Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel eller privat?


glx-rider

Recommended Posts

Jeg tror ikke helt jeg skjønner spørsmålet ditt egentlig. Hva legger du i "kennel", og hva legger du i "privat"? Jeg spør fordi jeg synes det høres ut som et interessant spørsmål. Vil ikke svare helt på jordet heller. :) Utdyp gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte det kunne være litt vanskelig å forstå ettersom jeg kanskje ikke helt bruker riktig betegnelse. Kan bruke meg som eksempel for å gjøre det lettere å skjønne:

Skal kjøpe valp snart, og valget står litt i mellom en kennel med mange kull bak seg og en privatperson med kun 1 hund som har sitt første kull. Hos kennel så er begge foreldre premierte, mens hos den andre så er kun den ene ettersom den andre er mer familie hund.

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det i sånne tilfeller går mye på magefølelse. Hvor fornøyd du blir, avhenger jo selvsagt av hva du forventer av oppdretteren og av hunden, avhengig av hvilket formål du har med hundeholdet osv.

Du har jo sannsynlig vis mange fordeler dersom du velger å kjøpe valp fra en kennel med flere kull bakover. For det første er det mulig å se hva denne oppdretteren vektlegger. Du vil kanskje ha tilgang til referanser slik at du vet at vedkommende er til å stole på. Du vil også kunne se på tidligere avkom fra kennelen hvordan det ligger an med helse og slike ting. Du har med andre ord en del å støtte oppunder valget ditt.

Den andre oppdretteren er fersk, men kan allikevel være flink. Her vil jo alt liksom bli litt mer usikkert igjen. Tispen har sikkert ikke hatt valper før, oppdretteren har kanskje ikke få mye erfaring når det gjelder oppfostring av valper, du mangler referanser osv. Men om det er en familiehund du er ute etter, og begge foreldredyrene er friske individer, ser ikke jeg problemet med å gå for en privatperson. Igjen, det blir å gå litt etter magefølelsen. Alle oppdrettere har vært ferske en gang. Men det er kanskje ikke "nybegynnerne" som avler fram de mest profilerte hundene innenfor den bestemte rasen.

Personlig ville jeg gått for hund fra den oppdretteren som jeg fikk best inntrykk av og som virket mest åpen og interessert i deg som valpekjøper. Jeg ville gått etter foreldrenes helse, kanskje også eksteriør om jeg var utstillingsinteressert. Gemytt er selvsagt også viktig, om ikke aller viktigst. Akkurat på det området kan jo en kennel sannsynlig vis være en noe større garanti for at valpen får et noenlunde bra eksteriør. Som sagt er formålet med hunden helt avgjørende i en slik situasjon, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Hvis du ikke er så erfaren i å kjøpe hund så ville jeg helt klart valgt å kjøpt hos valp hos kennelen. Siden de har mer erfaring med å selge valper er det nok mindre fare for at det blir noe tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke litt synd å undervurdere oppdrettet til en nybegynner?

Jeg skal selv starte mitt eget oppdrett en dag, men det betyr ikke at jeg er helt blank på hva jeg driver med allikevel. Foreløpig har jeg hjulpet til på en fødsel, samt lært masse i andre situasjoner. Dette er jo bare begynnelsen. Jeg setter vesentlig høyere krav til hvilken hund jeg vil bruke i avl enn det flere andre ville gjort, og har satt meg bedre inn i rasens linjer enn de aller fleste. I tillegg har jeg mye støtte i god kontakt med ei som faktisk har en kennel og driver større oppdrett.

Det kommer jo helt an på denne privatpersonen hvorvidt vedkommende kan svare, veilede osv.

Men jeg kan forstå hvorfor dere foreslår kennel, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vill anbefale og kjøpe valp ho kennel, du vet hva du får, å du kan bruke hunden til mye mer. :)

Hvorfor kan man bruke hunden til mye mer? :)

Så lenge det er snakk om rasehunder fra begge parter, så kan man bruke hunden til akkurat like mye! Er det forskjellige raser, så begrenser det seg selvsagt litt, men det gjør det jo uansett hvilken rasehund det er snakk om. En bichon kan ikke brukes til fuglejakt (sjansen er i alle fall liten) og en setter kan ikke brukes like mye til utstilling som en bichon, eller den kan kanskje ikke gå like mye løs som en bichon. Er det snakk om for eksempel å velge å kjøpe en bichon fra en privatperson som kun har en hund, eller en oppdretter med seks hunder, så kan man bruke valpen til akkurat like mye.

Jeg kjøpte min nåværende hund fra en oppdretter med kun en hund, og jeg må si at jeg har brukt henne til utrolig mye, og har fremdeles mange mange ting jeg enda ikke har brukt henne til som jeg fortsatt kan prøve. Hadde jeg valgt en erfaren oppdretter av rasen hadde ikke saken stilt seg annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle "dyktige og store" kenneler i dag har også begynt et sted. Et kull var deres første også.

I mitt første kull kom det faktisk fram en Int Am Can Utstillings champion, men det var kanskje mer tilfeldigheter? Mentalt sett var nok det kullet hakket kvassere enn det jeg vil ha dem (selvom de har personlighet til tusen)

Personlig merker jeg iallefall at den erfaringen jeg nå har på ryggen (selvom jeg fortsatt lærer- en blir aldri utlært) Gjør at jeg på en bedre måte kan velge ut hvilke tisper som skal gå i avl (har flere å velge mellom også) lettere ser hvilken hannhund som vil komplimenere min tispe på best mulig måte- både mentalt, helsemessig og eksteriørt, og sist men ikke minst er kontakten med valpekjøperne blitt en ganske annen, da jeg har mye større grunnlag for å være en veileder for dem.

På den andre siden kan man støte på "kenneler" som har hauger av valper å vise til, men ikke særlig med resultater eller oppfølging. Slike blir gjerne kalt "puppymills" på den andre siden av dammen, og økonomi er drivmiddelet framfor å fremme rasen. I såfall vil en oppegående privatperson være et bedre valg.

Jeg synes Maria er inne på noe vesentlig når det gjelder å gå etter magefølelsen. Hvilke oppdretter får DU best kontakt med? Hvem tror du vil være en god veileder for deg?

Til hvilket bruk ønsker du hunden? Hvilke avlsdyr har resultater eller egenskaper som du ser etter?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...