Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om aussien!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Skrevet

Jeg kan svare deg ang halen iallefall... de blir født med alle mulige lengder. Og både kort og lang er like vanlig i hvilkesomhelst linjer. Uavhengig av utstilling/bruks osv.

Ang pels så er nok dette forskjellig på tisper/hanner, linjer osv. Og når bilder er tatt osv.

Ang å sammenligne med BC, så er MIN oppfatning av BC'n er mer seriøs enn en Aussie. BC'n jobber for å jobbe, mens aussien spør deg hvorfor den skal jobbe, og da bør du ha en god grunn på lager. Det er iallefall slik jeg har opplevd forskjellen. Men har du en god grunn til aussien (på noen kan denne gode grunnen være en bit med tørrfor, på andre en biff, eller på den tredje en skikkelig drakamp), så jobber den som f*** og gir ikke opp.

Ellers er nok forskjellene mange og flere, men dette er de JEG har tenkt over iallefall :hmm:

Skrevet
Jeg funderer på noen ting med assuien, noen av de er sikkert ganske teite, men men..

Er det noen som har haler, og andre som ikke har haler? Er det skille i rasen på noe måte (feks bruks/utstilling?)

Hvorfor er det sånn at noen har masse lang pels, og andre har litt kortere tettere pels? Eller ser det bare sånn ut på bilde?

Hvordan er de egentlig? Er det mye sammeligning med Border collie?

Aussien kan bli født med hale i alle slags halelengder. Alt fra ingen hale, stump hale, litt lengre stumphale (som min har), halv hale, nesten hel hale og hel hale. Og såklart massevis av variasjoner innen centimeter :hmm: Halene har ingenting å gjøre med bruks/utstillingslinjer, halene blir slik hvis en en hund med stump pares med en hund med lang hale. Da har man ingen garantier for hvilke halelengder man får, og alle valpene kan ha forskjellig lengde på halen til og med. I kullet som min kommer fra var det noen lange haler, noen halve, noen 1/2 stumper og en helt kort stump-hale. Fascinerende!

Ausser fra utstillingslinjer har ofte mer pels enn aussier fra brukslinjer fordi pels er ettertraktet i ringen på utstilling. Der er en kraftig hund med tett pels ettertraktet mens de smalere, smidigere og mindre bepelsede hundene får mindre fine kritikker. Og da avler jo såklart de oppdretterne som vil ha fine utstillingsresultater på hundene sine på hunder med mye pels... Og valpene derifra får mye pels. Men det er dærmed ikke sagt at hunder fra "brukslinjer" ikke kan ha mye pels. For det kan de!

Jeg har ikke så mye erfaring med border collie men min erfaring er at aussien har flere egne meninger enn BC'n, de er litt striere å ha med å gjøre på en måte. De har en annen innstilling til livet enn BC'n virker til å ha.. På en rar måte. Aussien virker litt mer useriøs enn en border collie. Noen skrev en gang at aussien lever for å ha det moro mens en border collie lever for å jobbe..

Altså, en aussie SKAL jo få jobbe men de ser på alt som moro. Lite er JOBB, ting er mest moro. Og de gjør ingenting gratis.. Ikke det at border collier gjør det, men aussien er kanskje litt mer kravstor sånn sett? Vet ikke. Selv valgte jeg Aussie og ikke BC som jeg kunne hatt sjangsen til å gjort flere ganger fordi jeg liker utstrålingen og "innstillingen" som aussien har bedre..

Skrevet

Aussier får haler i alle lengder, det kommer an på genene.

Det er og det samme med pelsen.

Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Skrevet

Dette skrev jeg om aussien en gang:

En aussie er en hund du enten blir veldig glad i eller får sammenbrudd av. Det kan også hende begge deler skjer. En aussie er sjarmerende som få, men også en smart hund og energisk hund. Den kan gjete sau til frokost, speede rundt på agilitybanen til lunsj, rundere til middag og danse freestyle til kvelds -hele uka. Som mellommåltid kan den helt fint ligge i sofaen og se på tv sammen med deg og deler gjerne pledd og potetgull.

Den kommer i mange fargevarianter og er litt for en hver smak, du kan også velge om du vil den skal ha lang hale eller helt kort hale. Alt kler den smukke.

Aussien gjeter storfè fordi den har lyst og kan gjøre det hele livet sitt. Den kan rundere i dagevis for en ostebit og gå kilomterspor for å finne sin elskede bamse. Ber du den om å løpe ut 50 m, så spør den hvorfor og om det lønner seg for den. Gjør det det løper den gjerne 500 m.

Den kan også være med deg på bytur og vandre vakkert i bånd, cafè eller skogstur kan være like kjært. Regn med at det meste skjer i et tempo som er alt for høyt for deg og at den virker å være tankeleser og mist tenker dobbelt så fort som deg. Ha planen klar og vit hva du vil når du skal ut og leke med din aussie. Ja, for trening og lek er det samme for aussien. Har du en ball, en godbit eller ei fille får du den med på det meste. Regn med at den finner på mye på egen hånd. Sitte pent kan godt bety sitte bamse eller begge deler, og ligg kan fort se ut som armhevinger mellom sitt og ligg - ja, og gjerne en snurr på kjøpet. Innkalling får gjerne også sin egen vri hvor du brukes som støtdemper.

Aussien hilser vakkert, høyt oppe i ansiktshøyde, også på 2 meter høye menn. Å sprette meterhøyt i værs og stupe ned fra bratte klipper er aussien sin hobby.

Ute på tur med familien trenger du ikke være redd for å miste de andre ute av syne, aussien holder orden på dere og passer på at dere er pent samlet, om ikke patruljerer den mellom dere og sjekker at alle har det fint på sine plasser. Regn med å måtte dele multebærbøtta og de beste blåbærtuene med den. Om dere møter på fremmede kan du være trygg på at du blir passet på og den fremmede får gjerne beskjed i god tid om å holde seg unna. Det samme gjelder for huset, bilen og plenen. Aussien har en godt utviklet sans for hva som er ditt og andres og hva og hvem som hører til familien. Noen mennesker elskes til døde av aussien, andre kan få et høflig snus.

Aussien vet hva den vil og har et tilstedeværende og skøyeraktige blikk. Vil dere det samme er du garantert at den gladelig ofrer hele seg for deg og gjør det du ber den om. Alt i livet sees positivt på, selv om noe også kan være skummelt. Det meste er imidlertid en lek for aussien og den kan synes det er helt naturlig å spasere på kjøkkenbordet eller ligge i vinduskarmen. De fleste synes imidlertid det er best å ligge i armkroken i sofaen eller dele dyne med deg i senga, der kan den drømme om den stae oksen, lange dager i skogen eller fartsfylt lek på agilitybanen -sammen med deg.

Skrevet
Det med border collie og aussie erat en bc gjør det du vil og komanderer uansett, om den har lyst eller ikke. Mans en aussie jobber når den vil, og hvis det virker interresant og kjekt.

Må bare si at en aussie trenger jobb og er ikke en bc light.. det er ikke alle som vil ha en understimulert aussie i hus;) Aussie er skikkelig allroundere og kan brukes til veldig mye. Min blir trent i agility, lydighet, spor, rundering og triks. Han trekker meg eller pulken på lange vinterturer og bærer gladlig kløven på barmarksturer. Han vakter huset/eiendommen/bilen godt, og det passer meg ypperlig!

Hvis en sammenligner med andre raser, som feks rhodesian ridgeback eller husky, så er de mere "what's in it for me?" hunder. Aussien er ikke nær de på noen måter, aussien er mye mer lik bc der, men som Anniken skrev:

Border collie ser på all trening og lek som jobb, mens aussien ser på all trening og jobb som lek :wub:

Mottoet til min hund er garantert "det blir ikke mer morro enn man gjør det selv", og det er virkelig på godt og vondt :rolleyes:

Skrevet

Hvis ikke My får meg til å gi henne godbiter eller leke med henne når vi er nedfor huset så henger hun seg fast i buksa mine.. Hvis jeg løfter henne unna trærne til naboene (som hun spiser på) blir hun sinna og forteller meg hva hun syns om saken etterpå! Men hun er heldigvis ikke langsint :) *ler* Så jeg tror jeg kan støtte opp de fleste utsagnene her allerede jeg.. Man får ikke mer morro enn man gjør det til selv!

My er dessuten halvt mulvarp og en av favoritthobbyene til muldvarpen My er å stupe inn i snøskavler med hodet først og dukke opp litt lengre bort med en "skavel" på hodet :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...