Gå til innhold
Hundesonen.no

To gode venner.


Ricco

Recommended Posts

Skrevet

Er bare nødt å legge inn noen bilder av Alexis og Soniq. Utrolig å tenke på at dette er en katt som var redd hunder etter en rekke vonde opplevelser hos forrige eier, og at dette er en hund som hatet katter da vi overtok henne i fjor...

012-1.jpg

007-2.jpg

002-1.jpg

005-2.jpg

010-3.jpg

Hva annet kan eg seie enn at det er en utrolig god følelse å vite at det går ann å snu vonde opplevelser til noe positivt om man tar tiden til hjelp. :whistle:

Skrevet

Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Skrevet
Så rørende. :icon_redface: Kan du ikke fortelle litt mer.... Det er så herlig med historier der det går bra til slutt. :P

Joda visst kan jeg det!

Vi fikk pus da han var litt over 2 år gammel. Han hadde da bodd hos noen som hadde hund, og denne hunden hadde det som sport å jage pus kvar gang han kom inn på eiendommen. Eigerene gjorde ikke noe for å stoppe dette, dei lot berre hunden holde på. Då vi overtok han hadde vi en annen hund enn den vi har i dag, og han var vandt til katt fra før. Pus bodde den første uka på vaskerommet, etterkvart så lot vi døren der stå åpen så han fikk komme og gå som han ville og fikk bruke den tiden han trengte på å bli trygg på hunden.

Dei to vart og gode venner, og da hunden døde, så leita pus både inne og ute etter han.

Da vi fikk Alexis i fjor, var ho ikkje hverken vandt til eller likte katter. Men med masse tolmodighet og med å være "på hugget" hele tiden så klarte vi å snu det heldigvis. Hadde jo og den fordelen at pus nå var vandt til hund og at han er trygg på at vi passer på.

Og i dag kan dei ete frå samme skål, ligger på samme seng, er ute på eiendommen ilag, kort sagt så er dei helt trygge på kvarandre.

Og det er utrulig godt å kunne ha ett sånt dyrehold. :P

Skrevet
Så koselig. Dere må være noen sanne dyrevenner... :icon_redface:

Takk for det, vi gjer så godt vi kan. :P Skal være snar å gi min mor og far mye av æren, eg vaks opp i en heim med hund og katt og fikk masse lærdom fra dei.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hund først,katt etterpå... kjekt når de er gode venner,eller ved å gå forsiktig frem at de blir gode venner...

Vi er egentlig ikke kattemennesker,men vi liker dem og synes det er trivelig å ha en katt i sofaen eller vinduskarmen og som ligger å hopper rundt litt etter hundehaler osv...

Vi har nok bare latt ting svirre å gå seg til uten noe spesielt dill..Det har aldri gått galt..

Har forresten hatt katt først og hun etterpå også,hehe..for vi har jo flere/hatt flere..

Fint at Schæferen og katten er gode venner da...Jeg fikk akitaen min til å venne seg til katter og kaniner som var mine,samme med Schæferen jeg passet som liten..den ville ta ALT som ikke var mitt utenom...men kaninen min fikk jeg ha ifred..heheh..Kult med dyr!!

Skrevet

Fordi noen vi kjenner skal få hund og de har en katt som har lett for og bite.

Og da lurte de på hvordan det kanskje ville gå og sandt. Noen som har en katt som

er litt imot hunder og har skaffet seg hund. Noen tips ?

Skrevet

Så fin historie, det er alltid like koselig å høre om forskjellige dyrearter som er venner, spesielt katter og hunder. :wub:

Eldstekatten vår var 3 år gammel da hunden kom i hus, og da var hun drektig med kattunger. Kattungene kom en måned etter at hunden kom. En av kattungene beholdt vi. Nå er det litt over ett år siden, og dyrene er sånn passe gode venner. Kattene er litt skeptiske og tåler ikke så mye av brultingen til hunden, men av og til kan de plutselig finne på å sove ved siden av hverandre. :lol:

Min erfaring er at det viktigste er å sørge for at katten får være i fred når den ønsker det (våre har kjøkkenet for seg selv, så de får spise i fred osv), og å gi den tid til å tilpasse seg. Hvis katten har lett for å bite ville jeg passet VELDIG godt på den første tiden...

Skrevet

Så utruli søte;D har jort noe lignande sjøl med hunden og marsvinet mitt. Nå kan Kaiza ligga med Figo (marsvinet) mellom beinå i mange timar uten å røra seg. Men eg går aldri fra di aleina, siden det er jo rovdyr og byttedyr. Og det er ikke noe gale med Kaiza sine instinkter for det marvinet eg hadde før fekk nå kjørt seg på plenen med Kaiza i helane. Var ikke så kjekt det heller men med detta går det nå fint;)

Skrevet

Så skjønne :wub:

Alltid koselig å lese sånne fine historier med gode slutter.

Vi hadde 5katter da vi fikk vår første hund sammen.

Det gikk også veldig bra, men måtte jo ha litt tilvenningstid ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...