Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode bøker om brukssport


Bonitapia

Recommended Posts

Er det noen som kan anbefale bøker som det er kjekt å lese i?

Alt er i grunn av interesse. Så anbefalinger tas takknemlig i mot.

Har notert meg to bøker jeg skal ha meg; "jobb med gjeterhunden" og "nesearbeid for hund, fra godbitsøk til sporsøk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Järverud har skrevet en bok som heter "din hund søker". der er det mye bra tips om å legge opp treningen fornuftig.. Riktignok ikke i klikker-ånd men i god brukshundånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Spårhundsboken av Staffan Nordin leste jeg en gang i tiden og syntes den var ganske hjelpsom. Järverud sine bøker er jo også ok, selv om jeg ikke er enig i innlæringsmetodene.

Har du lest din hund søker? Siden innlæringsprinsippene er vel slik som 99% av alle som trener bruks har lagt opp til, så kan det vel ikke være så ille.. Jeg er enig at i "din hund" og "din hund fortsetter" så er det en del metodevalg ift apportering som jeg har betenkligheter med. Men at det er så himla mange måter å jobbe med søk på er jeg ikke overbevist om når det kommer til grunnprinsipper. Emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips ang bøker.

Har dere flere tips til bøker som bør være i ei bokhylle? Evt gode artikler på internett?

Har bøkene "din hund" og "din hund fortsetter", og skal lese dem mer nøye når eksamensperioden endelig er over.

Vi bruker ikke klikker trening i og med at jenta mi er ikke er så begeistret for klikkelyden. Så er fint å kunne lese om innøving uten at det er satt fokus på klikking.

Jeg søker stadig rundt etter bøker som det kan være aktuelt å lese. Men er jo en fordel å få tips fra noen som har drevet en del med brukssporten og har selv funnet bøker som gir noe igjen når man leser dem. Spesielt når jeg er så grønn som jeg er på brukssporten, og alt jeg kommer av er interessant. Det er så mye å sette seg inn i. En helt ny verden :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Spärhunden og Sökshunden av Inki Sjösten syns jeg er ok bøker. Om du ikke har holdt på så mye før så er dem lett leste og forståelige. Og om du har holdt på så er det fine oppsumeringer og litt "aha, det hadde jeg glemt" når du står fast på problemløsning.

Generellt så har jeg hatt litt sansen for Inki Sjösten og Roland Sjösten sine bøker om bruks. Men dem sier ikke alt og det er, som alltid, ting jeg ikke er enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest din hund søker? Siden innlæringsprinsippene er vel slik som 99% av alle som trener bruks har lagt opp til, så kan det vel ikke være så ille.. Jeg er enig at i "din hund" og "din hund fortsetter" så er det en del metodevalg ift apportering som jeg har betenkligheter med. Men at det er så himla mange måter å jobbe med søk på er jeg ikke overbevist om når det kommer til grunnprinsipper. Emm.

Nei, har ikke lest dem.

Når det gjelder andre bøker som bør være i et hundehjem synes jeg blant annet disse er bra og verdt å ha:

- De dempende signaler med Turid Rugaas

- Kulturkollisjonen av Jean Donaldson

- Kontaktkontraktet av Eva Bodfält

- ei førstehjelpsbok

- Lyckas på tävling av Niina Svartberg (er spesielt bra for de konkurransemenneskene som trenger å roe seg ned før konkurranser)

- Lydighetstrening i teori og praksis av Morten Egtvedt og Cecilie Køste (du kan fint klikkertrene uten å bruke selve klikkerboksen)

- Ikke skyt hunden av Karen Pryor

- Dominans og lederskap. Fakta eller overtro? Av Barry Eaton

Og du, lykke til med brukstreningen :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode tips.

Skal bli gøy å begynne å trene bruks med jenta mi. Vi må nok vente utålmodig til i slutten av mai før vi kan begynne å lese om hvordan man lærer inn ulike øvelser. Men jeg får kjøpe inn bøkene slik at jeg har dem.

Og det kommer helt sikkert dusinvis av spørsmål etterhvert som jeg leser. Og når vi skal begynne å få det til i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempegøy å trene bruks :icon_redface: Veldig bra du har lyst å trene det! Dere får nok mange bra stunder i skogen. I Trondheim er det jo godt av skog å ta av, så det blir nok bra :happy: Har du tenkt å delta på noen kurs? Både Nidaros og Canis har jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig lyst å være med på kurs. Har vel fått med meg at Nidaros har kurs, men Canis visste jeg ikke om. Skal se litt på det. Tiden fremover blir veldig travel med eksamenslesing og med 7 eksamener i løpet av mai så vil det bli begrenset tid til kurs. Og 1 juni drar vi til sommerjobben og blir der frem til slutten av juli. Og etter det veit jeg ikke hvor vi blir i landet. Men når jeg veit det så skal jeg oppsøke nærmeste klubb for kurs osv.

Kommer til å bruke mye av fritiden min i sommer til å lese om bruks, og prøve å lære inn spor. Forhåpentligvis får jeg noen lure tips og hjelp av dem jeg skal jobbe for i sommer. Så dette kommer til å bli ganske så gøy. Og det er mye skog å bryne seg på dit jeg skal.

Trur at Nidaros har brukstreninger på søndager, og har vurdert å dratt for å se på. Og kanskje være med på treninger. Uansett så lærer man mye bare ved å se på, og ikke minst høre på folk som har drevet på med bruks ei god stund.

Med henne jeg har no er det kun for aktivisering, og for at jeg skal bli kjent med hvordan ting skal gjøres. I og med at vi ikke kan starte på konkurranser siden jeg ikke har papirer på henne jeg har nå. Men jeg har tanker om å skaffe meg en border collie til, og den har jeg planer om å konkurrere med.

Jenta mi er kjempeflink til å søke opp godbiter som jeg kaster ut til henne. I høyt gras, snø osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...