Jump to content
Hundesonen.no

Blitt lurt på alderen ? :/


kvema

Recommended Posts

Hei! For drøye seks uker siden dro jeg og kjæresten for å hente valpen vår. Vi fikk vite at hun var blanding av rottweiler og dalmantiner og at hun var 7 uker gammel. Litt for liten til å bli hentet ,men oppdretter sa at hun og de andre valpene var blitt avvist av moren og at de ikke fikk melk mer så da kunne vi bare hente henne.. Vi tenkte dette var ok. Men da vi hentet henne fikk jeg lempet i armene en bitteliten valpejente som ikke så ut til å være mer enn 4 uker! Hun var knøttliten og jeg spurte hvorfor hun var så liten, for hadde regnet med at hun skulle være over dobbelt så stor! Hun sa det var normalt og at hun kom til å vokse mye og fort de neste ukene.. Vi kunne ikke annet gjøre enn å ta med valpen hjem da.. Men når vi kom hjem så veide vi henne, og hun veide ikke mer enn 1.5 kilo! Og for en blandingsvalp av 2 såpass store raser, så skjønner tilogmed jeg at dette ikke var riktig.. I følge den alderen vi ble informert om er hun idag 13 uker og veier ca 9 kilo. Til tross for at hun antagelig har vært langt ifra gammel nok til å bli tatt ifra moren, så har hun blitt en super liten valp, men har blitt utrolig avhengig av meg.. Det jeg da lurer på er om noen her har hatt en rottweiler eller dalmatiner valp fra den var 8 uker, hva vekten dens var og evt bilder.. Jeg vet jo ikke hvor gammel valpen min er :P Bildet her er tatt rett etter vi hentet henne..

post-3627-1205705312_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes at hun på bildet ikke ser ut som om hun er 7 uker. Hvis hun ikke bare er veldig liten av vekst da..Hvordan var søsknene hennes da? Har hun tan-tegninger forresten?

Link to comment
Share on other sites

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Link to comment
Share on other sites

Da jeg hentet min rottis var hun 8 uker gammel og veide 6 kg.. Så jeg syns 1,5 kg er veldig lite for en 7 uker gammel valp som er blanding av dalmis og rottis.. Nå er dalmantinerne sikkert mye lettere men jeg tviler på at den er så mye lettere at dem bare veide 1,5 kg ved 7 ukers alder!?

Vanskelig å vite egentlig.. men rottisen min veide i alle fall 6kg da hun var 8 uker...

Link to comment
Share on other sites

når jeg hentet min tibetanske spaniel da den var 8 uker var den 1,5 kg. det er vel ikke særlig sansynlig at valpen din er så gammel som di skal ha det til. Det er viktig du leser veldig mye om oppdragelse og det er fare for å få en hund med separasjons angst viss den er tatt fortidlig fra moren.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke uttale meg så veldig mye om vekt og sånn, men litt kan jeg våge meg på. :P Min springer (voksen vekt ca 22kg) var hele 10 kg ved 9 ukers alder. En springervalp jeg møtte nylig (eh, ti av dem), var ca 4-5-6-7 kg ved 9-11 ukers alder. En 8 uker gammel tollervalp jeg møtte var knappe tre kg. Og "bittesmå" cairn terriere som blir mellom 5-9 kg hadde en fødselsvekt på over 200gram, noe som også er normal fødselsvekt hos en springer. Altså; noen kan være store for alderen, andre kan være små. Men de fleste er midt i mellom; altså helt vanlig og normal. Og alle sammen kan utvikle seg til å bli normale. Min digre, gigantiske valp er blitt helt normal hun! Poenget er at ja, din hund kan ha vært særdeles liten til alderen å være, men den kan fremdeles bli normal, og den kan ha vært så gammel som hun sa. Var hun liten eller stor eller normal i forhold til kullsøsknene sine? Min digre valp var fx stor i forhold til sine.

Det jeg syns det er enklest å se det på, er bevegelsene og atferden. Hvis hun var fire uker, ville vanlig lek med andre valper være noe hun nettopp hadde begynt med, men hvis hun var 7 uker, ville det vært noe hun hadde holdt på med en stund, og blitt rimelig god i. Hvis du hadde mulighet til å se på hele kullet, kan du ikke beskrive hvordan de var med hverandre? Lekte de mye, hvilken type lek? Var det mest småknuffing, eller gikk det mer på å lure den andre; at de hadde lært seg noen triks for å klare å utmanøvre de andre? Sånt kommer jo med erfaring nemlig. Hvor stødig var hun på beina? Kunne hun gå skikkelig på et underlag hun var kjent med? Falt hun mye, virket hun ustødig og hadde lite muskler? Når du ser på dette i sammenheng, så kan det kanskje gi deg en pekepinn på hvor gammel hun var, om hun var nærmere 4 eller 7 uker. Men for seg selv, så kan ikke fx det at hun falt litt ofte, si nok til at du kan konkludere med at hun var ung. Ikke alle oppdrettere er like flinke til å la valpene bevege seg, spesielt ikke på forskjellig underlag/overflater. Det finnes nok mange andre ting du kan se etter også, men jeg er som sagt ikke så god på dette, kanskje andre, oppdrettere, kan fylle inn?

Edit: ser du ikke møtte andre kullsøsken. Ser også av bildet at hun ikke ser spesielt tynn ut (har du andre bilder av henne, gjerne fra siden/overnfra), så hun har jo fått mat, og det er jo greit å vite at DET mest sannsynlig ikke er grunnen til at hun var så liten i alle fall..

Link to comment
Share on other sites

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Link to comment
Share on other sites

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Helt enig med deg. Greia var jo at vi skulle jo hjem til henne egentlig, og hente valpen.. Men mens vi var på vei så sa hun bare "møt meg der isteden" liksom.. Vet iallefall at jeg har fått en grei erfaring på det der!

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Forstår godt at du stod der å måpte, høres ikke normalt ut å bare levere valpen på et kjøpesenter og så gå igjen :P

Synes det høres veldig lite ut til å være 7 uker , ville trodd en valp av den blandingen ville vært mye større..

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Link to comment
Share on other sites

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Link to comment
Share on other sites

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Nei.. Jeg sitter her nå og blir kjempelei meg for at ting ble som de ble for henne. Hun skulle selvfølgelig ha vært hos mamma'en sin mye lenger :P Men når det er sagt så har vi ikke noe problemer med henne lenger. Hun er kjempesosial blant mennesker og har blitt glad i å møte andre valper eller små hunder. Store hunder er fortsatt litt skummelt :P Men tror hun kommer til å bli en fin hund til tross for utgangspunktet!

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Jepp. Hun omgåes en voksen tispe så og si daglig. Hun er veldig stødig mot henne, lærer henne hva som er lov og ikke lov på en måte, samtidig som hun er veldig rolig med henne. Her er et bilde av henne nå forresten :P Coco som hun heter. Har vokst masse da!

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

post-3627-1205708555_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Dette bildet her har jeg nettopp tatt, og utifra den alderen jeg har fått oppgitt skal hun være 13 uker her. Men alle som møter henne tror hun er 10 uker ca. Så tror kanskje det er det hun er!

Link to comment
Share on other sites

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ei venninne som har valper nå. De er snart 7 uker, og jeg var å besøkte de for en liten uke siden, og de var ikke så klomsete som du beskriver denne valpen som altså.

Link to comment
Share on other sites

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Link to comment
Share on other sites

Dette lukter det selvsagt humbug av lang vei og ut fra hodets utvikling kan valpen neppe være MER enn 4 uker på det første bildet. Og det er jo selvsagt ille at "oppdretter" ikke vil la dere komme hjem til seg, men det er jo en gjenganger for slike useriøse folk. Vi får håpe valpen ikke får seinskader av dette (mht adferd etc), men så lenge du er flink til å la den omgås både valper på sin egen alder OG stødige, voksne hunder så legger iallefall du alt tilrette for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg er selvsagt litt skeptisk til en slik blanding med rottweiler siden det er litt for mange dårlige eksemplarer av rasen ute og går, og de kan ha et noe frynsete temperament siden det har blitt en populær rase, hvor det avles på rått og røte uten tanke på mentaliteten, dessverre. Det er selvsagt ingen grunn til å tro at foreldrene til din valp er av det beste materialet i så måte (når oppdretter er så useriøs...). Så vær på vakt overfor adferd du ikke liker og oppsøk hjelp dersom du synes den oppfører seg litt "uggent"...

Link to comment
Share on other sites

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Vi har hatt henne til veterinær ja, og da sa jeg bare hvor gammel hun var og han sa ikke noe på det. Jeg har prøvd å få kontakt med henne nå, for å få evt få bilder av moren og faren til kullet og få kontakt med andre kjøpere, men har ikke fått noe svar :/

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Nei ikkesant.. Ja jeg merket jo det ganske fort at hun knyttet seg veldig til meg og ville alltid ligge med hodet sitt under haken min og lagde sånne små kose-valpelyder. Også suttet hun på fingre hvis vi prøvde å gi henne noe.. Per idag så ligger hun fortsatt i senga si og sover og sutter med munnen. Hun frøs også noe enormt og vi måtte alltid ha et teppe rundt henne og bære henne og sånn i begynnelsen, fordi hun skalv jo som et aspeløv stakkar :P MEN gudskjelov så er hun ikke noe mammadalt lenger for siden jeg alltid har hatt mistanke om at hun er mye yngre enn vi har trodd, så har jeg liksom spilt den rollen som "mamma" i begynnelsen, også gradvis avvent henne da. Nå sover hun jo alene, er så og ri stuerein, går i bånd, leker med andre valper og er tilogmed alene ute i hagen. Kjempelydig er hun alt og :P Eneste vi har hatt litt problemer med er at hun har knurret når vi har "forstyrret" henne. Hvis vi har tatt på henne når hun har spist, ligget med leker eller sovet. Hun gjør fortsatt dette til folk hun ikke kjenner eller folk hun ser mindre til, men aldri til meg eller kjæresten. Kan selvsagt se at dette kan bli et problem i fremtiden! Hva tror dere jeg burde gjøre med det? :/

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstin&Charlie

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...