Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekstrem røyting.


Recommended Posts

Hei..

Tenkte å spørre om litt tips bare her inne..

Jeg har en border collie hannhund som straks fyller 6år..

Som noen av dere vet :wub:

Vel.. Jeg byttet fòr på han får ganske nøyaktig en mnd siden..

Han går på light fòr da han er en smule overvektig ..

Noe han ble etter han ble kastrert,og også grunnet at han fikk lite stimuli (psykisk/fysisk), fra i fjor sommer og frem til jeg hentet han hjem etter nyttår..

Han gikk på Hills W/D .. Slankefòr.

Desverre hadde di ikke dette inne da jeg måtte ha ny sekk, og mannen i dyrebutikken fant et annet..

Nå går han på Eukanuba Light, ettelleranna... :D

Men saken er at han røyter..og røyter og røyter..

Tenker som så at det er vel røyteperiode nå?

Men han har røyta sånn siden jeg fikk han i Februar..

Det er helt ekstremt.. Jeg kan gre,og gre,og gre ,og gre..og det blir jo aldri "tomt" .. :blink:

Blir litt frustrert innimellom..hehe..

I tillegg, så jeg igår da jeg gredde han at han har litt flass..

Er det noe man kan gi disse firbeinte? Som kan hjelpe ?

Mot ekstrem røyting, og flass ?

Sånn ellers så er han veldig fin og "fluffy" i pelsen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm.. Det er vel det at det er mindre fett og oljer i light for en i andre for som kanskje gjør at han røyter... Jeg pleide å bruke litt solsikke olje og ølgjær rørt ut i maten til Hovawarten min da jeg hadde henne. .Hun røytet mye og ble fort matt i pelsen (og hun var sort med tegn, så det syntes jo veldig godt) men jeg vet ikke hvordan det er å bruke olje i maten når man slanker en hund. .men skulle jo tro det var forskjell på animalsk fett som det er i hundeforet og vegetabilsk fett i olja??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter også med ekstrem røyting, jeg trodde det var røyteperiode, men han røyter mye, mye, mye enda. Jeg har fått anbefalt tran, men har ikke prøvd det, noen som har erfaring med det? Har også fått anbefalt selolje, som skal være kjempe bra, men har ikke prøvd det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår rottweiler-tispe røyta noe hinsides helt til vi begynte å gi henne fiskeolje. Kjøpte Dr.Baddakys Fiskeolje, og den funka kjempebra på pelsen hennes. Nå har vi vært sløve med å gi henne fiskeolja de siste par månedene, og hun røyter noe forferdelig igjen. Var veterinæren som foreslo å prøve fiskeolja forresten. Vet det finnes andre oljer som er billigere og helt sikkert har samme funksjon, men siden vår frøken liker dr.baddakys så godt så holder vi oss til den. :blink: (det er snakk om 15ml om dagen, så ei flaske holder lenge da.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips og råd :blink:

Men jeg lurer på dette med stoffskifte..

Hvordan tester man for dette?

Og hvilke andre "symptomer" gir dette? Annet enn overvektighet og røyting ?

Han går ned i vekt,og forrige eier sa at dette kom pga/og etter kastreringen?

Er dette bare "tull" dette da?

At han er mer matglad nå, enn før kastrering er det ingen tvil om..

Før slet vi med å få i han mat en gang om dagen..Men nå spiser han stortsett alt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En blodprøve hos vetten viser hvordan det ligger ann med stoffskiftet.

Ellers så vet jeg om flere som får mer konstant hårafall etter sterilisering/kastrering. Hormoner.

Om det skulle være et stoffskifte problem ville du også kunne merke på hunden at den er mer uoplagt og det kan oppstå bare partier i pelsen. Men da har det jo gått ganske langt. Jeg ville tatt en blodprøve for å sjekke.

Bvitamin sprøyte kan jo gis, men personlig tror jeg ikke det hjelper mot røyting. Mer på kvaliteten av pelsen.

Vanskelig å si noe om hva dette kommer av, men du kan jo først og fremst sjekke allmentilstand.

Begynte den kroniske røytingen etter han ble kastrert er det kanskje svaret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var i dårlig form i forrige uke,så vi var hos vetrinær da..

Fant ingenting på blodprøver da ihvertfall..

Han er ikke noe spesielt uopplagt igrunn..

Alltid klar han..Som di fleste BC'er.. *fnis* hehe.. :wub:

Helsesjekk og div.skal gjennomføres nå om få uker.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heia :)

light-for kan gi dårligere pels og føre til masse røyting og tørr hud/flass,pga det inneholder mindre fett/oljer enn vanlig for... så jeg ville heller gitt han vanlig tørrfor,bare i mindre mengder... og heller gitt han kokte,moste grønnsaker,evt raspet gulrot i tillegg som vomfyll,så han ikke går sulten. :lol: en liten teskje rapsolje f.eks annenhver dag kan også hjelpe,og det gir ikke så forferdelig store utslaget på kaloritelleren. :)

ellers er det bare å kjøre på med mosjon,så får du nok di ekstra kiloene av hem. :(

lykke til! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...