Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan Korigerer du din hund?


HippiPippi

Recommended Posts

Øh... Korrigerer? I hva slags situasjoner da tenker du på da? Om den stjeler mat? Om den utfører øvelsen feil under lydighetstrening? Om den drar i båndet? Om den ikke kommer på innkalling? Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg tolker det dit henn at du mener: hva gjør jeg om min hund ikke gjør som jeg vil, når den særdeles godt skjønner hva jeg vil den skal gjøre!

Jeg får jo begynne med å si at jeg har en veldig myk hund, så som regel så holder det å snakke litt strengt til henne... Om hun ikke hører hvis jeg brummer litt i barten, så hever jeg stemmen! Dette holder som regel! Jeg roser henne, med stemme, og eventuelt godbit (hvis det er en i nærheten) når hun gjør som hun fikk beskjed om:)

Jeg har en treningsfilosofi som er litt blandet! Jeg forteller hunden når de gjør noe som ikke er ønsket (med dette mener jeg strengere stemme, og et "nei, dette er feil" ) og med en gang hunden gjørsom den skal eller er i ønsket situasjon belønner jeg masse!

Jeg prøver etter beste evne å bare belønne, men det er ikke til å stikke under en stol at en "fjortiss" i sin beste alder av å til må ha ting litt inn med teskje! "NEI, ikke gå på bordet!!" hehe..

hmm.. Dette ble litt kaotisk, menmen..:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemte helt denne tråden, ja jeg mener hvis hunder gjør ting den vet den ikke får lov til. feks: trekker i båndet på tur, bjeffer til andre hunder, stjeler mat osv.

Noen gjør forskjellige ting til alt mens andre har en spesiel teknikk. :)

""Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder? ""

det er jo akkurat dette jeg spørr om, hva dere gjør..... herre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Grunnen til jeg spør er fordi jeg har kjøpt en hundebok om jrt der står det :hvis hunden gjør uønsket adferd mot at den vet hva som er riktig, koriger den.

jeg vet liksom ikke hvordan man koriger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Det er vanskelig med slik korrigering ser du. Vi har brannslukking, grensesetting blablabla. Det er det samme, men man liker å kalle det ulikt :)

Vel, jeg sier nei om han gjør noe "galt" i hverdagen, er det noe alvorlig så leker jeg brannmann og tar i han fysisk for å holde han igjen fra en potensiell "fare". På trening, snur jeg ryggen til eller bråstopper.

De eksemplene du nevner som i erte, tøffe seg og vise dominans, ser jeg på som ren skjær ulydighet, og må plukkes vekk ved alternativ atferd, altså lære hunden at det finnes andre måter å gjøre ting på som gjør at det vanker noe trivelig. De gjør jo dette fordi de ikke vet bedre? Jeg tror ikke på klatring på stiger eller dominans så jeg velger å tro det er ulydighet og at jeg har sviktet litt i oppdragelsen.

(Ida, er ikke napping i votter lov lenger?) :D

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine korigeringer varierer etter situasjon. Noen eksempler:

Under trening (enten på tur eller organisert) mister Mikey fokus på meg pga en annen hund - Hvis Mikey blir for fokusert har han det med å gå litt fra konseptene selvom han har blitt mye bedre. Da drar jeg han rett og slett med meg i en annen retning og gjenvinner konsentrasjonen. Ingen kjefting, ingen fysiske korreksjoner, bare fjerning av situasjonen. (Nå skal det sies at jeg jobber hardt for å sørge for at han ikke mister fokuset i det hele tatt, men noen ganger er ikke jeg helt fokusert heller :rolleyes: )

Det ligger fristelser på bordet og Mikey stjeler - Når han først kom var han helt sykt interessert i alt som var spiselig og lå innenfor hans rekkevidde. Tok han noe var jeg rask med å ta det fra han igjen. Han var ganske hissig til tider og han fikk rett og slett klar beskjed om å ikke gidde å yppe. Med andre ord ble denne adferden møtt med en likegyldig holdning i form av "Bare prøv å ypp. Jeg gidder ikke bry meg".

Katten har forvillet seg inn i feil rom - Mikey + katt = kebab. Da dette inntraff var det rask reaksjon med å få pus ut av munnen til boff og si sjekke for skader på begge parter. Etter det begynte vi rett og slett på å trene på å være inæreheten av katter.. :)

I grunn bruker jeg lite korigering. Det hender hvis han virkelig bare tuller at han får et lite hint om at han kan skjerpe seg. Ellers holder det med tonefall og forebyggende arbeid. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss kommer det helt an på situasjonen.

I en treningssituasjon er Kaos ikke egentlig ulydig for han elsker å trene, så der er det nok med et flatt "Feil" evnt et lite napp i båndet eller en rar lyd så han får fokus tilbake på meg/øvelsen.

I "rampe"situasjoner som er raske å løse, f eks han har greid å få tak i mine rosa sko som han bare EEELSKER, et tydelig NEI og ta vekk det ulovlige/ta han vekk fra ulovlig sted. Det blir jo fysisk i og med at jeg flytter på ham eller på en ting, men det er ikke noe hardhendt. Hvis han viser positiv adferd umiddelbart (ofte slipper han skoen bare jeg ser på ham...) roser jeg masse.

I situasjoner hvor han gjør noe ulovlig som jeg ikke umiddelbart kan stoppe fysisk, f.eks han drar, biter i båndet, bjeffer og hopper og er villmann...så bruker jeg først kroppsspråk, ser litt stygt på ham, kanskje sier nei eller knurrer litt selv, viser at jeg er sjef og dette liker jeg ikke. Så passer jeg på å rose all positiv adferd og prøve å unngå muligheten for det ulovlige - f.eks ved å hode båndet slik at han ikke bare kan hoppe eller bite helt enkelt. Dette skjer ofte når vi møter gutter med ball - han vil gjerne være med, tror jeg... - og hvis det er tilfelle bruker jeg like mye tid på roe ham. Vi har ikke gått bort for å hilse på for han går nesten av skaftet noen ganger, men vi har begynt å leke litt med en gammel ball selv(litt småkjedelig leking...), for å gjøre det litt mindre spennende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du som har jack, skal passe ekstra godt på måten du korrigerer på!

Litt "nyere" terriervitere (blant andre Åsa Ahlbom vel?) hevder nå sier at dersom terriere, som er avlet for å møte motstand med motstand (i hiet, når grevlingen eller reven "protesterer" mot å skulle jages og drepes, så skal de ikke trekke seg - de skal gå på og bli enda arrigere), korrigeres - så skaper du lett enda mer motstand og forsvar. Og læringseffekten forsvinner.

Var borti en parsonoppdretter for bare noen få år siden, som fremdeles mente at "dette var en så hard rase, at den måtte man virkelig ta hardt". Sjekket med en som hadde valp derfra, som sa at hvalpene fra denne kennelen nærmest hendte måtte "omskoleres" - fordi de "svarte" etc når de ble tatt i.

Så i "miljøet" kan kanskje gammeldagse holdninger leve enda?

Men en ting er når en dreven oppdretter "tar i", som likevel KAN rasen og har fått til sine hunder uansett - noe annet når man som litt uerfaren hvalpekjøper skal prøve det samme. Har sett det i miljøer som driver mer tradisjonell trening også; at når gamlekara gjør det, så er det kontant og velplassert og aldri mer enn et øyeblikk - mens de mer uerfarne gjerne bommer på timing, korrigerer for lenge etc.

Jeg tror jeg hadde skaffet meg en bok som "Kontakt" av Eva Bodfäldt, eller en av hvalpe/unghundbøkene de selger på Canis til Åsa Ahlbom eller Micke Gustafsson. Det handler litt om grensesetting på positivt vis, og det å gi hunden alternativer.

En valp synes pr. definisjon det er kult å dra i en vott eller en sokk, og hvis eier "svarer", så blir det kanskje enten morsommere - eller det går sport i det (a la motstand avler motstand). Som eier ser man gjerne for seg for sitt indre blikk en voksen monsterhund, og så blir man kanskje "sint" og høres litt halvhysterisk ut - og da reagerer kanskje hvalpen med å bli usikker selv, og gire seg enda mer opp. Det er litt som hun skriver om Mikey; klarer man å være litt likegyldig og "ufølsom" ut, og ikke gire seg sjøl opp, så er bare det en gevinst i. Enda bedre er det å klare å være rolig og ta hvalpen UT av situasjonen - og så rose det ørlille sekundet den "gir seg", slapper av, holder opp.

Hunder "klarer ikke" alltid å være lydige, selv om man tror og kanskje vet at de kan bedre (nå er din valp liten vel, så der tror jeg at han ikke "kan" i den og den situasjonen) - og det kan ligge gode grunner til det, som at de er overtrøtte, overgiret, frustrerte etc. En slags situasjonsbetinging, hvis du skjønner - de kan det ikke i DEN situasjonen, DET stemningsleiet. Jeg vil heller hjelpe dem ut av det, enn å snakke hardt til dem. Å være rolig, trygg og likevel sterkt grensesettende/begrensende virker atskillig "barskere" på en ung valp, som er i ferd med å finne ut av alle de rare tingene som vi mennesker bestemmer er lov eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

jada :) nå lærer vi bare rett og kalt enn så lenge :D bare lurer litt på hva folk gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier nei, så lenge det er noe han vet han ikke får lov til, som å skrape på soveromsdøren. Han pleier å snuse meg i ansiktet når han må ut, eller rett og slett gå litt rundt. Jeg våkner veldig lett uansett. Men noen ganger på morgenen, når han begynner å kjede seg, så hopper og skraper han på døren for å vekke mamma, som tar ham med ut på verandaen. Da sier jeg nei, og viser med ansikt og tone at jeg er misfornøyd.

Dersom vi er ute og går tur, og han blir fokusert på for eksempel et menneske eller en katt, så pleier jeg å være nær kroppen hans med beinet, slik at han ser på meg, og så roser jeg ham. Dersom han er helt ute av kontroll, og får en lite raptus, så setter jeg meg ned og snakker rolig med ham, mens jeg holder ham rundt overkroppen. Da blir han liksom tvunget til å roe seg ned. Når vi går tur, så pleier jeg å bråstoppe, dersom han trekker i båndet.

Eneste gangen jeg var fysisk med ham, det var da han angrep føttene mine, midt på natta, mens jeg lå og sov. Da skvatt jeg himmelhøyt og sparket ut med beinet. Fikk da litt dårlig samvittighet, men er da ikke vant til at ting prøver å dra tærne av foten min mens jeg sover! Han ble skikkelig fornærmet, og furtet i et hjørne resten av natten. Stolthet har han ihvertfall.

Ellers så prøver jeg jo å ta til meg rådene her, med at de har en viss valpelisens frem til de blir litt eldre.

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...