Gå til innhold
Hundesonen.no

En deilig dag i hundeholdet!


mbakkevold

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :P

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :P

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Skrevet

Takk for fine gratulasjoner! :P

Hvor langt i svangerskapet er du..?

Jeg er 5 mnd idag faktisk! Termin 27. juli :P

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Long story.... :rolleyes:

Det hele begynte med at naboen kom å fortalte at hunden bjeffet i et sett hele dagen, noe hun hadde gjort allerede i nesten 6 mnd da vi fikk vite det... :P Før den tid hadde vi hatt Tina på et kontorrom mens vi var borte, for hun var ikke helt renslig ennå (slippe å ha tiss i hele leiligheten *lat*).

Jeg spurte kurs-instruktøren vår om råd, og hun foreslo å bruke bur i alenehjemme treningen, siden Tina roet seg fint i bilbur fra før (slapp av folkens, dyret er ikke i bur 8 timer om dagen :P ).

Det vi gjorde:

* Begynte med korte intervaller i buret (mens vi var hjemme), og sørget for at hunden ikke kunne se/ høre oss. Med en gang hun begynte å lage lyd lagde vi masse skrammel med en metallkopp, for å avbryte atferden. Meningen var da at hun skulle forbinde bjeffing med ubehagelig lyd. Instruktøren mente nemlig at denne kontinuerlige bjeffingen var blitt en del av en "vandedannende" atferd som hun trengte hjelp med å avbryte... :P

* Etterhvert som hun hadde lengre rolige perioder, økte vi tiden i bur til hun var rolig i ca 2-4 timer. Da var det meningen at vi skulle gi henne gradvis større plass å forholde seg til, f.eks først alene på et rom, så til slutt klare seg alene i hele leiligheten. Vi tok ikke den treningen så veldig gradvis vi da, og hoppet rett til å klare seg i hele leiligheten :P

Men det gikk veldig fint! Og jeg tror egentlig det var det avgjørende for oss, at hunden fikk ha det likt på dagtid når vi var borte, som hun hadde det på kvelden sammen med oss. Hun forbandt nok det rommet med ensomhet og kjedsomhet...

Ikke så veldig bra forklart dette her men...Håper det var litt oppklarende! :rolleyes: Det er nok uansett tusen forskjellige måter å gjøre dette på, men denne metoden fungerte iallefall for oss! :brr:

Skrevet

Hei!

Det hørtes kjempebra ut! Kan du fortelle meg hvordan du har trent på det å være alene hjemme?

Sliter veldig med min hund som snart er to år, og må ha han med i bilen hver dag på jobb. Det går bra, men hjemme sitter han å uler til jeg kommer hjem igjen. Han har vært veldig mye syk siden jeg fikk han, to kneoperasjoner som har ført til at jeg ikke kan aktivisere han ordentlig. Trener mye lydighet/ triks for å gi han hodetrim, men den stakkars hunden har ikke kunnet løpe på et år! :frantics: Nå har vi begynt med opptrening etter operasjon nr 2, så vi kan max gå 2 turer a 30 min hver dag, og helst med et par hviledager i mellom. Har en blanding av rottweiler+ vorsthe, pointer og husky så han har et stort behov for aktivitet. Han er også blitt veldig avhengig av meg og følger etter meg overalt. Slitsomt! Trener på at han må bli hver gang jeg reiser meg, men kler jeg på meg jakke/sko blir han helt vill. Noen som kan hjelpe meg, for dette begynner å bli veldig slitsomt?? :angry:

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :lol:

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :thumbsdown:

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Skrevet

Så gøy å lese sånt! Det viser at man kan få det til om man jobber for det. Og lykke til videre i graviditeten og med baby. :thumbsdown:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...