Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som knurrer og bjeffer


Nina

Recommended Posts

Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Har sosialisert han med at han får møte nye mennesker og hunder hos oss og andre plaseer. Vi har drevet med miljøtrening, og holder på med dette ennå. Tar han med til nye plasser og lar han møte nye folk. Dette skjer bare når vi er hjemme. Når folk kommer opp trappa så står Ero å vil hilse slik som han hilser på oss når vi kommer hjem, men han begynner å knurre og bjeffe. Han holder opp når han får hilse på besøkende. Når de som er på besøk har satt seg, og skifter sittestilling el hopper Ero opp og bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare sier ifra at det ikke er lov jeg :D så enkelt er det

Har prøvd det, men dag blir han bare kjempesint og biter etter meg. Har da satt han på ett annet rom så han kan roe seg. Når han kommer ut ser det ut som om han har glemt at han ikke får lov til å bjeffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk også tips om at det ville roe Mona å ta henne. Men det hadde null effekt.. Så i det siste har hun blitt utrolig mye bedre ved at vi overser henne.

Du kan eventuelt gjøre som jeg fikk tips om fordi hun noen ganger henger seg opp i folk på besøk: Når det kommer besøk, ta på han bånd og sitt med han i bånd inne i stuen for eksempel. Så venter du til han har roet seg, og så tar du av båndet som belønning. Vent til han ligger helt rolig nede. Det kan ta lang tid, men han vil etter hvert da skjønne at enten er man rolig, eller så blir det kjedelig.

Som Astrid sa, han kommer til å roe seg med tida også. Nå husker jeg ikke hvor gammel han er, men.. mona ble bedre med alderen, selv om nå kommer vel spøkelsesperioden snart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

det jeg tenker når jeg leser dette er at du har en hund som nå begynner å prøve seg...(klatre på rangstigen) det er en hanne som nærmer seg sin første pubertet, og som egentlig ikke er helt sikker på hvor grensen går... tror nesten at du må finne ut hvordan du skal vise ham at du ikke liker det han gjer.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som Ricco sa, du må velge en vei.. Jeg har valgt å prøve å slutte å ta hunden. Følte meg ikke komfortabel med å drive å klype og legge i bakken. Men altså, jeg har klare grenser i huset. Hun får ikke holde på som hun vil.

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Han "biter" bare når jeg tar han, aldri ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da ville jeg heller kommet med et strengt nei, også satt hunden på et annet rom med en gang :D dette pleier å være effektivt :D også kan du prøve å ta hunden ut etter et kvarter eller 10 min, men hvis det fortsetter da setter du hunden inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

nei, da må du prøve deg frem. Når han er rolig igjen så tar du han ut i stuen igjen. Da kan han feks få hilse på gjestene og så gir du ham beskjed om å legge seg. Men om han da begynner å bjeffe igjen så er det rett inn på rommet. Du må ha litt is i magen når du holder på, for det kan være en tolmodighetsprøve, men det er viktig IKKE å gi seg for da blir det bare verre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

jeg må bare spør om en ting..

hvis du setter bort hunden slik... kan hunden få dårlig erfaring med å være alene?

hvis vi har besøk av små barn, setter vi hunden alene i gangen, så vi slipper å overvåke ungene heletiden (de liker godt å rive i pelsen!)

tror hunden at den blir straffa da?

vil ikke at hunden skal tro at han blir straffa når han blir sett på et rom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojojoj, pass deg litt her. For råd om å "ta den", såvel som for råd om å overse og gi timeout i annet rom.

Uten å ha SETT hunden, så vil jeg foreslå at den har en grunnleggende usikkerhet i seg når det gjelder mennesker. Det at han bjeffer når de rører seg, betyr at han oppfatter det som truende - "har de tenkt å reise seg og gjøre noe nå". Sitter de stille, vurderes de antagelig som mer "ufarlige".

At du miljøtrener i andre situasjoner, vil ikke nødvendigvis hjelpe på denne - i heimen er hunden din både på egen mark, det kan gjøre dem litt mer sikre på at de TØR å si fra om det skumle, og han synes kanskje det er ekkelt at det skumle følger med ham inn... Kanskje er det bjeffingen i døren som "skrur ham opp", så han ikke klarer å "lande" igjen etterpå - men FORBLIR i den tilstanden med "farlig, farlig, farlig".

Såpass små valper "prøver seg" heller ikke... du kan si at det han gjør, er å prøve seg frem - se hva som hjelper på egen usikkerhet. Det er stort sett ALLTID usikre hunder som "prøver seg" når de blir eldre (såkalt dominansaggresjon fra selvsikre hunder er relativt sjeldent). Men hvorfor må han prøve seg frem? Jo, igjen fordi han er USIKKER på menneskene.

Det er ikke noe galt i det, hunder kan ha ulike perioder hvor de kan være "tullete". Det viktige er å pøse på med god og riktig miljøtrening og fine menneskeopplevelser, slik at terskelen for å reagere blir høyere :D Ikke sant; jo mer hyggelig hunden din forbinder med folk, jo mer skal det etterhvert til før han synes de er skumle nok til å reagere. Og så blir det en god sirkel.

At hunden din glefser etter deg når du "tar ham"... Vel, det er faktisk en naturlig reaksjon, selv om den ikke er ønskelig. Er hunden din redd og usikker - selv om hans måte å takle det på er å vokte og knurre, blir terskelen lavere for at fysisk berøring, ikke minst av det irriterte slaget, oppfattes som truende det også. Han går inn i forsvar. Se på noen, gjerne litt hissige hannhunder - for eksempel jack russeller: Er de litt anspent, og du dytter til dem, så er de stive som pinner og knurrer når de får seg en dytt, fordi kroppen er i beredskap.

Nei, det er ikke AKSEPTABELT - men jo mer du "tar ham" i slike situasjoner, jo mer lærer du ham til at også DU tråkker over grensene hans når han er redd, og han kan lettere svare deg i andre situasjoner. Stygg sak, fordi det blir en OND sirkel. Jeg har selv én hund som er vár for fysisk berøring i visse situasjoner, derfor bruker jeg heller stemmen - og satser mest på å forebygge.

Ja, han er liten og vil ikke få gjort særlig skade, men det hjelper ikke: Han kan skremme folk. Men også dette: Hunden din har det SELV ikke særlig hyggelig, når han går rundt og frykter både eier og besøkende i denne situasjonen...

Det finnes EN løsning: Kom deg til en god adferdstrener, få noen råd og tips om hilsetrening i både slike og andre situasjoner, etter at de har SETT hunden din i akkurat denne situasjonen, og jobb med helheten. Dvergschnauzere er flotte, små hunder som er utrolig modige i forhold til hvor små de er, og som vel har som strategi ikke å bakke unna - akkurat som terriere.

Da vil du få hjelp til å få bukt med/få strategier som forebygger eller stopper bjeffingen ved døren, knurringen til gjestene - og det at han blir så usikker at han faktisk svarer deg.

En som er opptatt av dette, er Manimal ved Gry Løberg i Trøndelag, hun kan kanskje eventuelt henvise deg videre til noen hun vet om som bor nærmere og som er adferdskonsulent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jajaja!

Flott Akela, så enig! Jeg leste nedover denne tråden og fikk vondt i magen. Hvis hunden biter etter deg når du "tar han" (hva mener dere egentlig med det? ) Så bør det gjerne ringe en bjelle om at den er usikker.

Jeg skal ikke være noen bedreviter, men timeout i annet rom og "å ta hunden" er ikke alltid løsningen. Man kan også ta "timeout" i samme rom.

Atferdskonsulenter derimot, de har jeg tro på! De ser situasjonen på en måte som gjør at man gjerne får opp øynene for hva som EGENTLIG skjer! Det spørs jo hvor du bor, men finn deg en med et godt rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette er noe for dere, men. Fibi var også rimelig ufin mot gjester. Jeg innførte den samme metode for alle også familien. Når du kommer inn i rommet får hun ingen oppmerksomhet før hun sitter pent. Da kan du hilse vennlig på henne, men ikke noe tjo og hei, eller overdreven glede. Er gjesten litt usikker, får gjesten en godbit i hånden så de kan lage et godt møte. Knurrer, eller hopper Fibi, er det rett i buret til hun er rolig. Ikke som straff, men som en hjelp til å roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen, men jeg har fått rimelig bukt med problemet. Det har vist seg at han er litt usikker på fremmede personer, og det med bjeffing på ringeklokken girer han ekstremt mye opp. Jeg har drevet med å hatt bånd på han og tatt han med inn på et annet rom til han roer seg, han skal ikke føle at det er hans ansvar å passe på besøkende som kommer inn, det er mitt ansvar. Han får ikke lov å bjeffe på ringeklokka og springe ned til ytterdøra. Når vi kommer ute fra og vi har besøk så lukter han litt også legger han seg ned å slapper av. Han hopper ennå opp når besøkende reiser seg, men han sprinter ikke alt han har til besøkende og knurrer. Vi jobber ennå veldig med å få han trygg på fremmede personer(tro det eller ei, det går fremover) som kommer hjem til oss(noen er mer skummel enn andre siden de hele tiden vil hilse og dulle med han, det som hjelper best er å overse han for da blir han nesten med en gang roligere), fremmede som ikke er hjemme går greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...