Gå til innhold
Hundesonen.no

Og det har skjedd igjen...


vipsen

Recommended Posts

Hørte det på radioen og holdt på å kjøre av veien. Jeg blir så eitrende forbanna! HVORFOR er det ikke mer oppsyn på sånt? Hvorfor kan det ikke være sånn at vetrinærer/mattilsynet what ever kan reise rundt og SJEKKE sånt med ujevne mellomrom?? Man kan jo åpenbart ikke stole på at folk passer på husdyrene sine *argh!!*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slikt skjer ikke uten grunn. Dere tror vel ikke at bonden gidder å sitte å se på at dyrene dør for moro skyld?! Da hadde han ikke kjøpt kuer, men kaniner, sauer eller noe annet som er litt billigere å la dø for moro skyld...

Det er ingen som kjøper seg dyr til MANGE tusen kroner dyret og lar de dø i steden for å produsere noe. Da ville det dreid seg om pengetap på flere hundre tusen kroner... Dessuten blir de fleste bønder nettopp bonde fordi de vil spille på lag med dyra. Ihvertfall alle de titallsbøndene jeg kjenner er virkelig GLAD i dyra sine og vil at de skal ha det godt - akkurat som vi vil at hundene våre skal ha det godt. Ja, selvsagt er det også penger inne i bildet - de skal jo klare og leve av det. Nå er det slik at skal man levere dyr til slakt er det belønning for reine dyr - for møkkete dyr får man ikke betaling for i det hele tatt. Det samme gjelder melk i forhold til bakterier o.l.

Jeg er helt enig i at dette er fælt! Alle normale mennesker synes det er fælt når noen må lide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt påstått at det ikke finnes noen unnskylding for slike hendelser og en god grunn er vel også en unnskyldning?

Nei. Enkelte ting kan sikkert forklares, men aldri forsvares...

Jeg tviler sterkt på at disse dyrene døde i løpet av en natt liksom, så bonden har hatt nok av tid til å be om hjelp etc. Det FINNES rett og slett ingen unnskyldning for å la dyr lide slik. Hvis bønder er så glade i dyrene sine, så tror jeg de fleste er enige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Enkelte ting kan sikkert forklares, men aldri forsvares...

Jeg tviler sterkt på at disse dyrene døde i løpet av en natt liksom, så bonden har hatt nok av tid til å be om hjelp etc. Det FINNES rett og slett ingen unnskyldning for å la dyr lide slik. Hvis bønder er så glade i dyrene sine, så tror jeg de fleste er enige...

Nei. Det finnes ingen unskyldning for å la dyr lide. Men det finnes årsaker til at det går så galt som det gjør. Hvor er venner? Familie? Naboer? Bør det ikke ringe en bjelle hos disse også når noen blir så syke at de ikke orker å ta seg av dyrene sine? Er de medskyldige når de lar være å bry seg, eller er de uskyldige? For som du sier så skjer ikke dette over natta, og det er ganske lang tid for at andre skal klare å reagere også....

I flere tilfeller spør bonden om hjelp og faktisk, men det svikter totalt i så mange ledd at ting skjer... Det er en tragedie rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal fordele skyld, så tror jeg kanskje at hele "hjelpekorpset" rundt skal ha størsteparten av skylda - altså, mattilsynet (som har fått ansvaret for dyrevernsnemda, så vidt jeg husker) politi, lege, hele avløser-systemet osv. Det er ikke bare selve bonden som har svikta her, for alt vi veit så kan vedkommende være svært syk (og det vil jeg tro at h*n er) og ha bedt om hjelp flere ganger.

Man hører jo stadig om folk som leverer inn bekymringsmeldinger til Mattilsynet (selv om det ikke nødvendigvis er om bønder og deres produksjonsdyr), hvor det ikke blir gjort noe. De tusler innom en tur, ser at dyra har vann og mat den dagen og forsvinner igjen, også må man melde fra igjen om man vil ha oppfølging, liksom. Det ser ut til at vi i Norge venter på at det skal skje tragedier før det blir gjort noe - og da er det gjerne for seint. Så spørsmålet er vel heller mer hvorfor det ikke nytter å si fra, enn hvorfor det ikke har blitt sagt fra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp..nå var det vel det jeg skreiv i første innlegget også? At mattilsynet burde ta sjekkerunder?

Men fra å kunne forklare noe slikt til å faktisk unnskylde noe slikt er en rimelig lang vei å gå. Er ikke de fleste dyremishandlere psyke på en eller annen måte? Skal vi unnskylde de alle fordi noen rundt burde sagt i fra og fordi de tross alt ofte har personlige problemer? Jeg driter i hvor syk personen måtte være, klarte han ikke å ta vare på dyrene så er det faktisk ikke verre enn å slakte de om han ikke får hjelp. Jeg har faktisk veldig vanskelig for å tro at bonden har bedt om hjelp, da ville vel eieren av gården på noen måte blitt varslet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp..nå var det vel det jeg skreiv i første innlegget også? At mattilsynet burde ta sjekkerunder?

Men fra å kunne forklare noe slikt til å faktisk unnskylde noe slikt er en rimelig lang vei å gå. Er ikke de fleste dyremishandlere psyke på en eller annen måte? Skal vi unnskylde de alle fordi noen rundt burde sagt i fra og fordi de tross alt ofte har personlige problemer? Jeg driter i hvor syk personen måtte være, klarte han ikke å ta vare på dyrene så er det faktisk ikke verre enn å slakte de om han ikke får hjelp. Jeg har faktisk veldig vanskelig for å tro at bonden har bedt om hjelp, da ville vel eieren av gården på noen måte blitt varslet?

Vel, det er sjeldent helt den samme sykdommen som ligger bak å skyte på katter med luftgevær eller steine dyr, som det som ligger bak denne type tragedier. Denne bonden har neppe vært sadistisk psyk og gått inn for å mishandle dyrene sine, liksom - selv om utfallet er så tragisk at det nesten ikke finnes ord for det.

Hvorfor skulle eieren bli varslet om bonden har bedt om hjelp? Har du noen gang prøvd å anmelde en begynnende dyretragedie selv, siden du uttaler deg så skråsikkert? Jeg spør av nysgjerrighet, det ville ikke forundret meg veldig om det var like stor forskjell fra Mattilsyn til Mattilsyn slik det er med andre offentlige kontorer, liksom. Men jeg veit om tilfeller der folk rundt har sagt fra tidlig, hvor Mattilsynet har vært innom og sett, og vært "fornøyde" med det de fant til tross for at dyrene de så neppe kan ha hatt det bra, så jeg slår ikke fra meg tanken om at det kan faktisk ha vært gjort forsøk på å si fra helt enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...