Skriveutfordringslek!

[Symra&Pippin]

Brystholder, eller BH til daglig.

Dette plagget har alle kvinner en mening om. Enten man var en puritansk kvinne på attenhundretallet, som ville at BH'en skulle skjule puppene og sørge for at de for all del ikke røpet sin eksistens ved å bevege på seg, eller man er i den andre enden av skalaen, en midtsidepike i sorte blonder, som vil at bh'en skal løfte, skape kløft, utfordre.

De fleste kvinner husker anskaffelsen av sin første BH. Noen husker dette som noe flaut. Å få sin første BH er uløselig knyttet til det å få menstruasjon. Det betyr at BH'en røpet deg! Selv guttene i klassen kunne vite at du har fått mensen bare ved å se konturene av BH'en under genseren din! Denne skamfulle følelsen blandet seg med en rar stolthet. Noe helt nytt har skjedd, du er KVINNE! Du har ikke bare truser i undertøyskuffen lenger, du har søte små BH'er i lekre pastellfarger. Guttene i klassen kunne bare gå og henge seg.

Vet du forresten opphavet til størrelsesbetegnelsene A, B, C og D? Den er ganske søt! A tilsvarer en halv sitron, B en halv appelsin, C en halv grapefrukt og D en halv melon! Og om fruktene har blitt større i årenes løp på grunn av bedre dyrkningsmetoder så gjør ikke det noe, gjennomsnittstørrelsen på kvinnebryster øker nemlig også!

Hvem oppfant BH'en, og hvor gammel er den? Det man vet er at forløperen, korsettet, er en eldgammel oppfinnelse. Men korsettet skulle til å begynne med bare framheve en smal midje. Etterhvert fikk man øynene opp for en bieffekt, nemlig at brystene ble løftet hvis korsettet var riktig utformet. Heldigvis er det en kvinne som nevnes som en av oppfinnerne av BH'en: Phelps Jacobs som i 1913 ikke kunne bruke korsettet under sin nesten gjennomsiktige aftenkjole. Hun brukte to lommetørkler av silke og et par rosa sløyfebånd og laget et plagg som løftet og støttet brystene uten å synes. Dette ble populært og det ble tatt patent på oppfinnelsen i USA i 1914.

Man kunne selvfølgelig skrive mange sider om BH'ens samfunnsmessige betydning. Om kvinnene på seksti- og syttitallet som kastet BH'en på bålet som ledd i en frigjøringsprosess, om reklamebransjens kjærlighet til dette plagget, og mye mer. Men det er det altså ikke plass til her!

Jeg oppfordrer Siri til å skrive om fargen blå!

[xxx12345]

Psst Siri: skal jeg sende deg foredraget jeg hadde om blått?

[Vala]

Siriiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii??!

[Siri]

OKAY ! Dere er jo pinadø gærne - hvordan kan dere skrive SÅ mye om ingenting liksom ? Det tar jo lang tid det, å skrive avhandlinger. Jeg tror jeg lager en litt enklere vri jeg . Jeg ser at jeg absolutt burde ta i mot tilbudet fra LinKr om foredraget . Men men.. here it goes:

FARGEN BLÅ

Definisjonen av blå:

Blå er en farge som inngår i fargespekteret. Den omfatter bølgelengder omtrent fra 450 til 500 nanometer. Blå er en en forholdsvis sjelden farge i levende organismer, og ingen naturlig mat har blå farge. Blå er en av fargene som danner fargepunktene i TV-skjermene. I estetikken regnes blå til de kalde fargene. I politikken i Norge er blått de konservative og høyreorientertes farge.

Kongeblå er et annet navn på fargen. Navnet kommer fra middelalderen da blå var en dyr malingsfarge å produsere. Bare konger og svært velstående personer hadde råd til blåfarget maling. Det var derfor normalt å la seg portrettere av malere iført noe blått. En annen forklaring på opprinelsen til kongeblått kommer også fra gammelt av. Blant de rike og velstående var det få som jobbet ute. De oppholdt seg mye inne og fikk derfor svært lite sol på seg. Det resulterte i at huden ble svært blek og blodårene kunne tydelig sees.

Mange indoeuropeiske språk, blant annet norrønt, brukte navnet på fargen om alle mørke farger, og skilte dermed ikke mellom blått og svart. Det er på grunn av dette at visse hinduguder, som Krisjna, ofte blir framstilt som blå — de skal nemlig ha vært svært mørke i huden. Noen språk, blant annet russisk, har ikke et felles ord for alle blåfarger, men ser på himmelblått (голубой) og havblått (синий) som to «grunnleggende» og ulike farger (et slikt skille kan av og til bli brukt på norsk også, i regnbuefargene, men der kaller vi den ene for blått og den andre for indigo).

Blått har siden gammeltestamentlig tid representert de religiøse budene i jødedommen, og jøder er etter Toráen pålagt å ha en tråd farget med blåfargen tekhélet i sisijótane (hjørnefrynsene) av sine talletót (bønnesjal). Kunnskapen om hvordan man utvant dette fargestoffet gikk tapt i urolighetene omkring Israel/Palestina på 800-tallet, og de fleste sisijót har i dag bare hvite frynser. Blåfargen som generelt religiøst symbol har likevel holdt seg, og mange talletót er hvite med blå striper. Denne symbolikken er bakgrunnen for fargene i det israelske flagget.

Blåmandag er tradisjonelt den siste mandagen før fasten starter. Nå til dags blir uttrykket blåmandag mer brukt om en vond dag, en dag der en våkner opp til arbeidsuka igjen etter helga.

Blues er en vokal og instrumental musikkform, basert på blåtoner og et repeterende mønster, som oftest en tolvtakters akkordprogresjon. Sjangeren ble utviklet i USA blant tidligere afroamerikanske slaver, fra spiritual-musikk, salmer og arbeidssanger. Bruken av blåtoner og det utprega call-and-response-mønsteret i musikk og tekst tyder på et Vest Afrikansk opphav. Bluesen påvirket senere amerikansk og vestlig populærmusikk, ved å senere danne grunnlaget for sjangre som ragtime, jazz, bluegrass, rythm and blues, rock and roll, hip hop, country og pop.

Fargekoden for blå er #0000FF alternativt RGB 0, 0, 255.

Blaafarveværket (egentlig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum kommune i Buskerud. Det var Norges største industribedrift på 1800-tallet, og utviklet blåfarve fra koboltmalm, som ble benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien. Det norske Blaafarveværket dekket på det meste 80 % av verdensmarkedet for blåfarve, og ble grunnlagt av den dansk-norske kongen i 1770-årene. Allerede i 1788 eksporterte verket blåfarve til Kina og Japan.

Under Napoleonskrigene ble verket i 1813 pantsatt av kongen til den svenske kjøpmannen Peter Wilhelm Berg, og ettersom den norske staten ikke kunne løse inn pantet etter krigen ble verket i 1822 solgt på auksjon til den da 27 år gamle forretningsmannen Benjamin Wegner på vegne av et konsortium som til slutt bare inkluderte ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Benjamin Wegner bosatte seg i Norge og ble generaldirektør for bedriften. Dette markerte begynnelsen til verkets storhetstid, og det sysselsatte etterhvert over 2 000 mennesker. I denne perioden var Blaafarveværket en foregangsbedrift i verdenssammenheng når det gjaldt arbeideres rettigheter, og direktøren, Wegner, regnes som en av den norske velferdsstatens store foregangsmenn. Han innførte en rekke sosiale ordninger for sine arbeidere i første halvdel av 1800-tallet, som omfattet generøse sykelønns- og pensjonsordninger, foruten en rekke andre tiltak for å bedre arbeidernes levekår. Dette skjedde flere tiår før tilsvarende ordninger ble innført av Otto von Bismarck i Tyskland, og som ble modell for mange andre europeiske land.

Verkets storhetstid tok slutt i 1849, og driften gradvis redusert til den ble stanset helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble på 1970-tallet overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri. I dag er Blaafarveværket et av Norges mest besøkte museer.

Som nevnt er det få dyr med naturlig blå farge. Et hederlig unntak er sommerfulger, og blåvingen er en vakker skapning (her en hann):

Foto: Kristin Vigander

Mange blomster er derimot blå, og hva er vel vakrere enn en blåveis nå tidlig på våren ?

Foto: Siri Guldseth

Eller hva med ei blåklokke ? Her fra Hardangervidda...

Foto: Siri Guldseth

.... og hvem blir vel ikke i godt humør av blå himmel:

Foto: Siri Guldseth

Sånn - det får vel holde, trur eg....

Og utfordringen går videre til... tamtarataaaaaa: JEANETTE !

Hun skal skrive om PÅSKEMARSIPAN !

[C.J]

Jøss, så kreative vi soniser er!

[Symra&Pippin]

Kjempebra Siri!

[starlight]

haha, jeg syntes da så tydelig du sa at det ikke kunne skrives langt om ingenting, Siri? *ler* Bra skrevet!

[Vala]

*skrattler* Må våge meg til å si at du faktisk ikke skrev rent lite du heller

Supert innlegg Siri. Nå har jeg lært meg noe nytt vedr. "blåmandag" :S

[Siri]

Ehhhh.. hummmm... det ble visst litt mer enn jeg tenkte ja . Utrolig hva man kan finne på nettet gitt *flir*.

[Guest Jonna]

PÅSKEMARSIPAN

For mange nordmenn hører søtsaker naturlig med når man koser seg i påsken, og påskeegget er et fast innskal for mange. For nordmenn flest har også Nidars Påskemarsipan blitt en påsketradisjon. To tredjedeler spiser Påskemarsipan hver påske. Og 40 prosent av dem som spiser påskemarsipan sier de ikke kan se for seg påsken uten den!

Til påske spiser nordmenn 23 millioner av Nidars påskefigurer i marsipan og sjokolade, hvor litt over fire millioner er gule påskekyllinger. Nordmenn fortærer nesten like mange påskeegg med eller uten sjokolade og strø og nesten 850 kilometer med marsipanpølser og -stenger.

Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 4,5 marsipanfigurer hver i påsken. I Vestfold og Østfold står påskemarsipanen høyest i kurs, mens innbyggerne i Sogn og Fjordane spiser minst påskemarsipan i landet.

Marsipanens historie

Marsipan (av latin Marci panis, Markus' brød) er en masse laget av malte, skåldete mandler og melis, med litt eggehvite (eventuelt bare vann, dersom en skal lage marsipan til egge-allergikere). Den er ikke stekt eller kokt.

Hjemmelaget marsipan er oftest laget av ca 50% mandler og 50% sukker; butikk-marsipan inneholder ofte mer sukker.

Marsipan er kjent så tidlig som år 900. Konfektmakere lagde en søt mandeldeig av mandler og sukker, noe som ble svært populært. I senere århundrer ble mandelmassen fremstilt av apotekere, særlig i den nordlige delen av Europa. På 1600 tallet er mandelmasse beskrevet i apotekernes bøker som et middel mot søvnløshet. Vidundermiddelet var kun tillatt å fremstille i små mengder, av kyndige apotekere. Marsipan ble etterhvert sett på som en luksusvare, og man begynte å gi hverandre små kaker av marsipan i gave for å vise sin velstand. De velstående visste godt hvilken delikatesse (og status) det ga, og serverte ofte marsipan som konfekt på sine fester. For å forhindre at den søte mandelmassen ble en «folkelig» godsak ble et forbud vedtatt mot å gi marsipan som dåpsgave i Leipzig i 1661.

I Nederland har marsipanen vært kjent siden 1600-tallet, og der knyttes den særlig til feiringen av Sint Niklaas den 6. desember, en stor festlighet i landet og som på en særlig måte er barnas fest.

Replika av katedralen i Toledo, laget av spansk toledomarsipan.I Andalucia i Spania var det meget tidlig marsipanfremstilling. Den spanske marsipan (mazapán) er langt hardere enn den tyske variant. De mest kjente spanske variantene er Mazapán de Toledo og Mazapán de Soto. Toledomarsipanen er opphavsbeskyttet; den må komme fra provinsen Toledo.

I Skandinavia var lenge marsipan fra Lübeck den desidert best kjente utenlandske kvalitetsmarsipanen. I Lübeck var det fra lang tid tilbake en ledende marsipanproduksjon. I 1786 grunnla konditoren Johann Gerhard Maret sin bedrift der. Da han døde i 1804 etterlot han en svært ung sønn, slik at det ble en erfaren mangeårig lærling, Johann Georg Niederegger, som en stund hadde ansvaret for driften av konditoriet. I 1822 overtok endelig Peter August Maret firmaet, og Niederegger grunnla sin egen bedrift. Niederegger-marsipanen bla snart velkjent både nasjonalt og internasjonalt. Også et dusin andre maripanprodusenter slo seg opp, og befestet Lübeck som marsipanbyen fremfor noen.

En annen (tidligere) tysk by med navngjeten marsipan var Königsberg. Königsberger Marzipan er fremdeles et begrep i Tyskland, men den fremstilles nå annetsteds; Königsberg er nå den russiske by Kaliningrad. Mens Lübeckmarsipan er rettslig opphavsstedsbeskyttet er Königsbergmarsipanen kun typebeskyttet.

I Tyskland skjelnes det mellom typer marsipan etter andelen mandler. Alt med over 70 prosent mandler kalles Edelmarzipan. Edelmarsipanen fra Lübeck har et enda høyere mandelinnhold: 90 % mandel, 10 % sukker.

Danmarks mest kjente marsipan, Odense Marcipan, kom fra et firma som ble grunnlagt i 1909. Denne marsipanprodusenten, som siden 1961 har vært «kongelig hofleverandør», ble oppkjøpt av det norskeide konsernet Orkla i 1991.

De største produsentene av marsipan i Norge er Nidar, Freia og Hval. Foruten disse, har man i butikkene et stort utvalg av utenlandske produsenter også; deriblant Anthon Berg, Göteborgs marsipanfabrik, Horst Schluckwerder og Lübecker Katzenzungen fra Carstens.[1]

Marsipan i Norge

Marsipan kom antagelig til Norge via konditorkunsten på 1800 tallet og var i svært mange år kun kjent som et konditorprodukt. Råvarene var edle, og prisen på marsipanproduktene deretter. Til å begynne med var dette produktet forbeholdt de velstående.

Sakte men sikkert fikk imidlertid marsipanen fotfeste også blant de med mindre penger. Marsipan var rett og slett for godt til å være forbeholdt de få, og vanlige folk begynte å unne seg dette luksusproduktet en gang i blant. Tidlig på 1900-tallet begynte den første industrialiserte marsipanproduksjonen og ganske fort utviklet Norge en unik marsipantradisjon med spesielle figurer til jul og påske. Med dette åpnet en ny verden seg. Fra da av ble marsipanen et ”folkegodteri”, solgt over disk sammen med andre godterier.

Lag din egen påskemarsipan!

200 g mandler, 200g melis, 1-2 eggehviter.

Skåld mandler ved å koke opp vann, ha mandlene i, og la dem ligge et par minutter.

Tørk mandlene godt på tørkepapir, og gjerne over natten. Males på mandelkvern. Bland med melis og så mye eggehvite at du får en smidig deig.

Marsipanen kan farges med konditorfarge, og du kan lage morsomme påskefigurer av den. Smelt gjerne sjokolade og dypp de ferdige marsipanfigurene nedi så får du sjokoladetrukket marsipan!

Selv sverger jeg til Anthon Berg og spiser ikke annen Marsipan!

Jeg vil gjerne utfordre Margrete og syns hun skal skrive noe om Kjøttøks

[Siri]

PÅSKEMARSIPAN

Selv sverger jeg til Anthon Berg og spiser ikke annen Marsipan!

Jeg vil gjerne utfordre Margrete og syns hun skal skrive noe om Kjøttøks

Anthon Berg er MARSIPANKONGEN !! Imponerende Jeanette . Jeg gleder meg virkelig til å se hva Margrete kan skrive om kjøttøks *flir*

[Gullen]

Hmmm...Jeg tror SoppenCamilla glemte å si at vi skulle bruke våre egne ord..

Det aner meg at Siri og Jeanette har brukt nettet flittig til å lage sine innlegg..

Men det ble kjempebra for begges del...og jeg er en smule misunnelig...jeg fant fint lite om blikkboks på nettet jeg.. <_<

Men Raksha's innlegg om bæsjeposer tar likevel kaka...jeg lo så jeg grein da jeg kom til den delen der det er hull i posen..

[SoppenCamilla]

Hmmm...Jeg tror SoppenCamilla glemte å si at vi skulle bruke våre egne ord..

Det aner meg at Siri og Jeanette har brukt nettet flittig til å lage sine innlegg..

Men det ble kjempebra for begges del...og jeg er en smule misunnelig...jeg fant fint lite om blikkboks på nettet jeg.. <_<

Men Raksha's innlegg om bæsjeposer tar likevel kaka...jeg lo så jeg grein da jeg kom til den delen der det er hull i posen..

Det er nok greit å bruke sine egne ord, ja. Men litt kopiering og slikt fra nettet er jo greit.

[HildeM]

Utrolig godt skrevet av alle her! (Litt annen standard enn min tekst om dynetrekk. Hehe)

[Vala]

Utrolig godt skrevet av alle her! (Litt annen standard enn min tekst om dynetrekk. Hehe)

Å nei du! Ikke kom her og kom her liksom! Din tekst om dynetrekk var meget så informativ nemlig!

[HildeM]

Å nei du! Ikke kom her og kom her liksom! Din tekst om dynetrekk var meget så informativ nemlig!

åja, daså

[Aya]

Dere er fantastisk flinke alle sammen:D

[Raksha]

Utrolig kreative soniser er.

[Vala]

Margreeeeethe!!

[HildeM]

Skal vi lage en ny, kanskje? Det har jo gått endel mer enn to timer, liksom. Eller kanskje gi den samme utfordringen til en annen?

Edit; men hun er jo pålogget nå da!

[Margrete]

Skal vi lage en ny, kanskje? Det har jo gått endel mer enn to timer, liksom. Eller kanskje gi den samme utfordringen til en annen?

Edit; men hun er jo pålogget nå da!

Prøver så godt jeg kan å ignorere her... men noen bare MÅ minne meg på det, så here it goes:

Kjøttøks

Kjøttøks er et kjøkkenredskap som brukes mest til å dele opp kjøtt som er vanskelig å skjære opp med kniv. I motsetning til kniven som skal dras fram og tilbake på kjøttstykket, skal kjøttøksa svinges gjennom luften for å få slagkraft. En god kjøttøks skal være tung nok til å kunne kutte gjennom bein og frossent kjøtt. En kjøttøks kan være farlig om man står for nærme en sint person som har kjøttøks i hånden, mitt råd: "løøøøp"

Litt generelt om øksen for dette ble jo lovlig kort;

Bruk av øks:

En kan bruke økser til å kløyve eller hogge forskjellige materialer, særlig tre. Fordi økser gir en ekstre styrke og har en skarp egg, har de også være brukt som våpen i nærkamp i krig. Ander som bruker forskjellige slags økser, er brannmenn og klatrere.

Histore:

Øks er ett svært gammelt redskap. De eldste øksene som er funnet, såkalte håndøkser uten skaft, er to millioner år gamle og ble brukt av homo habilis. I Skandinavia finnes økser av blandt annet flinkt fra 8000 - 4000 f.kr og økser i kobber og bronse fra tidlig bronsealder (rundt 2000 f.kr.)

Øksetyper

Bile

Stridsøks

Kasteøks

Speiderøks

Hellebard: et skaftvåpen for to-håndsgrep som var i utstrakt bruk i det 14 og 15 århundre

Flintøks

Brannøks

Klatreøks

Isøks

Øks som symbol: Økser hat hatt en symbolks funksjon i mange kulturer gjennom historien, ofte som teng på makt, men også straff og strid. Særlig kjent er dobbeltøksene fra gresk oldtid. Slike økser var utbredt verdighetstegn og maktsymbol i den fredelige minoiske kulturen på Kreta fram til rundt 1700 f,kr. Dobbeløksene der ble ikke brukt i kam, men er funnet som dkeorasjoner og annet, for eksempel i kongepalasset i Knossos. På gresk kalles denne øksen labry som har gitt opphavet til begrepet labyrint, det er "dobbeltøksenes hus" og henspiller på myten om uhyre Monotauros i labyringen i det overdådige palasset på Knossos. Dobbeløksen settes også i forbindelse med amasoner og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og blir i dag blandt annet brukt som symbol i lesbiske kvinner. Et annet kjent øksesymbol fra kulturhistorien sees i de gamle romerske fasces. Det var knipper med pinner som ble bundet sammen med en øks og båret i prosesjon som teng på makt og fysisk straff (slag og halshogging). Dette har siden blitt brukt som symbol på autorietet, blandt annet hos de italienske fascistene og i det norske politiske emblem. Økser har hatt en symbolsk funksjon i mange kultuer gjennom historien, blant annet innen heraldikken.

Jeg utfordrerer herved Aya til å skrive om palmeblader (er da påske)

[Guest Jonna]

Prøver så godt jeg kan å ignorere her... men noen bare MÅ minne meg på det, så here it goes:

Kjøttøks

Flink pike det *klappe på hode* Syns det var bra jeg! Hellebard? AK valp navn?!

Men jeg ble litt skuffet når det ikke ble nevnt noen seriemordere som har brukt Kjøttøks

[Margrete]

Flink pike det *klappe på hode* Syns det var bra jeg! Hellebard? AK valp navn?!

Men jeg ble litt skuffet når det ikke ble nevnt noen seriemordere som har brukt Kjøttøks

Minette Walters har skrevet "Olive tok en øks". Dog var det ikke noen seriemorder, damen drepte bare mor og søster, parterte og alt som hører hjemme.

Ellers har vi jo Britiske verstinger da:

Hva med Henrik VIII?

Kongen fikk som kjent kakket hodet av to av sine koner på grunn av påstått utroskap, to andre ekteskap fikk han kjent ugyldige. Det ene fordi han heller ville ha hoffdamen sin, det andre fordi dronningen ikke lenger tjente hans maktstrategiske mål - og dessuten var for stygg.

1800-1900

Jack the Ripper, seriemorder

Man vet fortsatt ikke hvem han var, men han myrdet minst fem prostituerte kvinner i Whitechapel på Londons østkant i 1888. Han slo dem med kjøttøks, kuttet dem opp og tok med seg indre organer før han forsvant i mørket. Måten han fjernet organene på, kan tyde på at han hadde medisinske kunnskaper.

1700-1800

Hertugen av Cumberland,

skotte-jeger

Slo på brutalt vis ned de skotske uavhengighetsforkjemperne i slaget ved Culloden i 1746. Da hans tropper deretter ba om nye ordrer, skrev han "Ingen nåde" på baksiden av et ruter åtte-kort. Skottene har siden kalt kortet "Skottlands forbannelse". Kalt "Butcher" og fortsatte å slakte ned alle skotske opprørere han kom over.

[Guest Jonna]

Minette Walters har skrevet "Olive tok en øks". Dog var det ikke noen seriemorder, damen drepte bare mor og søster, parterte og alt som hører hjemme.

Ellers har vi jo Britiske verstinger da:

Hva med Henrik VIII?

Kongen fikk som kjent kakket hodet av to av sine koner på grunn av påstått utroskap, to andre ekteskap fikk han kjent ugyldige. Det ene fordi han heller ville ha hoffdamen sin, det andre fordi dronningen ikke lenger tjente hans maktstrategiske mål - og dessuten var for stygg.

1800-1900

Jack the Ripper, seriemorder

Man vet fortsatt ikke hvem han var, men han myrdet minst fem prostituerte kvinner i Whitechapel på Londons østkant i 1888. Han slo dem med kjøttøks, kuttet dem opp og tok med seg indre organer før han forsvant i mørket. Måten han fjernet organene på, kan tyde på at han hadde medisinske kunnskaper.

1700-1800

Hertugen av Cumberland,

skotte-jeger

Slo på brutalt vis ned de skotske uavhengighetsforkjemperne i slaget ved Culloden i 1746. Da hans tropper deretter ba om nye ordrer, skrev han "Ingen nåde" på baksiden av et ruter åtte-kort. Skottene har siden kalt kortet "Skottlands forbannelse". Kalt "Butcher" og fortsatte å slakte ned alle skotske opprørere han kom over.

Ahhh sånn ja, dette liker vi!

[Aya]

Palmeblader

Palmebladene sitter på palmetreet. Det finnes flere typer palmetre, faktisk omfatter familien over 250 forskjellige typer, blant annet "Trachycarpus, "Sabal" og "Butia Capitata". Palmetreet har form som en lang, slank og ofte noe bøyd stolpe, med blader i en vifteform på toppen. Utseendet varierer noe etter hvilken palmetype man ser på.

Når vi vanlige nordboere hører ordet "palme" tenker vi som regel på "kokospalmen" eller "daddelpalmen". Palmer er kjent for mye rart. I forfjord ble for eksempel "Rolling Stones" gitarisk Keith Richards skadet etter å ha falt ned fra et palmetre. Om han skulle opp og kikke på utsikten, og om det var en kokos- eller en daddelpalme, eller kanskje en av de andre 248 artene som finnes, vites ikke.

Palmeblader er som regel avlange, nokså spisse innerst ved stammefestet og ytterst. Noen er helt glatte og hele, andre består av mange små "grener". Palmeblader blir blant annet brukt til å tette tak, og til å vifte i glede meg over at celebre personer ankommer en by. I Norge bruker vi norske flagg, eller eventuelt tomme ølflasker, til samme formål.

Palmeblader finner vi i flere religioner. I Islam sies det at profeten Muhammad, fred være med ham, bodde i en leirhytte med tak av palmeblader og kamelskinn. Hans private rom inneholdt blant annet en pute fylt med palmeblader. I Kristen tradisjon finner vi at palmeblader ble brukt til å vifte med da Jesus red inn i Jerusalem på Palmesøndag. I tillegg ble palmeblader strødd langs hele veien der han skulle ri Denne feiringsmåten har også gitt navn til det vi kaller "palmehelgen", selv om det strengt tatt bare var palmevifting denne søndagen, ikke de andre dagene.

I buddhismen blir innimellom tørkede palmeblader brukt som pynt under feiringer.

I noen kulturer brukes også palmeblader til andre ting. Vegger, klesdrakt eller "papir" til å skrive på er bare noen av bruksområdene. I sydhavslandet Vanutu feirer de at gutter blir modne ved å la de delta på en "graderingsseremoni". Under denne seremonien får guttene slippe inn på danseplassen for første gang, og både de og musikerne som spiller heftige rytmer er noe sparsomt kledd. De blir pyntet med blader og fjær, og får penisen pakket inn i et palmeblad.

I flere sydhavsland kan du også få servert havets delikatesser i palmeblad, for eksempel grillet fisk innpakket i palmeblad.

Palmeblader er også i bruk under kaffedyrking mange steder, blant annet på små kaffeplantasjer i Colombia. Kaffebønnene blir sådd i jorden, over bønnene blir det lagt et lag jord, og deretter blir det hele dekket med palmeblader. Når kaffebuskene er klare for å plantes ut, blir de pakket inn i palmeblader under flyttingen.

Alt i alt er palmeblader en svært nyttig del av en plante, og red. ønsker herved å komme med et forslag om at vi her til lands tar mer bruk av bjørkeblader. Blader er tydeligvis en undervurdert ressurs.

Jeg utfordrer herved Yodel til å skrive om kjærlighet på pinne.