Gå til innhold
Hundesonen.no

Griffonrasene


Mud

Recommended Posts

Knøttis elsker varme, jo varmere jo bedre. Hun spant rundt i hagen i hele fjor sommer, mens Aro lå som et slakt i skyggen og syns at det var alt for varmt. Enda ikke sett knøttis bli slått ut av varme.

Jeg skal detfinitivt ha en griffon igjen, men ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "diskutere" ene eller andre rasen og dens helse når man verken har dem, knapt har møtt dem, eller har interesse for dem, blir jo litt på siden uansett - sånn apropos en havanaistråd.

Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Når Loke selv sier at hun ikke liker hunder med flate neser, men ville vurdere griffon pga. gemyttet, så syns jeg det er relevant å trekke frem at det finnes andre raser (ikke nødvendigvis bare min egen) som både har lange neser og et godt gemytt. Om Loke hadde syns at flatnesede hunder var helt fabelaktig, så hadde jeg ikke blandet meg inn i tråden i det hele tatt. Jeg har ikke vært spesielt ute etter å fremheve egen rase her, og det jeg har skrevet om min rase i denne tråden er svar på dine spørsmål og uttalelser.

Jeg er ikke ute etter å "ta" griffonen, men siden det virket som om enkelte her trodde at min skepsis til flatnesede hunder skyldes min (ikke-eksisterende) hang til "søte, pene, små, nusselige hvite hunder", så syns jeg at det var viktig å få frem at det var det helsemessige aspektet jeg var opptatt av. Jeg uttalte meg om flate neser generelt, og dette med helseproblemer i forhold til flate neser er noe som er så veldokumentert at jeg ikke vil kalle det "synsing". Dette er faktisk et emne jeg har satt meg litt inn i og ikke noe jeg har tatt rett ut av lufta (sånn når vi snakker om å "sjekke litt mer utover det å synse"). Om griffonen skulle være det store unntaket som ikke har problemer i forhold sin hodefasong, så er det flott for rasen. Men jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at den flate nesen - eller rettere sagt defekten som forårsaker den - ikke har en viss innvirkning på rasens helse. (Jeg kunne ha utdypet dette mer, men det har jeg ikke tid til nå.)

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Som du er inne på kan det være ulike grader av patella. Noen hunder ligger sikkert litt i grenseland og da blir det et tolkningsspørsmål fra veterinærens side. En mild grad av patella skal visstnok heller ikke være smertefull eller være til hinder for hunden. Det er også riktig at det kan komme med alderen. Patellaluksasjon har med selve konstruksjonen på kneet å gjøre, så det er vel ikke noe man direkte kan forebygge, men man kan muligens forminske effekten ved å holde hunden i god form, slik at den har en god muskulatur som støtter opp om kneet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Og nei, jeg har ikke trodd noe som helst om havanaiser - men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre". Det er som i ørten tråder - kanskje mest på andre forum?, der trådstarter etterspør større hunder med vintertålig pels for eksempel - og bortimot ALLE foreslår sin egen, "som er best", uansett om det er en liten nakenhund eller et pelsmonster som er garantert å komme hjem med enorme snøballer.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Ja, her kommer det frem interessante ting. Jeg har brukt uttykket "flate neser" for enkelthets skyld, men det handler selvfølgelig ikke bare om nesen, men om hodefasongen og resten av skjelettet for den saks skyld. At griffonene ikke er like "snorkete" kommer kanskje av at de ikke har like mye løse hudfolder som mopsen?

men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre".

I utgangspunktet kom jeg bare med et hint hvor jeg ikke en gang nevnte rasens navn. (Og jeg hadde et par andre tråder i holdet da jeg gjorde det, så det var ikke helt ut av det blå dette heller.) Utover det har jeg bare svart på dine spørsmål og kommentarer.

EDIT: klippet bort litt OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*argh, langt innlegg bortevekk. Puste med magen nå.. prøve å huske hva jeg skrev*

Jeg baserer mine uttalelser først og fremst på statestikk fra den svenske raseklubben og svenske forsikringsselskaper, dernest på egne (og andres) erfaringer. For meg handler dette om å formidle ren fakta, ikke følelser. Jeg har vært tilhenger av rasen såpass lenge at jeg har blitt rimelig herdet mot alle fordommene (som forekommer i særdeleshet på enkelte nettsteder), men samtidig så får jeg vondt av fremtidige valpekjøpere/ferske valpeeiere som stadig får høre dritt om rasen sin som rett og slett ikke har rot i virkeligheten.

Som sagt så er ikke pusteproblemer og varmefølsomhet noe kjent problem på griffon. De kan være i normal aktivitet også i sommerhalvåret, og er det for varmt for dem så er det for varmt for oss mennesker også! Som Rakshas lille godklump så er de aller, aller fleste griffons veldig varmekjære hunder. De liker å steke i sola (skygge er teit! sier lille griffon), de liker å ligge under dyna, de liker å ligge sammen med pus ved vedovnen.. Om jeg skal nevne et "problem" relatert til snutelengde, så må det være at valper har en tendens til å være snørrete -uten at det plager dem bare så det er sagt.

Når man tenker på snutelengde og en rase kontra en annen, så har jeg ingen personlig erfaring og jeg er ingen tilhenger av synsing. Det kan være mange grunner til at "de" lager mer snorkelyder enn griffonene. Mer hud over nesa (noe som er uønsket hos griffonen), trangere eller krokete neseganger, eller kanskje de er mer disponert for polypper...? Og er hva er det med varmefølsomhet, jeg har hørt at det er halsen som snører seg sammen så de kveles...? Og gjelder det alle individer, eller er det en liten gruppe som har så utpregede problemer at de "ødelegger" for alle? Hva vet jeg, det blir bare synsing. Jeg behøver ikke rakke ned på andre raser for å fremheve griffonen, griffonen har nok av positiver egenskaper til å fremheve seg selv helt på egen labb!

Jeg har også lest at griffonene skal være utsatt for øyeskader og sykdommer, men som Akela nevnte så har svenskene funnet ut at ikke er tilfelle hos dem. De kan bli plaget av rennende øyne pga hår og støv som legger seg innpå øynene, men det er ikke verre enn å vaske dem med en fuktig klut daglig.

Patellaluksasjon hos små raser (og enkelte store, har jeg forstått det rett) er ikke til å komme bort i fra, men det anbefales som sagt ikke å avle på dyr som er rammet av det. Noe av grunnen til at det er såpass utbredt er nok at det har vært fokus på hofter fremfor knær i alle år, og at man har blitt mer bevisst på problemet først i senere tid.

Hunden må være minst et år gammel før knærne kontrolleres, ettersom man skal være sikker på at leddet er ferdig utviklet. Tisper skal ikke undersøkes i forbindelse med løpetid, for da er de løsere i leddene og resultatet av undersøkelsen kan dermed bli misvisende. Det er også viktig at veterinæren vet hva h?n driver med, fordi det er en viss fare for fremprovsering av uhelbredelig skade dersom undersøkelsen utføres på feil måte. PL kan også oppstå hos voksen hund, men det er da vanskelig å si om det er pga arv, slitasje og/eller skade.

Patellaluksasjon kan ikke forebygges, da det ikke er et muskulært problem. Men en hund kan leve fint med lav grad av PL! Det anbefales da å unngå for mye tur på asfalt og heller mer tur i kupert terreng, samt svømming for å bygge opp muskulaturen i kneet. Ved middels grad av PL kan operasjon hjelpe, men det er veldig dyrt og dekkes ikke alltid av forsikringsselskapene. Ved sterk grad av PL er avliving det beste alternativet for hunden.

Det er riktig at man ser på skalleform i forhold til syringomyeli. Jeg kan minimalt om sykdommen ettersom det først nylig har blitt et tema, så jeg vil begrense mine uttalelser her. Griffonens skalle er det siste som utvikles, og hunden er gjerne tre år eller mer før hodet har fått sin størrelse. Det er klart det kan være trangt, men vi har allikevel ikke kunnet registrere store problemer relatert til dette da hundene som sagt blir svært gamle. Inntil videre kan vi ikke annet gjøre enn å avvente rapporter i fra det store utland.

Forøvrig er den overnevnte Lee Pieterse en av verdens ledende griffonoppdrettere, et menneske som virkelig brenner for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunacop, er det ikke naturlig at folk setter spørsmålstegn ved helseproblemer som er relatert til hodefasongen, når dette er noe som går igjen på de fleste brakycephale raser? Særlig når folk som har griffon i andre land selv beskriver dette som problemer på rasen? Eller står det bedre til med de nordiske linjene på rasen enn mange andre steder? (Dette er ikke et retorisk spørmål.)

I flere artikler rundt omkring hevdes det at griffonen har en del problemer med fødsel og at det er høy dødelighet på valper. Hvordan står det egentlig til med dette?

Jeg er skeptisk til helsen, men gemyttmessig syns jeg dette høres ut som en interessant rase. Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

(Må også nevne at det meste jeg har skrevet om min rase i denne tråden er ment som svar på akelas uttalelser, og det er ikke skrevet i den hensikt å skulle hevde egen rase på bekostning av griffonen :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. syringomyelia så er dette i hovedsak styrt genetisk, ikke kun et resultat av hodeform. Nedarvingen er samme måte som HD, at det er flere faktorer som spiller inn, inkludert fasongen på kraniet. Vi må også huske at den første MRImaskinen beregnet på hund kom til norge i 2004, og at dette er en sykdom som har blitt tiet ihjel i cavaliermiljøet i lengre tid.

Hvor mange griffons i norge som har syringomyelia er det ingen som kan svare på, men pr i dag, så er det kun én med diagnose, og eneste grunnen til at det er tatt MRI av Abby er fordi jeg kjenner sykdomen fra før, og dermed så symptomene. Når det kommer til utviklingen av syringomyelia i andre land, så er dette noe som har blusset opp det siste året. Noe som kommer av mer åpenhet rundt sykdomen i andre raser (cavalier er pr i dag den som er mest utsatt). Da jeg kjøpte abby for et drøyt år siden, sjekka jeg opp i huet og r*va for å finne ut ang. sykdomer. Da var det utrolig lite info om syringomyelia på rasen, jeg fikk opp et par treff der det var nevnt i bisetninger at det var funnet tilfeller på brussel griffons, men ingen ting som kunne tyde på at jeg skulle klare å finne en som hadde det.

En annen faktor er at veldig mange hunder som har syringomyelia i svak grad, ikke viser symptomer på det, mange kan leve fint med det hele livet og eiern ser aldri noen grunn til at det skal være noe galt. Så lenge MRI er eneste måte å diagnostisere syringomyelia på, så vil man ikke klare å kartlegge det helt. Symptomene er også svært varierende. Jeg kan nevne noen: Tap av luktesans, blindhet, døvhet, smerter i rygg og nakke, kløe i nakken, overfølsomhet i hud. Lista er veldig veldig lang.

Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

Rasen elsker fart, agility er ikke noe problem. De er kjappe, langbeinte og lette (om de holdes slanke, endel griffoneiere ser ut til å sette likhetstegn mellom kraftig og feit *flire*). Griffons er nok ikke rasen du kjøper om du skal på landslaget i agility, men det er ingen tvil om at de kan komme langt innen konkuranser med riktig trening. Jeg har en hund som jobber for både gobit og leke, og er ekstremt lett å motivere. Også innen lydighet kan man se potensiale, men jeg er ikke spesielt bevandret innen lpmiljøet. Jeg vet det er flere som har barn som har rasen, og det funker fint. Selv syns jeg vel at de er litt for små til å ha sammen med helt små barn, men det blir en vurderingssak. Min lille elsker barn. Hun elsker stort sett alle. I norge er griffons en forholdsvis lite kjent rase, så jeg vet ikke om noen som trener aktivt med den.

Det er en kjent sak at petiten ikke liker kulde, som de fleste andre korthårede småhunder. Hun elsker å løpe og herje i snø, men blir fort kald. De strihåra er naturlig nok mer robuste med tanke på kulde.

Det store drawbacket på rasen for min del er syringomyeliaen, men nå har jeg j*vlig uflaks også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...