Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur


HippiPippi

Recommended Posts

Jeg har en valp på 9 uker. Er det normalt at de ikke vil være ute?

Så fort vi kommer ut døren, tisser han etter noen sekunder. Også løper han tilbake til døra. Når jeg prøver å ta han med utenfor porten nekter han å gå, og han setter seg rett på rumpen og gråter..

Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sådan var Charlie også som helt lille nyindflyttet valp, verdenen var stor og skræmmende, og man føler sig mere tryg i huset man nu bor i end udenfor.

Jeg gjorde det at jeg lod ham tisse lige udenfor i starten, men efter at han havde tisset bar jeg ham lidt længere væk a la 10 - 20 meter og så legede vi lidt på det sted, og derefter måtte han selv gå ind, efter et par dage havde han vænnet sig til at jeg bar ham derud og vi legede/trænede lidt, så begyndte jeg at lokke ham til selv at gå derud, efter et par dage med det begyndte vi at gå lidt længere væk, så han fik set mere og mere, og de begynder at blive mere trygge ved omverdenen.

Det tog kun 2-3 uger så var han parat til at udforske verdenen.

Miljøtræning er alfa omega, hvis du har en valp der er meget forsigtig i miljøer der forandrer sig eller når den er ude.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær tålmodig - husk verden utenfor er stor og skummel for en liten tass. Lokk gjerne med litt godbiter eller en pipeleke og ros ham når han går. Ikke trenger den å gå turer som sådan heller når den er så liten. Bare ta tiden til hjelp og la ham bygge opp selvtillit og trygghet så går det seg til :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var monstervalpen My i begynnelsen også. Jeg la dessuten merke til at hun ville fortere inn når det snødde veldig eller regnet. De er ikke dumme de valpene heller, så er været helt for ille kan det også være det. Men verden er stor og skummel når man er ni uker og det "lune hjemmet" er ofte mye mer fristende enn verden utenfor døra i den alderen. Men det snur nok raskt skal du se :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp var helt håpløs på dette området i begynnelsen..

Jeg fant ut at løsningen var å bære han 100-200 meter bort, for så å la han gå hjem igjen.. Det funka fint, og det var faktisk slik jeg startet trening på innkalling også.. Gikk bort, lot han være, og gikk noen meter foran for så å kalle på han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten slik var Dalmatineren min også. Han gikk fint ut av døra ol, men da vi kom til et bestemt punkt på en vei, så ville han ikke mer. Han satte seg ned å begynte å pipe. Men dette ga seg etterhvert :blink: Tålmodighet tror jeg er nøkkelen, og som de andre sier at det er også kanskje pga regn og snøvær. Dette går over til slutt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min på 16 uker har samme problem og hatt det helt siden starten.

jeg har begynt å ta han med til nye steder uten støy fra folk,biler og andre forstyrrende elementer og det går kjempe bra:D

men som andre her skriver så har det nok noe mer vær og gjøre, er det vindstille og sol går turene ut mye lettere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min på 8 uker er akkurat likedan. Han nekter å gå vekk fra huset, setter seg på rumpa og piper om jeg prøver å lokke. Men han har ikke noe problem med å gå hjem igjen. Så jeg bærer ham et stykke av gårde, så får han gå hjem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk valpen min på vinteren i fjor, da regnet det i 2 mnd i strekk, og hun hylte når vi skulle ut å tisse... Jeg stresset ikke noe mer med det egentlig, tok henne i jakken opp til "tissestedet", slapp henne ned, og når hun hadde gjort i fra seg fikk hun løpe alt hun kunne hjem igjen, som belønning :)

Nå elsker hun å være ute (så lenge det ikke regner), og selv etter en lang fjelltur, så begynner hun å stritte i mot når hun merker vi er på vei ned igjen :)

Så ikke bekymre deg, alt er nytt for valpen, den kommer nok til å elske å gå på tur når den blir eldre og litt mer vandt til den store verden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...