Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om aussien!


Zoey

Recommended Posts

Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan svare deg ang halen iallefall... de blir født med alle mulige lengder. Og både kort og lang er like vanlig i hvilkesomhelst linjer. Uavhengig av utstilling/bruks osv.

Ang pels så er nok dette forskjellig på tisper/hanner, linjer osv. Og når bilder er tatt osv.

Ang å sammenligne med BC, så er MIN oppfatning av BC'n er mer seriøs enn en Aussie. BC'n jobber for å jobbe, mens aussien spør deg hvorfor den skal jobbe, og da bør du ha en god grunn på lager. Det er iallefall slik jeg har opplevd forskjellen. Men har du en god grunn til aussien (på noen kan denne gode grunnen være en bit med tørrfor, på andre en biff, eller på den tredje en skikkelig drakamp), så jobber den som f*** og gir ikke opp.

Ellers er nok forskjellene mange og flere, men dette er de JEG har tenkt over iallefall :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Aussien kan bli født med hale i alle slags halelengder. Alt fra ingen hale, stump hale, litt lengre stumphale (som min har), halv hale, nesten hel hale og hel hale. Og såklart massevis av variasjoner innen centimeter :hmm: Halene har ingenting å gjøre med bruks/utstillingslinjer, halene blir slik hvis en en hund med stump pares med en hund med lang hale. Da har man ingen garantier for hvilke halelengder man får, og alle valpene kan ha forskjellig lengde på halen til og med. I kullet som min kommer fra var det noen lange haler, noen halve, noen 1/2 stumper og en helt kort stump-hale. Fascinerende!

Ausser fra utstillingslinjer har ofte mer pels enn aussier fra brukslinjer fordi pels er ettertraktet i ringen på utstilling. Der er en kraftig hund med tett pels ettertraktet mens de smalere, smidigere og mindre bepelsede hundene får mindre fine kritikker. Og da avler jo såklart de oppdretterne som vil ha fine utstillingsresultater på hundene sine på hunder med mye pels... Og valpene derifra får mye pels. Men det er dærmed ikke sagt at hunder fra "brukslinjer" ikke kan ha mye pels. For det kan de!

Jeg har ikke så mye erfaring med border collie men min erfaring er at aussien har flere egne meninger enn BC'n, de er litt striere å ha med å gjøre på en måte. De har en annen innstilling til livet enn BC'n virker til å ha.. På en rar måte. Aussien virker litt mer useriøs enn en border collie. Noen skrev en gang at aussien lever for å ha det moro mens en border collie lever for å jobbe..

Altså, en aussie SKAL jo få jobbe men de ser på alt som moro. Lite er JOBB, ting er mest moro. Og de gjør ingenting gratis.. Ikke det at border collier gjør det, men aussien er kanskje litt mer kravstor sånn sett? Vet ikke. Selv valgte jeg Aussie og ikke BC som jeg kunne hatt sjangsen til å gjort flere ganger fordi jeg liker utstrålingen og "innstillingen" som aussien har bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussier får haler i alle lengder, det kommer an på genene.

Det er og det samme med pelsen.

Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skrev jeg om aussien en gang:

En aussie er en hund du enten blir veldig glad i eller får sammenbrudd av. Det kan også hende begge deler skjer. En aussie er sjarmerende som få, men også en smart hund og energisk hund. Den kan gjete sau til frokost, speede rundt på agilitybanen til lunsj, rundere til middag og danse freestyle til kvelds -hele uka. Som mellommåltid kan den helt fint ligge i sofaen og se på tv sammen med deg og deler gjerne pledd og potetgull.

Den kommer i mange fargevarianter og er litt for en hver smak, du kan også velge om du vil den skal ha lang hale eller helt kort hale. Alt kler den smukke.

Aussien gjeter storfè fordi den har lyst og kan gjøre det hele livet sitt. Den kan rundere i dagevis for en ostebit og gå kilomterspor for å finne sin elskede bamse. Ber du den om å løpe ut 50 m, så spør den hvorfor og om det lønner seg for den. Gjør det det løper den gjerne 500 m.

Den kan også være med deg på bytur og vandre vakkert i bånd, cafè eller skogstur kan være like kjært. Regn med at det meste skjer i et tempo som er alt for høyt for deg og at den virker å være tankeleser og mist tenker dobbelt så fort som deg. Ha planen klar og vit hva du vil når du skal ut og leke med din aussie. Ja, for trening og lek er det samme for aussien. Har du en ball, en godbit eller ei fille får du den med på det meste. Regn med at den finner på mye på egen hånd. Sitte pent kan godt bety sitte bamse eller begge deler, og ligg kan fort se ut som armhevinger mellom sitt og ligg - ja, og gjerne en snurr på kjøpet. Innkalling får gjerne også sin egen vri hvor du brukes som støtdemper.

Aussien hilser vakkert, høyt oppe i ansiktshøyde, også på 2 meter høye menn. Å sprette meterhøyt i værs og stupe ned fra bratte klipper er aussien sin hobby.

Ute på tur med familien trenger du ikke være redd for å miste de andre ute av syne, aussien holder orden på dere og passer på at dere er pent samlet, om ikke patruljerer den mellom dere og sjekker at alle har det fint på sine plasser. Regn med å måtte dele multebærbøtta og de beste blåbærtuene med den. Om dere møter på fremmede kan du være trygg på at du blir passet på og den fremmede får gjerne beskjed i god tid om å holde seg unna. Det samme gjelder for huset, bilen og plenen. Aussien har en godt utviklet sans for hva som er ditt og andres og hva og hvem som hører til familien. Noen mennesker elskes til døde av aussien, andre kan få et høflig snus.

Aussien vet hva den vil og har et tilstedeværende og skøyeraktige blikk. Vil dere det samme er du garantert at den gladelig ofrer hele seg for deg og gjør det du ber den om. Alt i livet sees positivt på, selv om noe også kan være skummelt. Det meste er imidlertid en lek for aussien og den kan synes det er helt naturlig å spasere på kjøkkenbordet eller ligge i vinduskarmen. De fleste synes imidlertid det er best å ligge i armkroken i sofaen eller dele dyne med deg i senga, der kan den drømme om den stae oksen, lange dager i skogen eller fartsfylt lek på agilitybanen -sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Må bare si at en aussie trenger jobb og er ikke en bc light.. det er ikke alle som vil ha en understimulert aussie i hus;) Aussie er skikkelig allroundere og kan brukes til veldig mye. Min blir trent i agility, lydighet, spor, rundering og triks. Han trekker meg eller pulken på lange vinterturer og bærer gladlig kløven på barmarksturer. Han vakter huset/eiendommen/bilen godt, og det passer meg ypperlig!

Hvis en sammenligner med andre raser, som feks rhodesian ridgeback eller husky, så er de mere "what's in it for me?" hunder. Aussien er ikke nær de på noen måter, aussien er mye mer lik bc der, men som Anniken skrev:

Border collie ser på all trening og lek som jobb, mens aussien ser på all trening og jobb som lek :wub:

Mottoet til min hund er garantert "det blir ikke mer morro enn man gjør det selv", og det er virkelig på godt og vondt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke My får meg til å gi henne godbiter eller leke med henne når vi er nedfor huset så henger hun seg fast i buksa mine.. Hvis jeg løfter henne unna trærne til naboene (som hun spiser på) blir hun sinna og forteller meg hva hun syns om saken etterpå! Men hun er heldigvis ikke langsint :) *ler* Så jeg tror jeg kan støtte opp de fleste utsagnene her allerede jeg.. Man får ikke mer morro enn man gjør det til selv!

My er dessuten halvt mulvarp og en av favoritthobbyene til muldvarpen My er å stupe inn i snøskavler med hodet først og dukke opp litt lengre bort med en "skavel" på hodet :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...