Jump to content
Hundesonen.no

En deilig dag i hundeholdet!


mbakkevold

Recommended Posts

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :P

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :P

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Link to comment
Share on other sites

Takk for fine gratulasjoner! :P

Hvor langt i svangerskapet er du..?

Jeg er 5 mnd idag faktisk! Termin 27. juli :P

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Long story.... :rolleyes:

Det hele begynte med at naboen kom å fortalte at hunden bjeffet i et sett hele dagen, noe hun hadde gjort allerede i nesten 6 mnd da vi fikk vite det... :P Før den tid hadde vi hatt Tina på et kontorrom mens vi var borte, for hun var ikke helt renslig ennå (slippe å ha tiss i hele leiligheten *lat*).

Jeg spurte kurs-instruktøren vår om råd, og hun foreslo å bruke bur i alenehjemme treningen, siden Tina roet seg fint i bilbur fra før (slapp av folkens, dyret er ikke i bur 8 timer om dagen :P ).

Det vi gjorde:

* Begynte med korte intervaller i buret (mens vi var hjemme), og sørget for at hunden ikke kunne se/ høre oss. Med en gang hun begynte å lage lyd lagde vi masse skrammel med en metallkopp, for å avbryte atferden. Meningen var da at hun skulle forbinde bjeffing med ubehagelig lyd. Instruktøren mente nemlig at denne kontinuerlige bjeffingen var blitt en del av en "vandedannende" atferd som hun trengte hjelp med å avbryte... :P

* Etterhvert som hun hadde lengre rolige perioder, økte vi tiden i bur til hun var rolig i ca 2-4 timer. Da var det meningen at vi skulle gi henne gradvis større plass å forholde seg til, f.eks først alene på et rom, så til slutt klare seg alene i hele leiligheten. Vi tok ikke den treningen så veldig gradvis vi da, og hoppet rett til å klare seg i hele leiligheten :P

Men det gikk veldig fint! Og jeg tror egentlig det var det avgjørende for oss, at hunden fikk ha det likt på dagtid når vi var borte, som hun hadde det på kvelden sammen med oss. Hun forbandt nok det rommet med ensomhet og kjedsomhet...

Ikke så veldig bra forklart dette her men...Håper det var litt oppklarende! :rolleyes: Det er nok uansett tusen forskjellige måter å gjøre dette på, men denne metoden fungerte iallefall for oss! :brr:

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Det hørtes kjempebra ut! Kan du fortelle meg hvordan du har trent på det å være alene hjemme?

Sliter veldig med min hund som snart er to år, og må ha han med i bilen hver dag på jobb. Det går bra, men hjemme sitter han å uler til jeg kommer hjem igjen. Han har vært veldig mye syk siden jeg fikk han, to kneoperasjoner som har ført til at jeg ikke kan aktivisere han ordentlig. Trener mye lydighet/ triks for å gi han hodetrim, men den stakkars hunden har ikke kunnet løpe på et år! :frantics: Nå har vi begynt med opptrening etter operasjon nr 2, så vi kan max gå 2 turer a 30 min hver dag, og helst med et par hviledager i mellom. Har en blanding av rottweiler+ vorsthe, pointer og husky så han har et stort behov for aktivitet. Han er også blitt veldig avhengig av meg og følger etter meg overalt. Slitsomt! Trener på at han må bli hver gang jeg reiser meg, men kler jeg på meg jakke/sko blir han helt vill. Noen som kan hjelpe meg, for dette begynner å bli veldig slitsomt?? :angry:

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :lol:

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :thumbsdown:

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...