Jump to content
Hundesonen.no

Dempe piping 3mnd gammel valp


Aussieglis

Recommended Posts

Posted

My har vært en sutrevalp siden hun kom hit og Emma har nok sikkert lært henne noen noter hun også, men nå i det siste har det blitt helt kronisk. Hun syter hvis hun kjeder seg, hvis hun vil ut, hvis hun vil inn, hvis jeg ikke er rask nok til å ta på meg skoene før vi skal ut, hvis jeg lukker baderomsdøra etter meg når jeg går på do, hvis hun må være i valpegrinda lengre enn hun vil der og da... Jeg kunne nok fortsatt i det uendelige.

Og nei, jeg forter meg såklart ikke når hun syter før vi skal ut. Jeg drar ut tiden og går i værste fall å setter meg i stua hvis hun er helt krakilsk. Jeg åpner heller ikke noen dører når hun syter på andre siden og jeg slipper henne aldri ut av valpegrinda mens hun syter. Jeg gir henne aldri mat hvis hun maser og jeg prøver med hele meg å ikke gi henne reaksjoner på sytingen. Men det hjelper jo ikke, og jeg begynner å bli litt lilla til tider :whistle:

Jeg får litt noia for at det er noe som skal sette seg skikkelig fast og at vi skal slite med piping i alt av sammenhenger videre utover.. Piping er ikke så koselig under trening og det er ikke en fin detalje på diverse momenter liksom :rolleyes:

Posted
Sett deg ned med hørselsvern og ignorer hele sulamitten? :P

Det er jo det jeg har gjort i 4uker (uten hørselsvern da :P) men det nytter ikke å ignorere piping på denne valpen. Har inntrykk av at jo mer hun får pipe jo mer vil hun pipe, for det er selvforsterkende for henne kanskje?

Jeg tror jeg fikk luket vekk "kjedebjeffing" ved å ignorere henne ca. en uke etter hun kom hit. Jeg satt i en stol og så TV mens hun lå gå gulvet og lekte foran meg. Etter en stund begynte hun å kjede seg og prøvde å få kontakt med meg. Jeg overså henne og hun satt seg ned og bjeffet 2-3 ganger. Jeg flyttet ikke blikket av TV'n engang og viste på ingen måte at jeg hørte noen verdens ting... Og siden den dagen har hun aldri bjeffet på meg :rolleyes: Men denne pipingen er et annet kapittel... :icon_redface:

Posted

Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Posted
Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Det med spruteflaske er helt genialt! Jeg brukte også det på vår gamle hund og det hjalp veldig mye og han sluttet med en gang :icon_redface:

Posted

Det høre ikke ut som at det er ditt problem, men den yngste hunden til oppdretteren min bjeffet og pep mye i starten, helt til de fant ut at han har en sinnssyk forbrenning og trengte mye mer mat enn han faktisk fikk, mer enn de voksne hundene liksom. Da de lot han spise mer, ble han mye roligere.. Rare hunden. Han var overhode ikke for tynn heller, og ikke hadde han mark. Oppdretteren min fikk virus på balansenerven som følger av den høyfrekvente pipingen :S Men nå er det i orden med ham.

Posted

Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Posted
Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Tusen takk for svaret, men oi, nå ble jeg stressa! :blink:

Har ment å få kjøpt inn Ruff love lenge faktisk, får få ut fingeren å få bestilt den nå. Takk for tipset!

Aussien har lite terskel for lyd ja, og My kommer fra linjer som ikke akkurat er stillegående for å si det slik :rolleyes: Mange av hundene i slekta hennes har lett for å lage lyd. Så det er jo ikke akkurat noe sjokk at hun gjør det, men jeg vil ikke ha en stor pipemaskin. Kjenner flere med aussie som plages med piping under f.eks lydighetstrening og de har nok slått hodet mye i veggen pga det...

Hun har nok fått flere irriterte blikk og urolige bevegelser fra oss (spesielt sambo) men hun piper heldigvis ikke når det kommer besøk :wub: Nå i det siste har pipingen når jeg og eldstehunden går ut på tur (mens sambo er inne og passer henne) gitt seg betraktelig, men når jeg kommer inn fra tur med eldstehunden så ligger valpen enten i gangen eller ved døra til gangen og sover mens hun venter(?) på oss. Hun er så selvstendig men samtidig så avhengig av meg.. Og av eldstehunden også, man ser virkelig at hun er veldig opptatt av alt hun gjør og vil gjøre de samme tingene på en måte. Og eldstehunden piper jo hun også... *SUKK*

Nei ruff love skal få ramle ned i postkassa mi snart den. Må bare finne en nettbutikk som ikke krever forhåndsbetaling :rolleyes:

Posted

Vil understreke det Shepherd sier; dette med hva som er forsterkning og ikke. Noen hunder lærer rett og slett dritkjapt på sånne "små-ting"; et blikk, et kvepp, en hodebevegelse, at vi slutter å snakke, snakker høyere, later som vi ikke ser, osv osv. Tulla er nemlig litt sånn til tider (og til andre tider ganske dum). Men når det gjelder piping er hun slik. Hun er kjempeenkel å lære uvaner, som dette med piping, syting og klaging og bjeffing. Når det kommer besøk og hun piper for noe, kommenterer de det ofte; "neimen er du lei deg, du?" sier de til henne, og jeg ser øyeblikkelig en økning i pipingen. BESØKET ser det kanskje ikke, men det gjør jeg. Vi har jo blitt såpass obs på dette, så det skjer sjelden når det er kun oss; vi har mer problemer når vi har besøk og hun vil ha oppmerksomhet fra de. Det begynte jo med bare oss, men vi har klart å trene det rimelig godt bort (NOE piping er det jo innimellom, men slett ikke så ille som det kunne vært/var.)

Det vi gjorde som fungerte bra for oss, var å flytte oss vekk fra henne når hun peip. Vi klarte ikke å overse henne totalt. Det å ikke røre på øynene (som var forsterkning godt nok for henne da), er nesten umulig; kanskje må man trene på det..! :blink: Og hvis vi tilfeldigvis rørte på hodet, var det forsterkning, uansett om det var knyttet til henne eller ikke. Den optimale forsterkningen var altså oppmerksomhet, og for å demonstrere for henne at det fikk hun slett ikke, i alle fall ikke slik hun ville, så flyttet vi oss bort fra henne. Si vi satt i sofaen, så kom hun og satte seg foran meg og peip, da flyttet jeg meg et sete bort. Så kom hun dit, og jeg flyttet meg tilbake igjen.

Vårt problem har nok aldri vært så stort som det du har med My, sikkert fordi det jo er to veldig forskjellige raser. Men jeg tenkte at måten å gjøre det på kanskje fungerte for henne også? Med Tulla hang det mye sammen med løpetid og treningslyst og sånt, og det gjør det nok ikke på My, men der er det nok mer rasebestemt.

Posted

Det kan se ut som om du har mye å ta tak i med din valp. At hun ligger inne og venter på deg når du er ute med den eldste og har mulighet til å ta deg imot når du kommer inn gir henne en stor mulighet til å belønne seg selv. Dette gjør hun ved å hilse på deg (?), eller den eldste hunden i det dere kommer tilbake. Hun kan altså tillate seg å ligge å sutre og å få belønne seg selv for å ha ventet med lyd. Jeg tror ikke at utdraging av tid når hun piper/sutrer i ventesituasjoner vill hjelpe. for du vill ikke klare å være så nøye at du klarer bare å forsterke det som er riktig. Altså totalt stille ei stund. Har selv klart å "lære" inn piping på min hund gjennom å glemme meg av. Han venter stille, jeg glemmer han, han piper og jeg "å der er du, jeg glemte deg. Kom!" Med det resultat at no kan han sitte rett ved siden av meg å pipe i ventesituasjoner. Og dette lærte jeg inn etter at han hadde fylt to år :lol: .

Jeg har tro på time outs. Altså at du fjerner hunden fra situasjonen 100 %. Når hun maser på mat ut av settingen, når hun maser etter oppmerksomhet, kanskje du må gå ut. Når hun vill ut av valpegrinden, ut med deg. Når hun maser på lek, ut av situasjonen med deg eller hunden, når hun venter inne sammen med sambo så bør hun ikke få lov å ligge slik at hun aktivt kan ta deg imot. Det er du som skal ta kontakt med henne. Altså bør hun være på en plass der hun må vente på din kontakt. Og vær klar over at i starten av et slikt regime vill en valp med erfaring i å få oppmerksomhet små eller store øke sin innsats for å få oppmerksomheten. Enda mere lyd... Og dette opplegget kan det jo hende at du må kjøre på begge hundene dine for å klare å få en varig forandring.

Posted

Anniken, du har min dypeste medfølelse. Piping er noe j... herk! :) Fy f... hvor vi plagdes med det på vår første aussie. Fikk det aldri helt bort :lol: Det vi så som fungerte var kun timeout -hvor VI gikk bort, eller at noen andre tok ham med seg slik at han ikke fikk være sammen med meg mer.

I treningssammenheng måtte jeg være nazi på kriteriene og planlegge treningen ekstremt godt. Det var som å gå med en tikkende bombe ved sin side... :) Åh, jeg kunne vridd om hodet på den pelsballen til tider! Jeg måtte ta hensyn til ALT. Trening, mat, trim + + Det var tusen ting som spilte inn for hvor lett han hadde for å pipe den enkelte dagen, ekstremt vanskelig å forutse og å holde orden på. Men jeg tok ikke tak i det fra dag 1 slik som jeg vet du har gjort, så du vil nok sikkert få god kontroll på dette etter hvert :)

Ruff love tror jeg absolutt er bra å bruke! I treningssammenheng får du bare planlegge treningen din kjempegodt, sette opp en kriterieplan, ha høy forsterkningsfrekvens og å gå videre når hun har en lykkelsesgrad på 80%. Du får se om hun trenger å løpe av seg steam før trening, det hjelper også for å få en stillere hund.

Masse lykke til!

Posted

Jeg vil jo ikke at hun skal være stille som ei mus, men jeg vil ha det under kontroll og at det ikke skal være "kaotisk" om dere skjønner? Hun piper ofte før hun må bæsje og da piper hun på en spesiell måte mens hun tusler hvileløst rundt eller biter etter den lille halen sin.. Da vet jeg at hun må ut, og det er jo faktisk ganske greit. Håpet er jo at hun lærer seg at hvis hun sier ifra på den måten hver gang så blir hun sluppet ut så hun kan gjøre fra seg.

Hunder lager jo lyd og hadde jeg ikke villet ha lyd what so ever hadde jeg iallefall ikke kjøpt en aussie. :ahappy: Men jeg ser jo nå at lyd er utrolig vanskelig å få bukt med, men det vil jeg gjøre alt for å klare. Tror dette blir sparket for å få Emma til å pipe mindre hun også.

Hun piper faktisk mindre nå, også spiser hun og drikker hun med større iver. Jeg lurer på om hun kanskje har vært litt "skrall" siden vaksina eller at hun ble litt dårlig og fikk mindre matlyst da hun fikk øyebetennelse og at mangelen må mat og vann kanskje har gjort henne litt sutrete i humøret? Hun piper faktisk mindre nå, nå er det mest før tur at hun setter igang med koret - men da går jeg ut av rommet hun er i og setter meg ned ved PC'n uten å så mye som å se på henne til hun roer seg. Eldstehunden er klok sånn sett, hun skjønner jo "reglene" og når jeg går fra henne mens hun piper så holder hun kjeft ganske raskt. My må prøve å prøve å prøve litt ekstra sånn for sikkerhetsskyld... :rolleyes:

Ruff love, -den er å finne på norsk ja? Skulle jo fått tak i den på norsk og tvinge sambo til å lese den han også etter at jeg er ferdig med den. Det er umulig for meg å få til noe som helst hvis vi ikke gjør det samme og er helt konsekvente begge to...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...