Jump to content
Hundesonen.no

Griffonrasene


Mud

Recommended Posts

Har surfet litt rundt og funnet lite om helsen på Griffonrasene annet enn at det er litt patella?

Hvordan er det med luftveiene deres? Og øynene? Har de noen av de samme problemene som mopser kan få? De virker veldig sundt konstruert sånn bortsett fra snutepartiet, men snutepartiet bekymrer meg.

I enkelte rasebeskrivelser står de tre variantene beskrivd med gemyttmessige forskjeller, i andre står det at det bare er pels og farge som skiller. Det samme gjelder jo de litt større belgerene, men det ER det jo faktisk forskjeller i gemytt på variantene (bortsett fra terv- groenendael)så jeg blir usikker på hvordan jeg skal tolke de forskjellige beskrivelsene av Griffonrasene.

Hvor mye pelsstell krever egentlig Belge og Bruxellois? Det står "lite" overalt, men det er tross alt en napperase... etc etc

Noen som har litt genrell info om de små belgiske?

Link to comment
Share on other sites

Lunacoop her inne kan mye mer enn meg, men jeg kan komme med noe:

Griffonrasene blir stilt separat etter pelstype, men blandet i parring. Derfor vil man nok ikke se de helt store forskjellene i gemytt, hvertfall ikke i norge. Dog, jeg var på besøk hos oppdretter i helga, og da kom det innom ei med en belge fra belgiske linjer. Hun var av den tausetypen mens petitene var mer snakkesalige. Vil tro dette avhenger mer av linjer enn rase, uten at jeg skal være bombastisk.

Giffons skal være aktive, livlige, glade små turboer. De kan sammenlignes endel med DP i både i aktivitetsnivå og kropp (med untak av hodet).

Når det kommer til helse så er det stort sett kun patella luxasjon jeg har hørt om, men ser til min fortvilelse at syringomyelia er på vei til å dukke opp på rasen. Neselengden kommer litt an på linjer, det er klart at de med de helt korteste snutene vil pese kjappere og tåle mindre enn de med lengre. Griffins har, og skal ha, lengre snute enn mopsene. Det er noen i senere tid som har begynt å øyenlyse hundene, da spesielt i sverige, hvor utbredt det er blandt norske oppdrettere vet jeg ikke.

Min petit sliter ikke med hverken pust eller øyne. Hun løper fletta av DPen til venninna mi og han syns i grunnen hun er ganske slitsom der hun hopper og spretter og er over alt, hele tiden, ute. :icon_confused: Noe rusk får hun selvsagt i øynene, spesielt siden hun er selvutnevnt støvsuger, men det er bare å tørke bort.

Jeg ble fortalt at med griffons skal man helst drive rulerende napping. Altså ikke nappe helt ned 2-3 ganger i året, men nappe etter når pelspartiene er modne. Vet at det også er noen som velger å barbere griffons, men det kan vel gå utover pelskvaliteten, så tviler på det blir gjort i særlig stor grad på utstillingshunder.

Link to comment
Share on other sites

Takker så mye :icon_confused:

Er de noe særlig bjeffete de små? Har latt meg informere om at de ikke bjeffer noe særlig, men varsler?

Jeg har inntrykk av at de er litt lugnere i temperament (ikke misforstå, jeg mener ikke i aktivitet)enn andre små robuste raser som d.p, d.s etc? *spørre og grave*

Link to comment
Share on other sites

Tja, min gneldrer på andre hunder. All annen bjeffing klarer jeg å kontrollere fint (Når jeg er der). Så min er stressbjeffer, men syns det er store forskjeller der jeg. Noen gneldrer på ALT, mens andre knapt åpner kjeften. Varsle gjør de, men det er jo noe av det de er avlet frem for. Mora til min er løsmunnet, veldig, mens mormora og onkelen ikke sier så mye i det heletatt. Typisk scenario her når hun hører noen i gangen er: "Vaff Vaff!" "slutte" Så er hun stort sett ferdig, da har hun gjort jobben sin med å fortelle meg om den skumle faren som potensielt lusker i gangen.

Jeg har også det intrykket av at de er mildere enn DP hvertfall, jeg kjenner ikke DS så godt, mindre "terrierpreg" om du skjønner hvor jeg vil. Min går over ens med alt av andre hunder (når hun er ferdig med å gneldre på avstand), både tisper og hanner, og demper og ignorerer istede for å krangle, men sier fra om hun pushes langt nok. Det er mitt intrykk at rasen er litt sånn. De kan godt hevde seg, men når alt kommer til alt, så gidder de ikke krangle. Sånt nedlater man seg da virkelig ikke til. Ignorante småj**ler.

Hvis du titter i bloggen min så er det en del løpebilder av galskapen der. Hun bare er sånn.

Bare vær klar over at de er spjælete som valper og unghunder og dermed må skjermes litt for ville større hunder. Først nå jeg ser at knøtt begynner å få frembein, ikke fyrstikker.

Link to comment
Share on other sites

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Link to comment
Share on other sites

Bare vær klar over at de er spjælete som valper og unghunder og dermed må skjermes litt for ville større hunder. Først nå jeg ser at knøtt begynner å få frembein, ikke fyrstikker.

Vel det er begrenset hvor mye jeg får skjermet en hund fra en annen hund som den bor med *sukk* Loke har lekt fryktelig godt med sånne små troll når vi har møtt de på tur og på utstillinger, men det har vært voksne individer. Da strøyk vi den rasen fra lista :blink:

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Det er mitt inntrykk også. De virker modige, trygge og morsomme;) Ikke ofte Loke blir overfalt av små hunder som vil leke, men de gangene det skjer er det alltid sånne små griffonsaker. Herlige små raringer... :blink:

Link to comment
Share on other sites

Ikke stryk helt fra lista, det er ikke så veldig vanskelig å ta forhåndsregler da. :blink: Hadde jo mitt lille knøtt sammen med collie, det jeg tok av forhåndsregler der var at når Aro fikk løpekick ute, så fanga jeg inn knøttet. Eventuelt satte meg ned så hun fikk komme på fanget. Aro ble brutal når han tok helt av, løp ned hunder og beit tak i det han fikk tak i, det er ikke den beste kombinasjonen. Stort sett kunne de leke helt fint sammen.

443959712_774a8911e3.jpg

440886989_2806ad9783.jpg

Link to comment
Share on other sites

Ikke stryk helt fra lista, det er ikke så veldig vanskelig å ta forhåndsregler da. ;) Hadde jo mitt lille knøtt sammen med collie, det jeg tok av forhåndsregler der var at når Aro fikk løpekick ute, så fanga jeg inn knøttet. Eventuelt satte meg ned så hun fikk komme på fanget. Aro ble brutal når han tok helt av, løp ned hunder og beit tak i det han fikk tak i, det er ikke den beste kombinasjonen. Stort sett kunne de leke helt fint sammen.

Søte de var sammen :blink: Det er litt vanskelig å forutse Loke`s kick noen ganger... Plutselig kan en stk 30kg belger gjøre seg om til en orkan med flere tonns tyngde <_<

Men det er kanskje lettere å skjerme den lille når man bare kan løfte de opp ja.. Godt poeng, man kan jo bare putte nurket i lomma i mens man roer udyret :blink:

Link to comment
Share on other sites

Helt klart. De små skjønner kjapt at når storebror "klikker" så er det best å komme seg i dekning hos muttern, så det pleier ikke være noe problem. Man må bare ha det i bakhodet, og lære småttisen at du passer på.

Jeg planlegger jo større rase sammen med mitt Knøtt. Jeg hadde begge løse sammen når jeg var borte, det var aldri noe problem. Det kommer jeg ikke til å gjøre nestegang, siden knøtta er den eldste da, og riesen + knøtt er enda råere parti.

Link to comment
Share on other sites

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Meget mulig at disse er mine

Loke: jeg så denne tråden i går, men har ikke orket å svare. Jeg fikk noe forkjølelse og febergreier kasta på meg i helga <_< Kommer sterkere tilbake med et skikkelig svar når jeg klarer å sitte oppreist uten å sjangle :)

Link to comment
Share on other sites

Meget mulig at disse er mine

Loke: jeg så denne tråden i går, men har ikke orket å svare. Jeg fikk noe forkjølelse og febergreier kasta på meg i helga <_< Kommer sterkere tilbake med et skikkelig svar når jeg klarer å sitte oppreist uten å sjangle :D

Flott, gleder meg til mer info ;)

Ja, kanskje det er dine? I så fall burde du fluksens arrangere en "date" med Loke, så hun også kan bli sjarmert - for er det dere, så er de tre raringene veldig god reklame for rasen :)

Jeg ER allerede sjarmert! Og det er godt gjort med tanke på at jeg overhodet ikke har sansen for "mopseansikt" (det korteste jeg kan godta på snutelengde er boxerlengde) og egentlig synes at så små hunder fort blir litt sånn..eh...gneldrete og masete. Men det er noe med tryggheten og selvsikkerheten til de småttingene der som er sjarmerende;)

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

TTT… men her kommer mitt bidrag. Sent, men godt (håper jeg.. :wub: )

Nå gjentar jeg nok noe som Raksha allerede har kommet med, og supplerer litt utover det.

Det er riktig at griffons ikke er spesielt sykdomsutsatte hunder, og blir somregel svært gamle.

Vi kan jo ta litt om helse først.

Som hos de fleste miniatyrraser er også griffonen utsatt for å kunne få patellaluksasjon. Det er ikke bevist arvelig, og kan like gjerne oppstå hos avkom fra linjer som har vært fri i generasjoner. Allikevel anbefales det selvfølgelig å ikke avle på hunder med PL.

Griffons kan til tider være plaget med rennende øyne, noe som skyldes at det lett legger seg støv og hår innpå øynene og dermed øker tåreproduksjonen. Hvis man er flink til å vaske de rundt øynene med den fuktig klut daglig, og å skylle øynene med saltvannsoppløsning ved behov, så vil man kunne holde det under kontroll.

Mange bekymrer seg for snutelengden hos hundene, for det er jo en ”kjent sak” at alle kortsnutede hunder har pusteproblemer og ikke tåler varme… Dette er faktisk ikke et utbredt problem hos griffonene; f.eks har en svensk rundspørring konkludert med at griffonene ikke er spesielt plaget av pusteproblemer og/eller varmefølsomhet, selv ikke hunder med trange nesebor. Når det er sagt, så lønner det seg selvsagt i lengden å avle på de beste nesene -men det igjen må ikke skje på bekostning av andre ting, for med en slik liten avlsbase som rasene har er det mange faktorer som skal veies frem og tilbake før man velger kombinasjon av avlsdyr.

Når det gjelder syringomyeli så er det noe vi vet svært, svært lite om per i dag. Det er foreløpig lite som tilsier at det er stor utbredelse av sykdommen, da hundene som sagt stort sett lever til de blir svært gamle. -Ergo er det umulig for meg å uttale meg om akkuat det på nåværende tidspunkt.

Det stemmer forøvrig at det i disse dager igangsatt en internasjonal studie av sykdommen (også på cavalier), og forskere samler inn MR-resultater og blodprøver fra undersøkte hunder (og gjerne også mor, far og søsken). Målet er å kartlegge utbredelsen og forhåpentligvis kommet til bunns i det mysteriet som sykdommen er.

Griffonen – den lille hunden med apens utseende og løvens mot… Mot har den i bøttevis, og det er i grunn ganske enkelt å få en trygg, stabil og velfungerende hund så lenge man ikke overbeskytter den. De er livlige og aktive hunder, og er gjerne med på lange turer i skog og mark. Agility og spor er også aktiviteter som griffonen gjerne setter stor pris på. De er i utgangspunktet meget lettlærte og lydige hunder, intelligente med god hukommelse. De er samtidig egenrådige og innmari sta –på godt og vondt- de gir seg somregel ikke før de har fått viljen sin.

Jeg vil påsta at man ikke bastant kan si at de forskjellige variantene har forskjellig gemytt, ettersom man krysser farger og hårlag hele tiden. Jeg vil heller si at gemytt følger linjer, som på andre raser. Men, både jeg og andre har erfart at de svarte hundene oftere blir misforstått av andre (større) hunder, til tross for godt språk blir de lett overkjørt av hunder som rett og slett ikke tar notis av de signalene den gir. Stort sett er det ikke noe problem, og de leker godt med andre hunder av alle størrelser. F.eks så har min far en Irsk Ulvehund, og det har aldri vært noe problem å ha han sammen med mine små (selvfølgelig under oppsyn, her kan jo uhell skje).

Hvor mye griffonen bjeffer varierer, og også hvordan de bjeffer. Her har jeg tre stykker som kan bli trigget av helt forskjellige ting, og som har helt forskjellig lyd og bjeffemønster. Bjeffing er også noe som skal være linjebetinget. Min eldste tispe vil jeg påstå kommer fra bjeffelinjer, da hun som sin mor blir lett trigget. Allikevel er hun den som er enklest å kontrollere sånn sett, antageligvis fordi det er lettere å forutsi når hun kommer til å bli trigget. Griffonen vokter villig, og varsler gjerne med bjeffing når de ser det som nødvendig. Jeg er her – og jeg har sett deg! Nibjeffing forekommer stort sett når det er flere som drar i gang i kor. Forøvrig bjeffer de gjerne også når de vil hilse og når de inviterer til lek, og det blir jo dessverre ofte misforstått av andre hundeeiere som agressivitet...

Når det gjelder pelsstell på de strihårete, så kommer man ikke unna napping. I ytterst få tilfeller kan maskinklipp være vellykket, men da skal hunden ha en helt eksepsjonelt stri pels. Så å si alle griffer vil få pelsen sin ødelagt ved klipping, den blir myk, lys og ullen, og mister helt sin isolerende egenskap. Den vil også begynne å røyte dersom den blir klippet.

Det er stor forskjell i pelskvalitet, og mengden pelsarbeid blir også deretter. Pelskvaliteten hos de strihårede kan variere veldig, og mengden arbeid varierer med kvaliteten. En grovere pels vokser saktere og er enkel å vedlikeholde. En mykere pels vokser fortere og sitter hardere, og vil kreve en større arbeidsinnsats. For alle pelstyper vil nok pelsen bli finest ved rullerende napping, at man napper igjennom pelsen regelsmessig og på den måten holder lengden på den. Vi som driver med utstilling gjør det somregel ”etter boka”, dvs vi bruker tre-fire måneder på å systematisk nappe seksjon for seksjon for å ha showpels i et par måneder...

Det var ihvertfall litt info :blink:

Det ble forresten trykt en to-siders rasepresentasjon i Hundesport #1/2008, og den er nå lagt ut på www.griffon-norge.com

Legg spesiellt merke til den eksepsjonelt vakre brux-valpen som er avbildet :D fotografen er også meeeget dyktig *flir*

Link to comment
Share on other sites

Jeg ER allerede sjarmert! Og det er godt gjort med tanke på at jeg overhodet ikke har sansen for "mopseansikt" (det korteste jeg kan godta på snutelengde er boxerlengde) og egentlig synes at så små hunder fort blir litt sånn..eh...gneldrete og masete. Men det er noe med tryggheten og selvsikkerheten til de småttingene der som er sjarmerende;)

Ellers finnes det jo andre småhundraser som har den samme selvsikkerheten og tryggheten, som ikke er spesielt gneldrete, som er hakket større og mer robust bygget enn griffonen, og som i tillegg har lange, fine neser :blink:

Link to comment
Share on other sites

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

:lol: Godt det er flere av oss.

Ellers kan jeg bare skrive under på innlegget til Lunacop. Selv om min er syk, så er hun pr dags dato eneste griffonen i norge som har diagnosen syringomyelia. Selv om det "popper" opp syringomyelia her og der nå rundt om i verden, så er rasen langt mindre belastet med dette enn cavalieren, der oppdrettere mener å ha sporet tilbake til to hunder som hadde sykdomen og er på "alle" linjer.

Skal man safe enda mer på det, så har oppdretteren som driver unlimited ei belge tispe fra nederland (om jeg husker riktig nå) som er MRIscannet og funnet helt fri.

Link to comment
Share on other sites

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

Dette med flate neser handler ikke om hvorvidt det er pent eller ikke. Sorry griffonelskere, men jeg mener at hunder skal ha nese! Det er et spørsmål om helse og funksjon og ikke om hvor morsomme eller sjarmerende hundene er. Det er ikke til å komme fra at flatnesede raser har større problem med tannstilling, øyesykdommer, tårekanaler, luftveier og varmeregulering enn raser med middels til lange neser.

For all del, jeg kan også la meg sjarmere :lol: men det er altså ikke sjarmen det handler om for min del.

Link to comment
Share on other sites

Flott med mer info :lol: Jeg har en liten svakhet for bartetryner og synes faktisk de ser sjarmerende ut i all sin "elendighet".

Samtidig er jeg som Havana; litt skeptisk til raser med veldig korte snuter.Boxere er liksom på smertegrensen min... Til gjengjeld er jeg nesten mer skeptisk til pels som krever mye jevnlig pelsstell (napping av en griffon overlever jeg når jeg overlevde å nappe en belger liksom) Jeg leste raserepresentasjonen i hundesport med stor intresse og det er ikke umulig at jeg ender med en liten sånn en engang. "Dilemmaet" mitt er at jeg egentlig ikke ønsker meg valp, ikke nå og ikke senere, og å finne en omplasserings griffon ser jeg på som nærmest umulig, men det gjelder stort sett alle rasene jeg vurderer så jeg får vel bite tennene sammen og gå til anskaffelse av valp den dagen hund nr 2 skal i hus... *sukk*

Men dette blir ikke før jeg har solgt huset og med dette tempoet og dagens boligmarked tipper jeg vi sier neste vår eller noe <_<

Link to comment
Share on other sites

På raseklubens side har de nå laget side for omplassering av griffons, så det er bare å hive seg rundt og sende en mail til de, så kanskje det dukker opp en voksen en til deg. :lol:

Link to comment
Share on other sites

På raseklubens side har de nå laget side for omplassering av griffons, så det er bare å hive seg rundt og sende en mail til de, så kanskje det dukker opp en voksen en til deg. :)

Jøsses..trodde sånne var venteliste hunder jeg :lol:

Skal ta kontakt når bosituasjonen min endrer seg eller høsten har kommet. Nå om sommeren er Loke hundegårdshund stort sett (for varmt i bilen) og jeg tipper at en griffon ikke takler det livet like greit. Ikke bare det, men den kan spankulere elegant under uthuset og dermed ut av hundegården *flir*

Link to comment
Share on other sites

det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Dette blir egentlig OT, men jeg må bare legge til at jeg har full forståelse for at mange foretrekker andre hunder enn "søte, pene, små, nusselige hvite, hunder". Jeg er en av dem selv :lol: Derimot har jeg valgt min rase fordi jeg legger stor vekt på helse og gemytt. Jeg skulle faktisk ønske at min rase var litt mindre "disneysøt" for da ville flere kanskje se forbi det søte og se på hvilke egenskaper hunden faktisk har.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel så at alle raser har sine problemer, inklusive havanaisen; jo mer man undersøker - jo mer ser man. Felles for de fleste småhundrasene er jo at de ikke MH-testes utover et minimalt unntak (to havanaiser i Sverige...), så oppfatningen om mentalitet er jo subjektiv :lol:

Men dette med helse: De griffonene jeg har møtt, også om sommeren, har vært livlige nok de, og høres ikke like "prustende ille" ut som for eksempel endel mopser vi også har truffet på... jeg har egentlig ikke tenkt over at de eventuelt skulle ha noe problemer i så måte.

I den svenske RAS-strategien for rasen står det: "I griffonlitteratur beskrivs griffonen ha mycket ögonskador men det kommer inte fram i vår statistik. Trånga näsborrar förekommer enligt SGS enkät, men vi har inte funnit att griffonen har problem med andning eller är värmekänslig."

Det som derimot gjør at rasen ifølge svenske forsikringsselskaper har høye utbetalinger, er det som er ALLE småhundrasers mare - nemlig patellaluksasjon. Som jo også forekommer hos havanais vel? I likhet med svært mange andre raser. Det kan være kjipe greier, men kanskje ikke så "synlig" i svakere grader?

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel så at alle raser har sine problemer, inklusive havanaisen; jo mer man undersøker - jo mer ser man. Felles for de fleste småhundrasene er jo at de ikke MH-testes utover et minimalt unntak (to havanaiser i Sverige...), så oppfatningen om mentalitet er jo subjektiv :lol:

Det er altfor få småhundraser som mentaltestes og jeg håper virkelig at flere oppdrettere av småhundraser vil begynne med dette! Det er forøvrig flere enn to havanaiser som har blitt mentaltestet (og med godt resultat).

Men dette med helse: De griffonene jeg har møtt, også om sommeren, har vært livlige nok de, og høres ikke like "prustende ille" ut som for eksempel endel mopser vi også har truffet på... jeg har egentlig ikke tenkt over at de eventuelt skulle ha noe problemer i så måte.

Nei, de griffonene jeg har møtt har heller ikke vært av de mest "prustende". Tror ikke griffonen er en av verstingene i den sammenheng :)

I den svenske RAS-strategien for rasen står det: "I griffonlitteratur beskrivs griffonen ha mycket ögonskador men det kommer inte fram i vår statistik. Trånga näsborrar förekommer enligt SGS enkät, men vi har inte funnit att griffonen har problem med andning eller är värmekänslig."

Det som derimot gjør at rasen ifølge svenske forsikringsselskaper har høye utbetalinger, er det som er ALLE småhundrasers mare - nemlig patellaluksasjon. Som jo også forekommer hos havanais vel? I likhet med svært mange andre raser. Det kan være kjipe greier, men kanskje ikke så "synlig" i svakere grader?

Ja, patella forekommer på havanais, men havanaisen ligger likevel i den rimeligste forsikringsklassen hos alle forsikringsselskaper jeg kjenner til. I Agrias store undersøkelse over hunderaser og helse kom rasen svært godt ut.

EDIT: klippet bort litt OT

Link to comment
Share on other sites

Kjenner en Petit og det er virkelig en stor hund i liten format, så trygg og rolig, uten de bjeffefaktorene.

En alldeles herlig krabat med full av liv og humør, skulle jeg hatt en Griffon hadde valget vært enkelt : en liten Gremlins Petit :lol:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...