Jump to content
Hundesonen.no

Skuddredsel


mortifer

Recommended Posts

Hei, jeg lurte på en ting angående Hund og Skyting.

Jeg har tenkt å gå til anskaffelse av en Lab.retriever neste år, men lurer på dette med hunder og det at noen hunder har skuddredsel mens andre ikke.

Man hører jo så mye om hunder som er redd fyrverkeri og lignende, så da tenker jeg kanskje at hunden er litt skvetten når man skyter?

Spørsmål:

- Er det slik at det er "helt tilfeldig" altså at du ikke vet det før du tar hunden med ut første gang?

- Kan man forebygge det som valp ved å ta valpen ut i miljøer slikt foregår?

- Finnes det valper som er "avlet" med tanke på dette, altså om det går ann å avle frem jakthunder som (jeg aner ikke om det går) er "mindre redd" for skudd og høye lyder?

På forhånd takk

-Fra en som gjerne vil jakte med hund :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hvis du leter etter foreldredyr som ikke er skuddredde så bedrer du absolutt sjangsene dine for å få en valp som ikke er skuddredd. Min oppdretter er ganske nøye på akkurat det og ikke bare bruker hun hunder i avelen sin som viser lite eller ingen redsel for skudd, høye lyder osv. men hun preger også valpekullene sine mye før de blir leveringsklare. Ikke mot skudd direkte, men høye lyder i seg selv :wub:

Link to comment
Share on other sites

Hvis du leter etter foreldredyr som ikke er skuddredde så bedrer du absolutt sjangsene dine for å få en valp som ikke er skuddredd. Min oppdretter er ganske nøye på akkurat det og ikke bare bruker hun hunder i avelen sin som viser lite eller ingen redsel for skudd, høye lyder osv. men hun preger også valpekullene sine mye før de blir leveringsklare. Ikke mot skudd direkte, men høye lyder i seg selv :wub:

Flotte greier! Var det jeg håpet på å høre, skal snakke med den aktuelle oppdretteren og høre hvordan de gjør det.

- Er helt utrolig hva hunder kan "arve" av foreldrene sine :)

Takk A&R, nå ble jeg glad :)

Link to comment
Share on other sites

Skuddredsel er arvelig. Jeg har også sett en oversikt over forskjellige raser av stående fuglehunder, hvor de har regnet ut hvor arvelig skuddredsel er for de forskjellige rasene (dette varierer faktisk..! men ligger på ca 0.15 til 0.35). Som Anniken sier; finn foreldredyr som ikke er skuddredde, og håp på ingen negative opplevelser, og ellers veldig gradvis tilvenning av skudd. Man får fx cd'er med skudd (og andre lyder) som man kan spille for valpekassen eller hjemme når valpen er hentet. Det er viktig at volumet alltid er så lavt at valpen ikke reagerer (så veldig mye) eller at den i alle fall glemmer det raskt, ikke bryr seg så hardt etterhvert og leker videre, eller hva den nå drev på med. Stikkordet er i alle fall veeeeldig gradvis tilvenning. Som det står i en bok jeg holder på å lese nå; man kan ikke gå for sakte frem i skuddtilvenning.

Link to comment
Share on other sites

Skuddredsel er arvelig. Jeg har også sett en oversikt over forskjellige raser av stående fuglehunder, hvor de har regnet ut hvor arvelig skuddredsel er for de forskjellige rasene (dette varierer faktisk..! men ligger på ca 0.15 til 0.35). Som Anniken sier; finn foreldredyr som ikke er skuddredde, og håp på ingen negative opplevelser, og ellers veldig gradvis tilvenning av skudd. Man får fx cd'er med skudd (og andre lyder) som man kan spille for valpekassen eller hjemme når valpen er hentet. Det er viktig at volumet alltid er så lavt at valpen ikke reagerer (så veldig mye) eller at den i alle fall glemmer det raskt, ikke bryr seg så hardt etterhvert og leker videre, eller hva den nå drev på med. Stikkordet er i alle fall veeeeldig gradvis tilvenning. Som det står i en bok jeg holder på å lese nå; man kan ikke gå for sakte frem i skuddtilvenning.

OT, men hvor får du tak i cd'er med skudd på? Internett? :wub:

Link to comment
Share on other sites

OT, men hvor får du tak i cd'er med skudd på? Internett? :wub:

edit: beklager dobbelpost. Ikke like lett å ha en data som henger seg opp alltid :rolleyes:

Noen dyrebutikker har slike CD'er - blant annet hos oss (Tropehagen Zoo, Stord). Men du får nok kjøpt på nettet også :)
Link to comment
Share on other sites

Mitt søskenbarn tok med hunden sin(blanding elghund/husky trur eg) på skytebana, dvs hunden låg ett stykke i fra. Dette begynte han med da hunden var valp, og til sin død var han med på alle nyttårsaftener uten problem.

Det handla vel om det samme som sosialisering...begynn tidlig.

Link to comment
Share on other sites

det jeg fikk til råd var å ikke trøste hunden ved skudd eller når det kom raketter. Bare opptre normalt og late som ingetning skjer. Funket fint på vår første nyttårsaften.

Vi prøvde dagen etterpå og hun brydde seg ikke

Link to comment
Share on other sites

Er den CD'n med SKUDD eller hyl fra raketter osv? Eller en saftig blanding kanskje?

CD'en fra boken "Valpeskolen" har en del lyder, blant annet skudd og fyrverkeri (hver for seg altså).

Link to comment
Share on other sites

Vet om noen oppdrettere som garanterer skuddfaste hunder, og at man kan levere dem tilbake hvis de ikke blir det.

At det er arvelig har jeg selv sett. En tispe er skuddredd og samtlige av valpene hennes ble det også.

Det er viktig å venne det sakte til. Trene og leke med hunden langt unna en skytebane mens de skyter. Og bevege seg sakte nærmere.

Min hund er helt skuddfast, men reagerer litt på fyrverkeri. Det er to forskjellige ting.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

...og poenget med å trene på skudd er??

Jeg mener, hvordan i all verden skal man kunne selektere på avlsdyr om hundene man avler på er trent på skudd?

Nei - enten så er en hund skuddfast eller så er den ikke. En jakthund som er skuddredd er ubrukelig - med mindre dens iver etter å jakte overskygger redselen i akkurat den settingen noe den ofte gjør. Kjenner til ES som har vært pisse skuddredd i alle andre settinger enn jakt.

På en annen side, det er jo ikke måte på hva man skal trene hunder til å tåle nå for tiden - og det meste fåes kjøpt ett eller annet sted. Det er nesten så man faktisk må stille store spørsmål ved avlen, for før i verden så var det da fullstendig unødvendig å trene på en hel masse greier for å få en velfungerende hund.

Link to comment
Share on other sites

Litt OT, men ikke helt: Nyttårsaften...

Raketter er alså noe annet enn skudd. Jeg har hørt så mye surr om at ALLE hunder er pisse redde raketter.

På nyttårsaften var valpen her fremdeles under de magiske 12 ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg. Senga, under sofaen, vaskerommet, senga...osv Jeg satt meg ned på gulvet med ei bok, så han kunne ligge ved siden av meg, og så ble jeg med i runddansen også... Ikkeno trøst og mokimokk altså, bare at han kunne få ligge tett inntil hvis han ville, det gjør vi jo ofte om kvelden.

Vi "trener" jo ellers masse på høye og uventede lyder når jeg har ham med rundt på byggeplasser, det reagerer han overhodet ikke på. Skudd er ikke så farlig, skal ikke på no jakt, og i lydighet kommer vi neppe så langt at skudd blir noe moment, men TROR ikke han ville reagert så veldig.

Hva kan vi gjøre bedre/annerledes? Gruer litt for neste nyttår, selv om han ikke fikk total panikk eller noe.

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Litt OT, men ikke helt: Nyttårsaften...

Raketter er alså noe annet enn skudd. Jeg har hørt så mye surr om at ALLE hunder er pisse redde raketter.

På nyttårsaften var valpen her fremdeles under de magiske 12 ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg. Senga, under sofaen, vaskerommet, senga...osv Jeg satt meg ned på gulvet med ei bok, så han kunne ligge ved siden av meg, og så ble jeg med i runddansen også... Ikkeno trøst og mokimokk altså, bare at han kunne få ligge tett inntil hvis han ville, det gjør vi jo ofte om kvelden.

Vi "trener" jo ellers masse på høye og uventede lyder når jeg har ham med rundt på byggeplasser, det reagerer han overhodet ikke på. Skudd er ikke så farlig, skal ikke på no jakt, og i lydighet kommer vi neppe så langt at skudd blir noe moment, men TROR ikke han ville reagert så veldig.

Hva kan vi gjøre bedre/annerledes? Gruer litt for neste nyttår, selv om han ikke fikk total panikk eller noe.

Først og fremst: Ikka dra med deg hunden ut på slike ting! Jeg har selv hunder som ikke reagerer, men jeg lufter dem ikke på det værste bare for å fremprovisere redsel. For helt ærlig: Ved å dra valpen ut nyttårsaften så fremprovoserer du redsel da det blir "ower flow". Du har bare deg selv å skylde... Det er, desverre, en sannhet.

Sitt inne å se på rakettene du, det er din oppgave som hundeeier. Eller sett den bort til noen som kan gjøre det for deg.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass
...og poenget med å trene på skudd er??

Jeg mener, hvordan i all verden skal man kunne selektere på avlsdyr om hundene man avler på er trent på skudd?

Nei - enten så er en hund skuddfast eller så er den ikke. En jakthund som er skuddredd er ubrukelig - med mindre dens iver etter å jakte overskygger redselen i akkurat den settingen noe den ofte gjør. Kjenner til ES som har vært pisse skuddredd i alle andre settinger enn jakt.

På en annen side, det er jo ikke måte på hva man skal trene hunder til å tåle nå for tiden - og det meste fåes kjøpt ett eller annet sted. Det er nesten så man faktisk må stille store spørsmål ved avlen, for før i verden så var det da fullstendig unødvendig å trene på en hel masse greier for å få en velfungerende hund.

Takk BP :ahappy:

Skuddreddsel er arvelig og kan ikke gjøres noe med. Forøvrig helt på linje med BP, hvorfor all denne "sosialiseringen" på nye ting, enten så har man en sunn velfungerende hund som avreagerer eller så har man det ikke. Har man det ikke så er den jo automatisk utelukket fra avl emm.

Link to comment
Share on other sites

Det finnes GRADER av måten å reagere på skudd på - fra de som er såkalt "berørt", altså som reagerer - kall det "litt", og som man i tester ikke klarer å få tilbake til lek for eksempel, men som ikke gjør så mye mer ut av seg enn det. Så er det de "skuddredde", som kanskje prøver å stikke av tvert, eller som blir så redde at de kneler fullstendig mentalt. De første kan man nok lure seg selv litt med, og trene så de ikke reagerer så mye - men valpene kan risikere å få samme lave terskel. Det krever en eier som kanskje tilvenner dem ting, og sørger for at de ikke blir utsatt for mer enn de tåler første året eller to.

De "bombesikre" hundene er gjerne resultatet av god og vettug avl, og de tåler det meste. Har hatt noen slike, og det er helt utrolig - de behøver ikke trenes eller vennes til noe som helst, men står som klipper enten det er raketter eller skytebaner det er snakk om.

Jeg har kjent retrievere såvel som selskapshunder som har vært sånn også, og det er en velsignelse. Så jeg er både enig og uenig med Belgerpia: Ideelt sett burde ALLE hunder være slik, så man slapp å trene på noe som helst, og at de tåler en normal hverdag der en lydpotte kan smelle i nærheten uten at de går amok av redsel. Men siden det er endel raser som faktisk HAR lav terskel, så bør man ta dette med i vurderingen av både hundekjøpet og hvordan man behandler valpen.

Jeg har også opplevd settere som utenom jakten klapper sammen ved skudd, fordi de da ikke har noe å være opptatt av. I mentaltestene tester du jo hunden for skudd BÅDE når den er i lek (altså ligger høyt i drift kanskje) OG i passivitet. Det er viktig. Vet ikke hvordan labradorer er nå, i "gamle dager" var dette en flott rase i så måte såvidt jeg kan huske - men etter å ha sett opptil flere "bekymrede" labradorer på rad som virker litt forsiktige, så lurer jeg litt på ståa, uten at jeg vet noe. Er det vanlig å mentalitetsteste denne rasen?

Der jeg bodde under oppveksten, var det ut mot det lokale "rakettoppskytingsfeltet" nyttårsaften. Og utover det at vi i husholdningen var hjemme den kvelden, så gjorde vi ikke noe spesielt med hundene - de var ikke trent, de hadde ikke fått dop, de ble ikke lukket inne på badet. Og alle taklet det - det var hunder av ymse raser, fra brukshunder til selskapshunder og retriever. Kanskje var ikke rakettene like "fæle" i lyden, eller så mange som idag, det kan være. Men vi tenkte liksom ikke på det - det var aldri et tema i vårt hundemiljø, så det er jo interessant å tenke på; er mange hunder idag veikere, samtidig som flere testes?

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst: Ikka dra med deg hunden ut på slike ting! Jeg har selv hunder som ikke reagerer, men jeg lufter dem ikke på det værste bare for å fremprovisere redsel. For helt ærlig: Ved å dra valpen ut nyttårsaften så fremprovoserer du redsel da det blir "ower flow". Du har bare deg selv å skylde... Det er, desverre, en sannhet.

Sitt inne å se på rakettene du, det er din oppgave som hundeeier. Eller sett den bort til noen som kan gjøre det for deg.

Erru gæren vi var ikke uta da det sto på som verst :ahappy: Leser post som fanden leser bibelen, du! :)

Jeg leser om igjen og ser jeg var litt uklar.

Vi gikk ut en tur i åtte-tiden, da småungene lekte med fruser og det var "en rakett nå og kanskje en til da", gikk kveldsturen liksom. Det reagerte han ikke no særlig på, men var ikke i knallhumør, heller, jeg så at han ikke direkte LIKTE rakettene, og at den generelle feststemningen og antallet potensielle lekekamerater (altså alle barna, han elsker jo å leke med unger) ikke veide opp for (det ennå sparsommelige) bråket, så da gikk vi ganske enkelt hjem og slappa av. Det var helt greit inne fram til "det verste" begynte, og det var litt ille, mye lyd og mye lys, og kjeller har vi ikke. Kaos reagerte heller ikke med panikk/tydelig redsel, pep ikke engang, men, som sagt, var urolig og veldig på vakt. Stressa, liksom, utilpass og greide ikke roe seg. Han gikk og la seg et sted, gikk videre til nytt sted etter 10 sek. Dagen etter kom det jo noen slengere, og da var han på vakt, men heller ikke mer. Det er klart at 1-2 timer med "krig og bomber" er stress, jeg blir sliten selv, jeg, og for hundene så er det jo det med å få avreagert etter stress...ikke så lett når det varer og varer. Jeg ønsker meg en nyttårsaften med lovlig fyrverkeri i 15 min, fra nøyaktig 1200. For alles del, egentlig, ikke bare hundene :rolleyes:

Når du sier dine hunder "ikke bryr seg", hva mener du? Er de helt som vanlig, misliker de det, eller er de litt stressa men takler det?

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke vanlig å mentalteste labraderer, hvertfall ikke i norge. I Sverige er det vanligere, men om det er såpass vanlig at det er normalen det vet jeg ikke. Det er hvertfall ikke et krav eller anbefaling fra raseklubben. Derimot vil jo premiering på jaktprøve eller godkjent kvalifiseringsprøve for retrievere i norge være et godt tegn, der må hunden tåle skudd.

Mitt inntrykk av labradoren er at den fortsatt er en stødig og trygg hund, slik den skal være, men mitt syn er nok farget av at jeg møter flest aktive labradorer og ikke så ofte de som "bare" er familiehunder. Jeg har aldri hørt om en skuddredd labrador, men det betyr jo ikke at det ikke finnes.

Ellers bra innlegg av akela, det er ikke alltid enten/eller.

"Normale" hunder kan bli utsatt for skremmende ting som gjør at de blir vare for lyder senere. Du er ikke neten født skuddredd eller ikke. Og å bastant si at skuddredsel kan man ikke gjøre noe med er vel å være vel pessimistisk. Det er mulig for de fleste å trene slik at de lærer seg å tolerere det bedre, selv om de kanskje aldri blir helt bra. Det er jo mange ting som spiller inn på hvor plaget en hund er av dette, og ja, noen fortjener kanskje å slippe.

Man må også kunne skille på individ og populasjon. Selvfølgelig bør man ta problemet med roten og jobbe med avlen for å unngå slike hunder i fremtiden, men det betyr jo ikke at man ikke bør trene de som allerede er født til å få en bedre hverdag? Og vet man at hunden kanskje er litt utsatt, så er det jo kjempebra at man forbereder seg tenker jeg, ved å kjøpe slike cder o.l. (Ser poenget til belgerpia om at man ikke skal behøve å trene på alt, men samtidig er det jo fint at man kan trene for å få ting til å fungere bedre om man vil)

En annen ting er jo at det _er_ forskjell på raser, noen raser skal være mer reaktive enn andre og vil derfor ha større sjans for å utvikle slike redsler om de er uheldige. Mitt inntrykk er at hos f.eks førervare gjeterhunder som belgere og bc er skuddredsel mer utbredt enn hos f.eks retrievere, vokterhunder etc. (Burde hatt noen tall og undebygge med her, men det har jeg ikke for øyeblikket) Jeg sier selvfølgelig ikke at noen raser skal være skuddredde, man skal selvfølgelig jobbe med avlen for å unngå dette, men man vil jo ikke tervene skal bli labradorer heller liksom ;-)

Link to comment
Share on other sites

Forsiktig tilvenning mener jeg med at man finner jo ikke ut om hunden er skuddredd eller ikke på parkeringsplassen ved skytebanen en søndag de har hurtigfelt skyting., som gjør at den lille blir sjokka og tror det er verdens undergang og dermed reagerer på det miste skudd i ettertid. Men at man kan godt begynne fra avstand og se om hunden reagerer og la hunden bli vandt til skuddene i det fjerne før man beveger seg nærmere. For jeg selv visste jo ikke om hunden min var skuddfast eller ikke da jeg fikk den :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Erru gæren vi var ikke uta da det sto på som verst :ahappy: Leser post som fanden leser bibelen, du! :)

Jeg leser om igjen og ser jeg var litt uklar.

Vi gikk ut en tur i åtte-tiden, da småungene lekte med fruser og det var "en rakett nå og kanskje en til da", gikk kveldsturen liksom. Det reagerte han ikke no særlig på, men var ikke i knallhumør, heller, jeg så at han ikke direkte LIKTE rakettene, og at den generelle feststemningen og antallet potensielle lekekamerater (altså alle barna, han elsker jo å leke med unger) ikke veide opp for (det ennå sparsommelige) bråket, så da gikk vi ganske enkelt hjem og slappa av. Det var helt greit inne fram til "det verste" begynte, og det var litt ille, mye lyd og mye lys, og kjeller har vi ikke. Kaos reagerte heller ikke med panikk/tydelig redsel, pep ikke engang, men, som sagt, var urolig og veldig på vakt. Stressa, liksom, utilpass og greide ikke roe seg. Han gikk og la seg et sted, gikk videre til nytt sted etter 10 sek. Dagen etter kom det jo noen slengere, og da var han på vakt, men heller ikke mer. Det er klart at 1-2 timer med "krig og bomber" er stress, jeg blir sliten selv, jeg, og for hundene så er det jo det med å få avreagert etter stress...ikke så lett når det varer og varer. Jeg ønsker meg en nyttårsaften med lovlig fyrverkeri i 15 min, fra nøyaktig 1200. For alles del, egentlig, ikke bare hundene :rolleyes:

Når du sier dine hunder "ikke bryr seg", hva mener du? Er de helt som vanlig, misliker de det, eller er de litt stressa men takler det?

Jeg tolker det som du skrev jeg:

ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg

Står ikke noe om at du er inne der skjønner du :)

Link to comment
Share on other sites

Hei, jeg lurte på en ting angående Hund og Skyting.

Jeg har tenkt å gå til anskaffelse av en Lab.retriever neste år, men lurer på dette med hunder og det at noen hunder har skuddredsel mens andre ikke.

Man hører jo så mye om hunder som er redd fyrverkeri og lignende, så da tenker jeg kanskje at hunden er litt skvetten når man skyter?

Spørsmål:

- Er det slik at det er "helt tilfeldig" altså at du ikke vet det før du tar hunden med ut første gang?

- Kan man forebygge det som valp ved å ta valpen ut i miljøer slikt foregår?

- Finnes det valper som er "avlet" med tanke på dette, altså om det går ann å avle frem jakthunder som (jeg aner ikke om det går) er "mindre redd" for skudd og høye lyder?

På forhånd takk

-Fra en som gjerne vil jakte med hund :ahappy:

Leste nettopp startinnlegget en gang til, og så at du jo hadde tenkt å bruke hunden å jakt. Om du da velger en jaktavlet labrador, stiller det seg litt annerledes. Jeg tenkte mer på standard labradoren når jeg skrev det første innlegget mitt, hvilket var litt korttenkt. De jaktavlede hundene er litt ”veikere” enn da vanlige, de er avlet for å jobbe i tett samarbeid med fører over store avstander og er derfor mer reaktive og førervare. I tillegg har de jo også en helt utrolig arbeidskapasitet og motivasjon. Om man trener disse til jakt er det stor sannsynlighet for at problemet blir det motsatte med tanke på skuddredsel: skudd forbindes med det morsomste i verden (å apportere) og hunden får skyhøye forventninger til dette. Resultatet kan være en hund som ikke greier å sitte stille (hvilket er halve jobben for en retriever), knaller (venter ikke på kommando) eller kan begynne å pipe (skremmer vekk fugl og diskvalifiserende på prøve).

Noen mener også at apporterende fuglehunder er selektert til å reagere på skudd ved å markere, altså at de reagerer ved å se opp i lufta etter fuglen når de hører skudd første gang. Jeg er nok ikke helt overbevist, men avfeier det ikke. Har ikke observert det selv. Men om det er slik vil man jo kunne si at de er selektert for å være nettopp det motsatte av skuddredde, kanskje man kan kalle det ”skuddglade” ;-)

Derimot tror jeg en hund lett skiller på ulike situasjoner, og kan nok være redd fyrverkeri selv om den ikke er redd skudd, som andre også har vært inne på.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...