Gå til innhold
Hundesonen.no

En deilig dag i hundeholdet!


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :P

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :P

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Skrevet

Takk for fine gratulasjoner! :P

Hvor langt i svangerskapet er du..?

Jeg er 5 mnd idag faktisk! Termin 27. juli :P

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Long story.... :rolleyes:

Det hele begynte med at naboen kom å fortalte at hunden bjeffet i et sett hele dagen, noe hun hadde gjort allerede i nesten 6 mnd da vi fikk vite det... :P Før den tid hadde vi hatt Tina på et kontorrom mens vi var borte, for hun var ikke helt renslig ennå (slippe å ha tiss i hele leiligheten *lat*).

Jeg spurte kurs-instruktøren vår om råd, og hun foreslo å bruke bur i alenehjemme treningen, siden Tina roet seg fint i bilbur fra før (slapp av folkens, dyret er ikke i bur 8 timer om dagen :P ).

Det vi gjorde:

* Begynte med korte intervaller i buret (mens vi var hjemme), og sørget for at hunden ikke kunne se/ høre oss. Med en gang hun begynte å lage lyd lagde vi masse skrammel med en metallkopp, for å avbryte atferden. Meningen var da at hun skulle forbinde bjeffing med ubehagelig lyd. Instruktøren mente nemlig at denne kontinuerlige bjeffingen var blitt en del av en "vandedannende" atferd som hun trengte hjelp med å avbryte... :P

* Etterhvert som hun hadde lengre rolige perioder, økte vi tiden i bur til hun var rolig i ca 2-4 timer. Da var det meningen at vi skulle gi henne gradvis større plass å forholde seg til, f.eks først alene på et rom, så til slutt klare seg alene i hele leiligheten. Vi tok ikke den treningen så veldig gradvis vi da, og hoppet rett til å klare seg i hele leiligheten :P

Men det gikk veldig fint! Og jeg tror egentlig det var det avgjørende for oss, at hunden fikk ha det likt på dagtid når vi var borte, som hun hadde det på kvelden sammen med oss. Hun forbandt nok det rommet med ensomhet og kjedsomhet...

Ikke så veldig bra forklart dette her men...Håper det var litt oppklarende! :rolleyes: Det er nok uansett tusen forskjellige måter å gjøre dette på, men denne metoden fungerte iallefall for oss! :brr:

Skrevet

Hei!

Det hørtes kjempebra ut! Kan du fortelle meg hvordan du har trent på det å være alene hjemme?

Sliter veldig med min hund som snart er to år, og må ha han med i bilen hver dag på jobb. Det går bra, men hjemme sitter han å uler til jeg kommer hjem igjen. Han har vært veldig mye syk siden jeg fikk han, to kneoperasjoner som har ført til at jeg ikke kan aktivisere han ordentlig. Trener mye lydighet/ triks for å gi han hodetrim, men den stakkars hunden har ikke kunnet løpe på et år! :frantics: Nå har vi begynt med opptrening etter operasjon nr 2, så vi kan max gå 2 turer a 30 min hver dag, og helst med et par hviledager i mellom. Har en blanding av rottweiler+ vorsthe, pointer og husky så han har et stort behov for aktivitet. Han er også blitt veldig avhengig av meg og følger etter meg overalt. Slitsomt! Trener på at han må bli hver gang jeg reiser meg, men kler jeg på meg jakke/sko blir han helt vill. Noen som kan hjelpe meg, for dette begynner å bli veldig slitsomt?? :angry:

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :lol:

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :thumbsdown:

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så gøy å lese sånt! Det viser at man kan få det til om man jobber for det. Og lykke til videre i graviditeten og med baby. :thumbsdown:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...