Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel eller privat?


glx-rider

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror ikke helt jeg skjønner spørsmålet ditt egentlig. Hva legger du i "kennel", og hva legger du i "privat"? Jeg spør fordi jeg synes det høres ut som et interessant spørsmål. Vil ikke svare helt på jordet heller. :) Utdyp gjerne!

Skrevet

Hehe tenkte det kunne være litt vanskelig å forstå ettersom jeg kanskje ikke helt bruker riktig betegnelse. Kan bruke meg som eksempel for å gjøre det lettere å skjønne:

Skal kjøpe valp snart, og valget står litt i mellom en kennel med mange kull bak seg og en privatperson med kun 1 hund som har sitt første kull. Hos kennel så er begge foreldre premierte, mens hos den andre så er kun den ene ettersom den andre er mer familie hund.

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Skrevet

Jeg tenker at det i sånne tilfeller går mye på magefølelse. Hvor fornøyd du blir, avhenger jo selvsagt av hva du forventer av oppdretteren og av hunden, avhengig av hvilket formål du har med hundeholdet osv.

Du har jo sannsynlig vis mange fordeler dersom du velger å kjøpe valp fra en kennel med flere kull bakover. For det første er det mulig å se hva denne oppdretteren vektlegger. Du vil kanskje ha tilgang til referanser slik at du vet at vedkommende er til å stole på. Du vil også kunne se på tidligere avkom fra kennelen hvordan det ligger an med helse og slike ting. Du har med andre ord en del å støtte oppunder valget ditt.

Den andre oppdretteren er fersk, men kan allikevel være flink. Her vil jo alt liksom bli litt mer usikkert igjen. Tispen har sikkert ikke hatt valper før, oppdretteren har kanskje ikke få mye erfaring når det gjelder oppfostring av valper, du mangler referanser osv. Men om det er en familiehund du er ute etter, og begge foreldredyrene er friske individer, ser ikke jeg problemet med å gå for en privatperson. Igjen, det blir å gå litt etter magefølelsen. Alle oppdrettere har vært ferske en gang. Men det er kanskje ikke "nybegynnerne" som avler fram de mest profilerte hundene innenfor den bestemte rasen.

Personlig ville jeg gått for hund fra den oppdretteren som jeg fikk best inntrykk av og som virket mest åpen og interessert i deg som valpekjøper. Jeg ville gått etter foreldrenes helse, kanskje også eksteriør om jeg var utstillingsinteressert. Gemytt er selvsagt også viktig, om ikke aller viktigst. Akkurat på det området kan jo en kennel sannsynlig vis være en noe større garanti for at valpen får et noenlunde bra eksteriør. Som sagt er formålet med hunden helt avgjørende i en slik situasjon, tenker jeg.

Skrevet
Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Hvis du ikke er så erfaren i å kjøpe hund så ville jeg helt klart valgt å kjøpt hos valp hos kennelen. Siden de har mer erfaring med å selge valper er det nok mindre fare for at det blir noe tull.

Skrevet

Jeg og vill anbefale og kjøpe valp ho kennel, du vet hva du får, å du kan bruke hunden til mye mer. :)

Skrevet

Men er det ikke litt synd å undervurdere oppdrettet til en nybegynner?

Jeg skal selv starte mitt eget oppdrett en dag, men det betyr ikke at jeg er helt blank på hva jeg driver med allikevel. Foreløpig har jeg hjulpet til på en fødsel, samt lært masse i andre situasjoner. Dette er jo bare begynnelsen. Jeg setter vesentlig høyere krav til hvilken hund jeg vil bruke i avl enn det flere andre ville gjort, og har satt meg bedre inn i rasens linjer enn de aller fleste. I tillegg har jeg mye støtte i god kontakt med ei som faktisk har en kennel og driver større oppdrett.

Det kommer jo helt an på denne privatpersonen hvorvidt vedkommende kan svare, veilede osv.

Men jeg kan forstå hvorfor dere foreslår kennel, ja.

Skrevet
Jeg og vill anbefale og kjøpe valp ho kennel, du vet hva du får, å du kan bruke hunden til mye mer. :)

Hvorfor kan man bruke hunden til mye mer? :)

Så lenge det er snakk om rasehunder fra begge parter, så kan man bruke hunden til akkurat like mye! Er det forskjellige raser, så begrenser det seg selvsagt litt, men det gjør det jo uansett hvilken rasehund det er snakk om. En bichon kan ikke brukes til fuglejakt (sjansen er i alle fall liten) og en setter kan ikke brukes like mye til utstilling som en bichon, eller den kan kanskje ikke gå like mye løs som en bichon. Er det snakk om for eksempel å velge å kjøpe en bichon fra en privatperson som kun har en hund, eller en oppdretter med seks hunder, så kan man bruke valpen til akkurat like mye.

Jeg kjøpte min nåværende hund fra en oppdretter med kun en hund, og jeg må si at jeg har brukt henne til utrolig mye, og har fremdeles mange mange ting jeg enda ikke har brukt henne til som jeg fortsatt kan prøve. Hadde jeg valgt en erfaren oppdretter av rasen hadde ikke saken stilt seg annerledes.

Skrevet

Alle "dyktige og store" kenneler i dag har også begynt et sted. Et kull var deres første også.

I mitt første kull kom det faktisk fram en Int Am Can Utstillings champion, men det var kanskje mer tilfeldigheter? Mentalt sett var nok det kullet hakket kvassere enn det jeg vil ha dem (selvom de har personlighet til tusen)

Personlig merker jeg iallefall at den erfaringen jeg nå har på ryggen (selvom jeg fortsatt lærer- en blir aldri utlært) Gjør at jeg på en bedre måte kan velge ut hvilke tisper som skal gå i avl (har flere å velge mellom også) lettere ser hvilken hannhund som vil komplimenere min tispe på best mulig måte- både mentalt, helsemessig og eksteriørt, og sist men ikke minst er kontakten med valpekjøperne blitt en ganske annen, da jeg har mye større grunnlag for å være en veileder for dem.

På den andre siden kan man støte på "kenneler" som har hauger av valper å vise til, men ikke særlig med resultater eller oppfølging. Slike blir gjerne kalt "puppymills" på den andre siden av dammen, og økonomi er drivmiddelet framfor å fremme rasen. I såfall vil en oppegående privatperson være et bedre valg.

Jeg synes Maria er inne på noe vesentlig når det gjelder å gå etter magefølelsen. Hvilke oppdretter får DU best kontakt med? Hvem tror du vil være en god veileder for deg?

Til hvilket bruk ønsker du hunden? Hvilke avlsdyr har resultater eller egenskaper som du ser etter?

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...