Gå til innhold
Hundesonen.no

Slapp av antibiotika? Dyrlege skrekkeksempel


Moa

Recommended Posts

Hei!

Håper noen kan hjelpe meg. Jeg har har en hunnkatt som sprakk opp etter kastrering. Alle tarmene kom ut og -- grusomt.

Dyrlegen hadde ikke sydd skikkelig igjen! Etter at hun ble operert på nytt ( tarmene vasket, lagt inn igjen med antibiotika) kom hun til seg selv mer og mer og etter to dager gikk hun rundt og malte hele tiden. Så ga jeg henne smertestillende som anvist av dyrlege - riktig mengde- og etter det har hun vært helt ute av seg. Veldig slapp, nærmest apatisk. Sover hele dagen og kan skyves bortover gulvet som en sokk - hun gjemmer seg under sofaen og jeg må skyve hgenne fram for å få gitt antibiotika. Jeg hadde lenge et håp om at det var pga smertestillende -- men vet ikke lenger. Det har vært en helt forferdelig opplevelse, og jeg hater dyrlegen! Mitt spørsmål er: kan denne tilstanden komme av antibiotika-kuren?? Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, kjære tid for en opplevelse! :) *god klem til deg og katten*

Vet desverre ikke angående antibiotikaen, ville bare gi deg min medfølelse og sympati. Og du, finn en annen veterinær?

ja, helt klart. skal aldri til ham igjen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja-- si fra om dere kjenner til en flink dyrlege-- tenkte ta en telefon og dobbeltsjekke. Har mistet tilliten til dyrlegen jeg var hos for å si det meget mildt. Hun får imacillin antibiotika. Noen som har erfaring med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei det er jeg enig i-jeg var på jobb da dette skjedde-- og det var barnevakten som tok den beslutningen.

hadde selvfølgelig ikke gjort det selv.

det viktigste nå er å finne den beste løsningen framover, ikke bruke energi på dum dyrlege... ENDA.

har kontaktet ny dyrlege samt vetrinærhøgskolen. de sier alle : avvente, gi væske osv osv

hun er LITT bedre nå...

men men :) det kan snu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...