Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebevisst?


xeena

Recommended Posts

Skrevet

Har besøk av to nuffer i nabohuset her og der påståes det at min hund kjenner igjen sin egen rase og dermed søker mer til dem enn andre hunder. Stemmer dette?

Hun er sammen med dem og leker, snuser og lukter som hun gjør med andre hunder da. Like nysgjerrig som ellers!

Hva mener dere, er hundene rasebevisste? Søker de til sin egen rase?

Skrevet

jeg ha iallefall hørt at schæferhund og Airedale terrier ofte ikke kan gå sammen, fordi di er like i farge, men ikke med tanke på ører, hale osv... Hvor mye det er i det, er jeg ikke sikker på...

Ellers vil jeg vel tro at like hunder leker best, altså de som har likt kroppsspråk, haleføring, ører osv. Fordi de kanskje forstår hverandre bedre? jeg vet ikke? PÅ en annen side.. en hund vet vel mest sannsynlig ikke hvordan den selv ser ut, så...

Jeg vet bare at Bridie leker bedre med raser som er lik henne selv, altså litt voldsomme, bumpete, mye lyd og tenner osv, enn med hunder som er roligere og reagerer på lyd og tenner..

Skrevet

Det er mange som har erfaring med at hunden sin leker best med andre hunder av samme rase. Det kan ha noe med det å gjøre at mange raser har egne måter å "ordlegge" seg på. Ikke som i vokabular, men i hvordan hunden oppfører seg rett og slett, språket dens, eller hvordan hunden "ser ut". Tror det er gjeterhunder som BC som ofte misforståes i hundeverden pga. deres stirring, som for en del hunder kan oppfattes truende. Også schæferen da, som ofte går med hodet lavt og traver målrettet mot den møtende hunden.

Skrevet

Mener jeg leste noe her på forumet om at fordi valpen har sin første sosialisering med egen rase (naturlig nok) vil den kjenne rasens kroppspråk etc godt og derfor virke å gå bedre overens med andre hunder i samme rase.

Skrevet

Hunden min er helt rabiat (merk: blir veldig glad) i møte med samme rase (portugisisk vannhund), men bryr seg så vidt om andre hunder. Så ja, jeg tror hunder er rasebevisste. Det er helt snålt å se hvordan hun reagerer på laaang avstand, med en gang hun ser en portis. Hun leker også desidert best med hunder av samme rase, også med hunder som leker på samme måte som henne selvsagt. Hun er også litt raserasist. Liker ikke tollere og stressede hunder av gjeterhundtype (f.eks. naboens BC-blanding).

Skrevet

BCen min leker helt anderledes med andre BCer. De har en spesiell måte å leke på som jeg ikke har sett andre hunder gjøre. Ser ganske morsomt ut faktisk :) Mye slenging med rompa.. Når hun måter andre hunder, så synes hun mange ganger at de er for voldsomme, akkurat som hun ikke forstår dem helt.

Skrevet

Så morsomt at du også har nuffe! ;)

Det jeg har erfart med ung-gutten min er at han definitivt liker å leke best med andre nuffer og du verden så voldsomt han leker da. Har hatt han løst sammen med andre raser, men dersom det er en annen nuffe i flokken, oppsøker han alltid den for lek. Like hunder leker best :)

Skrevet

Hunden min leker i alle fall helt annerledes og mer intenst med sin egen rase enn med andre raser. Når hun leker med rottiser er det mer biting, hopping og dytting.. De er veldig mye oppi ansiktet på hverandre, syns jeg.. men det er fint å se hvor flott de leker sammen :)

Skrevet

Har ikke lagt merke til at min liker best sin egen rase når det gjelder lek, men han liker de på sin egen størrelse.. han liker ikke å leke med store hunder (dobermann ++) han kan leke, men er da veldig forsiktig og er ikke i fysisk kontakt, er bare hopp og sprett rundt og han er noe usikker. Med små hunder (Chi ++) Så er han utrolig forsiktig av seg, forsiktig hvor han plaserer labbene sine og er forsiktig med fysisk kontakt.. men med hunder på sin egen størrelse +- så er leken veldig bra og ser at han er trygg og koser seg..

Skrevet

Schäfertispen her er ikke spesielt glad i hunder som er mye større eller mye mindre enn seg selv, hun går fint med de fleste, men liker best hunder fra hennes egen planet. Tror hun synes små hunder blir litt for smått å forholde seg til, mens de som er større blir for skumle.

Border collien her er ikke så rase- eller størrelsesbevisst, så lenge det er snakk om voksne hunder.

Skrevet

Hunden min kan umulig være rasebevisst. Bare det er en hund er hun ivrig med. Hun liker mest å løpe, og hunder som orker å løpe etter henne er bare helt knall. Da virkelig storkoser hun seg.

Meeen hun kan like litt mer nærkontakt og litt knuffing og biting under lek. Har merket i det siste at blir det for mye av det kan hun bli litt sur og sier ifra at no er nok.

Hun har vokst opp med ulike hunder, og fra hun var 4 mnd og frem til året bodde hun sammen med en kjempekul dalmatiner hann på 5 år. Han var bare den kuleste som fantes i verden i følge bikkja.

Ei jeg kjenner har en karelsk bjørnehund, og dem gikk kjempefint i lag før vi flyttet sammen. Dem kunne holde på i flere timer på et jorde og leke. Begge sto å stirret hverandre i øynene i lang tid. Og plutselig sprang den ene og den andre etter. Dette kunne dem gjenta gang på gang.

Har møtt på en del hunder som har forstått leken hennes, og hele hunden blomstrer opp da.

Skrevet

Skjønner jo at der er ulikt fra hund til hund :)

Så da er det vel kanskje noe i det, like barn leker best behøver ikke alltid å bety rase men også størrelse

Skrevet

Min eldste foretrekker helt klart sin egen rase. Han forstår dem bedre, og lyser opp når han ser andre springere.

Yngstefrøken derimot er litt pysete om dagen, så hun foretrekker hunder som er mindre enn seg. Regner med at det går over når hun slutter å se spøkelser overalt :P

Skrevet
Tror det kan være i noe det du sier. Min hund elsker collie tisper, selv om han ikke er en collie selv :)

Det gjør min og! Collier og sheltier er kjempefine synes hun. Retrievere liker hun ikke (untatt tante sin rolige toller på 8 år) de er altfor voldsomme!

Skrevet

JA helt klart! Et eksempel er da vi var på LP trening en dag, og vi var midt på en fotballbane blandt mange ulike hunder. De fleste hadde ikke hunden min sett før, men vi trente og gjorde som normalt uten å bry seg om hundene rundt. Men så kom det en person med en dobermann gående. Hera ble helt oppmerksom og stirret intenst bort og fulgte hunden med øynene. Fikk ikke kontakt med henne for hun så etter dobermannen. Og dette var en dobbis hun ikke hadde møtt før, så det var ingen kjenning. Det syns jeg var ganske spesiellt. Det tyder jo på at hun så noe "kjent" på en måte..

Og hun leker helt klart best med andre dobbiser. Tror ikke hun får bedre match. :)

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at det er nesten en selvfølge at de er det. De blir mest sosialisert på sin egen rase hver dag frem til de er 2-3månder (kanskje også den eneste rasen de ser også sine første to levemånder) , det har ganske mye å si.

En rase er jo også avlet til spesielle ting og de vil da være større sjans for å ha samme "hobbyer" , språk og væremåte med en av samme rase/rasegruppe enn en helt annen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...