Gå til innhold
Hundesonen.no

alt for hunden ?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Ja, hvor villig er du til å gå for hunden din ?

Hvor mye penger er du villig til å bruke hvis den blir skadet o.l ?

Ekstremt langt! Og dersom de ikke kunne redde henne i Norge, hadde jeg sikkert reist til utlandet for å finne noen som kunne. Koste hva det koste ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er parat til at gå rigtigt lang for mine hunde, men har altid sagt til mig selv, jeg også skal være realistisk, og se på hvor meget min hund kommer til at lide for min skyld, og hvordan dens videre livskvalitet kommer til at blive, før jeg tager beslutninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det ikke om penger (kanskje litt "snobbete" å si, men...) men om livskvalitet og utsikter...

Om hunden min hadde hatt store utsikter til å bli frisk, og rekonvalensen overkommelig (tidsmessig) hadde ikke prislappen spilt noen rolle. Om sjansene er små, han mest sannslynlig måtte leve med dårligere livskvalitet, lang rekonvalens (heter det det?) osv, tror jeg at jeg ville latt han få slippe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er parat til at gå rigtigt lang for mine hunde, men har altid sagt til mig selv, jeg også skal være realistisk, og se på hvor meget min hund kommer til at lide for min skyld, og hvordan dens videre livskvalitet kommer til at blive, før jeg tager beslutninger.

Det som er greia, er at man kjenner sin egen hund så utrolig godt og man ser på hunden om hunden har lyst til å kjempe videre eller om den har lyst til å slippe. Derfor mener jeg at man skal være utrooolig forsiktig med å uttale seg om andres hunder på dette området. Jeg hadde garantert sett på nemi dersom hun ville fighte, eller om hun ville slippe, og fattet mine beslutninger deretter.

Min første golden retriever tok vi da hun var 14 år. Da hadde vi i 1 år hørt kommentarer fra andre om at vi burde la henne slippe osv. Det synes jeg var forferdelig fælt. ja, jeg visste hun ikke hadde all verden av tid, men så lenge hun viste sine tegn på livsglede så fikk hun også leve. Den dagen hun mistet livsgleden og fighterviljen sin så var det rett til dyrlegen. men da visste vi at nå var det rett tidspunkt.

sånn sett så stoler jeg veldig på at jeg kan ta de rette avgjørelsene på mine hunder i sånne problemstillinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er parat til at gå rigtigt lang for mine hunde, men har altid sagt til mig selv, jeg også skal være realistisk, og se på hvor meget min hund kommer til at lide for min skyld, og hvordan dens videre livskvalitet kommer til at blive, før jeg tager beslutninger.

Viktig poeng!

Jeg er nok en liten surpomp i forhold til dere andre... Jeg mener legevitenskapen i dag har gått ALTFOR langt når det gjelder å bruke ressurser på å "REDDE LIV". Hva slags liv vi snakker om og om ikke disse ressursene kunne vært brukt bedre (bedre livskvalitet for noen andre, kanskje?) er for meg viktige spørsmål. Og å bruke mange hundre tusener av kroner for å la en hund leve f. eks 1/2 år ekstra, når disse pengene kunne vært brukt til f.eks å gi mat, klær og skolegang til barn som ikke har noe... vel, DET synes jeg blir uetisk. Det at pengene nok IKKE ville bli brukt til noe slikt dersom ikke hunden hadde trengt dem -eller dersom hundeeieren hadde bestemt seg for å ikke bruke en slik sum på å "redde" hunden... er jo et poeng, men likevel synes jeg at det blir feil. Kanskje NETTOPP fordi få av oss noen gang tenker på å ofre noe særlig for andre vi ikke kjenner.

Når det gjelder å ofre tid, venner, andre aktiviteter fordi hunden trenger meg, da er jeg helt med, det er jo derfor jeg HAR hund. Når det gjelder pengebruk, hunden skal ha det den trenger for å leve et optimalt hundeliv (Skikkelig MAT, STELL, TRENING, TID MED MEG og KJÆRLIGHET. Hvis den blir syk skal den ha pleie, men har den en alvorlig og kostbar sykdom og nedsatt livskvalitet vil jeg gråte mine modige tårer og bite tennene sammen og si at da er nok nok.

Håper VIRKELIG aldri jeg kommer i en slik situasjon - og håper IKKE jeg er så svak at jeg ombestemmer meg av "EGOISTISKE" grunner hvis det likevel skulle skje. Jeg vil ikke dømme noen men slik ser jeg det.

Det var det med å tenke med hodet og føle med hjertet, da. Omvendt blir det mye rør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvor mye jeg er villig til å gjøre.

Hadde Bessie plutselig trengt en operasjon til 30 000 kr nå så hadde det nok blitt en sprøyte isteden.

Jeg er glad i hunden min men har ingen intensjoner om å la barna leve på brød og vann, droppe klær, fritidsaktiviteter, ferier o.l fordi hunden på død og liv må reddes.

Nå blir jeg vel halshugd men sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så handler det ikke om penger (kanskje litt "snobbete" å si, men...) men om livskvalitet og utsikter...

Om hunden min hadde hatt store utsikter til å bli frisk, og rekonvalensen overkommelig (tidsmessig) hadde ikke prislappen spilt noen rolle. Om sjansene er små, han mest sannslynlig måtte leve med dårligere livskvalitet, lang rekonvalens (heter det det?) osv, tror jeg at jeg ville latt han få slippe...

Helt enig!

Det som er greia, er at man kjenner sin egen hund så utrolig godt og man ser på hunden om hunden har lyst til å kjempe videre eller om den har lyst til å slippe. Derfor mener jeg at man skal være utrooolig forsiktig med å uttale seg om andres hunder på dette området. Jeg hadde garantert sett på nemi dersom hun ville fighte, eller om hun ville slippe, og fattet mine beslutninger deretter.

Uff, jeg synes dette er kjempevanskelig jeg? Overlevelsesinstinktet er jo det sterkeste instinktet man har, både dyr og mennesker, og jeg synes det er så godt som umulig å se "når hunden ikke vil kjempe mer". Har avlivd to unge hunder, i begge tilfellene var det en kjempevanskelig beslutning å ta, og først når jeg så på prognoser og mulighetene for at hundene skulle bli friske igjen, kunne jeg ta avgjørelsen om at det nok ville være best for dem å slippe.

Når det gjelder topicen, så står det ikke på penger, men heller på om hunden vil kunne leve et tilnærmet normalt liv etter en operasjon/behandling, om den vil få varige mèn, om det vil redusere hundens livskvalitet, og så videre.

EDIT: hundene er jo forsikret, begge to, så som regel vil jo mye bli dekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde gjort mye for hunden. Men desverre spiller penger en stor rolle her. 10-20 000 kr går an, men over det blir for mye.. Altså det er litt vanskelig å sitte å anta hvordan ting blir og hva jeg tenker, når man ikke har vært i den situsjonen før.. Hadde nok prøvd å lånt penger og sånn, og somsagt tidligere kommer det helt an på om hunden blir frisk igjen eller ikke. Hundens velvære er viktigst, og jeg vil ikke at hunden skal plages med smerter i hverdagen.

Så jeg gjør mye for hunden, men ikke ALT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly sa det - kort og greit.

Slik er min prioritering også, og jeg har vært gjennom noen hunder - og brukt noen kroner på enkelte, selv med god forsikring så blir det penger av det.

Derimot er jeg helt uenig i Boubou som vil "redde verden" med disse pengene som jeg er villig til å bruke på min hund, men langt fra på noe annet. Jeg betaler nærmest maks skatt og bidrar med atskillig bare gjennom det, og jeg gir også det jeg synes passer til visse gode formål fast, men hundene mine betyr mye for meg - så mye at jeg bruker de pengene jeg har råd til på dem, og ikke på å være noen edel idealist ut fra "avliv hunden og gi de 30.000 jeg sparer på det til et fattig barn i Afrika".

Det er flott at veterinærvitenskapen også er kommet mye lenger. Skal man stoppe opp, bare fordi det koster? Nettopp fordi man utvikler nye teknikker som i første omgang vil være enormt kostbare, kan man på sikt kanskje få andre behandlingsmetoder utviklet som er mer lavterskel og mer matnyttige for flere hunder/eiere.

Jeg reagerer også på at dette med at kostbar behandling nevnes i samme setning som langvarig lidelse. Nettopp endel kostbar eller "ny" behandling kan kanskje dempe lidelser eller gjøre behandling og rekonvalesens kortere. Og når det gjelder lidelser i seg selv, så er det igjen bare å lese Mollys innlegg om igjen.

Jeg har også hatt en unghund med problemer, som det kostet flesk å fikse, men som deretter fikk et fullverdig liv og som nøt det til fulle. Det hadde vært billigere og enklere å avlive og bare kjøpe ny hund - men for meg var det ikke noe reelt valg da. Og jeg klarte å skaffe penger. Det er blant fordelene med å skaffe seg en valp med helsegodkjente foreldre. Men man kan forsikre mange hunder, og jeg synes man bør ha det i tankene når man skaffer seg en eldre eller syk hund også - har man ikke noen kroner til overs i sykdomstilfeller, så kanskje den ideelt sett komme til noen som har det, mens en selv skaffer seg en hund som kan forsikres?

Husker en bekjent som jobbet på dyreklinikk, og ble helt kvalm av en eier som hulket og gråt over "sin elskede hund" som hadde brukket beinet - et enkelt brudd - men som ikke "kunne betale", og som heller ikke hadde anledning til å passe litt ekstra på den i de få ukene tilhelingen tross alt tok (bære 20 kilo hund opp og ned trappen, nei det gikk ikke). Slik kan det også gjøres, denne eieren kom tilbake med ny valp et par uker senere for å vaksinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Molly jeg.

Dersom jeg har en relativt ung og sprek hund, som har stor sjanse for å komme ordentlig til hektene etter skade/sykdom, så gjør jeg alt for å redde hunden. Om hunden derimot hadde vært gammel eller hadde hatt liten sjanse for å bli frisk, hadde jeg heller latt den slippe. Jeg vil gjøre mye for at mine hunder skal ha det godt, men jeg vil ikke holde dem i live på mine premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derimot er jeg helt uenig i Boubou som vil "redde verden" med disse pengene som jeg er villig til å bruke på min hund, men langt fra på noe annet. Jeg betaler nærmest maks skatt og bidrar med atskillig bare gjennom det, og jeg gir også det jeg synes passer til visse gode formål fast, men hundene mine betyr mye for meg - så mye at jeg bruker de pengene jeg har råd til på dem, og ikke på å være noen edel idealist ut fra "avliv hunden og gi de 30.000 jeg sparer på det til et fattig barn i Afrika".

Jeg sa jo faktisk at pengene skjelden eller aldri vil bli brukt til det - men tanken om hva disse pengene KAN gjøre bør være der? Altså, noen mennesker har VESKER som koster mer enn det vil koste å redde den sykeste hund, (og de burde kanskje tenke ennå mer :) ) Det jeg reagerer litt på er at all pengebruk på "meg og mine" liksom er greit, og ikke bare greit men roses opp i skyene.

Jeg reagerer også på at dette med at kostbar behandling nevnes i samme setning som langvarig lidelse. Nettopp endel kostbar eller "ny" behandling kan kanskje dempe lidelser eller gjøre behandling og rekonvalesens kortere. Og når det gjelder lidelser i seg selv, så er det igjen bare å lese Mollys innlegg om igjen.

Naturligvis betyr prognose og alder mye. Naturligvis. Men ikke alt. I mitt eksempel (som er reelt men ikke gjaldt min hund) levde en allerede godt voksen hund 6 måneder, med betydelig nedsatt livskvalitet, etter et stort og meget kostbart inngrep. For meg blir det HELT feil, og det er viktig å være bevisst når man dar valget. Og for meg (har jo økonimiutdanning, så er vel blitt hjernevasket) er det faktisk greit å spørre seg selv om hunden "er verdt" x antall kroner.

Jeg synes du har flere bra poenger, men, når det gjelder unyansert pengebruk for å "redde" en hund - da synes jeg det blir galt.

Og igjen, hver har sin terskel, sånn må det vel bare være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Vanskelig å svare på når man ikke er i situasjonen syns jeg.. Hadde gjort veldig mye for hunden, men ikke ALT. Dvs hvis jeg måtte tatt opp et lån for å dekke veterinærutgifter for å forlenge hundens liv med et par år for eksempel? Nei, da måtte jeg nok bakket ut. Men det kommer nok an på hva og hvorfor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke måle det i penger og si at jeg bruker 10 000 , 17 500 eller 35 250 liksom.

Det jeg vet er at jeg hadde gjort alt jeg kunne,om jeg visste at det ikke var plagsomt og ble anbefalt at hunden feks fikk slippe.

De fleste går så langt de kan.Det vil tilslutt begrense seg selv,med mindre man er millionær,eller bestevenn med en.

Ingen ønsker og gi opp noe som de er glad i uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke måle det i penger og si at jeg bruker 10 000 , 17 500 eller 35 250 liksom.

Det jeg vet er at jeg hadde gjort alt jeg kunne,om jeg visste at det ikke var plagsomt og ble anbefalt at hunden feks fikk slippe.

De fleste går så langt de kan.Det vil tilslutt begrense seg selv,med mindre man er millionær,eller bestevenn med en.

Ingen ønsker og gi opp noe som de er glad i uansett!

Helt enig!

Jeg hadde solgt skjorta mi om det hadde vært nødvendig for å hjelpe hundene mine, HVIS behandling hadde vært til det beste for dem.

Det er noen som lett kvitter seg med en hund fordi det blir dyrt og for strevsomt i rekonvalesenstida (ble det riktig, tro.?).

Men det er også de som strekker det unødvendig langt når dyr (særlig gamle) blir syke.

Det er et privilegium som dyr har, at de kan få lov å slippe når de blir for syke og har dårlige framtidsutsikter.

Heldigvis er mine hunder godt forsikra om det skulle skje noe. Det blir bare opp til meg (og veterinæene) å finne ut når nok er nok og når videre behandling bør stoppes.

Det med å gi penger til fattige er alltid en god tanke, men bør kanskje heller gis månedlig istedet for å plutselig tenke på det når hunden blir syk og trenger behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare spørre.

vis eks. Hunden din har blitt alvolig syk, og den trenger en oprasjon som koster 250.000spenn.

Hunden har en veldig god sjanse da. Har dere ofret det?

Det hadde jeg ikke hatt råd til å ofre. Punktum. Jeg hadde aldri fått et så stort lån, og har ikke noe av verdi å selge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dreit meg ut med at jeg mistet en hund jeg lånte utrolig mye penger på å få iorden,men han viste senskader som gjorde at han måtte avlives rett over 8 mndr etterpå,om jeg husker rett..Men jeg syns uansett det var verdt det,selv om det var 3 dyrlegebesøk i uka i 3 mndr,fikk med alt mulig bandasjer og styr hjem for å fixe dette selv etterhvert som jeg hadde vært med maaange ganger og sett hva som ble gjort.Det tok lang tid før såret grodde,og det måtte klippes å skjæres mer å mer død hud av ham.Var helt sykt!

(Ble overkjørt og lå under bilen i klem og fikk brannskader som gjorde at all huden på ryggen råtnet av!)

Det var uansett ingen av oss som kunne vite at han skulle få senskader,for han viste ikke tegn til problemer annet en første minuttene etter han kom ut fra under bilen.Men hoppet senere rundt som vanlig,og det tok 2-3 dager før han begynte å råtne i huden.Veterinæren hadde ikke sett tegn til det da vi var der,det oppsto etterpå..Merkelig...

Begynte senere å slepe beina etter seg helt plutselig..som om noen plutselig stakk ham med ei nål i ryggen som fikk beina til å svikte bak,og hunden til å senke ryggen i et knips!

Men sånt skjer..

Jeg må innrømme at jeg er mer obs på sånt nå,og krever alltid direkte svar fra dyrlegen.Føler at alle dyrleger snakker svada når det kommer til avgjørelser ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...