Jump to content
Hundesonen.no

Griseører


Bonitapia

Recommended Posts

Jauda, no har ho "bæstemor" til Bonita, altså min mor vært å kjøpt en hel haug med griseører.

Bonita har nettopp fått et griseøre. Hun ligger og ruller på det akkurat no, og det ser ganske så teit ut :)

Går nå ut i fra at hun vil spise det opp etterhvert når den rullingen tar en ende.

Så det jeg lurer på er hvor ofte hunder kan få griseører? Kan jo tilføre at Bonita hverken blir dårlig i magen eller at hun legger på seg av det hun får å ete på. Det vil si at det skal en del til for at det skal skje :)

No har hun tatt det med til senga og tygger i vei.

Link to comment
Share on other sites

Ga jente mi grisefot en gang. Men det skulle hun ikke ha nei. Hun tok den i munnen og gikk bort til buret til lekevenninna si og la det så fint inni der. :) Deretter spankulerte hun så fint inn i stua igjen og la seg der med et knytebein. Og når venninna sku inn i buret sitt hadde hun en godbit der. Gavmild jenta mi kan du skjønne. :)

Grisøret er forøvrig borte vekke no. Så det var tydeligvis godkjent... :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hehe... Har lite sansen for det selv i grunn. Men siden vi har fått det i gave så må det no brukes opp. Og det ser no ut til at jenta liker griseører.

Ellers så har hun fri tilgang på ulike tyggebein. Digger å kjøpe inn slike ting, og titte rundt på utvalget dyrebutikkene har av ulike typer tyggebein :)

For noen år siden følte jeg at jeg kunne slå på stortromma, og jeg kjøpte oksebein til dyret. Slik man kan kjøpe på dyrebutikken. Kom hjem fra handelen og var så fornøyd og litteranne stolt som hadde overtalt meg selv til å godta noe slikt på hybelen. Bikkja var kjempeglad for at jeg kom hjem fra byturen, og alt var fryd og gammen. Etter at vi kom hjem fra tur fant jeg frem beinet og la det på gulvet. Det bikkja gjorde glemmer jeg aldri. Hun gikk krypende rundt med halen mellom beina, og knurret mot beinet. Flere ganger gjentok det seg. Til slutt gikk hun og la seg på plassen sin og stirret på beinet mens hun knurret. Dette holdt på heile kvelden. Hun var ikke bortpå og snuste en gang. Og etter det har hun ikke fått så mye av naturlige bein. Faller visst ikke helt i smak hos henne :)

Link to comment
Share on other sites

hehe, sånn var min med griseøret og, han var dritredd det :) stod bare å knurra og boffa, og skulle ihvertfall ikke være i nærheten av det. men jeg satte meg med det i fanget helt til han tørte å komme nærmere. fikk ros hver gang han nærma seg et skritt. tilslutt så spiste han det opp :rolleyes:

men jeg har hørt nå i det siste at grisekjøtt visstnok ikke er så sunt. siden grisen har en bakterie som ikke blir borte når man behandler det engang. og noen hunder reagerer veldig negativt på det. jeg veit om en som holdt på å stryke med av det!! :)

så her får de kun "naturlige" bein.

Link to comment
Share on other sites

Du kan fint gi hunden et par griseører i uka, forutsett at den tåler det :thumbsdown: Ellers kan du gi oksestruper, vom, oksemuskler, grisehaler og masse annet tørket snacks. Men her i gården er margbein mest populært, helst ferske som ikke har vært fryst ned. :frantics: Når det gjelder ører, så sier man gjerne at okseørene er "sunnere" enn griseører. Dog ikke like smakfulle. Det kunne også vært et alternativ. Eller hva med tørrfisk?

Link to comment
Share on other sites

Hysj... Må ikke nevne ordet tørrfisk. Da er det ei som virkelig blir helt gal. Ei venninne har lånt henne med på en del høstferier for å hjelpe til med å fange inn en del villsau. Og stefaren hennes driver med tørrfisk. Bikkja fotfølgte ham hele tiden i håp om å få tørrfisk. Det er virkelig snadder mener jenta mi. Men det lukter ikke noe særlig godt. Usj. Men skal kjøpe en del tørrfisk til sommeren. Så har hun noe godt å spise på når hun står i hundegården der jeg skal jobbe i sommer.

Kom på en liten ting. Jeg hadde vært i butikken og kjøpt oksemuskel, og bikkja lå å gnagde på den. I mens satt jeg å pratet med ei venninne som jobbe i dyrebutikk og nevnte at bikkja lå å tygde på oksemuskel. Da lo venninna mi og fortalte hva bikkja egentlig lå å tygde på. Skal si jeg ble litt rød i toppen :thumbsdown:

Link to comment
Share on other sites

Det man skal være obs på med griseører (og annen snacks), er at hunden tåler det. Gjør den det, er det jo flott. :P Noen hunder kan bli litt "bløtere" i magen av mange griseører. Noen hunder er mer sensitive i magen ovenfor noen matvarer, som grisører. Min hund kan gjerne spise et øre eller to uten å reagere, men griselabbene bør vi derimot være litt forsiktige med å gi for mange av. Man må vel bare prøve seg litt frem og se hva som fungerer på sin hund, så man kan ikke si at sånn og sånn er bra eller dumt for alle hunder; det er individuelt.

Den andre tingen er at griseører er veldig fetende, spesielt i forhold til okseører, som Maria nevner. Har man en hund som sliter med overvekt, så bør man ikke gi griseører annet enn til jul omtrent! ;) Har man en hund man gjerne vil fete opp litt mer, kan noen griseører i ny og ne være til hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Guest Maritus

Her bruker vi en evighet på og tygge opp ett griseøret, men griselabb der imot det går raskt ned. Vi har vell ikke noe fast rutine får slike ting. Men vi gir nesten aldri henne det mer enn 2 dager i uka, pluss-minus.

Link to comment
Share on other sites

Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Ser ut som hun tålte det. Har enda ikke vært dårlig i magen. Heldigvis.

Hun har ikke for vane å legge på seg. Vi har vel egentlig slitt med det motsatte opp gjennom tiden. Hun bruker så mye energi bare ved å være til, og har vært vanskelig å holde i et rimelig godt hold.

Men ved nærmere ettertanke så er hun i forbausende bra stand :rolleyes: Ikke så tynn som hun vanligvis har vært.

Tenkte hun kunne få et grisøre i uka. Men da lurer man jo på hvor lenge griseører holder seg. Kan ikke se holdbarhetsdato på pakken. Vi fikk 20 stykker, og det vil si at vi har 19 igjen. Hmm... Kan dem holde seg bra så leng? Dumt om dem blir ødelagte før vi får brukt dem opp.

Og hvordan kan man se forsjell på hvordan grisørene er tilberedt?

Kanskje man skal være snill å gi bort noen dersom dem ikke holder så lenge.

Du kan lugte forskel på om giseørerne e tørret elle røget, som regel er de røgede mere bune i farven.

Så længe du opbevarer griseørerne på et tørt og køligt sted kan de sagtens holde sig nogle måneder, og det er nemt at se hvis de er blevet dårlige, da de mugner.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...