Gå til innhold
Hundesonen.no

Gardermoen Dyresenter, erfaringer?


Torunn1

Recommended Posts

Jeg prøvde å søke på dette, men fant ikke noe konkret.

Noen som har erfaringer med Gardermoen Dyresenter? Eller kan anbefale andre på vei fra Drammen til Gardermoen?

På forhånd, takk for svar! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det ikke gardermoen som var på forbrukerinspektørene eller tv2 hjelper deg, om de to hundene som kom utsultet og utskitnet hjem etter 1-2 uker?

Det høres ikke helt bra ut da.:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ble iallefall ikke imponert over han fyrn som eide stedet.

"jaja er ikke min feil at bikkjene deres er bortskjemte og ikke vil spise! og rengjøre seg kan de gjøre selv! :wub: "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig, Gardemoen var kennelen i reportasjen. og som mange andre her i forumet reagerte jeg meg hakaslepp på eierens totale arroganse når han ble konfrontert med fakta. han var ikke helt god!

Ser at Bærum kennel blir anbefalt, men der må jeg si meg dypt uenig! Første (og foreløpig eneste) gang Alfred var på kennel var på Bærum, 7 mnd. gammel. Når jeg henta han etter 2 uker var han radmager, virkelig, jeg snakker skjelett, han stinka gammel bikkje, masse stressflass og matt i pelsen, og helt rosa i øya. På spørsmål om han hadde fått noe tur, svarer fyren mens han stirrer inn i pc'en at 'det var bedre å slippe han ut i luftegården en halvtime enn å gå tur i bånd i et kvarter'. et kvarter???? Det er vel ingen tur?!! Og én gang om dagen??

Har hørt masse bra om Trofast, uten å ha prøvd dem selv. Har tro på at de som driver smått er bedre, spes. for de hundene som kanskje trenger litt spesialforpleining.

Til deg med Mike, så vil jeg si at jeg skjønner veldig godt din skepsis til hele kennel-bur-konseptet, fordi jeg er en softis jeg også. Ikke få ligge i sofaen og kose, hvem skal klø han i nakken, sove alene, osv. Men selvom jeg får klump imagen på de tingene der, så tror jeg at kennel faktisk kan være litt sånn hunde-Spa, hvis kennelen er den rette. Om han har lekt, brukt hodet, gått tur og kanskje også fått en jentekompis de bor sammen med, så ser jeg jo at bikkjer kan sove som barn når kvelden kommer.

Og som deg skulle jeg gjerne hatt noen private til å passe Alfred. En idé er kanskje å lage et forum for hundepass?

F.eks

Har kastrert, ung hannhund, stor

kan passe stor tispe (eller liten og tøff)

Bor i Oslo

Periode

osv, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://pub.tv2.no/dyn-TV2/magasiner/hjelpe...icle1432150.ece

jeg fant artikkelen.

- Deres hunder har ikke ligget i urin og avføring, slik kan vi ikke drive et dyrepensjonat. Og at hundene deres er vanskelige å få til å spise kan jeg ikke så mye for. Vi har ikke anledning til å tvangsfore dem, sa innehaveren. Han understreket også at dersom han hadde oppfattet situasjonen like alvorlig som Eirik og Stig, ville de ha blitt varslet.

Kennelhund_521988b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært så kontant med å si at jeg ikke kunne tenkt meg å hatt hunden min der. Veit av mange som har hatt hundene sine der i både kortere og lengre perioder, og INGEN av dem har vært misfornøyde.

Det har mye å si på hvordan hundene er. Etter å ha jobbet på dyrepensjonat har jeg vært borti ulike ting. Hunder som virkelig har vært en utfordring å få i mat, som konsekvent har tissa ned hele buret og i værste fall dekorert hele buret i avføring.

Når disse hundene var på dyrepensjonatet var det bare å passe ekstra på, slik at tiden på pensjonatet ble bedre for hundene det gjaldt.

Seieren var da min kollega og jeg klarte å få en gordon setter til å være i bedre hold enn da han kom. Og eieren av hunden var svært overrasket da han så at hunden var blitt kjempefin. For hver gang hunden hadde vært borte hadde den sluttet og spise, og var omtrent bare skinn og bein. Men den hunden stresset seg tynn, og hadde ikke ro til å spise. Det endte med at eieren kjøpte med seg fôrsekk fra pensjonatet siden hunden likte det så godt.

Hunden min har vært veldig mye på dyrepensjonat iløpet av hennes fem årige liv. Og jeg er nøye på hvor hun er, i og med at hun kan raskt strese seg opp i luftegården. Og da er det ofte at jeg har fått henne hjem tynn. Men det er konsekvensen med å ha henne på dyrepensjonat.

Disse hundene kan ha vært av den typen som ikke har hatt ro til å spise, og de kan ha vært av det slaget som markere inne i buret. Det veit man ikke siden man ikke har vært der og har hatt ansvaret for dyrene. Kunne forstått det dersom hundene hadde vært syk/ skadet og eierene ikke hadde blitt kontaktet. Da hadde det vært grunn nok til å kontaktet TV2 hjelper deg. Hadde jeg vært disse eierne ville jeg nok sagt ifra når jeg hadde hentet hundene mine, om at jeg ikke var fornøyd med hvordan hundene hadde blitt håndtert/ tatt vare på. Kjørt hjem. Vasket hundene og gitt dem mat. Og hatt en erfaring mer om at jeg ikke skulle hatt noen hund der igjen.

Til å være så stort virker det som en fin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vurdert Standal

Http://www.standal.no

De er mye brukt av politiet og falck, viking osv.

Yter god service.. Kjenner flere som har hatt hundene der, og de er meget fornøyd alle sammen!

Det er også mulig å se bilder av hunden sin under oppholdet, alt via websidene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å søke på dette, men fant ikke noe konkret.

Noen som har erfaringer med Gardermoen Dyresenter? Eller kan anbefale andre på vei fra Drammen til Gardermoen?

På forhånd, takk for svar! :ahappy:

Hei. Kommer an på datoen , og hvor lenge? Jeg passer jo hunder, 1 av gangen . fsvante

dato , og hvor lenge? Oslo . Har jo kjennskap til rasen. fsvante.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

*Slettet enda en dobbelpost. Bruk PMfunksjonen om det haster med svar, ikke dobbelpost. mod. Raksha*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...