Jump to content
Hundesonen.no

Dempe piping 3mnd gammel valp


Aussieglis

Recommended Posts

My har vært en sutrevalp siden hun kom hit og Emma har nok sikkert lært henne noen noter hun også, men nå i det siste har det blitt helt kronisk. Hun syter hvis hun kjeder seg, hvis hun vil ut, hvis hun vil inn, hvis jeg ikke er rask nok til å ta på meg skoene før vi skal ut, hvis jeg lukker baderomsdøra etter meg når jeg går på do, hvis hun må være i valpegrinda lengre enn hun vil der og da... Jeg kunne nok fortsatt i det uendelige.

Og nei, jeg forter meg såklart ikke når hun syter før vi skal ut. Jeg drar ut tiden og går i værste fall å setter meg i stua hvis hun er helt krakilsk. Jeg åpner heller ikke noen dører når hun syter på andre siden og jeg slipper henne aldri ut av valpegrinda mens hun syter. Jeg gir henne aldri mat hvis hun maser og jeg prøver med hele meg å ikke gi henne reaksjoner på sytingen. Men det hjelper jo ikke, og jeg begynner å bli litt lilla til tider :whistle:

Jeg får litt noia for at det er noe som skal sette seg skikkelig fast og at vi skal slite med piping i alt av sammenhenger videre utover.. Piping er ikke så koselig under trening og det er ikke en fin detalje på diverse momenter liksom :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Sett deg ned med hørselsvern og ignorer hele sulamitten? :P

Det er jo det jeg har gjort i 4uker (uten hørselsvern da :P) men det nytter ikke å ignorere piping på denne valpen. Har inntrykk av at jo mer hun får pipe jo mer vil hun pipe, for det er selvforsterkende for henne kanskje?

Jeg tror jeg fikk luket vekk "kjedebjeffing" ved å ignorere henne ca. en uke etter hun kom hit. Jeg satt i en stol og så TV mens hun lå gå gulvet og lekte foran meg. Etter en stund begynte hun å kjede seg og prøvde å få kontakt med meg. Jeg overså henne og hun satt seg ned og bjeffet 2-3 ganger. Jeg flyttet ikke blikket av TV'n engang og viste på ingen måte at jeg hørte noen verdens ting... Og siden den dagen har hun aldri bjeffet på meg :rolleyes: Men denne pipingen er et annet kapittel... :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Link to comment
Share on other sites

Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Det med spruteflaske er helt genialt! Jeg brukte også det på vår gamle hund og det hjalp veldig mye og han sluttet med en gang :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Det høre ikke ut som at det er ditt problem, men den yngste hunden til oppdretteren min bjeffet og pep mye i starten, helt til de fant ut at han har en sinnssyk forbrenning og trengte mye mer mat enn han faktisk fikk, mer enn de voksne hundene liksom. Da de lot han spise mer, ble han mye roligere.. Rare hunden. Han var overhode ikke for tynn heller, og ikke hadde han mark. Oppdretteren min fikk virus på balansenerven som følger av den høyfrekvente pipingen :S Men nå er det i orden med ham.

Link to comment
Share on other sites

Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Link to comment
Share on other sites

Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Tusen takk for svaret, men oi, nå ble jeg stressa! :blink:

Har ment å få kjøpt inn Ruff love lenge faktisk, får få ut fingeren å få bestilt den nå. Takk for tipset!

Aussien har lite terskel for lyd ja, og My kommer fra linjer som ikke akkurat er stillegående for å si det slik :rolleyes: Mange av hundene i slekta hennes har lett for å lage lyd. Så det er jo ikke akkurat noe sjokk at hun gjør det, men jeg vil ikke ha en stor pipemaskin. Kjenner flere med aussie som plages med piping under f.eks lydighetstrening og de har nok slått hodet mye i veggen pga det...

Hun har nok fått flere irriterte blikk og urolige bevegelser fra oss (spesielt sambo) men hun piper heldigvis ikke når det kommer besøk :wub: Nå i det siste har pipingen når jeg og eldstehunden går ut på tur (mens sambo er inne og passer henne) gitt seg betraktelig, men når jeg kommer inn fra tur med eldstehunden så ligger valpen enten i gangen eller ved døra til gangen og sover mens hun venter(?) på oss. Hun er så selvstendig men samtidig så avhengig av meg.. Og av eldstehunden også, man ser virkelig at hun er veldig opptatt av alt hun gjør og vil gjøre de samme tingene på en måte. Og eldstehunden piper jo hun også... *SUKK*

Nei ruff love skal få ramle ned i postkassa mi snart den. Må bare finne en nettbutikk som ikke krever forhåndsbetaling :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Vil understreke det Shepherd sier; dette med hva som er forsterkning og ikke. Noen hunder lærer rett og slett dritkjapt på sånne "små-ting"; et blikk, et kvepp, en hodebevegelse, at vi slutter å snakke, snakker høyere, later som vi ikke ser, osv osv. Tulla er nemlig litt sånn til tider (og til andre tider ganske dum). Men når det gjelder piping er hun slik. Hun er kjempeenkel å lære uvaner, som dette med piping, syting og klaging og bjeffing. Når det kommer besøk og hun piper for noe, kommenterer de det ofte; "neimen er du lei deg, du?" sier de til henne, og jeg ser øyeblikkelig en økning i pipingen. BESØKET ser det kanskje ikke, men det gjør jeg. Vi har jo blitt såpass obs på dette, så det skjer sjelden når det er kun oss; vi har mer problemer når vi har besøk og hun vil ha oppmerksomhet fra de. Det begynte jo med bare oss, men vi har klart å trene det rimelig godt bort (NOE piping er det jo innimellom, men slett ikke så ille som det kunne vært/var.)

Det vi gjorde som fungerte bra for oss, var å flytte oss vekk fra henne når hun peip. Vi klarte ikke å overse henne totalt. Det å ikke røre på øynene (som var forsterkning godt nok for henne da), er nesten umulig; kanskje må man trene på det..! :blink: Og hvis vi tilfeldigvis rørte på hodet, var det forsterkning, uansett om det var knyttet til henne eller ikke. Den optimale forsterkningen var altså oppmerksomhet, og for å demonstrere for henne at det fikk hun slett ikke, i alle fall ikke slik hun ville, så flyttet vi oss bort fra henne. Si vi satt i sofaen, så kom hun og satte seg foran meg og peip, da flyttet jeg meg et sete bort. Så kom hun dit, og jeg flyttet meg tilbake igjen.

Vårt problem har nok aldri vært så stort som det du har med My, sikkert fordi det jo er to veldig forskjellige raser. Men jeg tenkte at måten å gjøre det på kanskje fungerte for henne også? Med Tulla hang det mye sammen med løpetid og treningslyst og sånt, og det gjør det nok ikke på My, men der er det nok mer rasebestemt.

Link to comment
Share on other sites

Det kan se ut som om du har mye å ta tak i med din valp. At hun ligger inne og venter på deg når du er ute med den eldste og har mulighet til å ta deg imot når du kommer inn gir henne en stor mulighet til å belønne seg selv. Dette gjør hun ved å hilse på deg (?), eller den eldste hunden i det dere kommer tilbake. Hun kan altså tillate seg å ligge å sutre og å få belønne seg selv for å ha ventet med lyd. Jeg tror ikke at utdraging av tid når hun piper/sutrer i ventesituasjoner vill hjelpe. for du vill ikke klare å være så nøye at du klarer bare å forsterke det som er riktig. Altså totalt stille ei stund. Har selv klart å "lære" inn piping på min hund gjennom å glemme meg av. Han venter stille, jeg glemmer han, han piper og jeg "å der er du, jeg glemte deg. Kom!" Med det resultat at no kan han sitte rett ved siden av meg å pipe i ventesituasjoner. Og dette lærte jeg inn etter at han hadde fylt to år :lol: .

Jeg har tro på time outs. Altså at du fjerner hunden fra situasjonen 100 %. Når hun maser på mat ut av settingen, når hun maser etter oppmerksomhet, kanskje du må gå ut. Når hun vill ut av valpegrinden, ut med deg. Når hun maser på lek, ut av situasjonen med deg eller hunden, når hun venter inne sammen med sambo så bør hun ikke få lov å ligge slik at hun aktivt kan ta deg imot. Det er du som skal ta kontakt med henne. Altså bør hun være på en plass der hun må vente på din kontakt. Og vær klar over at i starten av et slikt regime vill en valp med erfaring i å få oppmerksomhet små eller store øke sin innsats for å få oppmerksomheten. Enda mere lyd... Og dette opplegget kan det jo hende at du må kjøre på begge hundene dine for å klare å få en varig forandring.

Link to comment
Share on other sites

Anniken, du har min dypeste medfølelse. Piping er noe j... herk! :) Fy f... hvor vi plagdes med det på vår første aussie. Fikk det aldri helt bort :lol: Det vi så som fungerte var kun timeout -hvor VI gikk bort, eller at noen andre tok ham med seg slik at han ikke fikk være sammen med meg mer.

I treningssammenheng måtte jeg være nazi på kriteriene og planlegge treningen ekstremt godt. Det var som å gå med en tikkende bombe ved sin side... :) Åh, jeg kunne vridd om hodet på den pelsballen til tider! Jeg måtte ta hensyn til ALT. Trening, mat, trim + + Det var tusen ting som spilte inn for hvor lett han hadde for å pipe den enkelte dagen, ekstremt vanskelig å forutse og å holde orden på. Men jeg tok ikke tak i det fra dag 1 slik som jeg vet du har gjort, så du vil nok sikkert få god kontroll på dette etter hvert :)

Ruff love tror jeg absolutt er bra å bruke! I treningssammenheng får du bare planlegge treningen din kjempegodt, sette opp en kriterieplan, ha høy forsterkningsfrekvens og å gå videre når hun har en lykkelsesgrad på 80%. Du får se om hun trenger å løpe av seg steam før trening, det hjelper også for å få en stillere hund.

Masse lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil jo ikke at hun skal være stille som ei mus, men jeg vil ha det under kontroll og at det ikke skal være "kaotisk" om dere skjønner? Hun piper ofte før hun må bæsje og da piper hun på en spesiell måte mens hun tusler hvileløst rundt eller biter etter den lille halen sin.. Da vet jeg at hun må ut, og det er jo faktisk ganske greit. Håpet er jo at hun lærer seg at hvis hun sier ifra på den måten hver gang så blir hun sluppet ut så hun kan gjøre fra seg.

Hunder lager jo lyd og hadde jeg ikke villet ha lyd what so ever hadde jeg iallefall ikke kjøpt en aussie. :ahappy: Men jeg ser jo nå at lyd er utrolig vanskelig å få bukt med, men det vil jeg gjøre alt for å klare. Tror dette blir sparket for å få Emma til å pipe mindre hun også.

Hun piper faktisk mindre nå, også spiser hun og drikker hun med større iver. Jeg lurer på om hun kanskje har vært litt "skrall" siden vaksina eller at hun ble litt dårlig og fikk mindre matlyst da hun fikk øyebetennelse og at mangelen må mat og vann kanskje har gjort henne litt sutrete i humøret? Hun piper faktisk mindre nå, nå er det mest før tur at hun setter igang med koret - men da går jeg ut av rommet hun er i og setter meg ned ved PC'n uten å så mye som å se på henne til hun roer seg. Eldstehunden er klok sånn sett, hun skjønner jo "reglene" og når jeg går fra henne mens hun piper så holder hun kjeft ganske raskt. My må prøve å prøve å prøve litt ekstra sånn for sikkerhetsskyld... :rolleyes:

Ruff love, -den er å finne på norsk ja? Skulle jo fått tak i den på norsk og tvinge sambo til å lese den han også etter at jeg er ferdig med den. Det er umulig for meg å få til noe som helst hvis vi ikke gjør det samme og er helt konsekvente begge to...

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...