Gå til innhold
Hundesonen.no

Velkommen hjem, lille Aynï!


Huldra

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Caroline: det navnet likte typen veldig godt! :|

Nå kjører vi og henter henne, lille snuppa vår! Kjempespennende! Tar vel sin tid før det blir en oppdatering her nå med mindre hun slukner som et lys med en gang hun er her (tvilsomt), men håper å få skrevet litt i kveld. :P Aynï har forresten fått seg egen side på hjemmesiden nå, den blir nok oppdatert etterhvert som vi blir enda bedre kjent med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig liten snuppe og vakkert navn. Når du setter ¨over ien, mener du da at trykket skal være der? Da ville jeg skrevet Ayní, men det er jo fordi jeg er "litt" latinisert :| .

¨, som jeg ikke husker hva heter er vel her en form for lydskrift som brukes for ord fra...(jeg nevner i fleng) indisk, kinesisk, quechua... Veldig søtt med den skrivemåten, og det passer flott til en liten, litt heftig men gullig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig liten snuppe og vakkert navn. Når du setter ¨over ien, mener du da at trykket skal være der? Da ville jeg skrevet Ayní, men det er jo fordi jeg er "litt" latinisert :ahappy: .

¨, som jeg ikke husker hva heter er vel her en form for lydskrift som brukes for ord fra...(jeg nevner i fleng) indisk, kinesisk, quechua... Veldig søtt med den skrivemåten, og det passer flott til en liten, litt heftig men gullig hund.

Ja, jeg vet at det nok burde vært stavet annerledes, og at ï bør stå i forbindelse med en annen vokal, slik at lyden da blir skilt ut fra den andre vokalen slik at det ikke blir en diftong. Men jeg synes at ï er en så vakker bokstav, så derfor ble det sånn! :closedeyes:

Nå er vi forresten kommet hjem, ja. Bilturen hjem gikk greit, hun peip pittelitt. Satt i fanget hele tiden og var vel dautrøtt stakkars. Hadde vært ute med de andre hundene, og det var besøk av en familie med to små jenter, og de hadde jo kost og lekt med de (med tilhørende hyling fra jentene siden valpetenner jo er ganske skarpe..). Så stod stalldøren åpen, så de hadde vært der, og de hadde også vært en tur i hestehengeren og lekt seg i sagflisen, så de så jo ikke ut noen av de! :wub: Så Aynï var fryktelig trøtt, stakkars. Hun ville forresten gjerne sitte sånn at hun hadde utsikt ut da vi kjørte, og aller helst på skulderen. Det blir nok bur fra nå av tenker jeg, men jeg liker å ha valpen i fanget den første turen, og ha mulighet til å se hvordan den reagerer.

Stakk innom Rema på veien hjem for å kjøpe noen småting, og jeg og Aynï stod utenfor og ventet. Hun rullet jo nesten rundt mens hun prøvde å klø av seg det ekle ekle halsbåndet, men ble lett distrahert da hun så folk som gikk forbi; da styrtet hun etter de og skulle hilse. Så kom det en dame som var såå begeistret for henne; "Det må jo være verdens miiiinste hund..!" ropte hun, og kom og fikk hilse.

Så kom vi hjem og jeg og typen gikk inn til Tulla i tur og orden og hilste på henne og lot henne få lukte på oss. DET luktet interessant, det! Aynï fikk gjøre seg litt kjent i hagen, og så slapp vi Tulla ut. Gikk kjempebra; Aynï holdt på å leke med en punktert ball (som er dobbelt så stor som henne) sammen med Bjarte, da Tulla kom og snuste på henne. Hun oppdaget vel ikke helt hva som skjedde til å begynne med, men da hun så den digre hunden Tulla, ble hun nok litt paff ja. Hun satt seg boms ned og bare så på henne, var ikke så høy i hatten da. Og Tulla på sin side stod der og logret på sitt mest vennlige vis og prøvde å overbevise henne om at hun var snill. Dumme Tulla, etterhvert som Aynï ble mer trygg i trøyen, skulle Tulla leke. Hun skjønner ikke at så små valper ikke er noe særlig å leke med, så hun prøvde å daske litt på henne med labben og å dytte på henne med snuten. Lille snuppa trillet rundt ved en anledning, ellers har vi unngått det aller verste. Tulla hører godt etter, så når jeg sier hun må gi seg og være forsiktig, så gjør hun det. Trodde egentlig det ville bli verre, men så langt så bra. :P Det er rart å se hvordan Tulla oppfører seg med sånne yngre hunder; hun GÅR, virkelig går rolig og behersket; verdig og voksent. Hun var jo sånn med Ymer krisehjemshunden også; tydelig demonstrerte at her hadde hun kontrollen, roen og selvsikkerheten på plass, og her skal vi være rolig og stille og oppføre oss fint. Samtidig slipper/slapp hun seg løs, og vil gjerne leke. Var jo greit nok med Ymer, men med Aynï er det nok litt tidlig enda.. Hun må i alle fall bli varm i trøya først!

Deretter gikk vi inn, lagde oss litt mat, og etter at Aynï hadde lekt litt med en pipeleke, la begge hundene seg ned under bordet ved siden av hveradre, og sovnet. Nå har de flyttet litt på seg, så nå ligger Tulla her ved siden av meg i sofaen, og Aynï som ikke kommer opp selv enda, ligger ved foten min. :icon_redface: Nå gleder jeg meg bare til å tørke tiss og bajs og fjerne valpetenner fra sokkene mine! :P Håper på en valpetid med bitemerker oppetter armene og masse sprell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ooo! Jeg har to hunder med næringsvett! :icon_redface: Aynï kastet seg over maten sin, og nå er hun kulerund! Tulla fikk litt hun også, og så fikk hun slikke restene, så da er hun også godt fornøyd. Mat på denne tiden av døgnet, liksom? Hun pleier jo vanligvis å få kun om kvelden, og noen ganger om morgenen, så dette er vel himmel på jord for hennes del..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Batteriet har ligget litt på lading nå, men det har tydeligvis kort levetid, så nå har hun lagt seg til for å sove igjen.. Tisset ute to ganger, og inne en gang på avisene jeg har lagt ut. Flinke Aynï! Bilder må jeg prøve å få tatt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aww, jeg så dere ute på tur for 2 min. siden! Så utrolig liten og søt hun er!

Som du spionerer da! :wub::icon_redface: Ja, hun ER søt! Og det var veldig rart å gå med halsbånd, måtte helst klø seg, men da hun fant ut at jeg og Tulla etterhvert forsvant vår vei, måtte hun klø litt mens hun gikk, og det gikk jo så som så.. :rolleyes:

Til nå har hun vært en drømmevalp! Ikke engang snille Tulla kan måle seg med henne; jeg trodde jeg var heldig da jeg hadde Tulla som valp; hun var veldig enkel, men dette er jo bare barnemat i forhold.. :ahappy: Tror nesten jeg kunne hatt tre, jeg.. :closedeyes: Men det går seg vel til; om noen dager eller uker (eller kanskje allerede i morgen) henger hun i alt som finnes av tær og klær.. Hun har tisset og bajset ute, og inne har hun tisset to ganger på aviser vi har lagt ut, så foreløpig null vasking, gitt. Nå skal vi legge oss, håper hun roer seg ved siden av sengen min; har tenkt å legge oppi en varmeflaske med pels på, for det kan være litt kaldt på soverommet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du spionerer da! :icon_redface::ahappy: Ja, hun ER søt! Og det var veldig rart å gå med halsbånd, måtte helst klø seg, men da hun fant ut at jeg og Tulla etterhvert forsvant vår vei, måtte hun klø litt mens hun gikk, og det gikk jo så som så.. :rolleyes:

Haha, jeg kjørte forbi dere i svingen ved follokiosken. Så ut som det var veldig spennende å følge med på bilen som kjørte forbi! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige lille Aynï som bare er snill og flink :rolleyes:

Som sagt, noen ganger dytter skjebnen deg i rumpa og da skal du høre på, ikke sant?

Å så morsomt det blir framover da, og så fint at Tulla bare er god og grei!

Livet er deilig, ikkesant? :icon_redface:

Gleder meg til flere bilder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg kjørte forbi dere i svingen ved follokiosken. Så ut som det var veldig spennende å følge med på bilen som kjørte forbi! :P

Det VAR dere, ja?! Jeg kjenner ikke igjen folk i mørke biler midt på natta, haha! :P Og ja, hun ER virkelig virkelig liten. Skikkelig knøtt-liten!

Herlige lille Aynï som bare er snill og flink :rolleyes:

Som sagt, noen ganger dytter skjebnen deg i rumpa og da skal du høre på, ikke sant?

Å så morsomt det blir framover da, og så fint at Tulla bare er god og grei!

Livet er deilig, ikkesant? :P

Gleder meg til flere bilder

Hehe, du og den skjebnen, altså! :P Til nå har vi møtt på få problemer, hadde vel nesten trodd det ville vært verre enn dette, både med tanke på valpestreker og hvordan det skulle gå med hun og Tulla sammen, men alt har gått strålende, og jeg kan ikke klage på noe (bortsett fra at Tulla i begynnelsen ville leke med henne, men men..).

Hun våknet i dag halv ni, peip litt, så jeg tok ned hånden til henne (hun ligger i valpegrind ved siden av sengen), mens jeg forberedte meg på å stå opp. Men hun sluttet, og dermed sovnet jeg, så da sov vi helt til hun våknet igjen ti på halv elleve! :P Hadde ikke stilt klokka, for av erfaring vet jeg at valper piper når de vil stå opp og begynne på dagen, så jeg tenkte den startet vel tidlig nok en søndag uansett, men den gang ei..! :flowers:

Det ligger en del bilder i galleriet på hjemmesiden hennes :P

Svarer for deg jeg, Huldra *knis*

Helt i orden! Holder akkurat på å laste inn noen nye bilder fra i går og i dag, så hvis jeg får tid før hun våkner igjen, så blir det vel flere bilder der snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo å nevne at hun er nydelig, jeg har sett alle bildene på hjemmesiden :flowers: Søt liten dame!

Hehe, du tok det kanskje for gitt at jeg skjønte det automatisk..! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er helskjønn :flowers: Blir ikke akkurat mindre valpesyk av dette, men siden det er en kronisk lidelse kan jeg like gjerne be om flere bilder :P

Og flere bilder er det akkurat blitt! Har lagt ut to nye album i galleriet på hjemmesiden; det ene hvor Aynï er klatremus; hun likte ikke helt valpegrinden vi hadde laget til. Planen var å ha henne der når vi etterhvert skal begynne å trene på å være alene, og å sove der på natten (mest for å skjerme henne fra Tullas voldsomme lekne labber mens hun enda er så lita; det er rått parti med et par kilo mot noen og tjue). Men det var slett ikke stas med egen grind, nei! Kan skjønne jeg ikke kunne sitte i sofaen fire meter lengre borte og bare se på henne! Bortskjemt har hun blitt; hun er jo vant til å være i valpegrind fra oppdretter, men en halv dag, og vips høres hun ut som en stukken gris! <_<

Ble noen agilitybilder av Tulla også, men det får dere bare tåle.. :closedeyes: Og så har jeg prøvd å tatt noen bilder av begge to sammen, men det var ikke så lett å få frem størrelsesforskjellen på de, men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...