Gå til innhold
Hundesonen.no

En deilig dag i hundeholdet!


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :P

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :P

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Skrevet

Takk for fine gratulasjoner! :P

Hvor langt i svangerskapet er du..?

Jeg er 5 mnd idag faktisk! Termin 27. juli :P

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Long story.... :rolleyes:

Det hele begynte med at naboen kom å fortalte at hunden bjeffet i et sett hele dagen, noe hun hadde gjort allerede i nesten 6 mnd da vi fikk vite det... :P Før den tid hadde vi hatt Tina på et kontorrom mens vi var borte, for hun var ikke helt renslig ennå (slippe å ha tiss i hele leiligheten *lat*).

Jeg spurte kurs-instruktøren vår om råd, og hun foreslo å bruke bur i alenehjemme treningen, siden Tina roet seg fint i bilbur fra før (slapp av folkens, dyret er ikke i bur 8 timer om dagen :P ).

Det vi gjorde:

* Begynte med korte intervaller i buret (mens vi var hjemme), og sørget for at hunden ikke kunne se/ høre oss. Med en gang hun begynte å lage lyd lagde vi masse skrammel med en metallkopp, for å avbryte atferden. Meningen var da at hun skulle forbinde bjeffing med ubehagelig lyd. Instruktøren mente nemlig at denne kontinuerlige bjeffingen var blitt en del av en "vandedannende" atferd som hun trengte hjelp med å avbryte... :P

* Etterhvert som hun hadde lengre rolige perioder, økte vi tiden i bur til hun var rolig i ca 2-4 timer. Da var det meningen at vi skulle gi henne gradvis større plass å forholde seg til, f.eks først alene på et rom, så til slutt klare seg alene i hele leiligheten. Vi tok ikke den treningen så veldig gradvis vi da, og hoppet rett til å klare seg i hele leiligheten :P

Men det gikk veldig fint! Og jeg tror egentlig det var det avgjørende for oss, at hunden fikk ha det likt på dagtid når vi var borte, som hun hadde det på kvelden sammen med oss. Hun forbandt nok det rommet med ensomhet og kjedsomhet...

Ikke så veldig bra forklart dette her men...Håper det var litt oppklarende! :rolleyes: Det er nok uansett tusen forskjellige måter å gjøre dette på, men denne metoden fungerte iallefall for oss! :brr:

Skrevet

Hei!

Det hørtes kjempebra ut! Kan du fortelle meg hvordan du har trent på det å være alene hjemme?

Sliter veldig med min hund som snart er to år, og må ha han med i bilen hver dag på jobb. Det går bra, men hjemme sitter han å uler til jeg kommer hjem igjen. Han har vært veldig mye syk siden jeg fikk han, to kneoperasjoner som har ført til at jeg ikke kan aktivisere han ordentlig. Trener mye lydighet/ triks for å gi han hodetrim, men den stakkars hunden har ikke kunnet løpe på et år! :frantics: Nå har vi begynt med opptrening etter operasjon nr 2, så vi kan max gå 2 turer a 30 min hver dag, og helst med et par hviledager i mellom. Har en blanding av rottweiler+ vorsthe, pointer og husky så han har et stort behov for aktivitet. Han er også blitt veldig avhengig av meg og følger etter meg overalt. Slitsomt! Trener på at han må bli hver gang jeg reiser meg, men kler jeg på meg jakke/sko blir han helt vill. Noen som kan hjelpe meg, for dette begynner å bli veldig slitsomt?? :angry:

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :lol:

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :thumbsdown:

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så gøy å lese sånt! Det viser at man kan få det til om man jobber for det. Og lykke til videre i graviditeten og med baby. :thumbsdown:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...