Jump to content
Hundesonen.no

Negleklipp


Lollipopp

Recommended Posts

Mopsen min er en liten rakker på 4 mnd.

Han veier ikke så mye, og negelen slipes derfor netsen ingen ting.

Prøblemet er at det er nesten helt umulig å klippe neglne.

Først gang jeg var hos dyrlegen hadde han ikke tid til å hjelpe meg :S

Å jeg kan ikke drive å fly til dyrlegen hver uke heller for å få klippt neglene.

Har prøvd det metse..

Han våkner til å med når jeg klipper de mens han sover.

Det rare er at det ike virker som han får vondt heller..

Hjeeeelp! Jeg trenger råd!

Link to comment
Share on other sites

Han får nok ikke vondt, han synes nok bare det er ubehagelig!

Det du kan gjøre er å begynne forsiktig å venne han til å bli tatt på labbene. Ta litt på labben - gi godbit og masse ros.

Når han takler at du tar på labbene, kan du rett og slett bare ta klotanga inntil kloa uten å klippe. Gi masse ros og godbiter da også:)

Så kan du forsiktig begynne å klippe en klo. Det kan være lurt å ha en medhjelper som holder han. Klipp kun en klo - ros masse og gi gode godbiter. Vent noen timer, så kan du ta en klo til. Etter hvert vil han skjønne at det ikke er farlig å klippe klørne, og du kan ta flere klør etter hverandre. Det lure er å gjøre kloklippen til noe positivt:)

Lykke til!!

Link to comment
Share on other sites

Det er en mops du har ikke sant?

Legg den på rygg i fanget og klipp... Noen ting må man bare og kloklipp er en av de tingene.

Ja, men *kremt* han får ti rakketter i rompa å vrir seg å drar seg å hiver seg rundt.

Vi har til å med prøvd å være 3 styjkker(alle som han kjenner godt), men er virkelig like vanbskelig for det!

Til vanlig synes han ikke at det er noe ekkelt å bli tatt på neglene ;/

Link to comment
Share on other sites

Her ligg det en godbit rett foran henne når vi klipper negler og det går så bra, når vi har klipt ene poten får hun godbiten. HUn rører den ikke, men lukter og lukter og tar den når jeg sier værsegod. Ligger i ro da

Lykke til

Link to comment
Share on other sites

Han får nok ikke vondt, han synes nok bare det er ubehagelig!

Det du kan gjøre er å begynne forsiktig å venne han til å bli tatt på labbene. Ta litt på labben - gi godbit og masse ros.

Når han takler at du tar på labbene, kan du rett og slett bare ta klotanga inntil kloa uten å klippe. Gi masse ros og godbiter da også:)

Så kan du forsiktig begynne å klippe en klo. Det kan være lurt å ha en medhjelper som holder han. Klipp kun en klo - ros masse og gi gode godbiter. Vent noen timer, så kan du ta en klo til. Etter hvert vil han skjønne at det ikke er farlig å klippe klørne, og du kan ta flere klør etter hverandre. Det lure er å gjøre kloklippen til noe positivt:)

Lykke til!

Jeg stemmer for dette svaret! :)

Link to comment
Share on other sites

Dette ville jeg gjort:

Start med å vend hunden til å ligge i ro på ryggen på fanget ditt.. Ta den opp på fanget, om den prøver å vri seg løs holder du forsiktig fast, når den roer seg ned og blir slapp i kroppen sier du "fri" "ok" "flink" eller en eller annen kommando på at hunden får gå ned. I begynnelsen klarer den kanskje å ligge slik i 2-3 sek, men etterhvert klarer den å ligge der lengre. Husk å aldri kjeft under treningen, bare hold fast om den stritter i mot, og belønn med å si fri når den slapper av. Etterhvert øker du tiden den på ligge slappt på ryggen før du sier "fri. Målet er at hunden ikke skal syns det er ekkelt å ligge slik på ryggen, men kan ligge slik å bli kost på magen og strøket på, uten å gå før du sier fri (helst ikke ville gå i det hele tatt da :)).

Når hunden kan det, så intruduserer du klotangen mens hunden ligger på ryggen på fanget ditt.. La hunden snuse på klotangen, ta den borti poter, labber, snute, kropp, osv, og når den er komfortabel med at klotangen er i nærheten av den. Spreller hunden holder du den fast, og når den slapper av igjen sier du fri. Når hunden syns det er ok at klotangen er i nærheten av kroppen dens, kan du begynne å dunke klotangen forsiktig ani klørene dens. Husk å kun dunk i veldig korte perioder, kanskje 1-2 klør av gangen i starten, før du sier "fri". Om hunden førsøker å vri seg unna, holder du den, dunker igjen, og om den blir liggende, sier du "fri".

Når hunden kan det, så kan du etterhvert starte med å klippe EN klo. Det er VELDIG viktig at du ikke klipper for langt. Om hunden begynner å sprelle, holder du den fast, og sier "fri" når den blir rolig igjen. Etterhvert ligger hunden rolig når den ene kloen har blitt klippet, og da kan du si "fri" uten at den spreller.

Etterhvert kan du prøve å klippe to klør før du sier "fri", og så øke til tre, osv.

Denne metoden har i alle fall funket på flere Dvergpinschere som har HATET å få klørene sine klippet. Det er en tidkrevende metode, men når den først er lært er den helt super. Det er også veldig enkelt å klippe når hunden ligger i ro på fanget, og man slipper å risikere å klippe feil. Man slipper også styret med godbiter, og slipper å få en hund som nekter å klippe klør med mindre det er godbiter og to personer til stedet. At hunden vender seg til å ligge i ro på ryggen på fanget ditt er veldig greit ellers også, fin avslappingsøvelse, som når hunden er helt komfortabel med det kjappt blir til kosestund. Min elsker å ligge på fanget mitt på ryggen og kose :)

Min ligger på ryggen på fanget mitt når klørene klippes, mens jeg ser på tv ;) Veldig enkelt og greit, og går kjappt :P

Uansett hvilken metode du ønsker, lykke til :P Dette går nok bra uansett, hunden er 4 mnd :)

Link to comment
Share on other sites

Mye klokt over her. Sånn som jeg leser deg er det ligge stille/bli holdt fast hunden ikke like, og ikke klippingen i seg selv. Da høres Helles metode fornuftig ut for meg.

En annen greie som jeg vil anbefale er å kjøre klipp hver dag i starten. Kanskje bare en klo, eller kanskje bare ligge rolig-trening, men MINST en gang hver dag. Og når du begynner å klippe, hvis du er det minste usikker på hvor mye som skal tas, ta ALTFOR lite! Da er du HELT trygg på at du ikke skader hunden eller gjør den redd, og hvis du er trygg merker den det (på samme måte som den føler det om du er det minste utrygg). Og hvis du fortsetter med litt hver dag, vil hunden ha vent seg fint til det omtrent når klørne har den lengden de skal. Etter det kan det være smart å ha en fast stelledag hvor du i hvertfall sjekker klør, og klipper når det trengs.

Det rare er at det ike virker som han får vondt heller..

Hjeeeelp! Jeg trenger råd!

Det er helt riktig, han får ikke mer vindt enn når du klipper neglene :) så, no stress.

*Dobbelpost, mod Nina*

Link to comment
Share on other sites

Mopsen min er en liten rakker på 4 mnd.

Han veier ikke så mye, og negelen slipes derfor netsen ingen ting.

Prøblemet er at det er nesten helt umulig å klippe neglne.

Først gang jeg var hos dyrlegen hadde han ikke tid til å hjelpe meg :S

Å jeg kan ikke drive å fly til dyrlegen hver uke heller for å få klippt neglene.

Har prøvd det metse..

Han våkner til å med når jeg klipper de mens han sover.

Det rare er at det ike virker som han får vondt heller..

Hjeeeelp! Jeg trenger råd!

Min hund har vel egentlig vært grei med dette å klippe negler. Men han syns ikke det var så veldig kjekt de første gangene. Jeg klippet eks. 5 klør, så fikk han en godbit og så slapp jeg han litt løs rundt på gulvet (han satt på fanget) Så var det neste fot. Dette fungerte supert! :) Idag gjør det ingenting når jeg klipper neglene. Han kan stå på bord og jeg løfter opp poten og klipper, eller om han sitter på bord, fang det bryr han seg ikke om. Nå tror jeg at han nyter dette med kloklipping :D

Link to comment
Share on other sites

Aron synes det er helt greit nå. I begynnelsen så nektet han å bli klippet, men han fant fort ut at å vri seg unna, hjalp ikke. Men han var virkelig umulig første gangen jeg klippet. Det som hjalp på han var at jeg var litt bestemt. Dvs at når han vridde seg unna bare holdt jeg han på fange. Ikke noe spesielt med koseprat, det fikk han etter han var ferdig. Nytter ikke å lokke den gutten med godbiter, det har ingen hensikt uansett. Eller så er det veldig lurt å ta 1-2 negl til dagen. Så hunden slipper å ta 5 stykk liksom.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar alle sammen :)

Idag har jeg klart å klippe hele 2 negler. Da hadde vi brukt 30min å Bosse var så sliten etter "neglekampen" så han sov 1 time etterpå :D

Hadde det bare vært å ha han på fanget å holde han fast, så hadde jeg vært i hemmelen jeg!

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar alle sammen :D

Idag har jeg klart å klippe hele 2 negler. Da hadde vi brukt 30min å Bosse var så sliten etter "neglekampen" så han sov 1 time etterpå :)

Hadde det bare vært å ha han på fanget å holde han fast, så hadde jeg vært i hemmelen jeg!

Kjempe bra :) Stå på, ikke gi deg :)

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar alle sammen :D

Idag har jeg klart å klippe hele 2 negler. Da hadde vi brukt 30min å Bosse var så sliten etter "neglekampen" så han sov 1 time etterpå :)

Hadde det bare vært å ha han på fanget å holde han fast, så hadde jeg vært i hemmelen jeg!

det er fullt mulig å lære en mops (som ikke er store hunden :) ) å ligge på ro på ryggen, eller å sitte rolig på fanget. Er vanskelig å holde fast en liten hund, men det går :) Men du må nesten lære hunden å sitte/ligge i ro, FØR du introduserer den farlige klotangen. Viss ikke blir det litt vel mye på en gang.

Når du uansett har brukt 30 min på å klippe 2 klør, så syns jeg du bør vurdere metoden jeg skrev lengre oppe. Det vil garantert ta kortere tid enn det du gjør nå. Pluss du slipper kjempe deg gjennom kloklipp, risikere å klippe feil, og du slipperå få en stresset og utslitt hund :)

Uansett lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Han ligger helt rolig på fanget eller på ryggen ellers. også mens han ser klotanegn, problemene kommer med en gang jeg nermer meg klørne hans med den.

Men jeg skal prøve ditt forslag i morgen Helle :D

oki, men da har du jo et kjempe godt utgangspunkt da :)

Husk å ikke begynn å klipp for tidlig, bruk heller tid på å venne han til at kloen kommer borti klør, tær, føtter, mage, osv :)

Husk også å aldri gi deg når han stritter i mot, det beste er om du alltid klarer å avslutte med at han ligger i ro selv om du pirker borti tærene, og så sier fri, altså uten at du må holde han etter klotangen har vært borti :)

Når han klarer det helt fint, også selv om du dunker med litt styrke (altså, ikke hardere enn du kan dunke klotangen borti dine egne tegler uten av det gjør vondt), da kan du begynne å klippe. Gjerne forsett å dunk litt innimellom, og ta klotangen borti kroppen og klørene hans.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

når jeg klipper klør til hunden min så er det over på rygg mellom beina mine på gulvet. Ikke så lett å leke kålmark da. Når hunden ligger san så er det kosestund med klapping på magen og sant det er også lett å fore på med godbit jeg tar på føttene og venter med klipping til hunden ligger helt avslappet. Dette har blitt en kosestund for oss. Ellers så er det mye bra som er skrevet over her

Link to comment
Share on other sites

Min hund er en engel med klotangen. Min mors hund er det ett sant .... stakkar han blir helt panisk. Vi har prøvd det meste, godbiter, kos, timesvis på gulv med klotangen. Han har panikk. Stresser og peser. Han har hatt det slik helt fra valpestadiet og slo over i totalt kaos da han ble klippa i nerven. SÅ slik kan jeg forstå stakkaren (hadde hatt litt hetta jeg også ). I går når jeg var på besøk bestemte jeg at bikkja må enten bare klippes eller må han til vet og dopes ned. 3 voksne mennesker på den lille bikkja, helledussan var sikkert traumatisk nok det :) Fikk klippa ganske raskt, han hylte i hver gang jeg klippa ( han er redd for lyden tenker jeg). Enda jeg tok bare litt av tuppene (de er ganske lange altså) så klarte jeg å klippe han til blods to ganger. Nerven er ganske langt ute på kloen, jeg føler meg rett og slett elendig. Jeg var ikke popis den første tiden etter klippen (er tilgitt nå da). Sitter igjen med at dette var brutalt jeg. Ett sant .......... (og enda er disse klørne lange)

Edit: hmm jeg er vist ikke helt tilgitt, "joa du har godbit, men du er ikke til å stole på"

Link to comment
Share on other sites

Hvis han er vanskelig å holde fast, så ville jeg prøvd andre metoder. For hver gang han klarer å vri seg unna fanget ditt lærer han bare at det funker å sprelle! Her er vi to stykker når vi skal klippe. Den ene sitter og gir ut små godbiter hele tiden mens han sitter stille og lar meg klippe. Med en gang han blir vanskelig slutter godbitene å komme. Etter noen ganger med denne metoden skjønte han veldig fort at han måtte sitte stille og slutte å trekke til seg labben for å få godbiter :) Også fokuserer han mer på samboeren min med godbitene enn meg med neglsaksen. Husk at øvelse gjør mester- for dere begge! :)

Link to comment
Share on other sites

Er noe herk med hunder som ikke liker å få klippet klørne.

Min hund veier bortimot 40 kg, og er litt tyngre å hanskes med når han slår seg vrang :S

Men det å rose for hver klo eller for hver labb man får gjort, er ikke så dumt :) Men om hunden din er som min, lar han seg neppe bestikke med godbiter :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis han er vanskelig å holde fast, så ville jeg prøvd andre metoder. For hver gang han klarer å vri seg unna fanget ditt lærer han bare at det funker å sprelle! Her er vi to stykker når vi skal klippe. Den ene sitter og gir ut små godbiter hele tiden mens han sitter stille og lar meg klippe. Med en gang han blir vanskelig slutter godbitene å komme. Etter noen ganger med denne metoden skjønte han veldig fort at han måtte sitte stille og slutte å trekke til seg labben for å få godbiter :) Også fokuserer han mer på samboeren min med godbitene enn meg med neglsaksen. Husk at øvelse gjør mester- for dere begge! :)

derfor man aldri slipper hunden når den spreller, eller begynner på klippingen før hunden takler at klosaksen kommer borti neglene.. :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...