Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan Korigerer du din hund?


HippiPippi

Recommended Posts

Øh... Korrigerer? I hva slags situasjoner da tenker du på da? Om den stjeler mat? Om den utfører øvelsen feil under lydighetstrening? Om den drar i båndet? Om den ikke kommer på innkalling? Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder?

Link to comment
Share on other sites

Tja.. Jeg tolker det dit henn at du mener: hva gjør jeg om min hund ikke gjør som jeg vil, når den særdeles godt skjønner hva jeg vil den skal gjøre!

Jeg får jo begynne med å si at jeg har en veldig myk hund, så som regel så holder det å snakke litt strengt til henne... Om hun ikke hører hvis jeg brummer litt i barten, så hever jeg stemmen! Dette holder som regel! Jeg roser henne, med stemme, og eventuelt godbit (hvis det er en i nærheten) når hun gjør som hun fikk beskjed om:)

Jeg har en treningsfilosofi som er litt blandet! Jeg forteller hunden når de gjør noe som ikke er ønsket (med dette mener jeg strengere stemme, og et "nei, dette er feil" ) og med en gang hunden gjørsom den skal eller er i ønsket situasjon belønner jeg masse!

Jeg prøver etter beste evne å bare belønne, men det er ikke til å stikke under en stol at en "fjortiss" i sin beste alder av å til må ha ting litt inn med teskje! "NEI, ikke gå på bordet!!" hehe..

hmm.. Dette ble litt kaotisk, menmen..:lol:

Link to comment
Share on other sites

glemte helt denne tråden, ja jeg mener hvis hunder gjør ting den vet den ikke får lov til. feks: trekker i båndet på tur, bjeffer til andre hunder, stjeler mat osv.

Noen gjør forskjellige ting til alt mens andre har en spesiel teknikk. :)

""Og hva legger du i å korrigere? Fysisk ta i hunden? Strupehalsbånd? Kjefte på hunden? Si et kort "nei" eller kremte? Ta en time-out? Snu seg bort i to sekunder? ""

det er jo akkurat dette jeg spørr om, hva dere gjør..... herre

Link to comment
Share on other sites

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

Link to comment
Share on other sites

Grensesetting er èn ting og jeg tenker da på hvordan man responderer på stjeling fra bordet, bjeffing ved døra, napping etter votter og annen uønsket oppførsel. Korrigering forbinder jeg mer med at man retter på hunden hvis den gjør en øvelse feil eller slikt. Tror jeg trenger å få det inn med teskje hva du mener, jeg. Eller snakker vi her "grensesetting" og bare det?

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Grunnen til jeg spør er fordi jeg har kjøpt en hundebok om jrt der står det :hvis hunden gjør uønsket adferd mot at den vet hva som er riktig, koriger den.

jeg vet liksom ikke hvordan man koriger :)

Link to comment
Share on other sites

hva man gjør når hunden har gått over grensen..... kjære vene, er jeg så vanskelig å forstå, vet ikke hvordan jeg kan forklare det ellers.

vel. grensesetting. Når du har bestemt at hunden ikke får lov til å nappe etter votter da, men så gjør den det like vel. du har sagt nei til hunden før og den vet den ikke får lov, men skal erte og tøffe seg og vise dominans. da tenker jeg på korigering. hva man gjør etter grensen er nådd.

Det er vanskelig med slik korrigering ser du. Vi har brannslukking, grensesetting blablabla. Det er det samme, men man liker å kalle det ulikt :)

Vel, jeg sier nei om han gjør noe "galt" i hverdagen, er det noe alvorlig så leker jeg brannmann og tar i han fysisk for å holde han igjen fra en potensiell "fare". På trening, snur jeg ryggen til eller bråstopper.

De eksemplene du nevner som i erte, tøffe seg og vise dominans, ser jeg på som ren skjær ulydighet, og må plukkes vekk ved alternativ atferd, altså lære hunden at det finnes andre måter å gjøre ting på som gjør at det vanker noe trivelig. De gjør jo dette fordi de ikke vet bedre? Jeg tror ikke på klatring på stiger eller dominans så jeg velger å tro det er ulydighet og at jeg har sviktet litt i oppdragelsen.

(Ida, er ikke napping i votter lov lenger?) :D

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

Link to comment
Share on other sites

Mine korigeringer varierer etter situasjon. Noen eksempler:

Under trening (enten på tur eller organisert) mister Mikey fokus på meg pga en annen hund - Hvis Mikey blir for fokusert har han det med å gå litt fra konseptene selvom han har blitt mye bedre. Da drar jeg han rett og slett med meg i en annen retning og gjenvinner konsentrasjonen. Ingen kjefting, ingen fysiske korreksjoner, bare fjerning av situasjonen. (Nå skal det sies at jeg jobber hardt for å sørge for at han ikke mister fokuset i det hele tatt, men noen ganger er ikke jeg helt fokusert heller :rolleyes: )

Det ligger fristelser på bordet og Mikey stjeler - Når han først kom var han helt sykt interessert i alt som var spiselig og lå innenfor hans rekkevidde. Tok han noe var jeg rask med å ta det fra han igjen. Han var ganske hissig til tider og han fikk rett og slett klar beskjed om å ikke gidde å yppe. Med andre ord ble denne adferden møtt med en likegyldig holdning i form av "Bare prøv å ypp. Jeg gidder ikke bry meg".

Katten har forvillet seg inn i feil rom - Mikey + katt = kebab. Da dette inntraff var det rask reaksjon med å få pus ut av munnen til boff og si sjekke for skader på begge parter. Etter det begynte vi rett og slett på å trene på å være inæreheten av katter.. :)

I grunn bruker jeg lite korigering. Det hender hvis han virkelig bare tuller at han får et lite hint om at han kan skjerpe seg. Ellers holder det med tonefall og forebyggende arbeid. :D

Link to comment
Share on other sites

Hos oss kommer det helt an på situasjonen.

I en treningssituasjon er Kaos ikke egentlig ulydig for han elsker å trene, så der er det nok med et flatt "Feil" evnt et lite napp i båndet eller en rar lyd så han får fokus tilbake på meg/øvelsen.

I "rampe"situasjoner som er raske å løse, f eks han har greid å få tak i mine rosa sko som han bare EEELSKER, et tydelig NEI og ta vekk det ulovlige/ta han vekk fra ulovlig sted. Det blir jo fysisk i og med at jeg flytter på ham eller på en ting, men det er ikke noe hardhendt. Hvis han viser positiv adferd umiddelbart (ofte slipper han skoen bare jeg ser på ham...) roser jeg masse.

I situasjoner hvor han gjør noe ulovlig som jeg ikke umiddelbart kan stoppe fysisk, f.eks han drar, biter i båndet, bjeffer og hopper og er villmann...så bruker jeg først kroppsspråk, ser litt stygt på ham, kanskje sier nei eller knurrer litt selv, viser at jeg er sjef og dette liker jeg ikke. Så passer jeg på å rose all positiv adferd og prøve å unngå muligheten for det ulovlige - f.eks ved å hode båndet slik at han ikke bare kan hoppe eller bite helt enkelt. Dette skjer ofte når vi møter gutter med ball - han vil gjerne være med, tror jeg... - og hvis det er tilfelle bruker jeg like mye tid på roe ham. Vi har ikke gått bort for å hilse på for han går nesten av skaftet noen ganger, men vi har begynt å leke litt med en gammel ball selv(litt småkjedelig leking...), for å gjøre det litt mindre spennende.

Link to comment
Share on other sites

Du som har jack, skal passe ekstra godt på måten du korrigerer på!

Litt "nyere" terriervitere (blant andre Åsa Ahlbom vel?) hevder nå sier at dersom terriere, som er avlet for å møte motstand med motstand (i hiet, når grevlingen eller reven "protesterer" mot å skulle jages og drepes, så skal de ikke trekke seg - de skal gå på og bli enda arrigere), korrigeres - så skaper du lett enda mer motstand og forsvar. Og læringseffekten forsvinner.

Var borti en parsonoppdretter for bare noen få år siden, som fremdeles mente at "dette var en så hard rase, at den måtte man virkelig ta hardt". Sjekket med en som hadde valp derfra, som sa at hvalpene fra denne kennelen nærmest hendte måtte "omskoleres" - fordi de "svarte" etc når de ble tatt i.

Så i "miljøet" kan kanskje gammeldagse holdninger leve enda?

Men en ting er når en dreven oppdretter "tar i", som likevel KAN rasen og har fått til sine hunder uansett - noe annet når man som litt uerfaren hvalpekjøper skal prøve det samme. Har sett det i miljøer som driver mer tradisjonell trening også; at når gamlekara gjør det, så er det kontant og velplassert og aldri mer enn et øyeblikk - mens de mer uerfarne gjerne bommer på timing, korrigerer for lenge etc.

Jeg tror jeg hadde skaffet meg en bok som "Kontakt" av Eva Bodfäldt, eller en av hvalpe/unghundbøkene de selger på Canis til Åsa Ahlbom eller Micke Gustafsson. Det handler litt om grensesetting på positivt vis, og det å gi hunden alternativer.

En valp synes pr. definisjon det er kult å dra i en vott eller en sokk, og hvis eier "svarer", så blir det kanskje enten morsommere - eller det går sport i det (a la motstand avler motstand). Som eier ser man gjerne for seg for sitt indre blikk en voksen monsterhund, og så blir man kanskje "sint" og høres litt halvhysterisk ut - og da reagerer kanskje hvalpen med å bli usikker selv, og gire seg enda mer opp. Det er litt som hun skriver om Mikey; klarer man å være litt likegyldig og "ufølsom" ut, og ikke gire seg sjøl opp, så er bare det en gevinst i. Enda bedre er det å klare å være rolig og ta hvalpen UT av situasjonen - og så rose det ørlille sekundet den "gir seg", slapper av, holder opp.

Hunder "klarer ikke" alltid å være lydige, selv om man tror og kanskje vet at de kan bedre (nå er din valp liten vel, så der tror jeg at han ikke "kan" i den og den situasjonen) - og det kan ligge gode grunner til det, som at de er overtrøtte, overgiret, frustrerte etc. En slags situasjonsbetinging, hvis du skjønner - de kan det ikke i DEN situasjonen, DET stemningsleiet. Jeg vil heller hjelpe dem ut av det, enn å snakke hardt til dem. Å være rolig, trygg og likevel sterkt grensesettende/begrensende virker atskillig "barskere" på en ung valp, som er i ferd med å finne ut av alle de rare tingene som vi mennesker bestemmer er lov eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Edit: Ser han bare en bebbis, da tror jeg det er viktigere å lære han at ting er feil, snarere enn å korrigere det fysisk vekk. Så om han knasker på en ledning, så smør den inn med tabasco hehe. Knasker han på deg, så hvin og snu deg vekk f.eks. Det er straff nok i seg selv det. Mener nhu jeg

jada :) nå lærer vi bare rett og kalt enn så lenge :D bare lurer litt på hva folk gjør ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg sier nei, så lenge det er noe han vet han ikke får lov til, som å skrape på soveromsdøren. Han pleier å snuse meg i ansiktet når han må ut, eller rett og slett gå litt rundt. Jeg våkner veldig lett uansett. Men noen ganger på morgenen, når han begynner å kjede seg, så hopper og skraper han på døren for å vekke mamma, som tar ham med ut på verandaen. Da sier jeg nei, og viser med ansikt og tone at jeg er misfornøyd.

Dersom vi er ute og går tur, og han blir fokusert på for eksempel et menneske eller en katt, så pleier jeg å være nær kroppen hans med beinet, slik at han ser på meg, og så roser jeg ham. Dersom han er helt ute av kontroll, og får en lite raptus, så setter jeg meg ned og snakker rolig med ham, mens jeg holder ham rundt overkroppen. Da blir han liksom tvunget til å roe seg ned. Når vi går tur, så pleier jeg å bråstoppe, dersom han trekker i båndet.

Eneste gangen jeg var fysisk med ham, det var da han angrep føttene mine, midt på natta, mens jeg lå og sov. Da skvatt jeg himmelhøyt og sparket ut med beinet. Fikk da litt dårlig samvittighet, men er da ikke vant til at ting prøver å dra tærne av foten min mens jeg sover! Han ble skikkelig fornærmet, og furtet i et hjørne resten av natten. Stolthet har han ihvertfall.

Ellers så prøver jeg jo å ta til meg rådene her, med at de har en viss valpelisens frem til de blir litt eldre.

:ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...