Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddredsel


mortifer

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg lurte på en ting angående Hund og Skyting.

Jeg har tenkt å gå til anskaffelse av en Lab.retriever neste år, men lurer på dette med hunder og det at noen hunder har skuddredsel mens andre ikke.

Man hører jo så mye om hunder som er redd fyrverkeri og lignende, så da tenker jeg kanskje at hunden er litt skvetten når man skyter?

Spørsmål:

- Er det slik at det er "helt tilfeldig" altså at du ikke vet det før du tar hunden med ut første gang?

- Kan man forebygge det som valp ved å ta valpen ut i miljøer slikt foregår?

- Finnes det valper som er "avlet" med tanke på dette, altså om det går ann å avle frem jakthunder som (jeg aner ikke om det går) er "mindre redd" for skudd og høye lyder?

På forhånd takk

-Fra en som gjerne vil jakte med hund :wub:

Skrevet

Hvis du leter etter foreldredyr som ikke er skuddredde så bedrer du absolutt sjangsene dine for å få en valp som ikke er skuddredd. Min oppdretter er ganske nøye på akkurat det og ikke bare bruker hun hunder i avelen sin som viser lite eller ingen redsel for skudd, høye lyder osv. men hun preger også valpekullene sine mye før de blir leveringsklare. Ikke mot skudd direkte, men høye lyder i seg selv :wub:

Skrevet
Hvis du leter etter foreldredyr som ikke er skuddredde så bedrer du absolutt sjangsene dine for å få en valp som ikke er skuddredd. Min oppdretter er ganske nøye på akkurat det og ikke bare bruker hun hunder i avelen sin som viser lite eller ingen redsel for skudd, høye lyder osv. men hun preger også valpekullene sine mye før de blir leveringsklare. Ikke mot skudd direkte, men høye lyder i seg selv :wub:

Flotte greier! Var det jeg håpet på å høre, skal snakke med den aktuelle oppdretteren og høre hvordan de gjør det.

- Er helt utrolig hva hunder kan "arve" av foreldrene sine :)

Takk A&R, nå ble jeg glad :)

Skrevet

Skuddredsel er arvelig. Jeg har også sett en oversikt over forskjellige raser av stående fuglehunder, hvor de har regnet ut hvor arvelig skuddredsel er for de forskjellige rasene (dette varierer faktisk..! men ligger på ca 0.15 til 0.35). Som Anniken sier; finn foreldredyr som ikke er skuddredde, og håp på ingen negative opplevelser, og ellers veldig gradvis tilvenning av skudd. Man får fx cd'er med skudd (og andre lyder) som man kan spille for valpekassen eller hjemme når valpen er hentet. Det er viktig at volumet alltid er så lavt at valpen ikke reagerer (så veldig mye) eller at den i alle fall glemmer det raskt, ikke bryr seg så hardt etterhvert og leker videre, eller hva den nå drev på med. Stikkordet er i alle fall veeeeldig gradvis tilvenning. Som det står i en bok jeg holder på å lese nå; man kan ikke gå for sakte frem i skuddtilvenning.

Skrevet
Skuddredsel er arvelig. Jeg har også sett en oversikt over forskjellige raser av stående fuglehunder, hvor de har regnet ut hvor arvelig skuddredsel er for de forskjellige rasene (dette varierer faktisk..! men ligger på ca 0.15 til 0.35). Som Anniken sier; finn foreldredyr som ikke er skuddredde, og håp på ingen negative opplevelser, og ellers veldig gradvis tilvenning av skudd. Man får fx cd'er med skudd (og andre lyder) som man kan spille for valpekassen eller hjemme når valpen er hentet. Det er viktig at volumet alltid er så lavt at valpen ikke reagerer (så veldig mye) eller at den i alle fall glemmer det raskt, ikke bryr seg så hardt etterhvert og leker videre, eller hva den nå drev på med. Stikkordet er i alle fall veeeeldig gradvis tilvenning. Som det står i en bok jeg holder på å lese nå; man kan ikke gå for sakte frem i skuddtilvenning.

OT, men hvor får du tak i cd'er med skudd på? Internett? :wub:

Skrevet
OT, men hvor får du tak i cd'er med skudd på? Internett? :wub:

edit: beklager dobbelpost. Ikke like lett å ha en data som henger seg opp alltid :rolleyes:

Noen dyrebutikker har slike CD'er - blant annet hos oss (Tropehagen Zoo, Stord). Men du får nok kjøpt på nettet også :)
Skrevet

Mitt søskenbarn tok med hunden sin(blanding elghund/husky trur eg) på skytebana, dvs hunden låg ett stykke i fra. Dette begynte han med da hunden var valp, og til sin død var han med på alle nyttårsaftener uten problem.

Det handla vel om det samme som sosialisering...begynn tidlig.

Skrevet

Handler om tilpassing som så mye annet ja.

Viste ikkje om den CD`n så det var jo interessant :wub:

- Takk for alle svar, skal sjekke ut det med foreldre og tilvenning

Skrevet

det jeg fikk til råd var å ikke trøste hunden ved skudd eller når det kom raketter. Bare opptre normalt og late som ingetning skjer. Funket fint på vår første nyttårsaften.

Vi prøvde dagen etterpå og hun brydde seg ikke

Guest Christine
Skrevet
Lurer også på en det er en bok hvor slik cd sølger med..? (Valpeskolen?)

Korrekt :wub:

Skrevet
Er den CD'n med SKUDD eller hyl fra raketter osv? Eller en saftig blanding kanskje?

CD'en fra boken "Valpeskolen" har en del lyder, blant annet skudd og fyrverkeri (hver for seg altså).

Skrevet

Vet om noen oppdrettere som garanterer skuddfaste hunder, og at man kan levere dem tilbake hvis de ikke blir det.

At det er arvelig har jeg selv sett. En tispe er skuddredd og samtlige av valpene hennes ble det også.

Det er viktig å venne det sakte til. Trene og leke med hunden langt unna en skytebane mens de skyter. Og bevege seg sakte nærmere.

Min hund er helt skuddfast, men reagerer litt på fyrverkeri. Det er to forskjellige ting.

Guest Belgerpia
Skrevet

...og poenget med å trene på skudd er??

Jeg mener, hvordan i all verden skal man kunne selektere på avlsdyr om hundene man avler på er trent på skudd?

Nei - enten så er en hund skuddfast eller så er den ikke. En jakthund som er skuddredd er ubrukelig - med mindre dens iver etter å jakte overskygger redselen i akkurat den settingen noe den ofte gjør. Kjenner til ES som har vært pisse skuddredd i alle andre settinger enn jakt.

På en annen side, det er jo ikke måte på hva man skal trene hunder til å tåle nå for tiden - og det meste fåes kjøpt ett eller annet sted. Det er nesten så man faktisk må stille store spørsmål ved avlen, for før i verden så var det da fullstendig unødvendig å trene på en hel masse greier for å få en velfungerende hund.

Skrevet

Litt OT, men ikke helt: Nyttårsaften...

Raketter er alså noe annet enn skudd. Jeg har hørt så mye surr om at ALLE hunder er pisse redde raketter.

På nyttårsaften var valpen her fremdeles under de magiske 12 ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg. Senga, under sofaen, vaskerommet, senga...osv Jeg satt meg ned på gulvet med ei bok, så han kunne ligge ved siden av meg, og så ble jeg med i runddansen også... Ikkeno trøst og mokimokk altså, bare at han kunne få ligge tett inntil hvis han ville, det gjør vi jo ofte om kvelden.

Vi "trener" jo ellers masse på høye og uventede lyder når jeg har ham med rundt på byggeplasser, det reagerer han overhodet ikke på. Skudd er ikke så farlig, skal ikke på no jakt, og i lydighet kommer vi neppe så langt at skudd blir noe moment, men TROR ikke han ville reagert så veldig.

Hva kan vi gjøre bedre/annerledes? Gruer litt for neste nyttår, selv om han ikke fikk total panikk eller noe.

Guest Jonna
Skrevet
Litt OT, men ikke helt: Nyttårsaften...

Raketter er alså noe annet enn skudd. Jeg har hørt så mye surr om at ALLE hunder er pisse redde raketter.

På nyttårsaften var valpen her fremdeles under de magiske 12 ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg. Senga, under sofaen, vaskerommet, senga...osv Jeg satt meg ned på gulvet med ei bok, så han kunne ligge ved siden av meg, og så ble jeg med i runddansen også... Ikkeno trøst og mokimokk altså, bare at han kunne få ligge tett inntil hvis han ville, det gjør vi jo ofte om kvelden.

Vi "trener" jo ellers masse på høye og uventede lyder når jeg har ham med rundt på byggeplasser, det reagerer han overhodet ikke på. Skudd er ikke så farlig, skal ikke på no jakt, og i lydighet kommer vi neppe så langt at skudd blir noe moment, men TROR ikke han ville reagert så veldig.

Hva kan vi gjøre bedre/annerledes? Gruer litt for neste nyttår, selv om han ikke fikk total panikk eller noe.

Først og fremst: Ikka dra med deg hunden ut på slike ting! Jeg har selv hunder som ikke reagerer, men jeg lufter dem ikke på det værste bare for å fremprovisere redsel. For helt ærlig: Ved å dra valpen ut nyttårsaften så fremprovoserer du redsel da det blir "ower flow". Du har bare deg selv å skylde... Det er, desverre, en sannhet.

Sitt inne å se på rakettene du, det er din oppgave som hundeeier. Eller sett den bort til noen som kan gjøre det for deg.

Guest Gråtass
Skrevet
...og poenget med å trene på skudd er??

Jeg mener, hvordan i all verden skal man kunne selektere på avlsdyr om hundene man avler på er trent på skudd?

Nei - enten så er en hund skuddfast eller så er den ikke. En jakthund som er skuddredd er ubrukelig - med mindre dens iver etter å jakte overskygger redselen i akkurat den settingen noe den ofte gjør. Kjenner til ES som har vært pisse skuddredd i alle andre settinger enn jakt.

På en annen side, det er jo ikke måte på hva man skal trene hunder til å tåle nå for tiden - og det meste fåes kjøpt ett eller annet sted. Det er nesten så man faktisk må stille store spørsmål ved avlen, for før i verden så var det da fullstendig unødvendig å trene på en hel masse greier for å få en velfungerende hund.

Takk BP :ahappy:

Skuddreddsel er arvelig og kan ikke gjøres noe med. Forøvrig helt på linje med BP, hvorfor all denne "sosialiseringen" på nye ting, enten så har man en sunn velfungerende hund som avreagerer eller så har man det ikke. Har man det ikke så er den jo automatisk utelukket fra avl emm.

Skrevet

Det finnes GRADER av måten å reagere på skudd på - fra de som er såkalt "berørt", altså som reagerer - kall det "litt", og som man i tester ikke klarer å få tilbake til lek for eksempel, men som ikke gjør så mye mer ut av seg enn det. Så er det de "skuddredde", som kanskje prøver å stikke av tvert, eller som blir så redde at de kneler fullstendig mentalt. De første kan man nok lure seg selv litt med, og trene så de ikke reagerer så mye - men valpene kan risikere å få samme lave terskel. Det krever en eier som kanskje tilvenner dem ting, og sørger for at de ikke blir utsatt for mer enn de tåler første året eller to.

De "bombesikre" hundene er gjerne resultatet av god og vettug avl, og de tåler det meste. Har hatt noen slike, og det er helt utrolig - de behøver ikke trenes eller vennes til noe som helst, men står som klipper enten det er raketter eller skytebaner det er snakk om.

Jeg har kjent retrievere såvel som selskapshunder som har vært sånn også, og det er en velsignelse. Så jeg er både enig og uenig med Belgerpia: Ideelt sett burde ALLE hunder være slik, så man slapp å trene på noe som helst, og at de tåler en normal hverdag der en lydpotte kan smelle i nærheten uten at de går amok av redsel. Men siden det er endel raser som faktisk HAR lav terskel, så bør man ta dette med i vurderingen av både hundekjøpet og hvordan man behandler valpen.

Jeg har også opplevd settere som utenom jakten klapper sammen ved skudd, fordi de da ikke har noe å være opptatt av. I mentaltestene tester du jo hunden for skudd BÅDE når den er i lek (altså ligger høyt i drift kanskje) OG i passivitet. Det er viktig. Vet ikke hvordan labradorer er nå, i "gamle dager" var dette en flott rase i så måte såvidt jeg kan huske - men etter å ha sett opptil flere "bekymrede" labradorer på rad som virker litt forsiktige, så lurer jeg litt på ståa, uten at jeg vet noe. Er det vanlig å mentalitetsteste denne rasen?

Der jeg bodde under oppveksten, var det ut mot det lokale "rakettoppskytingsfeltet" nyttårsaften. Og utover det at vi i husholdningen var hjemme den kvelden, så gjorde vi ikke noe spesielt med hundene - de var ikke trent, de hadde ikke fått dop, de ble ikke lukket inne på badet. Og alle taklet det - det var hunder av ymse raser, fra brukshunder til selskapshunder og retriever. Kanskje var ikke rakettene like "fæle" i lyden, eller så mange som idag, det kan være. Men vi tenkte liksom ikke på det - det var aldri et tema i vårt hundemiljø, så det er jo interessant å tenke på; er mange hunder idag veikere, samtidig som flere testes?

Skrevet
Først og fremst: Ikka dra med deg hunden ut på slike ting! Jeg har selv hunder som ikke reagerer, men jeg lufter dem ikke på det værste bare for å fremprovisere redsel. For helt ærlig: Ved å dra valpen ut nyttårsaften så fremprovoserer du redsel da det blir "ower flow". Du har bare deg selv å skylde... Det er, desverre, en sannhet.

Sitt inne å se på rakettene du, det er din oppgave som hundeeier. Eller sett den bort til noen som kan gjøre det for deg.

Erru gæren vi var ikke uta da det sto på som verst :ahappy: Leser post som fanden leser bibelen, du! :)

Jeg leser om igjen og ser jeg var litt uklar.

Vi gikk ut en tur i åtte-tiden, da småungene lekte med fruser og det var "en rakett nå og kanskje en til da", gikk kveldsturen liksom. Det reagerte han ikke no særlig på, men var ikke i knallhumør, heller, jeg så at han ikke direkte LIKTE rakettene, og at den generelle feststemningen og antallet potensielle lekekamerater (altså alle barna, han elsker jo å leke med unger) ikke veide opp for (det ennå sparsommelige) bråket, så da gikk vi ganske enkelt hjem og slappa av. Det var helt greit inne fram til "det verste" begynte, og det var litt ille, mye lyd og mye lys, og kjeller har vi ikke. Kaos reagerte heller ikke med panikk/tydelig redsel, pep ikke engang, men, som sagt, var urolig og veldig på vakt. Stressa, liksom, utilpass og greide ikke roe seg. Han gikk og la seg et sted, gikk videre til nytt sted etter 10 sek. Dagen etter kom det jo noen slengere, og da var han på vakt, men heller ikke mer. Det er klart at 1-2 timer med "krig og bomber" er stress, jeg blir sliten selv, jeg, og for hundene så er det jo det med å få avreagert etter stress...ikke så lett når det varer og varer. Jeg ønsker meg en nyttårsaften med lovlig fyrverkeri i 15 min, fra nøyaktig 1200. For alles del, egentlig, ikke bare hundene :rolleyes:

Når du sier dine hunder "ikke bryr seg", hva mener du? Er de helt som vanlig, misliker de det, eller er de litt stressa men takler det?

Skrevet

Det er ikke vanlig å mentalteste labraderer, hvertfall ikke i norge. I Sverige er det vanligere, men om det er såpass vanlig at det er normalen det vet jeg ikke. Det er hvertfall ikke et krav eller anbefaling fra raseklubben. Derimot vil jo premiering på jaktprøve eller godkjent kvalifiseringsprøve for retrievere i norge være et godt tegn, der må hunden tåle skudd.

Mitt inntrykk av labradoren er at den fortsatt er en stødig og trygg hund, slik den skal være, men mitt syn er nok farget av at jeg møter flest aktive labradorer og ikke så ofte de som "bare" er familiehunder. Jeg har aldri hørt om en skuddredd labrador, men det betyr jo ikke at det ikke finnes.

Ellers bra innlegg av akela, det er ikke alltid enten/eller.

"Normale" hunder kan bli utsatt for skremmende ting som gjør at de blir vare for lyder senere. Du er ikke neten født skuddredd eller ikke. Og å bastant si at skuddredsel kan man ikke gjøre noe med er vel å være vel pessimistisk. Det er mulig for de fleste å trene slik at de lærer seg å tolerere det bedre, selv om de kanskje aldri blir helt bra. Det er jo mange ting som spiller inn på hvor plaget en hund er av dette, og ja, noen fortjener kanskje å slippe.

Man må også kunne skille på individ og populasjon. Selvfølgelig bør man ta problemet med roten og jobbe med avlen for å unngå slike hunder i fremtiden, men det betyr jo ikke at man ikke bør trene de som allerede er født til å få en bedre hverdag? Og vet man at hunden kanskje er litt utsatt, så er det jo kjempebra at man forbereder seg tenker jeg, ved å kjøpe slike cder o.l. (Ser poenget til belgerpia om at man ikke skal behøve å trene på alt, men samtidig er det jo fint at man kan trene for å få ting til å fungere bedre om man vil)

En annen ting er jo at det _er_ forskjell på raser, noen raser skal være mer reaktive enn andre og vil derfor ha større sjans for å utvikle slike redsler om de er uheldige. Mitt inntrykk er at hos f.eks førervare gjeterhunder som belgere og bc er skuddredsel mer utbredt enn hos f.eks retrievere, vokterhunder etc. (Burde hatt noen tall og undebygge med her, men det har jeg ikke for øyeblikket) Jeg sier selvfølgelig ikke at noen raser skal være skuddredde, man skal selvfølgelig jobbe med avlen for å unngå dette, men man vil jo ikke tervene skal bli labradorer heller liksom ;-)

Skrevet

Forsiktig tilvenning mener jeg med at man finner jo ikke ut om hunden er skuddredd eller ikke på parkeringsplassen ved skytebanen en søndag de har hurtigfelt skyting., som gjør at den lille blir sjokka og tror det er verdens undergang og dermed reagerer på det miste skudd i ettertid. Men at man kan godt begynne fra avstand og se om hunden reagerer og la hunden bli vandt til skuddene i det fjerne før man beveger seg nærmere. For jeg selv visste jo ikke om hunden min var skuddfast eller ikke da jeg fikk den :ahappy:

Guest Jonna
Skrevet
Erru gæren vi var ikke uta da det sto på som verst :ahappy: Leser post som fanden leser bibelen, du! :)

Jeg leser om igjen og ser jeg var litt uklar.

Vi gikk ut en tur i åtte-tiden, da småungene lekte med fruser og det var "en rakett nå og kanskje en til da", gikk kveldsturen liksom. Det reagerte han ikke no særlig på, men var ikke i knallhumør, heller, jeg så at han ikke direkte LIKTE rakettene, og at den generelle feststemningen og antallet potensielle lekekamerater (altså alle barna, han elsker jo å leke med unger) ikke veide opp for (det ennå sparsommelige) bråket, så da gikk vi ganske enkelt hjem og slappa av. Det var helt greit inne fram til "det verste" begynte, og det var litt ille, mye lyd og mye lys, og kjeller har vi ikke. Kaos reagerte heller ikke med panikk/tydelig redsel, pep ikke engang, men, som sagt, var urolig og veldig på vakt. Stressa, liksom, utilpass og greide ikke roe seg. Han gikk og la seg et sted, gikk videre til nytt sted etter 10 sek. Dagen etter kom det jo noen slengere, og da var han på vakt, men heller ikke mer. Det er klart at 1-2 timer med "krig og bomber" er stress, jeg blir sliten selv, jeg, og for hundene så er det jo det med å få avreagert etter stress...ikke så lett når det varer og varer. Jeg ønsker meg en nyttårsaften med lovlig fyrverkeri i 15 min, fra nøyaktig 1200. For alles del, egentlig, ikke bare hundene :rolleyes:

Når du sier dine hunder "ikke bryr seg", hva mener du? Er de helt som vanlig, misliker de det, eller er de litt stressa men takler det?

Jeg tolker det som du skrev jeg:

ukene og jeg regnet med det skulle gå greit, tok ham med ut med masse godbit og festet og koste oss... gikk greit i starten men utpå kvelden (raketter i et kjør fra 11 til 01), ble han stressa og løp fra sted til sted, klarte ikke roe seg

Står ikke noe om at du er inne der skjønner du :)

Skrevet
Hei, jeg lurte på en ting angående Hund og Skyting.

Jeg har tenkt å gå til anskaffelse av en Lab.retriever neste år, men lurer på dette med hunder og det at noen hunder har skuddredsel mens andre ikke.

Man hører jo så mye om hunder som er redd fyrverkeri og lignende, så da tenker jeg kanskje at hunden er litt skvetten når man skyter?

Spørsmål:

- Er det slik at det er "helt tilfeldig" altså at du ikke vet det før du tar hunden med ut første gang?

- Kan man forebygge det som valp ved å ta valpen ut i miljøer slikt foregår?

- Finnes det valper som er "avlet" med tanke på dette, altså om det går ann å avle frem jakthunder som (jeg aner ikke om det går) er "mindre redd" for skudd og høye lyder?

På forhånd takk

-Fra en som gjerne vil jakte med hund :ahappy:

Leste nettopp startinnlegget en gang til, og så at du jo hadde tenkt å bruke hunden å jakt. Om du da velger en jaktavlet labrador, stiller det seg litt annerledes. Jeg tenkte mer på standard labradoren når jeg skrev det første innlegget mitt, hvilket var litt korttenkt. De jaktavlede hundene er litt ”veikere” enn da vanlige, de er avlet for å jobbe i tett samarbeid med fører over store avstander og er derfor mer reaktive og førervare. I tillegg har de jo også en helt utrolig arbeidskapasitet og motivasjon. Om man trener disse til jakt er det stor sannsynlighet for at problemet blir det motsatte med tanke på skuddredsel: skudd forbindes med det morsomste i verden (å apportere) og hunden får skyhøye forventninger til dette. Resultatet kan være en hund som ikke greier å sitte stille (hvilket er halve jobben for en retriever), knaller (venter ikke på kommando) eller kan begynne å pipe (skremmer vekk fugl og diskvalifiserende på prøve).

Noen mener også at apporterende fuglehunder er selektert til å reagere på skudd ved å markere, altså at de reagerer ved å se opp i lufta etter fuglen når de hører skudd første gang. Jeg er nok ikke helt overbevist, men avfeier det ikke. Har ikke observert det selv. Men om det er slik vil man jo kunne si at de er selektert for å være nettopp det motsatte av skuddredde, kanskje man kan kalle det ”skuddglade” ;-)

Derimot tror jeg en hund lett skiller på ulike situasjoner, og kan nok være redd fyrverkeri selv om den ikke er redd skudd, som andre også har vært inne på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...