Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som knurrer og bjeffer


Nina

Recommended Posts

Skrevet

Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet
Ero på 5 mnd har begynt å bjeffe og knurre når vi har besøk. Først når noen ringer på døra, og når besøket kommer opp trappa så knurrer han skikkelig. Besøket hilser på Ero og går inn og setter seg i stua. Ero følger etter og hver gang besøket tar litt store bevegelser bjeffer og knurrer Ero skikkelig. Dette skjer nesten hver gang. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har brukt å ta han ut en stund, men da er han likens når han kommer inn igjen. Bjeffinga når folk kommer kan vi leve med, men knurringa og bjeffinga når besøkende røre seg kan vi bare ikke akseptere.

Er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Skrevet

Hm, jeg må spørre mitt vanlige spørsmål jeg.... Hvordan har du sosialisert han? Har dere drevet litt miljøtrening? Når dere får besøk, hvem er det som tar i mot og helser først, dere eller Ero? (Det kan vere at han prøver å teste litt grenser...)

Har sosialisert han med at han får møte nye mennesker og hunder hos oss og andre plaseer. Vi har drevet med miljøtrening, og holder på med dette ennå. Tar han med til nye plasser og lar han møte nye folk. Dette skjer bare når vi er hjemme. Når folk kommer opp trappa så står Ero å vil hilse slik som han hilser på oss når vi kommer hjem, men han begynner å knurre og bjeffe. Han holder opp når han får hilse på besøkende. Når de som er på besøk har satt seg, og skifter sittestilling el hopper Ero opp og bjeffer.

Skrevet
jeg bare sier ifra at det ikke er lov jeg :D så enkelt er det

Har prøvd det, men dag blir han bare kjempesint og biter etter meg. Har da satt han på ett annet rom så han kan roe seg. Når han kommer ut ser det ut som om han har glemt at han ikke får lov til å bjeffe.

Skrevet

hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Skrevet
hadde min hund bitt meg hadde jeg tatt den for det. spørs hvem metode du bruker, men her tror jeg ikke at det å overse hjelper. Jeg ville ha sagt nei, og hvis ikke det hjelper ville jeg tatt hunden. Jeg tror også at dette vil roe seg betydelig etter noen mnd

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

Skrevet

Vi fikk også tips om at det ville roe Mona å ta henne. Men det hadde null effekt.. Så i det siste har hun blitt utrolig mye bedre ved at vi overser henne.

Du kan eventuelt gjøre som jeg fikk tips om fordi hun noen ganger henger seg opp i folk på besøk: Når det kommer besøk, ta på han bånd og sitt med han i bånd inne i stuen for eksempel. Så venter du til han har roet seg, og så tar du av båndet som belønning. Vent til han ligger helt rolig nede. Det kan ta lang tid, men han vil etter hvert da skjønne at enten er man rolig, eller så blir det kjedelig.

Som Astrid sa, han kommer til å roe seg med tida også. Nå husker jeg ikke hvor gammel han er, men.. mona ble bedre med alderen, selv om nå kommer vel spøkelsesperioden snart :D

Skrevet

Bruker ingen spesiell metoder. Tar hunden når den gjør noe galt, men jeg roser den også når den gjør noe bra. Han biter ikke meg i ordet sin rette forstand, men han bruker munnen/tennene for å si at han er sint og ikke liker det. (blir litt vanskelig å forklare)

det jeg tenker når jeg leser dette er at du har en hund som nå begynner å prøve seg...(klatre på rangstigen) det er en hanne som nærmer seg sin første pubertet, og som egentlig ikke er helt sikker på hvor grensen går... tror nesten at du må finne ut hvordan du skal vise ham at du ikke liker det han gjer.. :D

Skrevet

Ja, som Ricco sa, du må velge en vei.. Jeg har valgt å prøve å slutte å ta hunden. Følte meg ikke komfortabel med å drive å klype og legge i bakken. Men altså, jeg har klare grenser i huset. Hun får ikke holde på som hun vil.

Skrevet
Ja, som Ricco sa, du må velge en vei.. Jeg har valgt å prøve å slutte å ta hunden. Følte meg ikke komfortabel med å drive å klype og legge i bakken. Men altså, jeg har klare grenser i huset. Hun får ikke holde på som hun vil.

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Skrevet

det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Skrevet

Prøver også å ta han så lite som mulig, og har også klare grenser. Kan godt være at han prøver å strekker grensene.

Litt dumt å drive på å overse han når han kommer helt opp i de vi har besøk av og bjeffer, han kommer jo til å skremme bort alle sammen.

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Skrevet

ja, veldig greit å bare putte hunden konsekvent inn på et annet rom med en gang den begynner.

Skrevet
det å overse har ikke effekt i et sånt tilfelle som dette. det hjelper ikke å stå å se på sånt. jeg har nulltolleranse for biting, og jeg sier klart ifra om sånt. det å overse i et slikt tilfelle er en utrolig dårlig løsning når man har en litt tøff hund. har man en lett hund er ikke dette noe problem.

Han "biter" bare når jeg tar han, aldri ellers.

Skrevet

da ville jeg heller kommet med et strengt nei, også satt hunden på et annet rom med en gang :D dette pleier å være effektivt :D også kan du prøve å ta hunden ut etter et kvarter eller 10 min, men hvis det fortsetter da setter du hunden inn igjen.

Skrevet

Hva om du prøver i en periode å ha ham inn på et annet rom da når dere får besøk? Gjere det med en gang han viser antydning til å ville bjeffe. han vil nok da etterhvert forstå at det er best å ikke bjeffe for da får jeg ikke være her...

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

Skrevet

du kan jo prøve å ta han ut når det har roet seg? :D etter hvert vil han kanskje skjønne at hvis han lager bråk må han sitte alene...

Skrevet

Det var en lur idé. Får prøve å sette han inn på et annet rom med en gang han begynner å bjeffe. Bør han være der hele tiden mens besøket er der, eller til han slutter å bjeffe?

nei, da må du prøve deg frem. Når han er rolig igjen så tar du han ut i stuen igjen. Da kan han feks få hilse på gjestene og så gir du ham beskjed om å legge seg. Men om han da begynner å bjeffe igjen så er det rett inn på rommet. Du må ha litt is i magen når du holder på, for det kan være en tolmodighetsprøve, men det er viktig IKKE å gi seg for da blir det bare verre. :D

  • 8 months later...
Skrevet

jeg må bare spør om en ting..

hvis du setter bort hunden slik... kan hunden få dårlig erfaring med å være alene?

hvis vi har besøk av små barn, setter vi hunden alene i gangen, så vi slipper å overvåke ungene heletiden (de liker godt å rive i pelsen!)

tror hunden at den blir straffa da?

vil ikke at hunden skal tro at han blir straffa når han blir sett på et rom...

Skrevet

Ojojoj, pass deg litt her. For råd om å "ta den", såvel som for råd om å overse og gi timeout i annet rom.

Uten å ha SETT hunden, så vil jeg foreslå at den har en grunnleggende usikkerhet i seg når det gjelder mennesker. Det at han bjeffer når de rører seg, betyr at han oppfatter det som truende - "har de tenkt å reise seg og gjøre noe nå". Sitter de stille, vurderes de antagelig som mer "ufarlige".

At du miljøtrener i andre situasjoner, vil ikke nødvendigvis hjelpe på denne - i heimen er hunden din både på egen mark, det kan gjøre dem litt mer sikre på at de TØR å si fra om det skumle, og han synes kanskje det er ekkelt at det skumle følger med ham inn... Kanskje er det bjeffingen i døren som "skrur ham opp", så han ikke klarer å "lande" igjen etterpå - men FORBLIR i den tilstanden med "farlig, farlig, farlig".

Såpass små valper "prøver seg" heller ikke... du kan si at det han gjør, er å prøve seg frem - se hva som hjelper på egen usikkerhet. Det er stort sett ALLTID usikre hunder som "prøver seg" når de blir eldre (såkalt dominansaggresjon fra selvsikre hunder er relativt sjeldent). Men hvorfor må han prøve seg frem? Jo, igjen fordi han er USIKKER på menneskene.

Det er ikke noe galt i det, hunder kan ha ulike perioder hvor de kan være "tullete". Det viktige er å pøse på med god og riktig miljøtrening og fine menneskeopplevelser, slik at terskelen for å reagere blir høyere :D Ikke sant; jo mer hyggelig hunden din forbinder med folk, jo mer skal det etterhvert til før han synes de er skumle nok til å reagere. Og så blir det en god sirkel.

At hunden din glefser etter deg når du "tar ham"... Vel, det er faktisk en naturlig reaksjon, selv om den ikke er ønskelig. Er hunden din redd og usikker - selv om hans måte å takle det på er å vokte og knurre, blir terskelen lavere for at fysisk berøring, ikke minst av det irriterte slaget, oppfattes som truende det også. Han går inn i forsvar. Se på noen, gjerne litt hissige hannhunder - for eksempel jack russeller: Er de litt anspent, og du dytter til dem, så er de stive som pinner og knurrer når de får seg en dytt, fordi kroppen er i beredskap.

Nei, det er ikke AKSEPTABELT - men jo mer du "tar ham" i slike situasjoner, jo mer lærer du ham til at også DU tråkker over grensene hans når han er redd, og han kan lettere svare deg i andre situasjoner. Stygg sak, fordi det blir en OND sirkel. Jeg har selv én hund som er vár for fysisk berøring i visse situasjoner, derfor bruker jeg heller stemmen - og satser mest på å forebygge.

Ja, han er liten og vil ikke få gjort særlig skade, men det hjelper ikke: Han kan skremme folk. Men også dette: Hunden din har det SELV ikke særlig hyggelig, når han går rundt og frykter både eier og besøkende i denne situasjonen...

Det finnes EN løsning: Kom deg til en god adferdstrener, få noen råd og tips om hilsetrening i både slike og andre situasjoner, etter at de har SETT hunden din i akkurat denne situasjonen, og jobb med helheten. Dvergschnauzere er flotte, små hunder som er utrolig modige i forhold til hvor små de er, og som vel har som strategi ikke å bakke unna - akkurat som terriere.

Da vil du få hjelp til å få bukt med/få strategier som forebygger eller stopper bjeffingen ved døren, knurringen til gjestene - og det at han blir så usikker at han faktisk svarer deg.

En som er opptatt av dette, er Manimal ved Gry Løberg i Trøndelag, hun kan kanskje eventuelt henvise deg videre til noen hun vet om som bor nærmere og som er adferdskonsulent.

Skrevet

Jajaja!

Flott Akela, så enig! Jeg leste nedover denne tråden og fikk vondt i magen. Hvis hunden biter etter deg når du "tar han" (hva mener dere egentlig med det? ) Så bør det gjerne ringe en bjelle om at den er usikker.

Jeg skal ikke være noen bedreviter, men timeout i annet rom og "å ta hunden" er ikke alltid løsningen. Man kan også ta "timeout" i samme rom.

Atferdskonsulenter derimot, de har jeg tro på! De ser situasjonen på en måte som gjør at man gjerne får opp øynene for hva som EGENTLIG skjer! Det spørs jo hvor du bor, men finn deg en med et godt rykte.

Skrevet

Vet ikke om dette er noe for dere, men. Fibi var også rimelig ufin mot gjester. Jeg innførte den samme metode for alle også familien. Når du kommer inn i rommet får hun ingen oppmerksomhet før hun sitter pent. Da kan du hilse vennlig på henne, men ikke noe tjo og hei, eller overdreven glede. Er gjesten litt usikker, får gjesten en godbit i hånden så de kan lage et godt møte. Knurrer, eller hopper Fibi, er det rett i buret til hun er rolig. Ikke som straff, men som en hjelp til å roe seg.

Skrevet

Takk for svar alle sammen, men jeg har fått rimelig bukt med problemet. Det har vist seg at han er litt usikker på fremmede personer, og det med bjeffing på ringeklokken girer han ekstremt mye opp. Jeg har drevet med å hatt bånd på han og tatt han med inn på et annet rom til han roer seg, han skal ikke føle at det er hans ansvar å passe på besøkende som kommer inn, det er mitt ansvar. Han får ikke lov å bjeffe på ringeklokka og springe ned til ytterdøra. Når vi kommer ute fra og vi har besøk så lukter han litt også legger han seg ned å slapper av. Han hopper ennå opp når besøkende reiser seg, men han sprinter ikke alt han har til besøkende og knurrer. Vi jobber ennå veldig med å få han trygg på fremmede personer(tro det eller ei, det går fremover) som kommer hjem til oss(noen er mer skummel enn andre siden de hele tiden vil hilse og dulle med han, det som hjelper best er å overse han for da blir han nesten med en gang roligere), fremmede som ikke er hjemme går greit.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...