Gå til innhold
Hundesonen.no

Griffonrasene


Mud

Recommended Posts

Knøttis elsker varme, jo varmere jo bedre. Hun spant rundt i hagen i hele fjor sommer, mens Aro lå som et slakt i skyggen og syns at det var alt for varmt. Enda ikke sett knøttis bli slått ut av varme.

Jeg skal detfinitivt ha en griffon igjen, men ikke enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "diskutere" ene eller andre rasen og dens helse når man verken har dem, knapt har møtt dem, eller har interesse for dem, blir jo litt på siden uansett - sånn apropos en havanaistråd.

Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er greit å "sette skapet litt på plass" når det kan virke som om man prøver å fremheve egen rase - slik mange er så glad i (jada, kanskje var du litt spøkefull) - litt på "bekostning" av en annen, at man drar frem en faktor som faktisk IKKE er et problem, nemlig den korte nesen... (ifølge eiere selv og raseklubbens avlsstrategi, som i Sverige blant raseklubber generelt later til å være ganske ærlige og basert på ymse måter å sjekke ting ut på)

Skal man "ta" en rase på noe, så får man jo sjekke litt mer utover det å synse?

Når Loke selv sier at hun ikke liker hunder med flate neser, men ville vurdere griffon pga. gemyttet, så syns jeg det er relevant å trekke frem at det finnes andre raser (ikke nødvendigvis bare min egen) som både har lange neser og et godt gemytt. Om Loke hadde syns at flatnesede hunder var helt fabelaktig, så hadde jeg ikke blandet meg inn i tråden i det hele tatt. Jeg har ikke vært spesielt ute etter å fremheve egen rase her, og det jeg har skrevet om min rase i denne tråden er svar på dine spørsmål og uttalelser.

Jeg er ikke ute etter å "ta" griffonen, men siden det virket som om enkelte her trodde at min skepsis til flatnesede hunder skyldes min (ikke-eksisterende) hang til "søte, pene, små, nusselige hvite hunder", så syns jeg at det var viktig å få frem at det var det helsemessige aspektet jeg var opptatt av. Jeg uttalte meg om flate neser generelt, og dette med helseproblemer i forhold til flate neser er noe som er så veldokumentert at jeg ikke vil kalle det "synsing". Dette er faktisk et emne jeg har satt meg litt inn i og ikke noe jeg har tatt rett ut av lufta (sånn når vi snakker om å "sjekke litt mer utover det å synse"). Om griffonen skulle være det store unntaket som ikke har problemer i forhold sin hodefasong, så er det flott for rasen. Men jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at den flate nesen - eller rettere sagt defekten som forårsaker den - ikke har en viss innvirkning på rasens helse. (Jeg kunne ha utdypet dette mer, men det har jeg ikke tid til nå.)

Patella er noe dritt, uansett på hvilken småhundrase. Jeg vet ikke noe om det går å forebygge... men det som er synd, er at det også kan dukke opp når avlshunden er blitt mer "voksen", såvidt jeg har forstått, og at det også er en viss diskusjon om en hund har det eller ikke i lavere grad. En svensk bekjent i sin raseklubb fortalte at de hadde en slags testhund, som hadde fått tre ja og tre nei på patella av ulike veterinærer...

Som du er inne på kan det være ulike grader av patella. Noen hunder ligger sikkert litt i grenseland og da blir det et tolkningsspørsmål fra veterinærens side. En mild grad av patella skal visstnok heller ikke være smertefull eller være til hinder for hunden. Det er også riktig at det kan komme med alderen. Patellaluksasjon har med selve konstruksjonen på kneet å gjøre, så det er vel ikke noe man direkte kan forebygge, men man kan muligens forminske effekten ved å holde hunden i god form, slik at den har en god muskulatur som støtter opp om kneet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Og nei, jeg har ikke trodd noe som helst om havanaiser - men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre". Det er som i ørten tråder - kanskje mest på andre forum?, der trådstarter etterspør større hunder med vintertålig pels for eksempel - og bortimot ALLE foreslår sin egen, "som er best", uansett om det er en liten nakenhund eller et pelsmonster som er garantert å komme hjem med enorme snøballer.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hodeform, så kanskje det ikke er flate neser som er "verstingen" - selv om man personlig kan synes eller ikke synes dette er en uting - men heller fasongen på hodet forøvrig, nærmere bestemt litt "kuppelformede" hoder?

En av forskerne involvert i den britiske studien av syringomyeli, der man nå ser på griffonene, har foreslått dette (LP er hans navn):

"Lee Pieterse proposed that Griffon Bruxellois with skull characteristics of doming of the top combined with flattening at the back may have increased risk of SM in a similar manner that human conditions of craniosynostosis predispose Chiari type I malformation."

http://www.thecavalierclub.co.uk/health/sy...nter%202007.pdf

En annen måte å si dette på har Royal Veterinary College:

"This alteration in CSF flow is thought to be caused by the base of the skull being overly small, a common feature in CKCS; this is one explanation as to why the disease is frequently present in this breed."

Men det jeg funderer litt på, er altså at griffonene jeg har møtt ikke har virket så "snorkete" - der for eksempel mopser virkelig er det. De har jo samme konstruksjon, som er et syndrom, men det finnes kanskje grader av det?

Ja, her kommer det frem interessante ting. Jeg har brukt uttykket "flate neser" for enkelthets skyld, men det handler selvfølgelig ikke bare om nesen, men om hodefasongen og resten av skjelettet for den saks skyld. At griffonene ikke er like "snorkete" kommer kanskje av at de ikke har like mye løse hudfolder som mopsen?

men jeg synes bare det er en smule masete midt inni en tråd om en bestemt rase å trekke frem ens egen som "mye bedre".

I utgangspunktet kom jeg bare med et hint hvor jeg ikke en gang nevnte rasens navn. (Og jeg hadde et par andre tråder i holdet da jeg gjorde det, så det var ikke helt ut av det blå dette heller.) Utover det har jeg bare svart på dine spørsmål og kommentarer.

EDIT: klippet bort litt OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*argh, langt innlegg bortevekk. Puste med magen nå.. prøve å huske hva jeg skrev*

Jeg baserer mine uttalelser først og fremst på statestikk fra den svenske raseklubben og svenske forsikringsselskaper, dernest på egne (og andres) erfaringer. For meg handler dette om å formidle ren fakta, ikke følelser. Jeg har vært tilhenger av rasen såpass lenge at jeg har blitt rimelig herdet mot alle fordommene (som forekommer i særdeleshet på enkelte nettsteder), men samtidig så får jeg vondt av fremtidige valpekjøpere/ferske valpeeiere som stadig får høre dritt om rasen sin som rett og slett ikke har rot i virkeligheten.

Som sagt så er ikke pusteproblemer og varmefølsomhet noe kjent problem på griffon. De kan være i normal aktivitet også i sommerhalvåret, og er det for varmt for dem så er det for varmt for oss mennesker også! Som Rakshas lille godklump så er de aller, aller fleste griffons veldig varmekjære hunder. De liker å steke i sola (skygge er teit! sier lille griffon), de liker å ligge under dyna, de liker å ligge sammen med pus ved vedovnen.. Om jeg skal nevne et "problem" relatert til snutelengde, så må det være at valper har en tendens til å være snørrete -uten at det plager dem bare så det er sagt.

Når man tenker på snutelengde og en rase kontra en annen, så har jeg ingen personlig erfaring og jeg er ingen tilhenger av synsing. Det kan være mange grunner til at "de" lager mer snorkelyder enn griffonene. Mer hud over nesa (noe som er uønsket hos griffonen), trangere eller krokete neseganger, eller kanskje de er mer disponert for polypper...? Og er hva er det med varmefølsomhet, jeg har hørt at det er halsen som snører seg sammen så de kveles...? Og gjelder det alle individer, eller er det en liten gruppe som har så utpregede problemer at de "ødelegger" for alle? Hva vet jeg, det blir bare synsing. Jeg behøver ikke rakke ned på andre raser for å fremheve griffonen, griffonen har nok av positiver egenskaper til å fremheve seg selv helt på egen labb!

Jeg har også lest at griffonene skal være utsatt for øyeskader og sykdommer, men som Akela nevnte så har svenskene funnet ut at ikke er tilfelle hos dem. De kan bli plaget av rennende øyne pga hår og støv som legger seg innpå øynene, men det er ikke verre enn å vaske dem med en fuktig klut daglig.

Patellaluksasjon hos små raser (og enkelte store, har jeg forstått det rett) er ikke til å komme bort i fra, men det anbefales som sagt ikke å avle på dyr som er rammet av det. Noe av grunnen til at det er såpass utbredt er nok at det har vært fokus på hofter fremfor knær i alle år, og at man har blitt mer bevisst på problemet først i senere tid.

Hunden må være minst et år gammel før knærne kontrolleres, ettersom man skal være sikker på at leddet er ferdig utviklet. Tisper skal ikke undersøkes i forbindelse med løpetid, for da er de løsere i leddene og resultatet av undersøkelsen kan dermed bli misvisende. Det er også viktig at veterinæren vet hva h?n driver med, fordi det er en viss fare for fremprovsering av uhelbredelig skade dersom undersøkelsen utføres på feil måte. PL kan også oppstå hos voksen hund, men det er da vanskelig å si om det er pga arv, slitasje og/eller skade.

Patellaluksasjon kan ikke forebygges, da det ikke er et muskulært problem. Men en hund kan leve fint med lav grad av PL! Det anbefales da å unngå for mye tur på asfalt og heller mer tur i kupert terreng, samt svømming for å bygge opp muskulaturen i kneet. Ved middels grad av PL kan operasjon hjelpe, men det er veldig dyrt og dekkes ikke alltid av forsikringsselskapene. Ved sterk grad av PL er avliving det beste alternativet for hunden.

Det er riktig at man ser på skalleform i forhold til syringomyeli. Jeg kan minimalt om sykdommen ettersom det først nylig har blitt et tema, så jeg vil begrense mine uttalelser her. Griffonens skalle er det siste som utvikles, og hunden er gjerne tre år eller mer før hodet har fått sin størrelse. Det er klart det kan være trangt, men vi har allikevel ikke kunnet registrere store problemer relatert til dette da hundene som sagt blir svært gamle. Inntil videre kan vi ikke annet gjøre enn å avvente rapporter i fra det store utland.

Forøvrig er den overnevnte Lee Pieterse en av verdens ledende griffonoppdrettere, et menneske som virkelig brenner for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunacop, er det ikke naturlig at folk setter spørsmålstegn ved helseproblemer som er relatert til hodefasongen, når dette er noe som går igjen på de fleste brakycephale raser? Særlig når folk som har griffon i andre land selv beskriver dette som problemer på rasen? Eller står det bedre til med de nordiske linjene på rasen enn mange andre steder? (Dette er ikke et retorisk spørmål.)

I flere artikler rundt omkring hevdes det at griffonen har en del problemer med fødsel og at det er høy dødelighet på valper. Hvordan står det egentlig til med dette?

Jeg er skeptisk til helsen, men gemyttmessig syns jeg dette høres ut som en interessant rase. Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

(Må også nevne at det meste jeg har skrevet om min rase i denne tråden er ment som svar på akelas uttalelser, og det er ikke skrevet i den hensikt å skulle hevde egen rase på bekostning av griffonen :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. syringomyelia så er dette i hovedsak styrt genetisk, ikke kun et resultat av hodeform. Nedarvingen er samme måte som HD, at det er flere faktorer som spiller inn, inkludert fasongen på kraniet. Vi må også huske at den første MRImaskinen beregnet på hund kom til norge i 2004, og at dette er en sykdom som har blitt tiet ihjel i cavaliermiljøet i lengre tid.

Hvor mange griffons i norge som har syringomyelia er det ingen som kan svare på, men pr i dag, så er det kun én med diagnose, og eneste grunnen til at det er tatt MRI av Abby er fordi jeg kjenner sykdomen fra før, og dermed så symptomene. Når det kommer til utviklingen av syringomyelia i andre land, så er dette noe som har blusset opp det siste året. Noe som kommer av mer åpenhet rundt sykdomen i andre raser (cavalier er pr i dag den som er mest utsatt). Da jeg kjøpte abby for et drøyt år siden, sjekka jeg opp i huet og r*va for å finne ut ang. sykdomer. Da var det utrolig lite info om syringomyelia på rasen, jeg fikk opp et par treff der det var nevnt i bisetninger at det var funnet tilfeller på brussel griffons, men ingen ting som kunne tyde på at jeg skulle klare å finne en som hadde det.

En annen faktor er at veldig mange hunder som har syringomyelia i svak grad, ikke viser symptomer på det, mange kan leve fint med det hele livet og eiern ser aldri noen grunn til at det skal være noe galt. Så lenge MRI er eneste måte å diagnostisere syringomyelia på, så vil man ikke klare å kartlegge det helt. Symptomene er også svært varierende. Jeg kan nevne noen: Tap av luktesans, blindhet, døvhet, smerter i rygg og nakke, kløe i nakken, overfølsomhet i hud. Lista er veldig veldig lang.

Jeg ser at rasen beskrives som lettlært og at den kan like å drive med agility. Blir det mest for moro skyld, eller er dette en rase som også kan gjøre det bra i konkurransesammenheng? Hvordan er den i lydighet? Hvordan er de i forhold til barn? Nå er det sagt en del her om hvordan den er i forhold til varme. Hvordan er de i forhold til kulde?

Rasen elsker fart, agility er ikke noe problem. De er kjappe, langbeinte og lette (om de holdes slanke, endel griffoneiere ser ut til å sette likhetstegn mellom kraftig og feit *flire*). Griffons er nok ikke rasen du kjøper om du skal på landslaget i agility, men det er ingen tvil om at de kan komme langt innen konkuranser med riktig trening. Jeg har en hund som jobber for både gobit og leke, og er ekstremt lett å motivere. Også innen lydighet kan man se potensiale, men jeg er ikke spesielt bevandret innen lpmiljøet. Jeg vet det er flere som har barn som har rasen, og det funker fint. Selv syns jeg vel at de er litt for små til å ha sammen med helt små barn, men det blir en vurderingssak. Min lille elsker barn. Hun elsker stort sett alle. I norge er griffons en forholdsvis lite kjent rase, så jeg vet ikke om noen som trener aktivt med den.

Det er en kjent sak at petiten ikke liker kulde, som de fleste andre korthårede småhunder. Hun elsker å løpe og herje i snø, men blir fort kald. De strihåra er naturlig nok mer robuste med tanke på kulde.

Det store drawbacket på rasen for min del er syringomyeliaen, men nå har jeg j*vlig uflaks også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...