Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skjer med jenta mi?


LeneG

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Å nei, så trist :icon_confused: Likevel står det stor respekt av avgjørelsen deres... Håper det går bra med dere etter hvert! *trøsteklem*

Skrevet

Takk for trøsten...

Det var kjipt å stå opp i dag. Jeg våknet, også tok det noen sekunder før realiteten slo inn.

Skikkelig tomt her og jeg har ikke lyst til å rydde vekk teppet hennes, skåla eller matdunken.

Vil ikke støvsuge vekk pelsdottene engang.

Får aldri en ny Bessie.

Skrevet

Nei dere får aldri en ny Bessie, men hun kommer sakte men sikkert til å bli forbundet med gode minner istedet for sorg. At det ikke var noen annen utvei gjør det jo lettere å leve med. Jeg tror jeg ville ryddet bort sakene hennes ganske snart. Et nytt kapittel har begynt i livet deres. :icon_confused:

Skrevet

Så trist at det skulle få et slikt utfall. :icon_confused: Men det var tross alt bedre at det skulle ende på denne måten, enn at det evt. skulle skjedd noe mer alvorlig.

:P

Skrevet

Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)

Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Skrevet
Noen ny Bessie vil dere aldri få,og akkuratt nå så tror du ikke at det går ann å bli i nærheten av det hun var for dere. :icon_confused:

Men om en stund vil dere sitte med masse gode minner om henne, og vite at valget deres var riktig.Ikke minst for henne.

Når vi tok Embla sa dyrlegen til oss at :Det dere gjør nå er å ta det ansvar som dere har som hunde eier, skulle ønske det var fler som gjorde det.(Det ville være helt forferdelig å ta henne etter hun hadde bitt en av gatas unger,noe jeg skjønte at ville ha kommet)Det var ord som ivertfall trøstet meg. Vi hadde tatt det beste valget for henne, og nå hadde hun det ikke vondt lenger.Moren min sa noe når det var på det værste her hos oss, med snørr og tårer."Det er bra å grine litt, det bekrefter jo bare hvor glad dere var i henne." :P

Om en stund kan du se at det plutselig er plass til en ny liten venn i huset,som dere også kommer til å bli glad i, som får sin egen plass hos dere, Bessies plass er allerede opptatt.

En liten (eller stor) krabat som igjen gir dere masse glede og litt bekymringer. :rolleyes:

Det sa dyrlegen til meg også. Han nevnte også ansvaret med å gjøre det før hun fikk for vondt.

Med den utviklingen det hadde vært nå kom hun bare til å bli verre og verre.

Takk Burre og alle dere andre. Dere vet alle sammen hvor glad man blir i disse dyra så jeg føler at alle forstår meg.

Jeg er igrunn omringet av folk uten dyr og for dem så er det BARE ett dyr liksom.

Leverte minstemann i barnehagen i stad og man ser det jo på 2 mils avstand at jeg har grått hele morgenen.

Forklarte situasjonen med Bessie pga minstemann som også er lei seg og da så de litt rart på meg.

Skrevet

Så utrolig trist. Men det blir mindre meningsløst når man virkelig har en god grunn.. Føler med dere.

Skrevet

Kondolerer så mye,

sitter her å tørker tårer og føler så mye med dere!

Vet hvor hardt det er å miste en hund, selv om man vet så inderlig godt når man skaffer seg en hund at det kommer en dag som vi må la de gå til hundehimmelen så er vi aldri forbredt på det og det passer seg jo aldri å ta farvel med de.

Men du skal være stolt av det du gjorde for henne, du ga henne fri fra smerter og var ikke egoist, det er desverre mange som tenker kun på seg selv og at de ikke orker å ta den tunge sorgen og holder igjen hundene sine koste hva det vil, du gjorde det rette mot Bessie, hun var snill med dere og du var snill mot henne med å la henne slippe mere.

Jeg ønsker dere alt godt, vit at vi på sonen tenker på dere.

Skrevet

Åååå... ;)

Tenkte på deg i hele går! Så utrolig trist, men samtidig - så flink du var! Riktig men utrolig tungt valg...

Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

Skrevet
Jeg vil ikke at Bessie skal gå rundt å ha det vondt men samtidig føler jeg meg som verdens største sviker

hvis jeg sender henne til hundehimmelen.

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Skrevet

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . ;)

Skrevet
Jobber selv i barnehage og ble skuffet å høre over at de så rart på deg der. Det er viktig å ta barns sorg på alvor, så jeg syntes barnehagen burde følge opp sønnen din litt ekstra i tiden fremover. Du får evt prate med styrer e.l hvis dere ikke blir tatt på alvor!

De har pratet med sønnen min ihvertfall.

Han spurte meg i morges om Bessie levde i hjertet mitt og det har han ikke fått herfra.

Da begynte jo mamma å tute igjen da...

Ett tecken på en bra ägare enligt mig är när dem klarar av att ta detta tunga beslut när dem känner att det är det bästa för hunden och dess omgivning. Ibland är det för många som lägger ner för mycket energi, tid och pengar på att få sin hund att leva så länge som möjligt nästan oberoende på vad hunden får för liv. Jag har full förståelse för dem, men jag tycker det är fel. Det är inte mängden år som räknas utan kvalitén på dem åren hunden har.

Uff så vondt å lese men jeg må si at du gjorde det eneste riktige-for Bessie..

Du /dere har gjort alt godt for henne og prøvd det som kan..Ikke synes du/dere har gjort noe feil.Bessie har hatt det flott hos dere,ikke glem det..

Har leonberger selv og vet at en dag blir det vår tur..Grurer meg masse..min har HD E med forkalkninger men viser ikke tegnt til smerter ennå (han blir 4) Bessie's historie rørte meg masse, vil bare si jeg føler masse med dere . :)

Dere aner ikke hvor godt det er å lese det dere skriver.

Dere hjelper samvittigheten min. Masse!

Katja: Bessie har nok hatt forkalkninger i alle år hun også men ingen har visst det.

Hun sto jo også stille inni en garasje i 1 1/2 år uten noen form for mosjon rett før vi fikk henne.

Det har nok påvirket fortgangen i HDen.

Lykke til videre med gutten deres. Han er skjønn :D

Skrevet

Det er utrolig, utrolig trist å måtte avlive en hund, men jeg tror du skal føle deg veldig trygg på at du tok det riktige valget. Det er mye bedre å la de slippe før ting går altfor langt. Som min dyrlege sa da jeg tok den tunge turen med gamlehunden, en ung hund med HD og forkalkninger, det er kjennetegnet på gode hundeeiere at de klarer å ta det valget SELV OM de selv ville gjort alt i verden for å beholde hundene. Hun lider ikke mer nå, og det er det aller viktigste. Jeg føler med deg og barna dine.

Skrevet

Åh, uff! Kondolerer så mye! :) Men som de andre her også har sagt, så er det bedre å gjøre det nå, før hun har bitt et barn eller noen andre... Føler virkelig med deg..

Skrevet

Uff, jeg har ikke fått med meg dette før nå jeg. Kondolerer så masse! Skikkelig trist å høre, men et modig valg. Du får tenke på alle de gode minnene og alltid bære de med deg :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...