Gå til innhold
Hundesonen.no

ny hund engang - hvilken rase...?


Tundra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vokst opp med Schäfer og hatt det selv de siste årene, men av ulike grunner så må vi gi fra oss han vi har.

Jeg vet at jeg kommer til å slite med å være uten hund. vi tenker og kjøpe en ny en om en god stund, leker litt med tanken på hva slag vi skal ha.

Vi bor på et felt og har 2 små barn. Begge voksene er i full jobb.

Vi øsnker en liten hund denne gangen som ikke krever så mye som en schäfer.

Noen forslag?

Skrevet

kanskje beskrive litt mer hva dere er ute etter. Det finnes så mange raser og velge mellom og store forskjeller dem imellom.. så man trenger nesten litt mer info. om hva dere ønsker av egenskaper osv hos den nye hunden før man kan komme med forslag :whistle:

Skrevet

Det som er litt av mitt problem, er ikke helt sikker på hva jeg er på utkikk etter.... Det er jo et vanvittig utvalg.

Hittil i mitt liv har jeg hatt hund fordi jeg ikke klarer og være alene. Mannen har trent den og jeg har gått turer.

nå har bosituasjonen endret seg og jeg ønsker en hund som selskap og enkel tur kammerat.

Hvor mye vi går turer endrer seg veldig fra tid til anna, men vi er mye ut i skog og på båt.

Den må da like å være med over alt.

Den kan ikke kreve vanvittig til hjerneføde støtt og stadig, må være en nokså enkel hund med andre ord.

med andre ord:

Den vil ikke bli brukt til no spesielt.

Litt trening men ikke mye.

Kan ikke være så stor av seg, litt enklere å drasse med seg over alt.

Skrevet

Hva med pelsstell? Hvor mange timer er du villig til å bruke på det? Ønsker du en røyte"fri" hund eller en med kort pels? Hva med utseende? Har du preferanser på det området? Må den gå bra sammen med mindre unger?

Det er mange slike delspørsmål en kan spørre seg for å komme fram til den riktige rasen.

Skrevet

Aldri tenkt gjennom slike ting jeg. Har aldri vært et anna alternativ enn schäfer på oss.

Pelsstell: ikke masse tid, men noe er jo greit!

Skrev i første innlegget at vi har 2 små barn. så den må nødvendigvis gå bra sammen med barn.

kom med ting jeg må tenke gjennom er dere snill... jeg trenger hjelp på hva jeg må tenke gjennom for å komme frem til svaret.

Tusen takk for de hintene dere har gitt meg hittil!

Skrevet

Tibetansk spaniel? Helt objektivt forslag naturligvis. :rolleyes: De krever ikke mye, men kan være med på alt. Ti minutter to ganger i uka er nok til å holde pelsen i orden. Snille med barn og alle andre. Herlige turkamerater og sofaputer. :)

Skrevet

Du kan jo sette deg ned med et raseleksikon eller feks gå inn på canis.no og se under raser der... se gjennom og plukk ut dem som faller deg/dere i smak. Noter dem opp, Så kan du gå nærmere inn på hver enkelt av dem og sotere ut fra listen hvem som er reelt og vurdere videre.. Ta en og en på listen og undersøk til rundt om, i bøker , forumer osv om hver enkelt, da ryker det sikkert fort ut noen av dem på lista.. til slutt sitter man med noen stk igjen. Er iallefall en metode for og komme i gang med letingen etter den "perfekte" hunden for deg og familien :) Om man ikke kommer noen vei på denne måten, så har man iallefall aksnje fått en ide på hva man kunne tenkt seg :)

Skrevet

Mops :)

Har 3 småsøsken på 5 7 og 9 og de er jo veldig pågående. Men han er kjempe tolmopdig med de.

De er greie å drasse på , tar ikke stor plass og krever ikke allverdens.

Også er de ikke store i kjeften, dvs de bjeffer, piper eller knurrer omtrent aldri!

Ogs¨å er de jo nydelige da :)

2vnifxu.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...