Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinne har 48 hunder


Argyr

Recommended Posts

OK - hva er egentlig forskjellen på å stille en diagnose og å ANTYDE at en person har haugevis av likhetstrekk med en på forhånd bestemt diagnose ? I mitt enkle sinn er dette to sider av samme sak og et grovt overtramp mot en person som ikke kan forsvare seg og aldri har bedt om å få noen vurdering av sitt eget sinn. Å sammenligne dette med svare på konkrete spørsmål om en konkret hunds problemer er å skyte laaangt over mål.

Det er nok ikke bare ditt enkle sinn som tenker sånn Siri, vi er i værtfall to her inne med samme enkle sinn.... Og dette viser vel (igjen) hvor farlig der er å komme med sånne antydinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 882
  • Created
  • Siste svar
OK - hva er egentlig forskjellen på å stille en diagnose og å ANTYDE at en person har haugevis av likhetstrekk med en på forhånd bestemt diagnose ? I mitt enkle sinn er dette to sider av samme sak og et grovt overtramp mot en person som ikke kan forsvare seg og aldri har bedt om å få noen vurdering av sitt eget sinn. Å sammenligne dette med svare på konkrete spørsmål om en konkret hunds problemer er å skyte laaangt over mål.

Thank you. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kvinnen viser vel mange tegn på en F60.2 (Dyssosial Personlighetsforstyrrelse), kanskje særlig med tanke på følgende kriterier:

#Utvise grov/kald/hard likegyldighet overfor andres følelser, manglende empati.

# Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser.

# Mangle evner til å opprettholde/forbli i forbindelser med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye forhold

# Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff.

# Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider. Bebreider andre.

Man kan også ane et snev av Narcissisisme hos kvinnen, bl.annet ved å lese på hjemmesiden hvordan hun presenterer seg, og de som har sett henne i utstillingsringen kjenner vel også igjen dette.

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Bare for å være litt motvekt igjen, så er det ikke alltid gjort "analyser" av hunder her heller, basert på konkrete spørsmål. Jeg syns å huske en tråd hvor det var lagt ut en video av en hund som hadde problemer med en diger ball, og det var vel ikke et konkret spørsmål om en atferdsanalyse der, så vidt jeg husker? I en annen tråd om en hund som stadig bjeffer skjedde noe av det samme, det ble ikke spurt om noen atferdsanalyse der heller :lol:

Nei, jeg syns ikke det er riktig å gjette på folk diagnoser, men jeg tipper at vi alle som har lest denne tråden, har tenkt sitt om hva som er galt med damen (jeg tipper de fleste av oss har lurt på det litt før denne tråden og, faktisk). Det er mulig jeg er en veldig enkel sjel, men jeg ser ikke forskjellen på å "fjern-diagnostisere" en sånn diagnose, kontra denne "hundesamler"-diagnosen - som også er gjort i tråder her? Enlighten me, please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke oppstyret med å diskutere at det er blitt gjort en liten "amatør analyse" på nett.

De fleste som vet hvem det er ,vet godt at det må være mye som er galt der i gården,og jeg tror nok ikke vi skal se bort i fra at BBD girl har rett i noe av det hun sier...

Selv om man ikke kan påstå,eller vite sikkert hva det er...Så nei,ikke så lurt å legge direkte analyser ut på nett..

Uansett så er det ikke noe som bør diskuteres her,det er jeg helt enig i...

Derfor er det jo det beste om moderator faktisk sletter disse innleggene...og dersom de ikke slettes så kan vi vel regne med at det ikke er gjort noe spinnhakkende galt ved å skrive disse antagelsene.

Jeg ser fortsatt at de står,og kan da ikke se hvorfor man skal "bitche" om dette i mediatråden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - hva er egentlig forskjellen på å stille en diagnose og å ANTYDE at en person har haugevis av likhetstrekk med en på forhånd bestemt diagnose ? I mitt enkle sinn er dette to sider av samme sak og et grovt overtramp mot en person som ikke kan forsvare seg og aldri har bedt om å få noen vurdering av sitt eget sinn. Å sammenligne dette med svare på konkrete spørsmål om en konkret hunds problemer er å skyte laaangt over mål.

En diagnose kan, så vidt meg bekjent, kun stilles av en godkjent fagperson. Å antyde noe og å stille noe - det er stor forskjell det, selv om du og et par andre mener noe annet.

Jeg snakker ikke om å svare på konkrete spørsmål om en konkret hund problemer Siri, jeg snakke rom at det i flere debatter her inne er kommet antydninger og, om du da vil siden du ikke mener det er noen forskjll: diagoser på hunder og hva som måtte feile dem. Dette utelukkende basert på hva andre folk skriver, og jeg kunne vel gjort som Mari skriver da, stilt disse som kommer med slike (dine ord) diagnoser om hunden er en klient ...

Sorry at dere føler dette er så veldig ille, som nevnt: be moderatorer slette innleggene om det er så veldig ille, eller lag en egen tråd om hvor forferdelig det er at jeg skriver det som garantert flere har lurt på, som Inustaff skriver er det ingen hensikt å "bitche" om dette i en mediatråd.

Og beklager at jeg skrev dette i mediatråden.

Og det var siste ord fra meg ang. mine skriverier om likhetstrekk i forhold til diagnoser, da dette ikke er rette tråden for videre diskusjon om dette.

--

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, vi som her vært her en stund og kanskje andre med, vet da at denne dama ikke er helt god. Når vi tenker litt tilbake, så satt hennes omgang med både diagnoser og andre merkelapper på folk ganske løst, så hun tåler nok å bli kalt både det ene og det andre. "What goes around, comes around." :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er viktig å tenke på hundene her, og prøve å sørge for at dette ikke skjer igjen - som hvis vedkommende får etablert seg på nytt om noen år, og begynner å pådra seg hunder fra andre oppdrettere igjen. Forebygging, ikke sant? For ifølge ekspertene så VIL folk som har unormalt mange dyr uten å ta seg godt nok av dem, gjøre det igjen og igjen og igjen...

Derfor er det interessant, det som Tufts-universitetets seksjon for dyresamlere tar for seg; at dette ikke "går over" og at det kreves oppfølging. Hvis man mener seg urettferdig behandlet, uten evne eller ønske om å snu på flisa, så er det ingenting som hindrer at dette skjer på ny - og det gjør det visstnok gjerne.

Samtidig kan dette med å si at det er en "lidelse" også skape unnskyldninger, som gjør at ting i hvert fall ikke blir bedre. http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/excuses2.pdf

Når man leser det som skrives på for eksempel dette nettstedet til det anerkjente universitetet, så høres saker som denne norske for en legmann så "etter boka" (rettere sagt etter de mange sakene som omtales) at man kjenner igjen ting for ting - og det må det da være lov å påpeke? At dette ikke er en situasjon som brått er blitt vanskelig, men at dette er helt typiske måter å oppføre seg på - som rett og slett "bare" er blitt oppdaget og fersket.

http://www.tufts.edu/vet/cfa/hoarding/pubs/berry.pdf

Omtaler hvordan studier viser hvordan folk som har overmange dyr og som oppfyller øvrige beskrivelser av samlere, og som kanskje endatil er dømt, viser at de begynner å skaffe seg flere dyr IGJEN. Uten en langtidsplan med oppfølging og faktisk også støtte til samleren, så er tilbakefallsprosenten ifølge Tufts på 100 prosent - selv der folk blir dømt.

Fra det amerikanske veterinærtidsskriftet:

http://www.avma.org/onlnews/javma/may03/030501f.asp (om hva man kan gjøre og om det virker - det er visstnok bare strenge lover som virkelig gjør en forskjell)

Slik loven er idag, er det bare å flytte til en annen kommune, og sette igang igjen - kontrollen er ikke-eksisterende, og det finnes ikke noen sentrale register som gjør at en nyinnflyttet hundeeier blir sjekket. Dette har dyrevernet bekymret seg om i tidligere saker. Blir man "bare" dømt, og ferdig med det, er det bare å sette i gang på ny - hundehold er jo nærmest definert som en privatsak og hunder som eiendeler. I saken med Johannes var det vel også en med høyt antall hunder som flyttet til et nytt sted og "begynte på ny"?

En av de første offentlige sakene (som ble mye omtalt, that is) var en kar i samme område som trådtemaet, der en rekke hunder ble reddet fra helt jævlige forhold. Vel, samme folk har hund fortsatt, selv om de ikke engang har flyttet. Og ingen følger dem visstnok opp...

Som Ida skriver, så var vedkommende svært, svært hard mot andre i ulike nettfora over år. Nei, det rettferdiggjør ikke at "vi" er like ille, det er jeg enig i. Man skal jo da snu det annet kinn til, er det ikke så? Men jeg tror en slik nettdebatt her inne er det minste problemet akkurat nå, og dette er forøvrig barnemat i forhold til det som står på langt mer offentlige fora - som TV2.

Uansett så er vi "snille" her i Norge - jeg så akkurat en trivelig "nabolagsavis", gratis var den også, fra en amerikansk stat, der det var bilde og navn på lokale lovbrytere - komplett med hva de var dømt for.... kjekt hvis du får en ny nabo liksom; sjekk i avisen før du sier ja til å la den hyggelige nabokaren passe ungene dine. Jeg vet iallfall hvem som aldri skal få kjøpt en hund av noen jeg har den minste mulighet til å påvirke, fordi jeg ikke vil ta en slik sjanse på hundens vegne...

Helt ærlig - så tenker jeg mindre på mennesket bak dette, og mest på hundene, og på hunder som dette ikke bør få skje med i fremtiden. Det er synd på folk som gjør kriminelle handlinger, som brudd på dyrevernloven jo er - men jeg synes mer synd på OFRENE. For å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skummelt at man bare kan flytte til en annen kommune og så starte opp igjen. Alt for enkelt.

Men, kvinnen kommer neppe til å få kjøpt noen hund fra Norge (får man da inderlig håpe), og jeg vil tro at flere av de utlandske oppdrettere som hun kjenner får høre om dette og forhåpentligvis tar det på alvor og ikke tror det er en vendetta mot kvinnen.

Vi får også håpe at NKK endelig reagerer og gir kvinnen registreringsforbud - utestengelse fra NKK, men dette har jo blit løst før da, ve då registrere oppdrett på en annen persons navn, og kvinnen hadde jo i flere år sine hunder registrert på sin mor av ulike årsaker.

Synes også veldig synd på hundene, og jeg tror vel ikke det blir så lett å finne nye gode hjem til disse. Selv om de titt og ofte er annonsert som "kosebamser". Flere av dem har jo totalt mangel på sosialisering og har vel knapt hvert inne i et hus før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at det er feil rå unnskylde alt mulig reart med psykiske problemer, Fol k vet forskjell på rette og galt... Det er faktisk jikke så veldig avansert... kMan trenger ikke å være god i hodets for å forstå dette. Helt grusomt trist er det ihvertfall. Stakkars, stakkars dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden hvor flinke noen er i å være hobby psykolog... makaløst.

Hadde du virkelig hatt kunskap om disse lidelsene så hadde du sett vesens forskjeller, nytter ikke å google seg frem til sånn karakteristikker av folk.

Dine innlegg skulle umiddelbart blitt fjernet fra forumet... men det finnes vel ikke moderatorer som evner å se overtrampet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

funker ikke her heller..

som nevnt tidligere i tråden, denne dama kan ikke ha så mye mellom topplokket, og klarte bla på dette forumet å kaste dritt og spydige komentarer over en lav sko..

så som ida sier , what goes around , comes around"

har sympati for dama jeg, for hu kan ikke ha det mye godt med seg selv, om hu vet om hun har gjort noe galt da..

uten å bevege meg inn på diagnoser eller noe i den rettningen..

Men at det er litt løst oppi der.. finnes det ingen tvil om i mine øyne, hva det er, får fagpersoner ta seg av..

Jeg vet i allefall at jeg advarer alt som kan krype og gå mot dette kvinnemennesket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

funker ikke her heller..

som nevnt tidligere i tråden, denne dama kan ikke ha så mye mellom topplokket, og klarte bla på dette forumet å kaste dritt og spydige komentarer over en lav sko..

så som ida sier , what goes around , comes around"

har sympati for dama jeg, for hu kan ikke ha det mye godt med seg selv, om hu vet om hun har gjort noe galt da..

uten å bevege meg inn på diagnoser eller noe i den rettningen..

Men at det er litt løst oppi der.. finnes det ingen tvil om i mine øyne, hva det er, får fagpersoner ta seg av..

Jeg vet i allefall at jeg advarer alt som kan krype og gå mot dette kvinnemennesket...

Sympati for henne?? Nei om det er noe jeg ikke har så er det det. Har et helt annet ord på tungen, men skal ikke skrive det. Fikk rett og slett vondt inni meg då eg såg kor redde og usikre valpene i det innslaget var. Stakkars, stakkars dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sympati for henne?? Nei om det er noe jeg ikke har så er det det. Har et helt annet ord på tungen, men skal ikke skrive det. Fikk rett og slett vondt inni meg då eg såg kor redde og usikre valpene i det innslaget var. Stakkars, stakkars dyr.

Ja sympati for at man kan være så idiot mot dyr.. det er en sykdom..

men det er ikke rett å handle sånn...

men om hu er født med noe dritt så er det ikke hennes feil,selvom dama er klin gal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg synes ofte at det er feil rå unnskylde alt mulig reart med psykiske problemer, Fol k vet forskjell på rette og galt... Det er faktisk jikke så veldig avansert... kMan trenger ikke å være god i hodets for å forstå dette. Helt grusomt trist er det ihvertfall. Stakkars, stakkars dyr...
Jeg er ikke så sikker på det. For enkelte "baller det bare på seg" - ens egen oppfatning av virkeligheten og hvordan andre oppfatter den kan avvike sterkt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj... Det var veldig mange skrivefeil i det forrige innlegget mitt... :P Har nok gått litt fort for seg. Jeg forstår at det er noen som sliter så mentalt, at de ikke har beina helt på jorda. Men jeg synes det oftere og oftere har dukket opp som unnskyldning for ganske alvorlige handlinger. I omtrent alle de siste dyretragediene vi har sett her i landet, så skyldes det på en personlig krise el. Jeg synes ikke dette er riktig... Jeg mener det er ett stort skille mellom dårlige personlighetstrekk og psykiske problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg synes det oftere og oftere har dukket opp som unnskyldning for ganske alvorlige handlinger. I omtrent alle de siste dyretragediene vi har sett her i landet, så skyldes det på en personlig krise el. Jeg synes ikke dette er riktig...

Det er i min mening stor forskjell på å forklare noe, og å unnskylde noe.

En større innsikt i hvordan ting skjer, hvorfor de skjer, og hvilke variabler som har klaffet i forkant av en hendelse, kan bidra til at vi kanskje unngår noen av de lignende hendelsene i framtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TV2 nyhetene hadde nylig innslag fra Standal Hundepensjonat som tar vare på hundene. De så friske og fine ut, til og med Goliat som de mener var den hardest rammede, men de var usikre på om han ville la seg omplassere.

Standal søker nye eiere til hundene kan det late som ut fra tittelen på innslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...