Gå til innhold
Hundesonen.no

Griffonrasene


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Knøttis elsker varme, jo varmere jo bedre. Hun spant rundt i hagen i hele fjor sommer, mens Aro lå som et slakt i skyggen og syns at det var alt for varmt. Enda ikke sett knøttis bli slått ut av varme.

Jeg skal detfinitivt ha en griffon igjen, men ikke enda.

Skrevet

Å "diskutere" ene eller andre rasen og dens helse når man verken har dem, knapt har møtt dem, eller har interesse for dem, blir jo litt på siden uansett - sånn apropos en havanaistråd.

Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Skrevet
Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Når Loke selv sier at hun ikke liker hunder med flate neser, men ville vurdere griffon pga. gemyttet, så syns jeg det er relevant å trekke frem at det finnes andre raser (ikke nødvendigvis bare min egen) som både har lange neser og et godt gemytt. Om Loke hadde syns at flatnesede hunder var helt fabelaktig, så hadde jeg ikke blandet meg inn i tråden i det hele tatt. Jeg har ikke vært spesielt ute etter å fremheve egen rase her, og det jeg har skrevet om min rase i denne tråden er svar på dine spørsmål og uttalelser.

Jeg er ikke ute etter å "ta" griffonen, men siden det virket som om enkelte her trodde at min skepsis til flatnesede hunder skyldes min (ikke-eksisterende) hang til "søte, pene, små, nusselige hvite hunder", så syns jeg at det var viktig å få frem at det var det helsemessige aspektet jeg var opptatt av. Jeg uttalte meg om flate neser generelt, og dette med helseproblemer i forhold til flate neser er noe som er så veldokumentert at jeg ikke vil kalle det "synsing". Dette er faktisk et emne jeg har satt meg litt inn i og ikke noe jeg har tatt rett ut av lufta (sånn når vi snakker om å "sjekke litt mer utover det å synse"). Om griffonen skulle være det store unntaket som ikke har problemer i forhold sin hodefasong, så er det flott for rasen. Men jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at den flate nesen - eller rettere sagt defekten som forårsaker den - ikke har en viss innvirkning på rasens helse. (Jeg kunne ha utdypet dette mer, men det har jeg ikke tid til nå.)

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Som du er inne på kan det være ulike grader av patella. Noen hunder ligger sikkert litt i grenseland og da blir det et tolkningsspørsmål fra veterinærens side. En mild grad av patella skal visstnok heller ikke være smertefull eller være til hinder for hunden. Det er også riktig at det kan komme med alderen. Patellaluksasjon har med selve konstruksjonen på kneet å gjøre, så det er vel ikke noe man direkte kan forebygge, men man kan muligens forminske effekten ved å holde hunden i god form, slik at den har en god muskulatur som støtter opp om kneet.

Skrevet

Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Og nei, jeg har ikke trodd noe som helst om havanaiser - men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre". Det er som i ørten tråder - kanskje mest på andre forum?, der trådstarter etterspør større hunder med vintertålig pels for eksempel - og bortimot ALLE foreslår sin egen, "som er best", uansett om det er en liten nakenhund eller et pelsmonster som er garantert å komme hjem med enorme snøballer.... :rolleyes:

Skrevet
Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Ja, her kommer det frem interessante ting. Jeg har brukt uttykket "flate neser" for enkelthets skyld, men det handler selvfølgelig ikke bare om nesen, men om hodefasongen og resten av skjelettet for den saks skyld. At griffonene ikke er like "snorkete" kommer kanskje av at de ikke har like mye løse hudfolder som mopsen?

men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre".

I utgangspunktet kom jeg bare med et hint hvor jeg ikke en gang nevnte rasens navn. (Og jeg hadde et par andre tråder i holdet da jeg gjorde det, så det var ikke helt ut av det blå dette heller.) Utover det har jeg bare svart på dine spørsmål og kommentarer.

EDIT: klippet bort litt OT

Skrevet

*argh, langt innlegg bortevekk. Puste med magen nå.. prøve å huske hva jeg skrev*

Jeg baserer mine uttalelser først og fremst på statestikk fra den svenske raseklubben og svenske forsikringsselskaper, dernest på egne (og andres) erfaringer. For meg handler dette om å formidle ren fakta, ikke følelser. Jeg har vært tilhenger av rasen såpass lenge at jeg har blitt rimelig herdet mot alle fordommene (som forekommer i særdeleshet på enkelte nettsteder), men samtidig så får jeg vondt av fremtidige valpekjøpere/ferske valpeeiere som stadig får høre dritt om rasen sin som rett og slett ikke har rot i virkeligheten.

Som sagt så er ikke pusteproblemer og varmefølsomhet noe kjent problem på griffon. De kan være i normal aktivitet også i sommerhalvåret, og er det for varmt for dem så er det for varmt for oss mennesker også! Som Rakshas lille godklump så er de aller, aller fleste griffons veldig varmekjære hunder. De liker å steke i sola (skygge er teit! sier lille griffon), de liker å ligge under dyna, de liker å ligge sammen med pus ved vedovnen.. Om jeg skal nevne et "problem" relatert til snutelengde, så må det være at valper har en tendens til å være snørrete -uten at det plager dem bare så det er sagt.

Når man tenker på snutelengde og en rase kontra en annen, så har jeg ingen personlig erfaring og jeg er ingen tilhenger av synsing. Det kan være mange grunner til at "de" lager mer snorkelyder enn griffonene. Mer hud over nesa (noe som er uønsket hos griffonen), trangere eller krokete neseganger, eller kanskje de er mer disponert for polypper...? Og er hva er det med varmefølsomhet, jeg har hørt at det er halsen som snører seg sammen så de kveles...? Og gjelder det alle individer, eller er det en liten gruppe som har så utpregede problemer at de "ødelegger" for alle? Hva vet jeg, det blir bare synsing. Jeg behøver ikke rakke ned på andre raser for å fremheve griffonen, griffonen har nok av positiver egenskaper til å fremheve seg selv helt på egen labb!

Jeg har også lest at griffonene skal være utsatt for øyeskader og sykdommer, men som Akela nevnte så har svenskene funnet ut at ikke er tilfelle hos dem. De kan bli plaget av rennende øyne pga hår og støv som legger seg innpå øynene, men det er ikke verre enn å vaske dem med en fuktig klut daglig.

Patellaluksasjon hos små raser (og enkelte store, har jeg forstått det rett) er ikke til å komme bort i fra, men det anbefales som sagt ikke å avle på dyr som er rammet av det. Noe av grunnen til at det er såpass utbredt er nok at det har vært fokus på hofter fremfor knær i alle år, og at man har blitt mer bevisst på problemet først i senere tid.

Hunden må være minst et år gammel før knærne kontrolleres, ettersom man skal være sikker på at leddet er ferdig utviklet. Tisper skal ikke undersøkes i forbindelse med løpetid, for da er de løsere i leddene og resultatet av undersøkelsen kan dermed bli misvisende. Det er også viktig at veterinæren vet hva h?n driver med, fordi det er en viss fare for fremprovsering av uhelbredelig skade dersom undersøkelsen utføres på feil måte. PL kan også oppstå hos voksen hund, men det er da vanskelig å si om det er pga arv, slitasje og/eller skade.

Patellaluksasjon kan ikke forebygges, da det ikke er et muskulært problem. Men en hund kan leve fint med lav grad av PL! Det anbefales da å unngå for mye tur på asfalt og heller mer tur i kupert terreng, samt svømming for å bygge opp muskulaturen i kneet. Ved middels grad av PL kan operasjon hjelpe, men det er veldig dyrt og dekkes ikke alltid av forsikringsselskapene. Ved sterk grad av PL er avliving det beste alternativet for hunden.

Det er riktig at man ser på skalleform i forhold til syringomyeli. Jeg kan minimalt om sykdommen ettersom det først nylig har blitt et tema, så jeg vil begrense mine uttalelser her. Griffonens skalle er det siste som utvikles, og hunden er gjerne tre år eller mer før hodet har fått sin størrelse. Det er klart det kan være trangt, men vi har allikevel ikke kunnet registrere store problemer relatert til dette da hundene som sagt blir svært gamle. Inntil videre kan vi ikke annet gjøre enn å avvente rapporter i fra det store utland.

Forøvrig er den overnevnte Lee Pieterse en av verdens ledende griffonoppdrettere, et menneske som virkelig brenner for rasen.

Skrevet

Lunacop, er det ikke naturlig at folk setter spørsmålstegn ved helseproblemer som er relatert til hodefasongen, når dette er noe som går igjen på de fleste brakycephale raser? Særlig når folk som har griffon i andre land selv beskriver dette som problemer på rasen? Eller står det bedre til med de nordiske linjene på rasen enn mange andre steder? (Dette er ikke et retorisk spørmål.)

I flere artikler rundt omkring hevdes det at griffonen har en del problemer med fødsel og at det er høy dødelighet på valper. Hvordan står det egentlig til med dette?

Jeg er skeptisk til helsen, men gemyttmessig syns jeg dette høres ut som en interessant rase. Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

(Må også nevne at det meste jeg har skrevet om min rase i denne tråden er ment som svar på akelas uttalelser, og det er ikke skrevet i den hensikt å skulle hevde egen rase på bekostning av griffonen :lol: )

Skrevet

Ang. syringomyelia så er dette i hovedsak styrt genetisk, ikke kun et resultat av hodeform. Nedarvingen er samme måte som HD, at det er flere faktorer som spiller inn, inkludert fasongen på kraniet. Vi må også huske at den første MRImaskinen beregnet på hund kom til norge i 2004, og at dette er en sykdom som har blitt tiet ihjel i cavaliermiljøet i lengre tid.

Hvor mange griffons i norge som har syringomyelia er det ingen som kan svare på, men pr i dag, så er det kun én med diagnose, og eneste grunnen til at det er tatt MRI av Abby er fordi jeg kjenner sykdomen fra før, og dermed så symptomene. Når det kommer til utviklingen av syringomyelia i andre land, så er dette noe som har blusset opp det siste året. Noe som kommer av mer åpenhet rundt sykdomen i andre raser (cavalier er pr i dag den som er mest utsatt). Da jeg kjøpte abby for et drøyt år siden, sjekka jeg opp i huet og r*va for å finne ut ang. sykdomer. Da var det utrolig lite info om syringomyelia på rasen, jeg fikk opp et par treff der det var nevnt i bisetninger at det var funnet tilfeller på brussel griffons, men ingen ting som kunne tyde på at jeg skulle klare å finne en som hadde det.

En annen faktor er at veldig mange hunder som har syringomyelia i svak grad, ikke viser symptomer på det, mange kan leve fint med det hele livet og eiern ser aldri noen grunn til at det skal være noe galt. Så lenge MRI er eneste måte å diagnostisere syringomyelia på, så vil man ikke klare å kartlegge det helt. Symptomene er også svært varierende. Jeg kan nevne noen: Tap av luktesans, blindhet, døvhet, smerter i rygg og nakke, kløe i nakken, overfølsomhet i hud. Lista er veldig veldig lang.

Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

Rasen elsker fart, agility er ikke noe problem. De er kjappe, langbeinte og lette (om de holdes slanke, endel griffoneiere ser ut til å sette likhetstegn mellom kraftig og feit *flire*). Griffons er nok ikke rasen du kjøper om du skal på landslaget i agility, men det er ingen tvil om at de kan komme langt innen konkuranser med riktig trening. Jeg har en hund som jobber for både gobit og leke, og er ekstremt lett å motivere. Også innen lydighet kan man se potensiale, men jeg er ikke spesielt bevandret innen lpmiljøet. Jeg vet det er flere som har barn som har rasen, og det funker fint. Selv syns jeg vel at de er litt for små til å ha sammen med helt små barn, men det blir en vurderingssak. Min lille elsker barn. Hun elsker stort sett alle. I norge er griffons en forholdsvis lite kjent rase, så jeg vet ikke om noen som trener aktivt med den.

Det er en kjent sak at petiten ikke liker kulde, som de fleste andre korthårede småhunder. Hun elsker å løpe og herje i snø, men blir fort kald. De strihåra er naturlig nok mer robuste med tanke på kulde.

Det store drawbacket på rasen for min del er syringomyeliaen, men nå har jeg j*vlig uflaks også da.

Skrevet

Hei. Jeg lurer på hvor mye aktivitet og hodetrim denne rasen krever? Har søkt litt rundt, men kan ikke finne noe. Hvor små er de egentlig? Sånn i forhold til ett menneske eller en annen rase?

Skrevet

Det er en aktiv rase, kan sammenlignes med dvergpinscher både i aktivitet og størrelse. Minstevekt er 3,6 kg og maxvekt er på 6kg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...