Jump to content
Hundesonen.no

Erre mulig?


Mari

Recommended Posts

Jeg sier som Michael Corleone, "Just when I thought I was out... they pull me back in."

For er det ikke det ene så er det jammen meg det andre. Nå er det tottilutten som krangler.

Töddelfnuttegutt har måttet holdes i ro siden tauballen ble tatt med keisersnitt, men i går fikk vi tillatelse til å la ham få litt utløp for sin endeløse energi igjen.

Töddel er en gutt som har mye trøkk i kroppen, og det trenger han å få ut. Så i går fikk han en solid dose med drakamp den heldiggrisen. Smart Mari, smart... :rolleyes:

For jeg er jo beviset for Murphys law, og nå er det selvsagt mulig at Idioten har knekt tåa si. Isåfall er det en mulighet for at den er knekt i selve leddet. Det er nemlig når man bøyer der at han sier ifra om at han har aue.

Veterinæren sier at om det er et brudd utenfor leddet er det ingen krise, det behandles ikke engang. Men er det i leddet, så er prognosene visstnok "verre". Jeg vet ikke helt hva det betyr. Er det snakk om en amputasjon? Hvilke konsekvenser har det for en svært aktiv hund som er helt avhengig av å få kjørt seg hardt fysisk?

Hvilken rekonvalens kan man regne med på et slikt inngrep?

For prognosene for en ødelagt tå kan vel ikke være verre enn en amputasjon, ikke sant? Det er den innerste Töddel-tåa på høyre frambein som er djevelen selv, og både hevelse og smerte sitter langt oppe.

Ironisk nok klarte han også å enten knekke eller briste ankelen til sambo også, og det i samme drakamp. (Dette er den første kamphunden min som har vært en risiko for folk forresten.) Thump! overende og med tilhørende smertehyl. Og Töddel? Han beinet avgårde med leke i munnen, yr av glede og fullstendig blottet for medfølelse.

Seriøst, det er bra at bikkja er pen. :)

Så da er mitt spørsmål til dere. Skal man le, eller skal man grine? Neida. :D

Jeg satser egentlig på det første, men det er ikke like helhjertet som det tidligere har vært. Krisemaksimeringen er som dere ser allerede i full gang.

Töddel er en hardaus, og han synes ikke smerte gjør noe vondt. Han halter voldsomt, men er glad og fornøyd og vil bare leke leke leke. Han er litt urolig, men det og haltingen er det eneste jeg ser av symptomer.

Han skal holdes i ro til over helgen (gud, gi meg styrke!). Jeg håper håper håper på en brist, men jeg er realistisk nok til å ta med i beregningen at det er Mari vi prater om, så sannsynligheten er ganske liten.

Han har blitt verre siden i morges.

Link to comment
Share on other sites

Kan ikke akuratt si at du har mye hell når det gjelder hunden om dagen..

Det er kjedelig når man føler at virkelig ting kan komme på gli igjen.. også skjer det enda en ting.

Når får du skjekket om hvor eventuelt bruddet er da?

Må skrive så fort du vet.

Håper det går bra med samboer sitt bein å. Skal ikke være enkelt.. hehe

Lykke til. Håper på gode nyheter..

Link to comment
Share on other sites

Nei vettu hva Mari, den bikkja er ikke verdt mer enn ei kule! (som en kollega av gubben ville sagt) ;):) Nei beklager, men kan jo ikke annet enn å le da... Samme hvor ufattelig uheldig Töddel er og ikke minst du. Men at han skadet samboern din samtidig?? :D *humre*

Nei, spøk til revolver... Er det virkelig MULIG liksom??

Krysse labber og tær for at det "bare" er forstuing da... Men vi begynner jo å kjenne deg og Töddel nå, så vi blir vel ikke overrasket om dyret kommer tilbake med en tå mindre om noen uker :P

Men som du sier, det er godt han er pen. De fleste "sånne" overlever på sjarmen. Bare venter på at Bridie skal få bruk for sin enda mer også...

Lykke til! Og beklager at jeg lo litt her, men i visse tilfeller blir bare ting så tragisk at man ikke kan gjøre annet. Klem på dere :)

Og BTW... Nå MÅ snart hele hundenorge, Via Hundesport, Canis, Hund og Fritid eller what ever få høre om historen til Töddel! Og alle mulige ukeblad osv.

Kontakt alle mulige og finn ut hvem som betaler best :)

*Dobbelpost, bruk redigerinsfunksjonen. Mod Miriam*

Link to comment
Share on other sites

Det stod et sted at slike "weekendkrigere" er mest utsatt for ortopediske skader, altså hunder som er i mye og sterk aktivitet litt mer sporadisk. Jeg tenker at med hans lange beinskaderekonvalesens og så dette med magen/operasjonen, så bør du kanskje være veldig forsiktig og nøye med type mosjon, og hvor laaaaaang tid det kan ta å bygge ham opp etter så lang tid med mindre mosjon enn normalen (tenker forrige runde)?

Hva med å kjøpe ditt eget hundesvømmebasseng for eksempel? :)

Men spøk til alvor, kanskje du skal tenke litt på hva dere gjør og hvor - den drakampen høres veldig heftig ut, og en gyllen regel er jo at hunder som har lett for å "ta av" og som kanskje også er litt fysisk uforsiktige, må beskyttes fra seg selv fordi de ikke tar "normale" hensyn når de har det gøy... og blir mer skadeutsatt.

Er den brukket, så blir det jo å se hvordan den vokser sammen igjen - og om den blir i veien, eller ikke får ordentlig funksjon. Blir den stående feil, vil den komme i veien og bli skadeutsatt, og da snakker man om amputasjon rundt om på veterinære nettsider. Men det burde da være noe dyrlegen kan gjøre - bandasje, om ikke annet så for å få ham til å belaste den mindre?

Søker du på broken to og dog eller dogs, finner du jo litt ymse erfaringer rundt om:

http://www.thehuntinglife.com/forums/index...?showtopic=6230

http://www.justlabradors.com/forum/index.p...topic=10810.new

http://calamityjenni.blogspot.com/2008/02/...en-toe-975.html

Link to comment
Share on other sites

Oh my god! Er det virkelig mulig? Tror vi snart skal ta hintet jeg, Mari, og begynne oppdrett av hybelkaniner og legge hele hundehobbyen på hylla.

Klem til begge to, eh tre! God bedring til sambo også.

Link to comment
Share on other sites

Joda, det er lov til å le. Han er dust, og duster må man jo bare l av. :)

Og BTW... Nå MÅ snart hele hundenorge, Via Hundesport, Canis, Hund og Fritid eller what ever få høre om historen til Töddel! Og alle mulige ukeblad osv.

Ja, jeg må vel det. For om ikke det materialiseres noen ordentlige penger så ser det mørkt ut om nå uhellet er ute.

Det stod et sted at slike "weekendkrigere" er mest utsatt for ortopediske skader, altså hunder som er i mye og sterk aktivitet litt mer sporadisk. Jeg tenker at med hans lange beinskaderekonvalesens og så dette med magen/operasjonen, så bør du kanskje være veldig forsiktig og nøye med type mosjon, og hvor laaaaaang tid det kan ta å bygge ham opp etter så lang tid med mindre mosjon enn normalen (tenker forrige runde)?

Vi har vært veldig forsiktige i opptreningen av Töddel. Han har hviledager (hvor han bare får båndtur) tre eller fire dager i uka slik at han hele tiden får restituert seg. Og vi har økt belastningen ikke med mer enn 10-15 prosent hver uke.

Han får alltid god oppvarming før han blir trent, og jeg går ham alltid ned etter avsluttet økt. Han får også et bredt utvalg av aktiviteter, slik at kroppen ikke belastes enformig. Så noen weekendkriger er han ikke. Han trenes jevnt og trutt, og med omtanke om jeg skal si det selv.

Jeg måtte bare forklare, slik at det ikke virker som jeg gjør ting helt på trynet. :D

Jeg trener ikke en hund hardt uten å gjøre det ordentlig. Iallefall ikke en hund som Töddel, som ikke eier grenser i det hele tatt.

Hva med å kjøpe ditt eget hundesvømmebasseng for eksempel? :P

Haha! ;) Kanskje Alternativet skal selge sitt gamle nå som de er konkers? Inn i uthuset med det! :)

Men spøk til alvor, kanskje du skal tenke litt på hva dere gjør og hvor - den drakampen høres veldig heftig ut, og en gyllen regel er jo at hunder som har lett for å "ta av" og som kanskje også er litt fysisk uforsiktige, må beskyttes fra seg selv fordi de ikke tar "normale" hensyn når de har det gøy... og blir mer skadeutsatt.

Jepp, du har helt rett. Og jeg forsøker i den grad det går å gjøre ting riktig. Vi har satt opp et treningsopplegg til ham, ting skjer ikke på slump om du skjønner. Vi justerer også hele veien etter hvordan treniingen tar.

Men ja, drakampen var heftig. Det er liksom litt av poenget. Han må få kjørt seg, ikke bare mosjonert. Han kan fint trekke meg på sykkel i en time uten å bli sliten for å si det sånn. Etter å ha løpt et par mil løs er han alltid klar for mer.

Jeg er klar over at sjansen for skader er større når han er såpass aktiv som han er. Men jeg har liksom bestemt meg for at han heller får leve kort men godt isåfall. Også prøver jeg å bruke vett i tillegg. Töddel er ikke en hund som man hele tiden må begrense, da går det plutselig på velferden løs. Du kjenner helt sikkert typen. :)

Er den brukket, så blir det jo å se hvordan den vokser sammen igjen - og om den blir i veien, eller ikke får ordentlig funksjon. Blir den stående feil, vil den komme i veien og bli skadeutsatt, og da snakker man om amputasjon rundt om på veterinære nettsider. Men det burde da være noe dyrlegen kan gjøre - bandasje, om ikke annet så for å få ham til å belaste den mindre?

Det gjør ikke noe med rene brudd i beinet sa vetten. De gror av seg selv når de får ro. Problemet er at det virker som bruddet går i leddet, for det er der han har vondt. Når man bøyer på selve leddet liksom. "Da er prognosen verre" sa herr Veterinær. Også er det høyt oppe på tåa. Altså inni poten, der bein blir til tær. Pokker så vanskelig det var å skulle forklare da... Jeg skal ta et bilde, så får dere se.

Knall! Jeg skal ta en titt. Googlet på norsk jeg, og da var det jo ingenting som dukket opp. Takk! :P

Oh my god! Er det virkelig mulig? Tror vi snart skal ta hintet jeg, Mari, og begynne oppdrett av hybelkaniner og legge hele hundehobbyen på hylla.

Ja, kødder'u eller? ;) Det er vel latter som er medisinen sant?

God bedring til lille Køttet også!

Link to comment
Share on other sites

Ser jeg stavet feil... broken TOE + dog eller dogs...

Neida, tviler ikke på at du er nøye - men noen ganger så BLIR man jo bare fristet når livsgleden lyser ut av hele bikkja og den bare vil fly, fly, fly.

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Se på sterke brukshunder av "normalrasene", de kan rundere og spore og holde på i timesvis og bli syklet med - men de MÅ ikke ha knallharde IPO-økter med arm og flyging gjennom luften (en annen kjekk måte å skade hunden på, dessverre) for å bli "lykkelige" eller "fysisk tilfredsstilt" (jaja, ikke SÅNN da...).

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

Link to comment
Share on other sites

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

:) Vandrende pinner er vist enkle å drive oppdrett på også, verre å få dem til å stoppe. OT. I know, men litt galgenhumor må være lov i dag.

Link to comment
Share on other sites

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Akkurat det samme slo meg med det samme jeg leste innlegget til Mari. Det er greit å få ut litt steam for hundene, men man bør jo i høyeste grad gå inn og styre dette ganske kraftig når hunden selv ikke skjønner sitt eget beste. Du bør kanskje lære ham å leke mer kontrollert, og som Akela sier - energien kan hundene få utløp for på andre måter enn slik lek som tydeligvis blir for voldsom i forhold til hans fysikk. Man ser jo også veldig mange bordercollier som ødelegger seg selv fordi de herjer og leker noe mer enn det kroppens konstruksjon strengt tatt tåler - og skadefrekvensen blir jo høy på slike hunder.

Link to comment
Share on other sites

Men hvorfor "må" han få "kjørt seg" egentlig - en hund kan du jo ofte ikke slite ut fysisk, og du venner dem jo bare til å bli mosjonmonstre? "Må" han ta seg ut helt, når du likevel mosjonerer så jevnt og mye som du gjør? Yngste hunden her kunne nok godt tenkt seg å drive med fjellklatring og kombinert høyde- og lengdehopp, men jeg prøver å kanalisere det over i noe litt mer "normalt" - pluss store mengder hodebry. Er du heeeeelt sikker på at du ikke går litt i en "rasemytefelle" om hvor spesielt mosjonsbehov rasen din har...? Måtte bare spørre, for det er alltid noen hunder som skal være litt mer spesielle enn andre ifølge raseekspertene.... :)

Det er ikke en rasegreie, det er en individgreie. :P Moshi var ikke slik i det hele tatt sånn til sammenligning, og jeg vet bare én annen bulldog som minner om Töddel. Han har noen av de samme hundene bak seg også.

Det er mulig det høres teit ut, og at jeg forsøker å skryte ham opp eller whatever. Men det er ikke sånn altså. Töddel er bare en hund som lever i store bokstaver.

Om Töddel blir trent eller ikke vises som natt og dag på den hunden. Får han kjørt seg er han rolig og fornøyd og "enkel" (relativt begrep :D) å ha med å gjøre. Blir han ikke trent, så blir han litt urolig og han trigges lettere. Ikke på en stressa måte, men det prikker liksom i ham. Han legger seg jo ned og slapper av, men han ligger liksom på vent og ved bare det minste tegn på action så er'n klar. Han blir også veldig ufokusert og vanskelig å nå igjennom til på båndtur. Han finner ikke helt konsentrasjonen til å gjøre hodebry heller da. Han er rett og slett en mer fornøyd fyr når han trenes jevnlig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre.

Det er litt sånn med typen også. Han er treningsnarkoman, og om han ikke får tatt seg helt ut så blir han etterhvert ganske utilpass. Jeg merker det godt på ham også jeg. ;)

Hodebry er greit nok det, og han får selvsagt det også, men han blir ikke i nærheten av like sliten av det. Jeg vet at de lærde sier at hunder blir så mye mer slitne av hodetrim, men Töddel er analfabet stakkar og har ikke fått det med seg.

Vi har jevnlig treningsgruppe, og selv når vi har trent i to timer, så blir han ikke sliten.

Og før noen introduserer stress-aspektet, så er ikke dette en stressa hund. Han er bare Töddel. En glad og fornøyd kar som digger livet, og som trenger en god del for at ting skal være helt optimalt. Og det fortjener han jo. :)

Se på sterke brukshunder av "normalrasene", de kan rundere og spore og holde på i timesvis og bli syklet med - men de MÅ ikke ha knallharde IPO-økter med arm og flyging gjennom luften (en annen kjekk måte å skade hunden på, dessverre) for å bli "lykkelige" eller "fysisk tilfredsstilt" (jaja, ikke SÅNN da...).

Heldige andres hunder! Neida. :P

PS. Et godt tips... vi pleide i gamle dager, når ting gikk gærnt, at vi skulle begynne med oppdrett av vandrende pinner. Litt mer eksotisk og spesielt enn hybelkaniner!

Oooh! Penger å tjene?? :)

Her er forresten bildene:

2384629491_bd5feefcd9_o.jpg

2384629397_b578e01c18_o.jpg

Som dere ser er hevelsen langt oppe sånn i rota til tåa, og stakkars Töddel er blitt støvete på beina. ;)

Han har blitt mye mer hoven siden i formiddag, men vetten har jo tøyd og bøyd endel så forhåpentligvis er det bare det.

PS: Legens dignose på sambo ble avrevet korsbånd. Heldigvis ikke knekt, men læll. Teite kamphunden. :P

Link to comment
Share on other sites

Heisann heisann! Jeg melder meg inn i klubben sammen med dere jeg! Har selv en whippet på 13 mnd (bare!) og i fjor var vi hyppig innom sykestua!

Vi kan jo nevne noe:

*strukket muskel i skulderen 4mnd gammel

*kuttet opp hele bakbenet, 12 sting, 6mnd gammel

*ny uforklarlig halthet, muligens ny strekk, 8mnd gammel

*ørten ganger knukket/avrevet/løsnet klo, fra hun var 4mnd til 12mnd

*uforklarlig diare, mst sansynlig en reaksjon mot RC

*og utallig små kutt og sår på alle mulige steder!

Og dette er bare på ett år.. heldigvis har vi vært så "heldige" at vi har sluppet brudd..

Var på årssjekken hos vet'n forrige uke, og komentaren smalt som ventet: jaja, det er vel ikke så lenge til vi sees igjen da.. du har jo blitt en god kunde du!

Jeg har også en sånn kamikazehund, som hopper først, og sjkker hva hun landet i etterpå.. hehe..

Håper det går lettere for dere snart da, og at det ikke er no brudd på Tôddel;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte jeg... :) Töddel minner meg litt på Severin Suveren gitt *flir*

Uansett, god bedring til alle sammen! Synes synd på både hunden og samboeren jeg :)

Link to comment
Share on other sites

Uffa luffa. Töddelramp.

De pilene på bildene SÅ ikke lovende ut... Men vetten sa "dårligere prognose"...som vil si HVA??? altså hvis en amputasjon er verstefells-scenariet, hva betyr egentlig en amputasjon av en tå?? Litt dårligere balanse, men de har jo fire bein å fordele på, kan det skape større problemer? Andre skader som følge av unormal belastning eller noe sånt? Jeg synes også det var litt underlig at vetten ikke slang på noe elastisk bånd eller noe for å holde tåa i ro, sånn når dyret ikke har smerteterskel...men det er sånt som leger ikke alltid forstår..., og så er ikke jeg vet :) og kanskje sånt ikke er no' for hunder. (Har forresten en vennine som spilte tre rugbykamper med brukket tå, jeg, hun teipa den fast og snørte skoa så hardt hun kunne og gjett om hun fikk kjeft av legen etterpå, da :) Måtte gå med tresko i flere måneder, haha...)

Be sambo dra til en god fysioterapeut (en som driver med idrettsfolk, ikke en som masserer gamle damer) for å trene opp ankelen slik at bånd og sener gror som de skal uten at han blir stiv (Jeg er full av skrapmetall i ankelen etter et rugbyuhell, og sliter med stivhet og det er endel øvelser som er knallbrabra) Fint å trene på balansepute også. En time for å vite hvordan han skal trene er en god investering!

Masse lykke til og venter på GODE nyheter. Kanskje bare stygt forstuet? Hvis det er brudd kan opphovningen fortsette 2-3 dager, før det roer seg litt, så ingenting kan gjøres uansett før etter helgen. Sett deg ned og skriv, og ikke la bikkja gjøre NOE annet en å inspirere deg :rolleyes: Ikke spise, ikke hoppe, ikke dra...Stakkars Töddel!

(AKKURAT NÅ. Ellers er jeg enig med deg når deg gjelder det med å la hunden få leve SITT liv. Det er jo noen mennesker som ikke er lykkelige hvis de ikke kan drive med basehopping og ekstremski også, selv om ikke alle forstår det helt).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...