Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel eller privat?


glx-rider

Recommended Posts

Jeg tror ikke helt jeg skjønner spørsmålet ditt egentlig. Hva legger du i "kennel", og hva legger du i "privat"? Jeg spør fordi jeg synes det høres ut som et interessant spørsmål. Vil ikke svare helt på jordet heller. :) Utdyp gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte det kunne være litt vanskelig å forstå ettersom jeg kanskje ikke helt bruker riktig betegnelse. Kan bruke meg som eksempel for å gjøre det lettere å skjønne:

Skal kjøpe valp snart, og valget står litt i mellom en kennel med mange kull bak seg og en privatperson med kun 1 hund som har sitt første kull. Hos kennel så er begge foreldre premierte, mens hos den andre så er kun den ene ettersom den andre er mer familie hund.

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det i sånne tilfeller går mye på magefølelse. Hvor fornøyd du blir, avhenger jo selvsagt av hva du forventer av oppdretteren og av hunden, avhengig av hvilket formål du har med hundeholdet osv.

Du har jo sannsynlig vis mange fordeler dersom du velger å kjøpe valp fra en kennel med flere kull bakover. For det første er det mulig å se hva denne oppdretteren vektlegger. Du vil kanskje ha tilgang til referanser slik at du vet at vedkommende er til å stole på. Du vil også kunne se på tidligere avkom fra kennelen hvordan det ligger an med helse og slike ting. Du har med andre ord en del å støtte oppunder valget ditt.

Den andre oppdretteren er fersk, men kan allikevel være flink. Her vil jo alt liksom bli litt mer usikkert igjen. Tispen har sikkert ikke hatt valper før, oppdretteren har kanskje ikke få mye erfaring når det gjelder oppfostring av valper, du mangler referanser osv. Men om det er en familiehund du er ute etter, og begge foreldredyrene er friske individer, ser ikke jeg problemet med å gå for en privatperson. Igjen, det blir å gå litt etter magefølelsen. Alle oppdrettere har vært ferske en gang. Men det er kanskje ikke "nybegynnerne" som avler fram de mest profilerte hundene innenfor den bestemte rasen.

Personlig ville jeg gått for hund fra den oppdretteren som jeg fikk best inntrykk av og som virket mest åpen og interessert i deg som valpekjøper. Jeg ville gått etter foreldrenes helse, kanskje også eksteriør om jeg var utstillingsinteressert. Gemytt er selvsagt også viktig, om ikke aller viktigst. Akkurat på det området kan jo en kennel sannsynlig vis være en noe større garanti for at valpen får et noenlunde bra eksteriør. Som sagt er formålet med hunden helt avgjørende i en slik situasjon, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Hvis du ikke er så erfaren i å kjøpe hund så ville jeg helt klart valgt å kjøpt hos valp hos kennelen. Siden de har mer erfaring med å selge valper er det nok mindre fare for at det blir noe tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke litt synd å undervurdere oppdrettet til en nybegynner?

Jeg skal selv starte mitt eget oppdrett en dag, men det betyr ikke at jeg er helt blank på hva jeg driver med allikevel. Foreløpig har jeg hjulpet til på en fødsel, samt lært masse i andre situasjoner. Dette er jo bare begynnelsen. Jeg setter vesentlig høyere krav til hvilken hund jeg vil bruke i avl enn det flere andre ville gjort, og har satt meg bedre inn i rasens linjer enn de aller fleste. I tillegg har jeg mye støtte i god kontakt med ei som faktisk har en kennel og driver større oppdrett.

Det kommer jo helt an på denne privatpersonen hvorvidt vedkommende kan svare, veilede osv.

Men jeg kan forstå hvorfor dere foreslår kennel, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vill anbefale og kjøpe valp ho kennel, du vet hva du får, å du kan bruke hunden til mye mer. :)

Hvorfor kan man bruke hunden til mye mer? :)

Så lenge det er snakk om rasehunder fra begge parter, så kan man bruke hunden til akkurat like mye! Er det forskjellige raser, så begrenser det seg selvsagt litt, men det gjør det jo uansett hvilken rasehund det er snakk om. En bichon kan ikke brukes til fuglejakt (sjansen er i alle fall liten) og en setter kan ikke brukes like mye til utstilling som en bichon, eller den kan kanskje ikke gå like mye løs som en bichon. Er det snakk om for eksempel å velge å kjøpe en bichon fra en privatperson som kun har en hund, eller en oppdretter med seks hunder, så kan man bruke valpen til akkurat like mye.

Jeg kjøpte min nåværende hund fra en oppdretter med kun en hund, og jeg må si at jeg har brukt henne til utrolig mye, og har fremdeles mange mange ting jeg enda ikke har brukt henne til som jeg fortsatt kan prøve. Hadde jeg valgt en erfaren oppdretter av rasen hadde ikke saken stilt seg annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle "dyktige og store" kenneler i dag har også begynt et sted. Et kull var deres første også.

I mitt første kull kom det faktisk fram en Int Am Can Utstillings champion, men det var kanskje mer tilfeldigheter? Mentalt sett var nok det kullet hakket kvassere enn det jeg vil ha dem (selvom de har personlighet til tusen)

Personlig merker jeg iallefall at den erfaringen jeg nå har på ryggen (selvom jeg fortsatt lærer- en blir aldri utlært) Gjør at jeg på en bedre måte kan velge ut hvilke tisper som skal gå i avl (har flere å velge mellom også) lettere ser hvilken hannhund som vil komplimenere min tispe på best mulig måte- både mentalt, helsemessig og eksteriørt, og sist men ikke minst er kontakten med valpekjøperne blitt en ganske annen, da jeg har mye større grunnlag for å være en veileder for dem.

På den andre siden kan man støte på "kenneler" som har hauger av valper å vise til, men ikke særlig med resultater eller oppfølging. Slike blir gjerne kalt "puppymills" på den andre siden av dammen, og økonomi er drivmiddelet framfor å fremme rasen. I såfall vil en oppegående privatperson være et bedre valg.

Jeg synes Maria er inne på noe vesentlig når det gjelder å gå etter magefølelsen. Hvilke oppdretter får DU best kontakt med? Hvem tror du vil være en god veileder for deg?

Til hvilket bruk ønsker du hunden? Hvilke avlsdyr har resultater eller egenskaper som du ser etter?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...