Gå til innhold
Hundesonen.no

En deilig dag i hundeholdet!


mbakkevold

Recommended Posts

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :P

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :P

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine gratulasjoner! :P

Hvor langt i svangerskapet er du..?

Jeg er 5 mnd idag faktisk! Termin 27. juli :P

Så godt å høre en sånn historie! :P Kan jeg spørre hva du gjorde for å få slutt på bjeffingen mens han er alene? Jeg sliter med ca. det samme bortsett fra at min hund bare piper enn så lenge.

Long story.... :rolleyes:

Det hele begynte med at naboen kom å fortalte at hunden bjeffet i et sett hele dagen, noe hun hadde gjort allerede i nesten 6 mnd da vi fikk vite det... :P Før den tid hadde vi hatt Tina på et kontorrom mens vi var borte, for hun var ikke helt renslig ennå (slippe å ha tiss i hele leiligheten *lat*).

Jeg spurte kurs-instruktøren vår om råd, og hun foreslo å bruke bur i alenehjemme treningen, siden Tina roet seg fint i bilbur fra før (slapp av folkens, dyret er ikke i bur 8 timer om dagen :P ).

Det vi gjorde:

* Begynte med korte intervaller i buret (mens vi var hjemme), og sørget for at hunden ikke kunne se/ høre oss. Med en gang hun begynte å lage lyd lagde vi masse skrammel med en metallkopp, for å avbryte atferden. Meningen var da at hun skulle forbinde bjeffing med ubehagelig lyd. Instruktøren mente nemlig at denne kontinuerlige bjeffingen var blitt en del av en "vandedannende" atferd som hun trengte hjelp med å avbryte... :P

* Etterhvert som hun hadde lengre rolige perioder, økte vi tiden i bur til hun var rolig i ca 2-4 timer. Da var det meningen at vi skulle gi henne gradvis større plass å forholde seg til, f.eks først alene på et rom, så til slutt klare seg alene i hele leiligheten. Vi tok ikke den treningen så veldig gradvis vi da, og hoppet rett til å klare seg i hele leiligheten :P

Men det gikk veldig fint! Og jeg tror egentlig det var det avgjørende for oss, at hunden fikk ha det likt på dagtid når vi var borte, som hun hadde det på kvelden sammen med oss. Hun forbandt nok det rommet med ensomhet og kjedsomhet...

Ikke så veldig bra forklart dette her men...Håper det var litt oppklarende! :rolleyes: Det er nok uansett tusen forskjellige måter å gjøre dette på, men denne metoden fungerte iallefall for oss! :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det hørtes kjempebra ut! Kan du fortelle meg hvordan du har trent på det å være alene hjemme?

Sliter veldig med min hund som snart er to år, og må ha han med i bilen hver dag på jobb. Det går bra, men hjemme sitter han å uler til jeg kommer hjem igjen. Han har vært veldig mye syk siden jeg fikk han, to kneoperasjoner som har ført til at jeg ikke kan aktivisere han ordentlig. Trener mye lydighet/ triks for å gi han hodetrim, men den stakkars hunden har ikke kunnet løpe på et år! :frantics: Nå har vi begynt med opptrening etter operasjon nr 2, så vi kan max gå 2 turer a 30 min hver dag, og helst med et par hviledager i mellom. Har en blanding av rottweiler+ vorsthe, pointer og husky så han har et stort behov for aktivitet. Han er også blitt veldig avhengig av meg og følger etter meg overalt. Slitsomt! Trener på at han må bli hver gang jeg reiser meg, men kler jeg på meg jakke/sko blir han helt vill. Noen som kan hjelpe meg, for dette begynner å bli veldig slitsomt?? :angry:

Ja, jeg må bare skrive et innlegg idag, for jeg er bare så utrolig glad! :lol:

Som kanskje noen har fått med seg har vi slitt med uling og bjeffing når hunden er alene hjemme, og fikk i høst klage fra naboen om at situasjonen var uholdbar...Dette har vi trent masse på hele vinteren, og vi har hatt store fremskritt. Jeg kommer nå hjem til ryddig leilighet og en sovende hund hver dag :P

Itillegg har jeg gått hen og blitt gravid, og energien og formen har ikke vært på topp den siste tiden :rolleyes: så jeg har slitt med masse dårlig samvittighet for en hund som ikke får nok aktivitet og som må leve med en hormonell og

humørsyk mamma...

Grunnen til at dagen idag er så fantastisk kommer av to ting:

1. På jobben kommer jeg i snakk med en kollega, som kan fortelle at sønnen hennes har så fryktelig lyst på hund, men det er ikke mulig da de ikke har tid nå. Selv har hun tidligere hatt hund i mange år, og savner å ha en turkompis. Jeg forteller at jeg tilfeldigvis ( :P) har en trivelig hund som så gjerne ville hatt to nye turvenner, og vi blir enig om at de skal bli "besøkshjem" for min lille Beagle :P De kunne tenke seg å ha henne f.eks en helg i mnd, samt noen turer i ukedagene, fantastisk! :thumbsdown:

2. Når jeg kommer hjem fra jobb treffer jeg på naboen (som jeg ikke har fått tak i hele vinteren), som kan fortelle at de ikke har hørt en lyd fra bikkjedyret siden i høst!

Nå tripper jeg rundt her på en sky, og ingenting kan få meg i dårlig humør! (ikke engang at tispedyret har fått 1.løpetid og er nok så udelikat... <_< )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...