Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd for å kjøre bil


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Bridie, snart 4 år gammel, har i følge tidligere eier alltid stresset noe i bilen.. Spesielt har hu vært redd i tuneller, noe det var mye av der hu kom fra.

Min erfaring med dette etter hu kom til oss for litt over et år siden er at hu fint takler kortere turer, da bare ligger hu rett ut og slapper av/sover. Men blir turen på mer enn 45 minutter, eller vi i værste fall sku passere en tunell, så er stresset igang, og hu roer seg ikke i det hele tatt før hu kommer seg ut av bilen og får løpe litt. Setter vi oss inn igjen i bilen da, så er ******* igang igjen med det samme. Så det nytter ikke å bare ta pauser hvert 45-minutt. (ei heller hver 30 min, da tar det bare kortere tid før hu begynner å stresse).

Reaksjonen er pesing, og i de værste tilfellene piping og skjelving. Hu har kun kastet opp en gang i bilen, og der kunne nok grunnen være en helt annen en selve bilkjøringen.

Det er det samme om hu sitter i bur bak i Zuki'n vår, om hu ligger i baksetet alene i golf'n, eller om hu ligger på fange i baksetet i en annen bil, sitter ved beina våre foran i en bil.. Eneste gangen jeg til dels har fått henne til å slappe av, er om hu får LIGGE på fanget foran i bilen. Men dette er jo ikke akkurat særlig trafikkforsvarlig...

Vi har prøvd DAP spray i bilen samt på et tørkle rundt halsen hennes, uten hell.

Vi har prøvd å dekke til buret, ha opp vinduer, sette på musikk, gi hu mulighet til å se ut, ikke se ut, snakke med henne, gjespe til henne, overse henne, gi godbiter i tuneller, god snakke til henne og ja.. Generelt alt jeg kan komme på, men ingenting hjelper.

Dette er en ting som bekymrer meg MYE, siden vi kjører MYE bil, og Bridie alltid er med oss.

Senest i går var vi i Tønsberg en tur, og hadde stress i bilen fra vi passerte tunellene på Roa til vi kom hjem. Til tross for flere stopp, lang luftetur på Verdens Ende osv. I morra reiser vi sannsynligvis til trondheim en tur, og jeg ser for meg et lite ******* for Bridie jenta.

I fjor sommer kjørte vi tur/retur Gjøvik/tromsø, og til sommern igjen er planen å reise ned til Danmark og Tyskland. Men alt dette er jo en skikkelig plage for Bridie da. i bilen! ellers storkoser vi oss på tur alle sammen, og jeg føler ikke at det er aktuelt å reise UTEN bikkje... da blir det ikke ferie syns jeg.

Finnes det håp egentlig, eller må hu bare plage seg gjennom det?

Jeg har tenkt tanken på å halvt dope hu ned,men syns dette blir helt feil også.. Vi liker å stoppe på turene våre, kanskje gå en tur i pausene osv, og det vil jo funke dårlig med sløv hund.

Men jeg kan liksom ikke helt se hvilke alternativer jeg har, annet enn å la Bridie pese seg gjennom biltur etter biltur. Og det er virkelig IKKE noe moro å sitte å se på/høre på vesla ha det så vondt...

Har dere noen råd?

Å reise korte turer med lek i enden funker ikke.. Det gjør vi jo flere ganger i uken uansett.

Å kjøre 45 min hver dag, eller oppsøke tuneller er heller ikke så lett her, og det sier seg jo selv at å kjøre så langt for å finne gøyale ting som skjer, blir litt vel mye jobb, penger, tid osv. (jeg vet at Bridie uten tvil er verdt det, det er ikke det, men ser ikke helt for meg at dette vil virke).

What to do???

Skrevet

Men hu blir liksom ikke SYK vettu... Bare stresset.. Virker ikke som hu blir kvalm, og jeg antar at slik som postafen er kvalmedempende på en måte...

Skrevet

Postafen er vel beroligene på en måte også, brukte det mye på Aro i starten på tog, selv om han ikke ble syk. Om det hadde noen effekt er vel vanskelig å si, siden det stort sett gikk veldig bra.

Skrevet

men min erfaring med Postafen er at hunden blir trøtt av det... bruker det jo hver gang Quattro har vært her og han har blitt med på bil turer. Og han virker mer sliten og trøtt når han får tablettene enn ellers. Og jeg vil jo ikke ha en sløv hund heller.

men fikk tips om sånn Bachs Blomstermedisin greie... Har du hørt noe om dette?

Skrevet

Jeg har ikke brukt bachs blomstermedisin selv, men hørt mye bra om det. Vurderte det for å få Aro "opp" igjen etter at Rikke døde.

Skrevet

Ponni var helt lik, etter jeg panta flasker og handla på meny uten noen alene-i-bilen trening først. Det jeg gjorde var å stappe godbiter i henne hele veien. Hun fikk de akkurat så ofte at hun ikke rakk å begynne å sjelve. Gjorde akkurat det samme i tunnel. Nå går det greit å kjøre bil igjen, før satt hun å skreik i bilen (har aldri hørt hunden være så redd før), selv når hun satt i bur i passasjersetet.

Skrevet

Jeg har litt av det samme problemet. Tunneller er å blir livsfarlige, i tillegg til at der er mye verre å kjøre bil i mørket (hun liker ikke at lysene "kommer i mot" henne). På vanlige turer går det helt fint, men tvert vi skal litt lenger så kan hun begynne å pese og skjelve.

Ikke meninga å kuppe tråden, men er veldig interessert i tips jeg også! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...