Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som knurrer og bjeffer


Nina

Recommended Posts

Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Har sosialisert han med at han får møte nye mennesker og hunder hos oss og andre plaseer. Vi har drevet med miljøtrening, og holder på med dette ennå. Tar han med til nye plasser og lar han møte nye folk. Dette skjer bare når vi er hjemme. Når folk kommer opp trappa så står Ero å vil hilse slik som han hilser på oss når vi kommer hjem, men han begynner å knurre og bjeffe. Han holder opp når han får hilse på besøkende. Når de som er på besøk har satt seg, og skifter sittestilling el hopper Ero opp og bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare sier ifra at det ikke er lov jeg :D så enkelt er det

Har prøvd det, men dag blir han bare kjempesint og biter etter meg. Har da satt han på ett annet rom så han kan roe seg. Når han kommer ut ser det ut som om han har glemt at han ikke får lov til å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk også tips om at det ville roe Mona å ta henne. Men det hadde null effekt.. Så i det siste har hun blitt utrolig mye bedre ved at vi overser henne.

Du kan eventuelt gjøre som jeg fikk tips om fordi hun noen ganger henger seg opp i folk på besøk: Når det kommer besøk, ta på han bånd og sitt med han i bånd inne i stuen for eksempel. Så venter du til han har roet seg, og så tar du av båndet som belønning. Vent til han ligger helt rolig nede. Det kan ta lang tid, men han vil etter hvert da skjønne at enten er man rolig, eller så blir det kjedelig.

Som Astrid sa, han kommer til å roe seg med tida også. Nå husker jeg ikke hvor gammel han er, men.. mona ble bedre med alderen, selv om nå kommer vel spøkelsesperioden snart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

det jeg tenker når jeg leser dette er at du har en hund som nå begynner å prøve seg...(klatre på rangstigen) det er en hanne som nærmer seg sin første pubertet, og som egentlig ikke er helt sikker på hvor grensen går... tror nesten at du må finne ut hvordan du skal vise ham at du ikke liker det han gjer.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som Ricco sa, du må velge en vei.. Jeg har valgt å prøve å slutte å ta hunden. Følte meg ikke komfortabel med å drive å klype og legge i bakken. Men altså, jeg har klare grenser i huset. Hun får ikke holde på som hun vil.

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Han "biter" bare når jeg tar han, aldri ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da ville jeg heller kommet med et strengt nei, også satt hunden på et annet rom med en gang :D dette pleier å være effektivt :D også kan du prøve å ta hunden ut etter et kvarter eller 10 min, men hvis det fortsetter da setter du hunden inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

nei, da må du prøve deg frem. Når han er rolig igjen så tar du han ut i stuen igjen. Da kan han feks få hilse på gjestene og så gir du ham beskjed om å legge seg. Men om han da begynner å bjeffe igjen så er det rett inn på rommet. Du må ha litt is i magen når du holder på, for det kan være en tolmodighetsprøve, men det er viktig IKKE å gi seg for da blir det bare verre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

jeg må bare spør om en ting..

hvis du setter bort hunden slik... kan hunden få dårlig erfaring med å være alene?

hvis vi har besøk av små barn, setter vi hunden alene i gangen, så vi slipper å overvåke ungene heletiden (de liker godt å rive i pelsen!)

tror hunden at den blir straffa da?

vil ikke at hunden skal tro at han blir straffa når han blir sett på et rom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojojoj, pass deg litt her. For råd om å "ta den", såvel som for råd om å overse og gi timeout i annet rom.

Uten å ha SETT hunden, så vil jeg foreslå at den har en grunnleggende usikkerhet i seg når det gjelder mennesker. Det at han bjeffer når de rører seg, betyr at han oppfatter det som truende - "har de tenkt å reise seg og gjøre noe nå". Sitter de stille, vurderes de antagelig som mer "ufarlige".

At du miljøtrener i andre situasjoner, vil ikke nødvendigvis hjelpe på denne - i heimen er hunden din både på egen mark, det kan gjøre dem litt mer sikre på at de TØR å si fra om det skumle, og han synes kanskje det er ekkelt at det skumle følger med ham inn... Kanskje er det bjeffingen i døren som "skrur ham opp", så han ikke klarer å "lande" igjen etterpå - men FORBLIR i den tilstanden med "farlig, farlig, farlig".

Såpass små valper "prøver seg" heller ikke... du kan si at det han gjør, er å prøve seg frem - se hva som hjelper på egen usikkerhet. Det er stort sett ALLTID usikre hunder som "prøver seg" når de blir eldre (såkalt dominansaggresjon fra selvsikre hunder er relativt sjeldent). Men hvorfor må han prøve seg frem? Jo, igjen fordi han er USIKKER på menneskene.

Det er ikke noe galt i det, hunder kan ha ulike perioder hvor de kan være "tullete". Det viktige er å pøse på med god og riktig miljøtrening og fine menneskeopplevelser, slik at terskelen for å reagere blir høyere :D Ikke sant; jo mer hyggelig hunden din forbinder med folk, jo mer skal det etterhvert til før han synes de er skumle nok til å reagere. Og så blir det en god sirkel.

At hunden din glefser etter deg når du "tar ham"... Vel, det er faktisk en naturlig reaksjon, selv om den ikke er ønskelig. Er hunden din redd og usikker - selv om hans måte å takle det på er å vokte og knurre, blir terskelen lavere for at fysisk berøring, ikke minst av det irriterte slaget, oppfattes som truende det også. Han går inn i forsvar. Se på noen, gjerne litt hissige hannhunder - for eksempel jack russeller: Er de litt anspent, og du dytter til dem, så er de stive som pinner og knurrer når de får seg en dytt, fordi kroppen er i beredskap.

Nei, det er ikke AKSEPTABELT - men jo mer du "tar ham" i slike situasjoner, jo mer lærer du ham til at også DU tråkker over grensene hans når han er redd, og han kan lettere svare deg i andre situasjoner. Stygg sak, fordi det blir en OND sirkel. Jeg har selv én hund som er vár for fysisk berøring i visse situasjoner, derfor bruker jeg heller stemmen - og satser mest på å forebygge.

Ja, han er liten og vil ikke få gjort særlig skade, men det hjelper ikke: Han kan skremme folk. Men også dette: Hunden din har det SELV ikke særlig hyggelig, når han går rundt og frykter både eier og besøkende i denne situasjonen...

Det finnes EN løsning: Kom deg til en god adferdstrener, få noen råd og tips om hilsetrening i både slike og andre situasjoner, etter at de har SETT hunden din i akkurat denne situasjonen, og jobb med helheten. Dvergschnauzere er flotte, små hunder som er utrolig modige i forhold til hvor små de er, og som vel har som strategi ikke å bakke unna - akkurat som terriere.

Da vil du få hjelp til å få bukt med/få strategier som forebygger eller stopper bjeffingen ved døren, knurringen til gjestene - og det at han blir så usikker at han faktisk svarer deg.

En som er opptatt av dette, er Manimal ved Gry Løberg i Trøndelag, hun kan kanskje eventuelt henvise deg videre til noen hun vet om som bor nærmere og som er adferdskonsulent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jajaja!

Flott Akela, så enig! Jeg leste nedover denne tråden og fikk vondt i magen. Hvis hunden biter etter deg når du "tar han" (hva mener dere egentlig med det? ) Så bør det gjerne ringe en bjelle om at den er usikker.

Jeg skal ikke være noen bedreviter, men timeout i annet rom og "å ta hunden" er ikke alltid løsningen. Man kan også ta "timeout" i samme rom.

Atferdskonsulenter derimot, de har jeg tro på! De ser situasjonen på en måte som gjør at man gjerne får opp øynene for hva som EGENTLIG skjer! Det spørs jo hvor du bor, men finn deg en med et godt rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette er noe for dere, men. Fibi var også rimelig ufin mot gjester. Jeg innførte den samme metode for alle også familien. Når du kommer inn i rommet får hun ingen oppmerksomhet før hun sitter pent. Da kan du hilse vennlig på henne, men ikke noe tjo og hei, eller overdreven glede. Er gjesten litt usikker, får gjesten en godbit i hånden så de kan lage et godt møte. Knurrer, eller hopper Fibi, er det rett i buret til hun er rolig. Ikke som straff, men som en hjelp til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen, men jeg har fått rimelig bukt med problemet. Det har vist seg at han er litt usikker på fremmede personer, og det med bjeffing på ringeklokken girer han ekstremt mye opp. Jeg har drevet med å hatt bånd på han og tatt han med inn på et annet rom til han roer seg, han skal ikke føle at det er hans ansvar å passe på besøkende som kommer inn, det er mitt ansvar. Han får ikke lov å bjeffe på ringeklokka og springe ned til ytterdøra. Når vi kommer ute fra og vi har besøk så lukter han litt også legger han seg ned å slapper av. Han hopper ennå opp når besøkende reiser seg, men han sprinter ikke alt han har til besøkende og knurrer. Vi jobber ennå veldig med å få han trygg på fremmede personer(tro det eller ei, det går fremover) som kommer hjem til oss(noen er mer skummel enn andre siden de hele tiden vil hilse og dulle med han, det som hjelper best er å overse han for da blir han nesten med en gang roligere), fremmede som ikke er hjemme går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...