Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite spørsmål om labradoren


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Er det fakta at labradoren, quote;

Behov for fysisk aktivitet

Den energiske Labradoren er egentlig en bruks hund, derfor trives den best med fysisk og pysisk aktivitet. Bare Australsk Kelpi, Australsk Catel Dog og Chespeake Bay Retriver har større behov, selv om dett karaktertrekket mer er betinget av tidlig opplevelser og arv.

Virkelig? Så både Border Collie, Aussier og en hel del fuglehunder har MINDRE behov for fysisk (evt. også psykisk) aktivitet enn labradoren? Egentlig ser det ut som personen som har skrevet dette egentlig ikke vet så mye om de nevnte rasene (Cattle Dog, Chesapeake og Kelpie skrives det) og ikke minst "Retriver" (som skrives retriever). :)

hentet herfra: http://home.no/labradoren/Labrador.html

Jeg har ikke sett noe mer på siden (fant den da jeg gjorde noe research på brune labber :) ) , så for alt jeg vet er det en 13årig jente som tror hun kan alt om labben som har skrevet det, men...

Jeg ser ikke for meg at labradoren har et større behov for aktivitet enn f.eks en border / aussie - selv om de så klart har et stort aktivitetsnivå (ikke minst som unghunder :D ). Jeg ble litt "oi hva **** har jeg begitt meg ut på", dog bare en liten stund :)

Skrevet

Dette hørtes bare tullete ut. Selvfølgelig labbisen trenger psykisk trening, men ikke på border collie/kelpie/aussie nivå. Den ville ikke sagt nei takk tipper jeg, men den MÅ ikke ha så mye. Hvis jeg hadde trent med Oscar like mye som en som har en BC hadde gjort tror jeg han ville blitt lei og sliten. Men det er jo Oscar da. Han liker mange korte økter.

EDIT: "Ødelegger Ikke Når den er Alene. Labradoren har bare lit større tendens enn "gjennomsnittshunden" til å ødelegge når den er uten tilsyn." Okey, for den skjønte jeg jo. (tatt fra samme side)

Skrevet

Hehe, vet ikke helt hva de har prøvd å få frem her, om de mener at labradoren er en av de mest aktive hundene av alle? :) Uansett er det jo ingen tvil om at det finnes mange raser som krever mer sånn sett. På det generelle plan. Finnes sikkert en labrador som er hakket værre enn dobbisen min, men det går vel mer på enkelt individ.

Skrevet

"Labrador Retriever anes som den mest lærenemme av alle raser, tett fulgt av schæfer, Australsk Catle Dog og Golden Retriever."

Så vet vi det :rolleyes:

Skrevet

Dette ser jammen meg ut som å være nesten ren avskrift, eller i alle fall paraphrasing (hva heter det på norsk?), fra Labradorboka til Bruce Fogle (han veterinæren som har skrevet rasebøker (det sier kanskje det meste?)). Nei, jeg er ikke overbegeistret over den boka.

Skrevet
"Labrador Retriever anes som den mest lærenemme av alle raser, tett fulgt av schæfer, Australsk Catle Dog og Golden Retriever."

Så vet vi det :rolleyes:

Ja, da har vi fått med oss det også :)

Skrevet

-Labradoren plasserer seg som den mest lekene av alle raser.

-Bare Newfoundlendere plasserer seg "dårligere" enn Labrador Retriever når det gjelder å bjeffe for og beskytte hjemmet.

For en lærerik side!

Skrevet
Dette ser jammen meg ut som å være nesten ren avskrift, eller i alle fall paraphrasing (hva heter det på norsk?)

Hmmm...Det norske ordet? Skal man være akademisk "fin på det" heter det vel Plagiat.

Det er i alle fall en avskrift av en annes tekst/verk uten kildehendvisning og kreditering.

-Fy Fy Fy :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...