte, uten å gå mer personlig og direkte. Altså, jeg er forsåvidt er helt enig. Selv om en kanskje ikke alltid ser på forhånd hva en burde ha forutsett. :) Og jeg er vel også enig i at når det gjelder bite-hunder, så er det bedre å tenke med hodet enn med hjertet, for jeg setter tryggheten til barna foran livet til hunden. Så teknisk sett er jeg også enig med dere som kritiserer, jeg er bare uenig i måten folk kritiserer.

Hm, meg det var rettet til?

Skrevet

Det skulle jo helst ikke skjedd, men jeg har forståelse for at noen gang ender ting som de gjør fordi man overså tegnene som i etterpåklokskapens lys er åpenbare. Det kunne jo også gått bra, men det gjorde det ikke denne gangen. Det er mange ting som styrer det, vil jeg tro.

Jeg kan trøste deg med at jeg heller ikke er verdensmester (antageligvis mindre enn deg) - jeg tenkte umiddelbart at dette kunne ha skjedd meg! Jeg er ikke alltid like forutseende og bevisst i hver eneste lille handling jeg foretar meg - alltid.

Jeg syns jo ikke at bitt av barn er lite alvorlig og noe man må tåle, men jeg har forståelse for at ting som dette kan skje. Så får man lære av det til neste gang - og du skal virkelig ha for at du har analysert situasjonen og delt den nettopp med det for øye. Gjennom din historie har jeg lært litt også!

Jeg må innrømme jeg av og til syns vi er litt nådeløse med "føre var" holdningen ovenfor hundene våre. Om man virkelig begynner å tenke i de baner er jo egentlig det meste potensielt farlig, både hunder og alt annet - og hvor går grensen til avlivning?

Jeg har faktisk forståelse for at det kan være vanskelig å "blåse av en kule" og bestemme at ens egen hund skal dø basert på "kanskje" og "føre var". Å bestemme over liv og død er altfor langt fra hverdagskost for meg til at jeg gir noen den siste hvile med mindre en del er prøvd først. Jeg vet ennå ikke hvor min grense går for å ta livet av en kamerat.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...