Gå til innhold
Hundesonen.no

Tiden etter et angrep og klinikkopphold?


Recommended Posts

Tirsdag i forrige uke, ble lille Melis (Dvergschnauzer på 4 mnd) angrepet av tre større hunder. Hun har ligget på Oslo Dyreklinikk siden da, med brudd i en del av kjeven. Nå går mye bedre med henne, og jeg kan få lov å reise å hente henne i morgen. (dette var kortversjonen, og ønsker du hele historien kan du ta en titt i bloggen min)

Hun kommer til å komme hjem, med en bandasje som sitter stramt over snuten, som en slags munnkurv, da hun ikke får lov til å tygge på 4-6 uker. Heldigvis har de tatt bort sonden som var operert inn i halsen hennes for å mate henne, og heller slakket litt på bandasjen slik at hun kan få tyntflytende for inn gjennom en sprøyte rett i munnen. Hun er allikevel veldig sårbar og får ikke lov til å leke med andre hunder før hun er frisk.

Normalt, om jeg hadde hatt en hund som hadde hatt en skremmende opplevelse med andre hunder, ville jeg gjort mitt aller beste for å få samlet på gode hundemøter etter dette, slik at hunden ikke skulle bli varig skremt, men lære at de fleste hunder faktisk er veldig snille å greie. Det blir litt vanskelig nå, og jeg lurer igrunnen på om noen har noen gode tips. Skal jeg forsøke å finne noen snille hunder, som hun i det minste skal få snuse litt på og hilse forsiktig, eller bør jeg bare heller vente de kanskje 6 ukene, og ta tak i problemet da?

Vi går på kurs nå i hverdagslydighet, og hun synes det er artig å trene, synes dere at vi burde fortsette så smått og iallfall være på treningene, eller burde vi bare holde oss unna ( kursleder oppfordrer oss til ikke å la hundene hilse, selv om vi avogtill jukser litt med det, så er hun vandt til å være der, uten å hilse på de andre hundene)

Er det noen som har noe tips til hvor vi kan gå tur, som er koselig, uten at man skal være skrekkelig engstelig for å treffe løse hunder som vil enten leke eller sloss? Har pønsket ut Østensjøvannet, der de fleste har kontroll på hundene sine, men tar gjerne imot andre forslag.

Er det noen som har hatt hund med brudd i kjeven, som kan fortelle litt om sine erfaringer? tenker sånn i forhold til om de ble helt bra etterpå feks?

Er ellers på jakt etter gode tips til å skjemme bort sin lille hund maksimalt, som ikke innebærer god mat, tyggeben eller leker. Skulle så gjerne gjøre noe spesiellt for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fy, stakkars lille. Det der er alle småhundeieres mareritt. Får virkelig håpe at lille Melis står over uten for mange men.

Når det kommer til hva du skal gjøre videre, så er det fryktelig vanskelig å gi deg tips. Men jeg ville satt fokus på trygghet. Ta henne med på kurset når hun er i form til det og bare kos dere. Skal dere trene på andre hunder i en til en møter, så ville jeg forsikra meg 100% om at dette faktisk er så rolige og trygge hunder at det ikke kan skje ting som skremmer henne eller gir henne smerter igjen.

Må vist legge til en ting her. Se an hvordan hun reagerer først. Ser av bloggen din at hun ikke reagerer negativt på hundene på klinikken. Fortsetter hun med det, så for all del, ikke gjør noen big deal av det. Beskytt henne selvsagt, slik at hun ikke får vondt igjen og sånt, men er ikke hun redd andre hunder etterpå, så er det ingen grunn til å gjøre noen stor greie av det.

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en valp som var utsatt for omtrent det samme, med "bare" én hund, men med stygg skade som resultat. Den har hverken blitt "rasistisk" - altså at den reagerer på hunder av samme rase som skaderen, eller generelt ødelagt i forhold til andre hunder, den er en trygg voksen hund nå.

Kanskje det er "bra" når galt skulle skje, at det skjedde så tidlig - at hvalpen din kanskje var for ung til at den klarer å ta inn over seg situasjonen? Virker den trygg og fin nå med andre hunder høres det lovende ut. Det har jo noe med hundens medfødte arv på gemyttsiden også, om det er en stødig liten sak som ikke utvikler frykt så lett, sies det vel. At den reagerte såpass "rolig" som du beskriver i bloggen, var det vel (leste det igår natt, så var ikke så våken...), er jo et godt tegn.

Samtidig så er det vel også sagt at skremmende opplevelser kan komme tilbake når hunden er voksen. At "vold avler vold", og at hunder som selv er blitt tatt hardt som unge, kan ta andre hunder/hvalper hardt selv når de blir voksne. Men igjen kommer det jo an på hvor mye hunden din fikk med seg av situasjonen; kanskje oppfattet den bare at den fikk seg en korreks - den "skjønner" jo ikke at den ble alvorlig skadd, mitt inntrykk er at graden av fysisk skade ikke "oppfattes" av hunden, det skumleste er derimot måten det skjedde på.

Ene hunden her ble forsøkt flydd på av en stor hund da den var to år gammel. Hunden løp løs mot min hund som var i bånd, brølende og med masse aggresjon fra femten meters avstand, til jeg fikk sparket den unna. Min hund ble ikke preget av dette, men den dag i dag får han litt "skrekkblandet fryd" når han flørter med tisper av samme rasen - det er eneste gangen han lar noen som helst hund påvirke seg. Det er tydelig at rasen festet seg, det er en rase med karaktertisk pelsfarge, selv om det ikke "skjedde" noe.

Så det jeg tenker på, er jo at du kanskje skal være obs på når hunden din hilser på FLERE hunder samtidig, situasjoner som kan minne om den uheldige... at det ikke blir noe flashback der, så den plutselig reagerer rart. Det VIKTIGSTE nå er nesten at den ikke får FLERE uheldige erfaringer - en redd hund har dessverre en ulykksalig evne til å "tiltrekke" seg småeklinger eller usikre hunder med kontrollbehov som kan like å trykke ned en annen hund. Kanskje din hund vil kunne reagere litt hvis flere hunder kommer mot den, slike ting, og da lønner det seg å forebygge; at du i fremtiden - når hun skal få hilse på nye hunder igjen, så tar du det ikke "rett på", men kanskje avtaler at dere kan rusle litt bortover sammen med hundene i bånd, kanskje kan du be om hjelp her inne fra noen som kan være førsterundes "støttekontakter", slike ting.

Skaff deg noen gode "hundevenner" dere kan gå sammen på tur med (når den tid kommer), da vil hunden din få litt "firbeint støtte", samtidig som du vet at dere er flere. Din reaksjon blir også viktig, det vet du sikkert. Jeg vet om folk med småhunder som har vært litt utrygge som har dratt på hundecafé, der forholdene er litt mer kontrollerte, det finnes jo egne småhundtreff (står vel om det her inne), slike ting - og så får du velge steder med litt omhu å gå tur etterhvert, unngå "rushtider", prøve å bli menneske- og hundekjenner på avstand (burde nesten vært synsk iblant...), og så videre.

Rundt Østensjøvannet er det jo absolutt båndtvang, der er det vel neppe noen som er så dumme at de slipper hundene, så det kan jo være en ide. Kanskje kan du finne frem til noen rolige, adstadige voksne hunder som hun kan få treffe, bare gå tur sammen med i bånd (begge hundene), det kan jo være en myk og lekfri start. Trening er kanskje ikke så dumt, det finnes vel rolige ting du kan trene på, og så skjer det likevel noe for henne. Etterhvert da - når hun tåler det. I mellomtiden kan du kanskje ta henne til et litt folksomt sted, kanskje ha med en stor kurv hun kan sitte i og ha hunden i kurven på benken ved siden av deg eller du har hunden på fanget (så ingen stormer bort og klapper og maser), og bare la henne SE på ting som skjer, på folkeliv og sånn?

Du får spørre veterinær nøye, så du får en "tidsplan". Så er det jo dette med varme da, hun kan vel ikke pese så mye, og nå som det blir varmere må du jo også passe på den biten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar!

Jeg har akkurat vært på klinikken og henta lillemor nå. Hun ser skrekkelig pjusk ut med den bandasjen rundt munnen, men halen hennes gikk i ett som vanlig og hun pratet og virket glad for å se meg. Det første hun gjorde når hun kom hjem var å løpe på kjøkkenet for å se om det var noe mat på gang, så det er ingenting å si på hverken matvett eller livsglede.

Jeg er utrolig takknemlig for at hun er seg selv lik, da skal dette gå bra! Jeg har fått to uker fri fra jobb, så nå skal vi bare være hjemme å kose oss! Det er så utrolig godt å ha henne hjemme igjen!

Jeg gruer meg litt til vi skal ut på første tur i nabolaget, men her kjenner jeg iallfall mesteparten av hundene, og en del av av hundeeierene, så jeg vet at de vil ta hensyn, og at de sikkert også hjelper til med forsiktig hilsing eller å rusle en tur sammen slik du foreslår Akela.

Snakket med instruktøren på det kurset vi tar i går, og hun sa at vi var hjertelig velkommen til å komme å trene litt eller bare se på. Så det skal vi gjøre på torsdag. Det er kurs i kveld også, men det synes jeg var litt for tidlig.

Nå ligger hun og sover i sofaen ganske så fredelig, og når hun våkner får vi prøve oss på en liten tur ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min yngste hund ble bitt for et par måneder siden (da var hun 6 mnd). Hun fikk ikke på langt nær så stor skade som din, vi slapp unna med "bare" hovent ansikt, øyeinfeksjon og betennelse i kroppen. Dessverre har dette hatt en relativt stor innvirkning på psyken hennes i forhold til andre hunder. Tidligere var hun tøff og selvsikker, og hilste på alt av hunder med glede. Nå er hun mer usikker; hun kan boffe litt på avstand, reise bust og underkaster seg. Hun er ikke sint eller viser aggresjon på noen som helst måte, men er rett og slett litt redd. Vi har jobbet mye med dette, og det går mye bedre nå.

Det vi gjorde var å treffe alle de snille hundene vi kjenner, og å være med på treff hvor jeg visste at de andre hundene var snille og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...