Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund redd for å kjøre bil


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Bridie, snart 4 år gammel, har i følge tidligere eier alltid stresset noe i bilen.. Spesielt har hu vært redd i tuneller, noe det var mye av der hu kom fra.

Min erfaring med dette etter hu kom til oss for litt over et år siden er at hu fint takler kortere turer, da bare ligger hu rett ut og slapper av/sover. Men blir turen på mer enn 45 minutter, eller vi i værste fall sku passere en tunell, så er stresset igang, og hu roer seg ikke i det hele tatt før hu kommer seg ut av bilen og får løpe litt. Setter vi oss inn igjen i bilen da, så er ******* igang igjen med det samme. Så det nytter ikke å bare ta pauser hvert 45-minutt. (ei heller hver 30 min, da tar det bare kortere tid før hu begynner å stresse).

Reaksjonen er pesing, og i de værste tilfellene piping og skjelving. Hu har kun kastet opp en gang i bilen, og der kunne nok grunnen være en helt annen en selve bilkjøringen.

Det er det samme om hu sitter i bur bak i Zuki'n vår, om hu ligger i baksetet alene i golf'n, eller om hu ligger på fange i baksetet i en annen bil, sitter ved beina våre foran i en bil.. Eneste gangen jeg til dels har fått henne til å slappe av, er om hu får LIGGE på fanget foran i bilen. Men dette er jo ikke akkurat særlig trafikkforsvarlig...

Vi har prøvd DAP spray i bilen samt på et tørkle rundt halsen hennes, uten hell.

Vi har prøvd å dekke til buret, ha opp vinduer, sette på musikk, gi hu mulighet til å se ut, ikke se ut, snakke med henne, gjespe til henne, overse henne, gi godbiter i tuneller, god snakke til henne og ja.. Generelt alt jeg kan komme på, men ingenting hjelper.

Dette er en ting som bekymrer meg MYE, siden vi kjører MYE bil, og Bridie alltid er med oss.

Senest i går var vi i Tønsberg en tur, og hadde stress i bilen fra vi passerte tunellene på Roa til vi kom hjem. Til tross for flere stopp, lang luftetur på Verdens Ende osv. I morra reiser vi sannsynligvis til trondheim en tur, og jeg ser for meg et lite ******* for Bridie jenta.

I fjor sommer kjørte vi tur/retur Gjøvik/tromsø, og til sommern igjen er planen å reise ned til Danmark og Tyskland. Men alt dette er jo en skikkelig plage for Bridie da. i bilen! ellers storkoser vi oss på tur alle sammen, og jeg føler ikke at det er aktuelt å reise UTEN bikkje... da blir det ikke ferie syns jeg.

Finnes det håp egentlig, eller må hu bare plage seg gjennom det?

Jeg har tenkt tanken på å halvt dope hu ned,men syns dette blir helt feil også.. Vi liker å stoppe på turene våre, kanskje gå en tur i pausene osv, og det vil jo funke dårlig med sløv hund.

Men jeg kan liksom ikke helt se hvilke alternativer jeg har, annet enn å la Bridie pese seg gjennom biltur etter biltur. Og det er virkelig IKKE noe moro å sitte å se på/høre på vesla ha det så vondt...

Har dere noen råd?

Å reise korte turer med lek i enden funker ikke.. Det gjør vi jo flere ganger i uken uansett.

Å kjøre 45 min hver dag, eller oppsøke tuneller er heller ikke så lett her, og det sier seg jo selv at å kjøre så langt for å finne gøyale ting som skjer, blir litt vel mye jobb, penger, tid osv. (jeg vet at Bridie uten tvil er verdt det, det er ikke det, men ser ikke helt for meg at dette vil virke).

What to do???

Skrevet

Men hu blir liksom ikke SYK vettu... Bare stresset.. Virker ikke som hu blir kvalm, og jeg antar at slik som postafen er kvalmedempende på en måte...

Skrevet

Postafen er vel beroligene på en måte også, brukte det mye på Aro i starten på tog, selv om han ikke ble syk. Om det hadde noen effekt er vel vanskelig å si, siden det stort sett gikk veldig bra.

Skrevet

men min erfaring med Postafen er at hunden blir trøtt av det... bruker det jo hver gang Quattro har vært her og han har blitt med på bil turer. Og han virker mer sliten og trøtt når han får tablettene enn ellers. Og jeg vil jo ikke ha en sløv hund heller.

men fikk tips om sånn Bachs Blomstermedisin greie... Har du hørt noe om dette?

Skrevet

Jeg har ikke brukt bachs blomstermedisin selv, men hørt mye bra om det. Vurderte det for å få Aro "opp" igjen etter at Rikke døde.

Skrevet

Ponni var helt lik, etter jeg panta flasker og handla på meny uten noen alene-i-bilen trening først. Det jeg gjorde var å stappe godbiter i henne hele veien. Hun fikk de akkurat så ofte at hun ikke rakk å begynne å sjelve. Gjorde akkurat det samme i tunnel. Nå går det greit å kjøre bil igjen, før satt hun å skreik i bilen (har aldri hørt hunden være så redd før), selv når hun satt i bur i passasjersetet.

Skrevet

Jeg har litt av det samme problemet. Tunneller er å blir livsfarlige, i tillegg til at der er mye verre å kjøre bil i mørket (hun liker ikke at lysene "kommer i mot" henne). På vanlige turer går det helt fint, men tvert vi skal litt lenger så kan hun begynne å pese og skjelve.

Ikke meninga å kuppe tråden, men er veldig interessert i tips jeg også! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...