Gå til innhold
Hundesonen.no

Griffonrasene


Mud

Recommended Posts

Har surfet litt rundt og funnet lite om helsen på Griffonrasene annet enn at det er litt patella?

Hvordan er det med luftveiene deres? Og øynene? Har de noen av de samme problemene som mopser kan få? De virker veldig sundt konstruert sånn bortsett fra snutepartiet, men snutepartiet bekymrer meg.

I enkelte rasebeskrivelser står de tre variantene beskrivd med gemyttmessige forskjeller, i andre står det at det bare er pels og farge som skiller. Det samme gjelder jo de litt større belgerene, men det ER det jo faktisk forskjeller i gemytt på variantene (bortsett fra terv- groenendael)så jeg blir usikker på hvordan jeg skal tolke de forskjellige beskrivelsene av Griffonrasene.

Hvor mye pelsstell krever egentlig Belge og Bruxellois? Det står "lite" overalt, men det er tross alt en napperase... etc etc

Noen som har litt genrell info om de små belgiske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lunacoop her inne kan mye mer enn meg, men jeg kan komme med noe:

Griffonrasene blir stilt separat etter pelstype, men blandet i parring. Derfor vil man nok ikke se de helt store forskjellene i gemytt, hvertfall ikke i norge. Dog, jeg var på besøk hos oppdretter i helga, og da kom det innom ei med en belge fra belgiske linjer. Hun var av den tausetypen mens petitene var mer snakkesalige. Vil tro dette avhenger mer av linjer enn rase, uten at jeg skal være bombastisk.

Giffons skal være aktive, livlige, glade små turboer. De kan sammenlignes endel med DP i både i aktivitetsnivå og kropp (med untak av hodet).

Når det kommer til helse så er det stort sett kun patella luxasjon jeg har hørt om, men ser til min fortvilelse at syringomyelia er på vei til å dukke opp på rasen. Neselengden kommer litt an på linjer, det er klart at de med de helt korteste snutene vil pese kjappere og tåle mindre enn de med lengre. Griffins har, og skal ha, lengre snute enn mopsene. Det er noen i senere tid som har begynt å øyenlyse hundene, da spesielt i sverige, hvor utbredt det er blandt norske oppdrettere vet jeg ikke.

Min petit sliter ikke med hverken pust eller øyne. Hun løper fletta av DPen til venninna mi og han syns i grunnen hun er ganske slitsom der hun hopper og spretter og er over alt, hele tiden, ute. :icon_confused: Noe rusk får hun selvsagt i øynene, spesielt siden hun er selvutnevnt støvsuger, men det er bare å tørke bort.

Jeg ble fortalt at med griffons skal man helst drive rulerende napping. Altså ikke nappe helt ned 2-3 ganger i året, men nappe etter når pelspartiene er modne. Vet at det også er noen som velger å barbere griffons, men det kan vel gå utover pelskvaliteten, så tviler på det blir gjort i særlig stor grad på utstillingshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye :icon_confused:

Er de noe særlig bjeffete de små? Har latt meg informere om at de ikke bjeffer noe særlig, men varsler?

Jeg har inntrykk av at de er litt lugnere i temperament (ikke misforstå, jeg mener ikke i aktivitet)enn andre små robuste raser som d.p, d.s etc? *spørre og grave*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, min gneldrer på andre hunder. All annen bjeffing klarer jeg å kontrollere fint (Når jeg er der). Så min er stressbjeffer, men syns det er store forskjeller der jeg. Noen gneldrer på ALT, mens andre knapt åpner kjeften. Varsle gjør de, men det er jo noe av det de er avlet frem for. Mora til min er løsmunnet, veldig, mens mormora og onkelen ikke sier så mye i det heletatt. Typisk scenario her når hun hører noen i gangen er: "Vaff Vaff!" "slutte" Så er hun stort sett ferdig, da har hun gjort jobben sin med å fortelle meg om den skumle faren som potensielt lusker i gangen.

Jeg har også det intrykket av at de er mildere enn DP hvertfall, jeg kjenner ikke DS så godt, mindre "terrierpreg" om du skjønner hvor jeg vil. Min går over ens med alt av andre hunder (når hun er ferdig med å gneldre på avstand), både tisper og hanner, og demper og ignorerer istede for å krangle, men sier fra om hun pushes langt nok. Det er mitt intrykk at rasen er litt sånn. De kan godt hevde seg, men når alt kommer til alt, så gidder de ikke krangle. Sånt nedlater man seg da virkelig ikke til. Ignorante småj**ler.

Hvis du titter i bloggen min så er det en del løpebilder av galskapen der. Hun bare er sånn.

Bare vær klar over at de er spjælete som valper og unghunder og dermed må skjermes litt for ville større hunder. Først nå jeg ser at knøtt begynner å få frembein, ikke fyrstikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær klar over at de er spjælete som valper og unghunder og dermed må skjermes litt for ville større hunder. Først nå jeg ser at knøtt begynner å få frembein, ikke fyrstikker.

Vel det er begrenset hvor mye jeg får skjermet en hund fra en annen hund som den bor med *sukk* Loke har lekt fryktelig godt med sånne små troll når vi har møtt de på tur og på utstillinger, men det har vært voksne individer. Da strøyk vi den rasen fra lista :blink:

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Det er mitt inntrykk også. De virker modige, trygge og morsomme;) Ikke ofte Loke blir overfalt av små hunder som vil leke, men de gangene det skjer er det alltid sånne små griffonsaker. Herlige små raringer... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stryk helt fra lista, det er ikke så veldig vanskelig å ta forhåndsregler da. :blink: Hadde jo mitt lille knøtt sammen med collie, det jeg tok av forhåndsregler der var at når Aro fikk løpekick ute, så fanga jeg inn knøttet. Eventuelt satte meg ned så hun fikk komme på fanget. Aro ble brutal når han tok helt av, løp ned hunder og beit tak i det han fikk tak i, det er ikke den beste kombinasjonen. Stort sett kunne de leke helt fint sammen.

443959712_774a8911e3.jpg

440886989_2806ad9783.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stryk helt fra lista, det er ikke så veldig vanskelig å ta forhåndsregler da. ;) Hadde jo mitt lille knøtt sammen med collie, det jeg tok av forhåndsregler der var at når Aro fikk løpekick ute, så fanga jeg inn knøttet. Eventuelt satte meg ned så hun fikk komme på fanget. Aro ble brutal når han tok helt av, løp ned hunder og beit tak i det han fikk tak i, det er ikke den beste kombinasjonen. Stort sett kunne de leke helt fint sammen.

Søte de var sammen :blink: Det er litt vanskelig å forutse Loke`s kick noen ganger... Plutselig kan en stk 30kg belger gjøre seg om til en orkan med flere tonns tyngde <_<

Men det er kanskje lettere å skjerme den lille når man bare kan løfte de opp ja.. Godt poeng, man kan jo bare putte nurket i lomma i mens man roer udyret :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart. De små skjønner kjapt at når storebror "klikker" så er det best å komme seg i dekning hos muttern, så det pleier ikke være noe problem. Man må bare ha det i bakhodet, og lære småttisen at du passer på.

Jeg planlegger jo større rase sammen med mitt Knøtt. Jeg hadde begge løse sammen når jeg var borte, det var aldri noe problem. Det kommer jeg ikke til å gjøre nestegang, siden knøtta er den eldste da, og riesen + knøtt er enda råere parti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi treffer i blant et kobbel med noen fryktelige søte griffoner, og det er morsomme hunder - men veldig små da. Den gjengen virker alle veldig kurante, og har gjort at jeg har fått mer sansen for rasen iallfall, bortsett fra at størrelsen blir for smått. De er greie i møtet med andre hunder slik jeg har sett det, og er ganske frempå og uredde i forhold til endel andre småhunder vi har møtt/sett som møter større hunder - de virker stabile og ustressa, for å si det slik.

Meget mulig at disse er mine

Loke: jeg så denne tråden i går, men har ikke orket å svare. Jeg fikk noe forkjølelse og febergreier kasta på meg i helga <_< Kommer sterkere tilbake med et skikkelig svar når jeg klarer å sitte oppreist uten å sjangle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig at disse er mine

Loke: jeg så denne tråden i går, men har ikke orket å svare. Jeg fikk noe forkjølelse og febergreier kasta på meg i helga <_< Kommer sterkere tilbake med et skikkelig svar når jeg klarer å sitte oppreist uten å sjangle :D

Flott, gleder meg til mer info ;)

Ja, kanskje det er dine? I så fall burde du fluksens arrangere en "date" med Loke, så hun også kan bli sjarmert - for er det dere, så er de tre raringene veldig god reklame for rasen :)

Jeg ER allerede sjarmert! Og det er godt gjort med tanke på at jeg overhodet ikke har sansen for "mopseansikt" (det korteste jeg kan godta på snutelengde er boxerlengde) og egentlig synes at så små hunder fort blir litt sånn..eh...gneldrete og masete. Men det er noe med tryggheten og selvsikkerheten til de småttingene der som er sjarmerende;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

TTT… men her kommer mitt bidrag. Sent, men godt (håper jeg.. :wub: )

Nå gjentar jeg nok noe som Raksha allerede har kommet med, og supplerer litt utover det.

Det er riktig at griffons ikke er spesielt sykdomsutsatte hunder, og blir somregel svært gamle.

Vi kan jo ta litt om helse først.

Som hos de fleste miniatyrraser er også griffonen utsatt for å kunne få patellaluksasjon. Det er ikke bevist arvelig, og kan like gjerne oppstå hos avkom fra linjer som har vært fri i generasjoner. Allikevel anbefales det selvfølgelig å ikke avle på hunder med PL.

Griffons kan til tider være plaget med rennende øyne, noe som skyldes at det lett legger seg støv og hår innpå øynene og dermed øker tåreproduksjonen. Hvis man er flink til å vaske de rundt øynene med den fuktig klut daglig, og å skylle øynene med saltvannsoppløsning ved behov, så vil man kunne holde det under kontroll.

Mange bekymrer seg for snutelengden hos hundene, for det er jo en ”kjent sak” at alle kortsnutede hunder har pusteproblemer og ikke tåler varme… Dette er faktisk ikke et utbredt problem hos griffonene; f.eks har en svensk rundspørring konkludert med at griffonene ikke er spesielt plaget av pusteproblemer og/eller varmefølsomhet, selv ikke hunder med trange nesebor. Når det er sagt, så lønner det seg selvsagt i lengden å avle på de beste nesene -men det igjen må ikke skje på bekostning av andre ting, for med en slik liten avlsbase som rasene har er det mange faktorer som skal veies frem og tilbake før man velger kombinasjon av avlsdyr.

Når det gjelder syringomyeli så er det noe vi vet svært, svært lite om per i dag. Det er foreløpig lite som tilsier at det er stor utbredelse av sykdommen, da hundene som sagt stort sett lever til de blir svært gamle. -Ergo er det umulig for meg å uttale meg om akkuat det på nåværende tidspunkt.

Det stemmer forøvrig at det i disse dager igangsatt en internasjonal studie av sykdommen (også på cavalier), og forskere samler inn MR-resultater og blodprøver fra undersøkte hunder (og gjerne også mor, far og søsken). Målet er å kartlegge utbredelsen og forhåpentligvis kommet til bunns i det mysteriet som sykdommen er.

Griffonen – den lille hunden med apens utseende og løvens mot… Mot har den i bøttevis, og det er i grunn ganske enkelt å få en trygg, stabil og velfungerende hund så lenge man ikke overbeskytter den. De er livlige og aktive hunder, og er gjerne med på lange turer i skog og mark. Agility og spor er også aktiviteter som griffonen gjerne setter stor pris på. De er i utgangspunktet meget lettlærte og lydige hunder, intelligente med god hukommelse. De er samtidig egenrådige og innmari sta –på godt og vondt- de gir seg somregel ikke før de har fått viljen sin.

Jeg vil påsta at man ikke bastant kan si at de forskjellige variantene har forskjellig gemytt, ettersom man krysser farger og hårlag hele tiden. Jeg vil heller si at gemytt følger linjer, som på andre raser. Men, både jeg og andre har erfart at de svarte hundene oftere blir misforstått av andre (større) hunder, til tross for godt språk blir de lett overkjørt av hunder som rett og slett ikke tar notis av de signalene den gir. Stort sett er det ikke noe problem, og de leker godt med andre hunder av alle størrelser. F.eks så har min far en Irsk Ulvehund, og det har aldri vært noe problem å ha han sammen med mine små (selvfølgelig under oppsyn, her kan jo uhell skje).

Hvor mye griffonen bjeffer varierer, og også hvordan de bjeffer. Her har jeg tre stykker som kan bli trigget av helt forskjellige ting, og som har helt forskjellig lyd og bjeffemønster. Bjeffing er også noe som skal være linjebetinget. Min eldste tispe vil jeg påstå kommer fra bjeffelinjer, da hun som sin mor blir lett trigget. Allikevel er hun den som er enklest å kontrollere sånn sett, antageligvis fordi det er lettere å forutsi når hun kommer til å bli trigget. Griffonen vokter villig, og varsler gjerne med bjeffing når de ser det som nødvendig. Jeg er her – og jeg har sett deg! Nibjeffing forekommer stort sett når det er flere som drar i gang i kor. Forøvrig bjeffer de gjerne også når de vil hilse og når de inviterer til lek, og det blir jo dessverre ofte misforstått av andre hundeeiere som agressivitet...

Når det gjelder pelsstell på de strihårete, så kommer man ikke unna napping. I ytterst få tilfeller kan maskinklipp være vellykket, men da skal hunden ha en helt eksepsjonelt stri pels. Så å si alle griffer vil få pelsen sin ødelagt ved klipping, den blir myk, lys og ullen, og mister helt sin isolerende egenskap. Den vil også begynne å røyte dersom den blir klippet.

Det er stor forskjell i pelskvalitet, og mengden pelsarbeid blir også deretter. Pelskvaliteten hos de strihårede kan variere veldig, og mengden arbeid varierer med kvaliteten. En grovere pels vokser saktere og er enkel å vedlikeholde. En mykere pels vokser fortere og sitter hardere, og vil kreve en større arbeidsinnsats. For alle pelstyper vil nok pelsen bli finest ved rullerende napping, at man napper igjennom pelsen regelsmessig og på den måten holder lengden på den. Vi som driver med utstilling gjør det somregel ”etter boka”, dvs vi bruker tre-fire måneder på å systematisk nappe seksjon for seksjon for å ha showpels i et par måneder...

Det var ihvertfall litt info :blink:

Det ble forresten trykt en to-siders rasepresentasjon i Hundesport #1/2008, og den er nå lagt ut på www.griffon-norge.com

Legg spesiellt merke til den eksepsjonelt vakre brux-valpen som er avbildet :D fotografen er også meeeget dyktig *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ER allerede sjarmert! Og det er godt gjort med tanke på at jeg overhodet ikke har sansen for "mopseansikt" (det korteste jeg kan godta på snutelengde er boxerlengde) og egentlig synes at så små hunder fort blir litt sånn..eh...gneldrete og masete. Men det er noe med tryggheten og selvsikkerheten til de småttingene der som er sjarmerende;)

Ellers finnes det jo andre småhundraser som har den samme selvsikkerheten og tryggheten, som ikke er spesielt gneldrete, som er hakket større og mer robust bygget enn griffonen, og som i tillegg har lange, fine neser :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

:lol: Godt det er flere av oss.

Ellers kan jeg bare skrive under på innlegget til Lunacop. Selv om min er syk, så er hun pr dags dato eneste griffonen i norge som har diagnosen syringomyelia. Selv om det "popper" opp syringomyelia her og der nå rundt om i verden, så er rasen langt mindre belastet med dette enn cavalieren, der oppdrettere mener å ha sporet tilbake til to hunder som hadde sykdomen og er på "alle" linjer.

Skal man safe enda mer på det, så har oppdretteren som driver unlimited ei belge tispe fra nederland (om jeg husker riktig nå) som er MRIscannet og funnet helt fri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nå må jeg innrømme at en av årsakene til at jeg p.t. er VELDIG sjarmert av griffon, er nettopp fordi de er så "styggrare" at det er helt strålende - det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Jeg skyr egentlig unna "søte, pene hunder" generelt jeg - og derfor liker jeg de litt rarere! :rolleyes:

Dette med flate neser handler ikke om hvorvidt det er pent eller ikke. Sorry griffonelskere, men jeg mener at hunder skal ha nese! Det er et spørsmål om helse og funksjon og ikke om hvor morsomme eller sjarmerende hundene er. Det er ikke til å komme fra at flatnesede raser har større problem med tannstilling, øyesykdommer, tårekanaler, luftveier og varmeregulering enn raser med middels til lange neser.

For all del, jeg kan også la meg sjarmere :lol: men det er altså ikke sjarmen det handler om for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott med mer info :lol: Jeg har en liten svakhet for bartetryner og synes faktisk de ser sjarmerende ut i all sin "elendighet".

Samtidig er jeg som Havana; litt skeptisk til raser med veldig korte snuter.Boxere er liksom på smertegrensen min... Til gjengjeld er jeg nesten mer skeptisk til pels som krever mye jevnlig pelsstell (napping av en griffon overlever jeg når jeg overlevde å nappe en belger liksom) Jeg leste raserepresentasjonen i hundesport med stor intresse og det er ikke umulig at jeg ender med en liten sånn en engang. "Dilemmaet" mitt er at jeg egentlig ikke ønsker meg valp, ikke nå og ikke senere, og å finne en omplasserings griffon ser jeg på som nærmest umulig, men det gjelder stort sett alle rasene jeg vurderer så jeg får vel bite tennene sammen og gå til anskaffelse av valp den dagen hund nr 2 skal i hus... *sukk*

Men dette blir ikke før jeg har solgt huset og med dette tempoet og dagens boligmarked tipper jeg vi sier neste vår eller noe <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På raseklubens side har de nå laget side for omplassering av griffons, så det er bare å hive seg rundt og sende en mail til de, så kanskje det dukker opp en voksen en til deg. :)

Jøsses..trodde sånne var venteliste hunder jeg :lol:

Skal ta kontakt når bosituasjonen min endrer seg eller høsten har kommet. Nå om sommeren er Loke hundegårdshund stort sett (for varmt i bilen) og jeg tipper at en griffon ikke takler det livet like greit. Ikke bare det, men den kan spankulere elegant under uthuset og dermed ut av hundegården *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ER noen av oss som liker raringene som definitivt faller utenfor kategorien "søte, pene, små, nusselige hvite hunder" for eksempel...

Dette blir egentlig OT, men jeg må bare legge til at jeg har full forståelse for at mange foretrekker andre hunder enn "søte, pene, små, nusselige hvite, hunder". Jeg er en av dem selv :lol: Derimot har jeg valgt min rase fordi jeg legger stor vekt på helse og gemytt. Jeg skulle faktisk ønske at min rase var litt mindre "disneysøt" for da ville flere kanskje se forbi det søte og se på hvilke egenskaper hunden faktisk har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel så at alle raser har sine problemer, inklusive havanaisen; jo mer man undersøker - jo mer ser man. Felles for de fleste småhundrasene er jo at de ikke MH-testes utover et minimalt unntak (to havanaiser i Sverige...), så oppfatningen om mentalitet er jo subjektiv :lol:

Men dette med helse: De griffonene jeg har møtt, også om sommeren, har vært livlige nok de, og høres ikke like "prustende ille" ut som for eksempel endel mopser vi også har truffet på... jeg har egentlig ikke tenkt over at de eventuelt skulle ha noe problemer i så måte.

I den svenske RAS-strategien for rasen står det: "I griffonlitteratur beskrivs griffonen ha mycket ögonskador men det kommer inte fram i vår statistik. Trånga näsborrar förekommer enligt SGS enkät, men vi har inte funnit att griffonen har problem med andning eller är värmekänslig."

Det som derimot gjør at rasen ifølge svenske forsikringsselskaper har høye utbetalinger, er det som er ALLE småhundrasers mare - nemlig patellaluksasjon. Som jo også forekommer hos havanais vel? I likhet med svært mange andre raser. Det kan være kjipe greier, men kanskje ikke så "synlig" i svakere grader?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel så at alle raser har sine problemer, inklusive havanaisen; jo mer man undersøker - jo mer ser man. Felles for de fleste småhundrasene er jo at de ikke MH-testes utover et minimalt unntak (to havanaiser i Sverige...), så oppfatningen om mentalitet er jo subjektiv :lol:

Det er altfor få småhundraser som mentaltestes og jeg håper virkelig at flere oppdrettere av småhundraser vil begynne med dette! Det er forøvrig flere enn to havanaiser som har blitt mentaltestet (og med godt resultat).

Men dette med helse: De griffonene jeg har møtt, også om sommeren, har vært livlige nok de, og høres ikke like "prustende ille" ut som for eksempel endel mopser vi også har truffet på... jeg har egentlig ikke tenkt over at de eventuelt skulle ha noe problemer i så måte.

Nei, de griffonene jeg har møtt har heller ikke vært av de mest "prustende". Tror ikke griffonen er en av verstingene i den sammenheng :)

I den svenske RAS-strategien for rasen står det: "I griffonlitteratur beskrivs griffonen ha mycket ögonskador men det kommer inte fram i vår statistik. Trånga näsborrar förekommer enligt SGS enkät, men vi har inte funnit att griffonen har problem med andning eller är värmekänslig."

Det som derimot gjør at rasen ifølge svenske forsikringsselskaper har høye utbetalinger, er det som er ALLE småhundrasers mare - nemlig patellaluksasjon. Som jo også forekommer hos havanais vel? I likhet med svært mange andre raser. Det kan være kjipe greier, men kanskje ikke så "synlig" i svakere grader?

Ja, patella forekommer på havanais, men havanaisen ligger likevel i den rimeligste forsikringsklassen hos alle forsikringsselskaper jeg kjenner til. I Agrias store undersøkelse over hunderaser og helse kom rasen svært godt ut.

EDIT: klippet bort litt OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en Petit og det er virkelig en stor hund i liten format, så trygg og rolig, uten de bjeffefaktorene.

En alldeles herlig krabat med full av liv og humør, skulle jeg hatt en Griffon hadde valget vært enkelt : en liten Gremlins Petit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...