Jump to content
Hundesonen.no

Kan det være forstyrrelser?


Tonje

Recommended Posts

Ike er en sprø liten kar,med mye lyster her i livet,men nå synes jeg det begynner å bli vel mye :rolleyes: Hans gode whippetvennine ble ferdig med løpetiden sin for ca 4uker siden, og Ike har ennå ikke landa helt han.. Sist hun hadde det var han ganske "på" i ca en uke etterpå,men etter det ble alt normalt igjen og de lekte uten noe form for riing eller stress.

Han har roet seg litt nå også,iforhold til hvordan han var sammen med henne den første uka etterpå, men jeg synes det er litt merkelig at han er så interessert ennå, 4 uker etter.

I påska var vi sammen med to andre tisper på tur også,og ingen av de var i løpetid, men kjempegodt lukta de visst allikavel.

Ike har reagert ekstra på enkelte tisper tidligere, men nå er det litt mye synes jeg,med alle disse tre tispene. Kan det være stress som slår ut i denne atferden,eller kan det være noe annet som ikke stemmer? Eller har disse tispene begynt å lukte ekstremt herlig? :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Noen gutter lever i troen på at de er guds gave til kvinnen, uavhengig hva hunkjønnet måtte mene om den saken.. De tror også at kvinnen er til enhver tid klare for deres forlystelse, ergo prøver de seg "hele året". Trøsten er at når den unge hane oppdager at det er ikke så enkelt her i verden vil han nok realitetsorientere seg etterhvert..

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

Link to comment
Share on other sites

Tja...jeg har en "guttevalp" på straks 4 år, som er overbevist over at alle tisper har løpetid året rundt. Hos han trur jeg at det er stress, ettersom han er en lettstressa skjel, stakkars liten. :) dessuten har han aldri helt lært seg, eller skjønt, hvordan man oppfører seg blant, og mot andre hunder. (Pga. manglende sosialisering som liten).

Han har blitt litt bedre, nå kan vi gå tur med andre tisper uten at han skal ri hele tiden, så lenge han er i bånd selvfølgelig. Det jeg gjør er at jeg tar med masse godbiter og belønner når han er rolig. Så lenge han er i bånd og ikke kommer bort til tispa forstår han kjappt at det er bedre og spørre om godbit og snu oppmerksomheten mot meg, enn å henge i båndet for å komme bort til tispa. ;) (Unntaket er Tinka, men Tinka er hans firbente gudinne, det får ikke jeg gjort noe med, men han har blitt bittelitt bedre der også) :)

Lykke til! Disse gutta er ikke helt enkle og forstå seg på hele tiden! ;)

Link to comment
Share on other sites

Ike er jo også en guttevalp på snart 4år,og han har ikke alltid vært sånn. Idag gikk det dog mye bedre, han har vært på tur med fire damer,og det var kun den ene og samme tispa han viste litt interesse for idag. Eieren til tispa tror hun kan være litt hormonell for tiden,så kanskje det er der det ligger?

Ike er også en lettstressa sjel, og det hjelper vel ikke akkurat på det heller nei. Han trenger litt tid for å lande ser jeg :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Guest Dratini
*klippe*

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

OT: Ler så jeg griner av den beskrivelsen. Utrolig bra skrevet :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Mange holder jo hannhundene sine for enhver pris borte fra tisper med løpetid, og jeg tror kanskje det kan gjøre det verre? Da blir det "guuuud, et eller annet spesielt lukter det i hvert fall, få meg på!" for de noe frustrerte gutta, når de først kommer i nærheten av noe som har en svak likhet med løpetid og godlukt kanskje????

Og kanskje det for Ike blir litt "mind blowing" at den gode venninnen, som ellers ikke har vært noe kjønnsobjekt, brått ble det mest attraktive i verden - så ting gikk litt i krøll oppe i hodet? Akkurat som noen unge tisper brått ikke skjønner hvorfor alle de ellers greie lekekameratene brått er blitt til grisete kjønnsfrosker.... :icon_redface:

Mitt prinsipp med eldstemann har vært at så lenge han holder fire bein på bakken, kan han få treffe alle de damer han vil - men riing er nei, nei, nei. Uansett. Tispene skal heller ikke måtte gå til de store hysteriske og glefsende høyder for å få ham til å holde opp, jeg plukker ham vekk hvis oppmerksomheten er uønsket. Samtidig slipper jeg ham gjerne bort til tisper med løpetid, litt må han da få oppleve... Han går tur med bestevenninnene sine helt frem til de begynner å vifte lekkert med halene til side, han, og "må" oppføre seg, og er blitt en dreven kurtisør som får selv sure tisper med på notene.

Derfor er det artig når andre hannhundeiere blir "hysteriske" om denne løpetispen som kommer gående, eskortert av en relativt avslappet viril liten kar som faktisk klarer å unngå å oppføre seg helt idiot. Og etterpå går han hjem, kan slippes løs fem minutter etter at vi har gått hver vår vei, og spiser godt og sover uansett han - selv når tispen i oppgangen er høyløpsk går det greit.

Da han var kommet opp i tre-fire år, så var det helt klart at han har blitt en "skjønner" når det kommer til løpetisper - enhver tispe med godlukt er ikke nødvendigvis interessant, det må begynne å nærme seg, og helst skal hun være en attraktiv tispe i hans øyne (gammel nok og kul nok). Jeg tror faktisk kanskje det kan ha noe nettopp med denne eksponeringen å gjøre, at han har lært forskjellene - og han er foreløpig heller ikke brukt i avl, så han er bare "teoretiker" og ingen praktiker ennå...

Ser det med en ung hann jeg går endel med, at det gjelder å følge samme prinsipp - ingen riing uansett på tisper, og klare å "skru av" nok til at han klarer å roe seg, spise godis etc. med dama rett ved. Veldig fornøyd da vi traff svært løpsk tispe på stranden nylig, og kunne slippe ham femti meter unna da vi hadde gått videre - og han hadde "glemt" det hele, særlig når pipeballen kom frem for å lekes med. Så vi jobber på, i håp om å få en like kul fyr som minsten. Foreløpig har han ikke skjønt de finere nyanser av flørting, og blir svært frustrert når tispene bare sukker tungt ved første blikk på ham - overivrig som han virker, med fangarmene klare.... damene vet hva slags ung tulling det er snakk om ja.

Det blir en blanding av lydighet, lydighet og lydighet og kontroll (fra første stund) på "kjønnslivet" og en slags tvungen avreaksjon (jobber uansett endel med "selvbeherskelse" på dyra, at de skal klare å roe seg i alskens situasjoner), tror jeg. Og så handler det vel jo litt om den genetiske pakken de har med seg, altså evnen til å avreagere og roe seg og ikke stresse.

Tror nå jeg da :)

Link to comment
Share on other sites

Det er noe veldig spesielt med enkelte tisper, har jeg erfart. Akkurat nå er den utvalgte en engelsk staffefrøken for min hunds del. Jeg kan ikke huske sist hunden min var så opptatt av en tispe flere uker etter at løpetiden er over, eller overhodet om det har skjedd tidligere. Disse hundene kommer bra overens ellers også og ser hverandre en del. Men denne enorme interessen før/under/etter løpetid tror jeg skyldes to faktorer. For det første har hunden min kjent denne tispa siden den var valp og føler derfor kanskje et spesielt ansvar eller eierskap overfor akkurat henne. En annen faktor er at tispa fortsatt er ung og har enda ikke lært seg å si i fra at nok er nok. Tisper er ellers raske nok til å si i fra hvis oppvartingen blir for intens, en melding hunden min aksepterer og respekterer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Oddsen for at det skal fortsette sånn er vel forholdsvis minimal, hunder bryr seg ikke om det er lillesøstre på ordentlig engang de.. Eller mamma, pappa, bror, mormor, farmor, farfar osv osv for den saks skyld. Er han generelt sett interessert i løpetisper, kommer han nok til å være interessert i sin "lillesøster" også..

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...