Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan det være forstyrrelser?


Tonje

Recommended Posts

Ike er en sprø liten kar,med mye lyster her i livet,men nå synes jeg det begynner å bli vel mye :rolleyes: Hans gode whippetvennine ble ferdig med løpetiden sin for ca 4uker siden, og Ike har ennå ikke landa helt han.. Sist hun hadde det var han ganske "på" i ca en uke etterpå,men etter det ble alt normalt igjen og de lekte uten noe form for riing eller stress.

Han har roet seg litt nå også,iforhold til hvordan han var sammen med henne den første uka etterpå, men jeg synes det er litt merkelig at han er så interessert ennå, 4 uker etter.

I påska var vi sammen med to andre tisper på tur også,og ingen av de var i løpetid, men kjempegodt lukta de visst allikavel.

Ike har reagert ekstra på enkelte tisper tidligere, men nå er det litt mye synes jeg,med alle disse tre tispene. Kan det være stress som slår ut i denne atferden,eller kan det være noe annet som ikke stemmer? Eller har disse tispene begynt å lukte ekstremt herlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Noen gutter lever i troen på at de er guds gave til kvinnen, uavhengig hva hunkjønnet måtte mene om den saken.. De tror også at kvinnen er til enhver tid klare for deres forlystelse, ergo prøver de seg "hele året". Trøsten er at når den unge hane oppdager at det er ikke så enkelt her i verden vil han nok realitetsorientere seg etterhvert..

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...jeg har en "guttevalp" på straks 4 år, som er overbevist over at alle tisper har løpetid året rundt. Hos han trur jeg at det er stress, ettersom han er en lettstressa skjel, stakkars liten. :) dessuten har han aldri helt lært seg, eller skjønt, hvordan man oppfører seg blant, og mot andre hunder. (Pga. manglende sosialisering som liten).

Han har blitt litt bedre, nå kan vi gå tur med andre tisper uten at han skal ri hele tiden, så lenge han er i bånd selvfølgelig. Det jeg gjør er at jeg tar med masse godbiter og belønner når han er rolig. Så lenge han er i bånd og ikke kommer bort til tispa forstår han kjappt at det er bedre og spørre om godbit og snu oppmerksomheten mot meg, enn å henge i båndet for å komme bort til tispa. ;) (Unntaket er Tinka, men Tinka er hans firbente gudinne, det får ikke jeg gjort noe med, men han har blitt bittelitt bedre der også) :)

Lykke til! Disse gutta er ikke helt enkle og forstå seg på hele tiden! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ike er jo også en guttevalp på snart 4år,og han har ikke alltid vært sånn. Idag gikk det dog mye bedre, han har vært på tur med fire damer,og det var kun den ene og samme tispa han viste litt interesse for idag. Eieren til tispa tror hun kan være litt hormonell for tiden,så kanskje det er der det ligger?

Ike er også en lettstressa sjel, og det hjelper vel ikke akkurat på det heller nei. Han trenger litt tid for å lande ser jeg :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Så på godt norsk: Guttevalpen er nok som en "overkåt tenåring" og han vil gi seg etterhvert når han erfarer at damene er purker.

OT: Ler så jeg griner av den beskrivelsen. Utrolig bra skrevet :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange holder jo hannhundene sine for enhver pris borte fra tisper med løpetid, og jeg tror kanskje det kan gjøre det verre? Da blir det "guuuud, et eller annet spesielt lukter det i hvert fall, få meg på!" for de noe frustrerte gutta, når de først kommer i nærheten av noe som har en svak likhet med løpetid og godlukt kanskje????

Og kanskje det for Ike blir litt "mind blowing" at den gode venninnen, som ellers ikke har vært noe kjønnsobjekt, brått ble det mest attraktive i verden - så ting gikk litt i krøll oppe i hodet? Akkurat som noen unge tisper brått ikke skjønner hvorfor alle de ellers greie lekekameratene brått er blitt til grisete kjønnsfrosker.... :icon_redface:

Mitt prinsipp med eldstemann har vært at så lenge han holder fire bein på bakken, kan han få treffe alle de damer han vil - men riing er nei, nei, nei. Uansett. Tispene skal heller ikke måtte gå til de store hysteriske og glefsende høyder for å få ham til å holde opp, jeg plukker ham vekk hvis oppmerksomheten er uønsket. Samtidig slipper jeg ham gjerne bort til tisper med løpetid, litt må han da få oppleve... Han går tur med bestevenninnene sine helt frem til de begynner å vifte lekkert med halene til side, han, og "må" oppføre seg, og er blitt en dreven kurtisør som får selv sure tisper med på notene.

Derfor er det artig når andre hannhundeiere blir "hysteriske" om denne løpetispen som kommer gående, eskortert av en relativt avslappet viril liten kar som faktisk klarer å unngå å oppføre seg helt idiot. Og etterpå går han hjem, kan slippes løs fem minutter etter at vi har gått hver vår vei, og spiser godt og sover uansett han - selv når tispen i oppgangen er høyløpsk går det greit.

Da han var kommet opp i tre-fire år, så var det helt klart at han har blitt en "skjønner" når det kommer til løpetisper - enhver tispe med godlukt er ikke nødvendigvis interessant, det må begynne å nærme seg, og helst skal hun være en attraktiv tispe i hans øyne (gammel nok og kul nok). Jeg tror faktisk kanskje det kan ha noe nettopp med denne eksponeringen å gjøre, at han har lært forskjellene - og han er foreløpig heller ikke brukt i avl, så han er bare "teoretiker" og ingen praktiker ennå...

Ser det med en ung hann jeg går endel med, at det gjelder å følge samme prinsipp - ingen riing uansett på tisper, og klare å "skru av" nok til at han klarer å roe seg, spise godis etc. med dama rett ved. Veldig fornøyd da vi traff svært løpsk tispe på stranden nylig, og kunne slippe ham femti meter unna da vi hadde gått videre - og han hadde "glemt" det hele, særlig når pipeballen kom frem for å lekes med. Så vi jobber på, i håp om å få en like kul fyr som minsten. Foreløpig har han ikke skjønt de finere nyanser av flørting, og blir svært frustrert når tispene bare sukker tungt ved første blikk på ham - overivrig som han virker, med fangarmene klare.... damene vet hva slags ung tulling det er snakk om ja.

Det blir en blanding av lydighet, lydighet og lydighet og kontroll (fra første stund) på "kjønnslivet" og en slags tvungen avreaksjon (jobber uansett endel med "selvbeherskelse" på dyra, at de skal klare å roe seg i alskens situasjoner), tror jeg. Og så handler det vel jo litt om den genetiske pakken de har med seg, altså evnen til å avreagere og roe seg og ikke stresse.

Tror nå jeg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe veldig spesielt med enkelte tisper, har jeg erfart. Akkurat nå er den utvalgte en engelsk staffefrøken for min hunds del. Jeg kan ikke huske sist hunden min var så opptatt av en tispe flere uker etter at løpetiden er over, eller overhodet om det har skjedd tidligere. Disse hundene kommer bra overens ellers også og ser hverandre en del. Men denne enorme interessen før/under/etter løpetid tror jeg skyldes to faktorer. For det første har hunden min kjent denne tispa siden den var valp og føler derfor kanskje et spesielt ansvar eller eierskap overfor akkurat henne. En annen faktor er at tispa fortsatt er ung og har enda ikke lært seg å si i fra at nok er nok. Tisper er ellers raske nok til å si i fra hvis oppvartingen blir for intens, en melding hunden min aksepterer og respekterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper veldig på at Pippin skal fortsette å være uinteressert i Symra når hun har løpetid. Jeg kommer alltid til å holde dem adskilt når vi ikke er tilstede, men det hadde vært så praktisk om han kunne vært hjemme hele perioden. Hva er oddsen for at det fortsetter sånn? Er det vanlig at de er uinteressert første gang de opplever en løpetispe på nært hold, eller var han så avslappet fordi det var "lillesøster" som luktet så godt, (hun er da ikke sexy!).

Ikke for å kuppe tråden, hodet mitt begynte bare å surre omkring emnet løpetid.

Oddsen for at det skal fortsette sånn er vel forholdsvis minimal, hunder bryr seg ikke om det er lillesøstre på ordentlig engang de.. Eller mamma, pappa, bror, mormor, farmor, farfar osv osv for den saks skyld. Er han generelt sett interessert i løpetisper, kommer han nok til å være interessert i sin "lillesøster" også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...