Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempe piping 3mnd gammel valp


Aussieglis

Recommended Posts

Skrevet

My har vært en sutrevalp siden hun kom hit og Emma har nok sikkert lært henne noen noter hun også, men nå i det siste har det blitt helt kronisk. Hun syter hvis hun kjeder seg, hvis hun vil ut, hvis hun vil inn, hvis jeg ikke er rask nok til å ta på meg skoene før vi skal ut, hvis jeg lukker baderomsdøra etter meg når jeg går på do, hvis hun må være i valpegrinda lengre enn hun vil der og da... Jeg kunne nok fortsatt i det uendelige.

Og nei, jeg forter meg såklart ikke når hun syter før vi skal ut. Jeg drar ut tiden og går i værste fall å setter meg i stua hvis hun er helt krakilsk. Jeg åpner heller ikke noen dører når hun syter på andre siden og jeg slipper henne aldri ut av valpegrinda mens hun syter. Jeg gir henne aldri mat hvis hun maser og jeg prøver med hele meg å ikke gi henne reaksjoner på sytingen. Men det hjelper jo ikke, og jeg begynner å bli litt lilla til tider :whistle:

Jeg får litt noia for at det er noe som skal sette seg skikkelig fast og at vi skal slite med piping i alt av sammenhenger videre utover.. Piping er ikke så koselig under trening og det er ikke en fin detalje på diverse momenter liksom :rolleyes:

Skrevet
Sett deg ned med hørselsvern og ignorer hele sulamitten? :P

Det er jo det jeg har gjort i 4uker (uten hørselsvern da :P) men det nytter ikke å ignorere piping på denne valpen. Har inntrykk av at jo mer hun får pipe jo mer vil hun pipe, for det er selvforsterkende for henne kanskje?

Jeg tror jeg fikk luket vekk "kjedebjeffing" ved å ignorere henne ca. en uke etter hun kom hit. Jeg satt i en stol og så TV mens hun lå gå gulvet og lekte foran meg. Etter en stund begynte hun å kjede seg og prøvde å få kontakt med meg. Jeg overså henne og hun satt seg ned og bjeffet 2-3 ganger. Jeg flyttet ikke blikket av TV'n engang og viste på ingen måte at jeg hørte noen verdens ting... Og siden den dagen har hun aldri bjeffet på meg :rolleyes: Men denne pipingen er et annet kapittel... :icon_redface:

Skrevet

Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Skrevet
Knott var sånn, og hun ga heller ingen respond på ignorering. Det finnes helt sikkert bedre måter, men jeg brukte spruteflaske med rent vann og hun sluttet på null komma niks. (Jeg satt med ørepropper i en time sammenhengende mens hun pep/hylte/småbjeffet, og bare for oppmerksomhet).

Det med spruteflaske er helt genialt! Jeg brukte også det på vår gamle hund og det hjalp veldig mye og han sluttet med en gang :icon_redface:

Skrevet

Det høre ikke ut som at det er ditt problem, men den yngste hunden til oppdretteren min bjeffet og pep mye i starten, helt til de fant ut at han har en sinnssyk forbrenning og trengte mye mer mat enn han faktisk fikk, mer enn de voksne hundene liksom. Da de lot han spise mer, ble han mye roligere.. Rare hunden. Han var overhode ikke for tynn heller, og ikke hadde han mark. Oppdretteren min fikk virus på balansenerven som følger av den høyfrekvente pipingen :S Men nå er det i orden med ham.

Skrevet

Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Skrevet
Dette er noe du må ta skikkelig tak i med en gang. Aussien er en hund med lav terskel for lyd og det at hun allerede velger å bruke sutring aktiv for å få oppmerksomhet kan gi deg et stort problem på sikt. For valpen har helt sikkert fått et lite blikk, en urolig bevegelse, besøkende som har sett på ho og syntes synd på ho (før du fikk stoppet dem??). Mye variabel forsterking som gir god innlæring <_< . Jeg vill anbefale deg boken "Ruff love" av Susan Garett, finnes på Canis sin nett butikk. Den er på engelsk men ganske grei å lese selv om.

Tusen takk for svaret, men oi, nå ble jeg stressa! :blink:

Har ment å få kjøpt inn Ruff love lenge faktisk, får få ut fingeren å få bestilt den nå. Takk for tipset!

Aussien har lite terskel for lyd ja, og My kommer fra linjer som ikke akkurat er stillegående for å si det slik :rolleyes: Mange av hundene i slekta hennes har lett for å lage lyd. Så det er jo ikke akkurat noe sjokk at hun gjør det, men jeg vil ikke ha en stor pipemaskin. Kjenner flere med aussie som plages med piping under f.eks lydighetstrening og de har nok slått hodet mye i veggen pga det...

Hun har nok fått flere irriterte blikk og urolige bevegelser fra oss (spesielt sambo) men hun piper heldigvis ikke når det kommer besøk :wub: Nå i det siste har pipingen når jeg og eldstehunden går ut på tur (mens sambo er inne og passer henne) gitt seg betraktelig, men når jeg kommer inn fra tur med eldstehunden så ligger valpen enten i gangen eller ved døra til gangen og sover mens hun venter(?) på oss. Hun er så selvstendig men samtidig så avhengig av meg.. Og av eldstehunden også, man ser virkelig at hun er veldig opptatt av alt hun gjør og vil gjøre de samme tingene på en måte. Og eldstehunden piper jo hun også... *SUKK*

Nei ruff love skal få ramle ned i postkassa mi snart den. Må bare finne en nettbutikk som ikke krever forhåndsbetaling :rolleyes:

Skrevet

Vil understreke det Shepherd sier; dette med hva som er forsterkning og ikke. Noen hunder lærer rett og slett dritkjapt på sånne "små-ting"; et blikk, et kvepp, en hodebevegelse, at vi slutter å snakke, snakker høyere, later som vi ikke ser, osv osv. Tulla er nemlig litt sånn til tider (og til andre tider ganske dum). Men når det gjelder piping er hun slik. Hun er kjempeenkel å lære uvaner, som dette med piping, syting og klaging og bjeffing. Når det kommer besøk og hun piper for noe, kommenterer de det ofte; "neimen er du lei deg, du?" sier de til henne, og jeg ser øyeblikkelig en økning i pipingen. BESØKET ser det kanskje ikke, men det gjør jeg. Vi har jo blitt såpass obs på dette, så det skjer sjelden når det er kun oss; vi har mer problemer når vi har besøk og hun vil ha oppmerksomhet fra de. Det begynte jo med bare oss, men vi har klart å trene det rimelig godt bort (NOE piping er det jo innimellom, men slett ikke så ille som det kunne vært/var.)

Det vi gjorde som fungerte bra for oss, var å flytte oss vekk fra henne når hun peip. Vi klarte ikke å overse henne totalt. Det å ikke røre på øynene (som var forsterkning godt nok for henne da), er nesten umulig; kanskje må man trene på det..! :blink: Og hvis vi tilfeldigvis rørte på hodet, var det forsterkning, uansett om det var knyttet til henne eller ikke. Den optimale forsterkningen var altså oppmerksomhet, og for å demonstrere for henne at det fikk hun slett ikke, i alle fall ikke slik hun ville, så flyttet vi oss bort fra henne. Si vi satt i sofaen, så kom hun og satte seg foran meg og peip, da flyttet jeg meg et sete bort. Så kom hun dit, og jeg flyttet meg tilbake igjen.

Vårt problem har nok aldri vært så stort som det du har med My, sikkert fordi det jo er to veldig forskjellige raser. Men jeg tenkte at måten å gjøre det på kanskje fungerte for henne også? Med Tulla hang det mye sammen med løpetid og treningslyst og sånt, og det gjør det nok ikke på My, men der er det nok mer rasebestemt.

Skrevet

Det kan se ut som om du har mye å ta tak i med din valp. At hun ligger inne og venter på deg når du er ute med den eldste og har mulighet til å ta deg imot når du kommer inn gir henne en stor mulighet til å belønne seg selv. Dette gjør hun ved å hilse på deg (?), eller den eldste hunden i det dere kommer tilbake. Hun kan altså tillate seg å ligge å sutre og å få belønne seg selv for å ha ventet med lyd. Jeg tror ikke at utdraging av tid når hun piper/sutrer i ventesituasjoner vill hjelpe. for du vill ikke klare å være så nøye at du klarer bare å forsterke det som er riktig. Altså totalt stille ei stund. Har selv klart å "lære" inn piping på min hund gjennom å glemme meg av. Han venter stille, jeg glemmer han, han piper og jeg "å der er du, jeg glemte deg. Kom!" Med det resultat at no kan han sitte rett ved siden av meg å pipe i ventesituasjoner. Og dette lærte jeg inn etter at han hadde fylt to år :lol: .

Jeg har tro på time outs. Altså at du fjerner hunden fra situasjonen 100 %. Når hun maser på mat ut av settingen, når hun maser etter oppmerksomhet, kanskje du må gå ut. Når hun vill ut av valpegrinden, ut med deg. Når hun maser på lek, ut av situasjonen med deg eller hunden, når hun venter inne sammen med sambo så bør hun ikke få lov å ligge slik at hun aktivt kan ta deg imot. Det er du som skal ta kontakt med henne. Altså bør hun være på en plass der hun må vente på din kontakt. Og vær klar over at i starten av et slikt regime vill en valp med erfaring i å få oppmerksomhet små eller store øke sin innsats for å få oppmerksomheten. Enda mere lyd... Og dette opplegget kan det jo hende at du må kjøre på begge hundene dine for å klare å få en varig forandring.

Skrevet

Anniken, du har min dypeste medfølelse. Piping er noe j... herk! :) Fy f... hvor vi plagdes med det på vår første aussie. Fikk det aldri helt bort :lol: Det vi så som fungerte var kun timeout -hvor VI gikk bort, eller at noen andre tok ham med seg slik at han ikke fikk være sammen med meg mer.

I treningssammenheng måtte jeg være nazi på kriteriene og planlegge treningen ekstremt godt. Det var som å gå med en tikkende bombe ved sin side... :) Åh, jeg kunne vridd om hodet på den pelsballen til tider! Jeg måtte ta hensyn til ALT. Trening, mat, trim + + Det var tusen ting som spilte inn for hvor lett han hadde for å pipe den enkelte dagen, ekstremt vanskelig å forutse og å holde orden på. Men jeg tok ikke tak i det fra dag 1 slik som jeg vet du har gjort, så du vil nok sikkert få god kontroll på dette etter hvert :)

Ruff love tror jeg absolutt er bra å bruke! I treningssammenheng får du bare planlegge treningen din kjempegodt, sette opp en kriterieplan, ha høy forsterkningsfrekvens og å gå videre når hun har en lykkelsesgrad på 80%. Du får se om hun trenger å løpe av seg steam før trening, det hjelper også for å få en stillere hund.

Masse lykke til!

Skrevet

Jeg vil jo ikke at hun skal være stille som ei mus, men jeg vil ha det under kontroll og at det ikke skal være "kaotisk" om dere skjønner? Hun piper ofte før hun må bæsje og da piper hun på en spesiell måte mens hun tusler hvileløst rundt eller biter etter den lille halen sin.. Da vet jeg at hun må ut, og det er jo faktisk ganske greit. Håpet er jo at hun lærer seg at hvis hun sier ifra på den måten hver gang så blir hun sluppet ut så hun kan gjøre fra seg.

Hunder lager jo lyd og hadde jeg ikke villet ha lyd what so ever hadde jeg iallefall ikke kjøpt en aussie. :ahappy: Men jeg ser jo nå at lyd er utrolig vanskelig å få bukt med, men det vil jeg gjøre alt for å klare. Tror dette blir sparket for å få Emma til å pipe mindre hun også.

Hun piper faktisk mindre nå, også spiser hun og drikker hun med større iver. Jeg lurer på om hun kanskje har vært litt "skrall" siden vaksina eller at hun ble litt dårlig og fikk mindre matlyst da hun fikk øyebetennelse og at mangelen må mat og vann kanskje har gjort henne litt sutrete i humøret? Hun piper faktisk mindre nå, nå er det mest før tur at hun setter igang med koret - men da går jeg ut av rommet hun er i og setter meg ned ved PC'n uten å så mye som å se på henne til hun roer seg. Eldstehunden er klok sånn sett, hun skjønner jo "reglene" og når jeg går fra henne mens hun piper så holder hun kjeft ganske raskt. My må prøve å prøve å prøve litt ekstra sånn for sikkerhetsskyld... :rolleyes:

Ruff love, -den er å finne på norsk ja? Skulle jo fått tak i den på norsk og tvinge sambo til å lese den han også etter at jeg er ferdig med den. Det er umulig for meg å få til noe som helst hvis vi ikke gjør det samme og er helt konsekvente begge to...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...